Slider

Eier og daglig leder av Min Yndling, Ida Marie Lee-Sinagra, er nå ute etter noen som vil bli medeier eller som kan ta over som eier av den trivelige butikken i hjertet av Kjerkgata.

Ida Marie eier bedriften sammen med sin mann, og forklarer at de startet bedriften i en litt utsatt situasjon.

– Det er ikke sånn at vi har spart i årevis og tenkt at vi skulle drive klesbutikk, men vi så en sjanse, og så tok vi den uten noen særlig oppsparte midler, sier Lee-Sinagra.

Lee-Sinagra håper at de finner en god løsning, og sier at hun ikke tror at de går enklere tider i møte.

– Nå har vi hatt et år med først kansellert martnan, og deretter en nokså treg juli måned, og med den svekkede kjøpekraften, så ser vi at vi nå ønsker å gjøre noen grep for at vi skal føle at dette er forsvarlig økonomisk sett, forklarer Ida Marie, og sier at hun ikke tror kjøpekraften kommer til å bli så mye sterkere de neste månedene

Ute etter en sparringspartner

Lee-Sinagra trives godt i butikken, og vil helst ha en medeier  som hun kan drive butikken sammen med.

– Aller helst vil vi ha en medeier, sier Lee-Sinagra, – Det hadde vært veldig hyggelig, og jeg kjenner litt på behovet for en sparringspartner, noen som har riktig bakgrunn, som man kan brainstorme og dele litt på ansvaret med.

– Jeg håper at vi finner en god løsning på det. røros har ikke noen flere steder å tape nå, avslutter Ida Marie.

Ren Røros har inngått avtale med Mediastorm om salg av designfiler, foto og videomateriale. Det betyr at viktig materiale blir tatt godt vare på lokalt.

Olav Vehusheia, konstituert konsernsjef i Ren Røros, sier det er en god løsning både for Ren Røros og for lokalsamfunnet at innholdet blir ivaretatt av en lokal aktør.

– Det sikrer at dette materialet er tilgjengelig for tidligere kunder av Ren Røros Frontal. Dette er digitalt material som designfiler, en stor mengde bilde- og fotomateriale samt videoinnhold, skriver Ren Røros i en pressemelding.

Ren Røros har på noen områder allerede et godt samarbeid med Mediastorm. Mediastorm AS ble startet av Kurt Näslund i mai 2022 etter at han sluttet i Ren Røros Frontal. Näslund er glad for løsningen på vegne av de mange små og store bedriftene som har vært kunder hos Frontal. Mediastorm starter nå arbeidet med å få oversikt over innholdet, og å gjøre det tilgjengelig.

– Nå kan vi være behjelpelige med å bearbeide råmaterialet til nye produkter. Det er sunn og god økonomi i for kundene, sier Näslund.

Visit Røros as byttet navn til Opplev Røros as

Visit Røros er et heleid datterselskap av Destinasjon Røros som har ansvaret for å drifte blant annet Julemarked Røros og Rørosmartnan.

Under Næringskonferansen 2022, snakket regiondirektør i NHO, Tord Lien, blant annet om bærekraft. Lien tror at små og mellomstore kommuner vil være tjent med å stimulere til en god kveldsøkonomi.

Lien snakket under konferansen om bærekraft, som han sier er en game changer, og som har kommet for å bli. Lien understreker at dette er noe vi bare må akseptere. En viktig del av bærekraftperspektivet er folk, og mangelen på folk. For at unge folk skal flytte til regionen, må det satses på en god kveldsøkonomi.

– Jeg hører stadig vekk fra små og mellomstore kommuner i Trøndelag at – nei, hos oss så er det så trivelig, og vi trenger ikke å ha noe tilbud på kveldstid, for vi går ut og drikker kaffe hos hverandre og bla bla bla, sier Lien.

Alle muligheter på Røros

Lien forklarer at han tror kommuner som lykkes med å bygge en reell kveldsøkonomi har et stort fortrinn, og at det vil gjøre det enklere for blant andre nyinnflyttere å komme i kontakt med lokalbefolkningen.

– En god kveldsøkonomi har man alle muligheter til å få til på Røros, siden man er servicekommune for så mange kommuner rundt og det kommer folk fra hele verden for å spise og drikke her, forklarer Tord.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Må stimulere til en god kveldsøkonomi

– De som sitter på Røros og tenker at vi ikke trenger en kveldsøkonomi kan spørre seg selv – når var det du sist inviterte en søring eller en nordlending som har flyttet til Røros hjem til deg på kaffe på en tirsdag?, spør regiondirektøren, – Antageligvis har de fleste av oss aldri gjort det.

Lien mener at Røros må legge til rette for, og politikere og bedrifter må stimulere til at det skapes en god kveldsøkonomi.

– Slik at folk som flytter til kommunen kan føle seg velkommen og kan gå ut og drikke øl med rørosingene, sier han.

Røros kommune deler hvert år ut frivillighetsprisen til enkeltpersoner eller frivillige organisasjoner som har utført en særlig frivillig innsats og engasjement til beste for medmennesker i Røros kommune. I 2022 gikk frivillighetsprisen til Røros sanitetsforening.

Mangeårig innsats for helse, inkludering og trygge lokalsamfunn

Røros sanitetsforening tildeles prisen med hovedbegrunnelsen knyttet til deres innsats for Rørossamfunnet gjennom mange år. Foreningen ble stiftet i 1901, og har i dag ca 60 medlemmer. De har i alle år jobbet med å få inn penger til gode formål i Rørossamfunnet. Sanitetskvinnene fremmer kvinners helse og levekår, og bidrar til et inkluderende oppvekstmiljø og trygge lokalsamfunn.

I Rørossamfunnet har sanitetsforeningen bl.a. jobbet med:

• Årlig basar og utlodning, og salg av for eksempel julekaker
• Salg av fastelavnsris og maiblomster
• Jentekonferanse (ungdomsskolen)
• Stort og smått av frivillige oppdrag. Det ferskeste eksempel er utstyrssentralen i samarbeid med flyktningtjenesten og Frivillighetssentralen.

Frihet, enighet og kjærlighet

Sanitetskvinnenes motto er: I de små ting frihet – i de store ting enighet – i alle ting kjærlighet.

– Røros sanitetsforening har utført en uvurderlig innsats, jobbet idealistisk og utvist et særlig engasjement til beste for Rørossamfunnet, heter det på Røros kommunes nettsider.

Om frivillighetsprisen

Det er formannskapet i Røros kommune som vedtar hvem som skal få frivillighetsprisen. Formannskapet i Røros gjorde følgende vedtak i sitt møte 10.11.2022: «Røros kommunes frivillighetspris 2022 tildeles Røros sanitetsforening».

Elektropunkt Røros as fortsetter den fine veksten i enda ett år, og rundet 10 millioner kroner i driftsinntekter i 2021. Selskapet, som har levert overskudd omtrent siden oppstarten, leverte samtidig redkordoverskudd.

Driftsinntektene er doblet hos Elektropunkt Røros as de siste fem årene, fra 5,5 millioner kroner i driftsinntekter til fjorårets 10,9 millioner kroner. Bedriften, med Langens Invest (Rolf Andre Langen) og Thomas Vikan Engesvold som største eiere, har vist solid kapasitet og evne til stabil drift med overskudd over en årrekke.

De siste fem årene har overskuddene balansert mellom 250.000 til 580.000 kroner, men fjorårets rekordomsetning sørget også for tidenes resultat for elektrikerbedriften på Litjmoen. Med et årsresultat på 932.000 kroner leverer de solid nok et år.

Selskapets gode drift har vært nyttig for aksjonærene også, da selskapet jevnlig har betalt ut utbytte de siste årene, i 2021 med 400.000 kroner. Egenkapitalen i bedriften har rundet 2,1 millioner kroner, og selskapet har både god likviditetsgrad og soliditet.

De øvrige eierne bak selskapet er Jonas Østbyhaug (18 prosent) og Lars Morten Sivertsvold (9 prosent).

Snart åpner Lille Røffe ny avdeling i de gamle lokalene til Edel Design i Bergmannsgata. Den nye butikken skal være åpen i desember, og åpner den 1.

Eier og daglig leder for Lille Røffe, Ellen Kristine Grådal Prytz, sier at hun gleder seg til å ta innta de nye lokalene.

– Jeg hadde lyst til å benytte sjansen nå når det er litt folk her under julemarkedet, sier Grådal Prytz, og forklarer at Lille Røffe har en del salgsvarer nedpakket på lager som de ønsker å ha i den nye avdelingen og få vist frem.

– Da får jeg vist fram mer av det jeg har, sier hun.

Håper å kunne gjøre det permanent

Grådal Prytz håper at det finnes muligheter for å åpne en permanent avdeling i lokalene, men har så langt leid lokalene for en måned.

– Jeg har jo tenkt en stund på at jeg ville ha en ekstra butikk, enten på sommeren i Kjerkgata, eller under julemarked i Bergmannsgata, og da begynte vi å tenke litt på hvilket lokale som kunne egne seg, forteller Ellen Kristine, og sier at det vil blir to litt forskjellige profiler på butikkene.

I hjertet av julemarkedet

Grådal Prytz forklarer at det må skje noen forandringer i blant, og at hun lett kan bli lei hvis det går i de samme gamle rutinene hele tiden. En ny butikk i hjertet av julemarkedet blir et friskt pust og en anledning til å prøve noe nytt.

– Man kan jo ha noen drømmer, og Jeg håper at det lønner seg å ha en ekstra butikk, for det er et kjempekoselig lokale, og med tanke på plassering så synes jeg det ligger på en fin plass i Bergmannsgata, rett i sentrum av julemarkedet. Dessuten tror jeg kanskje vi kan plukke opp noen andre kunder der enn det vi gjør i butikken i Kjerkgata, sier Ellen Kristine.

Tamneshalvøen invest gikk fra 400.000 kroner i driftsinntekter i 2020 til rekordhøye 13,7 millioner kroner i driftsinntekter i fjor, en økning på over trevdegangen. Selskapet har knapt hatt millionomsetning tidligere.

Egenkapitalen i selskapet har ligget stabilt på 10 til 12 millioner kroner det siste ti-året, tross få år med stor omsetning. I 2018 hadde selskapet 3 millioner kroner i driftsinntekter, og fikk solide 2,6 millioner kroner i plussresultat det året.

De andre årene har inntektene stort ligget under en million kroner i året. Etter fjorårets resultat, og et beskjedent utbytte på 250.000 kroner er egenkapitalen i Tamneshalvøen invest as oppe på 24,9 millioner kroner.

Selskapet eies av John Tamnes, Hans Morten Tamnes og Berit Tamnes. Selskapets eierskap inkluderer Rørosfrakt as (100%), Østerdal invest as (49%) 3-visjon as (33,33%) og en rekke mindre eierposter i blant annet Rørosbanken, Bank2 ASA, Flyr as og B2Holding ASA.

Næringskonferansen 2022 handlet om bærekraft og dagens markedssituasjon i en uforutsigbar og skiftende verden, og en fullsatt Falkbergetsal kunne tirsdag få oppleve et variert utvalg av foredragsholdere. 

Det er tredje året på rad at Rørosbanken arrangerer næringskonferanse, og Naringskonferansen 2022 er et samarbeid mellom Rørosbanken og Rørosregionen Næringshage. 

Foredragene varierte fra fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik, som snakket om energikrise, økte renter og stigende priser, til tidligere NRK-korrespondent og Russlandkjenner, Hans-Wilhelm Steinfeld, som snakket om Russland og krig. 

Andre som snakket inkluderte skipresident i Skiforbundet, Tove Moe Dyrhaug, regiondirektør i NHO, Tord Lien, Bonde ved Bakken Gård, Jan Håvard Solhus, daglig leder i Rørosklyngen, Anja Tjelflaat, konserndirektør samfunn og bærekraft i Eika, Marianne Groth, og regionrådgiver for Nord-Østerdalen og tidligere ordfører i Tynset, Bersvend Salbu.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bærekraft på dagsorden

Administrerende banksjef ved Rørosbanken, Even Kokkvoll, sier at han er godt fornøyd både med innholdet i konferansen og oppmøtet.

– Jeg synes det har vært kjempespennende. Det har vært flotte foredrag så langt, som setter bærekraft på dagsorden på en litt ny måte, sier Kokkvoll.

– Jeg hadde store forhåpninger før vi begynte med programmet, og foredragsholderne har virkelig innfridd, forteller kunderådgiver ved Rørosbanken Eirin Ulvan.

Har truffet godt

Fjelltrainee ved Rørosbanken, Stine Aarvik, er fornøyd med godt oppmøte, og forteller at ikke bare næringslivet, men også privatpersoner som bare er interessert i å lære har dukket opp for anledningen.

– Jeg har vært veldig gira på dagen her. Det har vært mye planlegging, og jeg er veldig fornøyd med resultatet. Vi har allerede fått mange tilbakemeldinger på at folk synes det er spennende foredragsholdere og tema. Det er veldig godt oppmøte i dag, noe som tilsier at vi har truffet godt, sier Aarvik.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Konstituert assisterende banksjef / Avdelingsleder bedriftsmarked, Hans Arvid Kosberg, forteller at høydepunktet så langt i pausen, må ha vært bonden Jan Håvard Solhus, som han mener holdt et tankevekkende foredrag.

– Det viser en person og en familie som har satset stort, og turt å gape over det største du kan få til innen melk og kjøtt, og som klarer å levere helt opp til 900 tonn melk, forklarer Kosberg, – At han drar ned det store, abstrakte ordet bærekraft på et lokalt nivå, og sier litt om hva det betyr for han, det synes jeg er dagens høydepunkt så langt.

Sametinget har bevilget støtte på kr 200 000 til Røros kommune for å videreføre og videreutvikle prosjektet «Skuvlen mænngan» og «Gïeletjïehpije». 

«Skuvlen mænngan» er et tilbud til samiskelever fra 1. til 4. trinn, som skal styrke, anerkjenne og videreutvikle barnas samiske språk-, kultur- og identitet gjennom lek, kulturaktiviteter og sosiallæring.

— Hovedmålet med prosjektet er å styrke og øke bruken av sørsamisk hverdagsspråk i SFO gjennom språkopplæringsmodellen «gïeletjiehpije» med ulike tema og aktiviteter på samisk som er tilpasset elever fra 1. til 4. trinn, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

Prosjektet har blitt utviklet og gjennomført gjennom skoleåret 2020/2021 og 2021/2022, og Røros kommune ser behovet for at prosjektet videreføres og videreutvikles, og viktigst i prosessen er å ha nok kvalifiserte ressurspersoner med samisk språk og kulturkompetanse.

Bevilgning også til barnehage

Sametingsrådet har også tildelt 300 000 kronert til Luvlege maanagïerte, Ysterhagan barnehage til prosjektet «Sámástahtte».

Målet med prosjektet er å få høyere kvalitet på det samiske språkarbeidet i barnehagen, midlene skal brukes til å ansette en språkarbeider som kun arbeider med språkoppgaver i direkte samspill med barna. Språkarbeideren skal bidra til å styrke arbeidet med sørsamisk språkopplæring til barna i større grad. 

Språkarbeidet omfatter også videreformidling av samiske tradisjoner som joik og vuelie, historiefortelling, rim og regler, vætna og husholdning, samt aktiviteter knyttet til reindriftsnæringen.

— Gode språkarenaer i barnehage er viktige tiltak for å utvikle samiskspråklige barn, og gjøre dem til sterke og trygge språkbærere, sier Mikkelsen.