Slider

Bergstaden Tegneserieklubb har gått igjennom årets julehefter og gitt dem poeng på en skala fra en til ti bergmenn.

Kollektivet #21 (Gyldendal)

Torbjørn Lien treffer dessverre ikke med årets julehefte. Hovedhistorien «Gjestebud i sort» som fyller hele bladet er langt unna nivået til en seiersrekke av kollektivet-julehefter fra få år tilbake. Det virker nesten som om han har røyka sokkene sine for å skape en historie basert på et nærmende totalfravær av vettug inspirasjon.

4 ½ bergmann

Jens von Bustenskjold #55 (Bladkompaniet)

Styrken er for oss åpningshistorien «Isfesten». Flott tegna av A. Bjørgaard under krigsårene og dette er absolutt en god historie. Fortsettelsen trekker en god del ned fordi den ikke hverken stemning eller strukturmessig klarer følge opp. Novelledelen med illustrasjoner kan fremstå som noe man heller skulle brukt som føljetong i avis. Det er også underlig hvorfor det ikke brukes kopi av ekte papir som bakgrunn på novella. «Navarhaugparet på tur» virker malplassert årstidsmessig og den har fravær av kvalitetene til første historie.

7 av 10 bergmenn

Tuss og Troll #77 (Egmont)

Et harmonisk julehefte. Her møter vi rett og slett 3.generasjoner av tegneserietegnere og manusforfattere i samme hefte. Det skal kunne blidgjøre yngre og eldre tegneserielesere.
De vide mulighetene i tuss og troll universet skaper vakker tegneseriemagi.

9 bergmenn

Carl Barks jul (Egmont) #18

Etter gjennomgangen av alle Disney- juleheftene i år, så er det denne vi med størst trygghet kan anbefale. Både i Carl Barks’ jul og (norsk) Donald markeres onkel Skrues 75 års jubileum. I Carl Barks’ jul markeres dette med den første onkel Skrue opptredenen som treffende omhandler jula «jul på Bjørnefjell» fra 47. Småhistoriene er også gode, men det er helt klart jul på Bjørnefjell som gir den beste julestemninga. En god kandidat til å være blant de beste Barks julefortellingene noensinne.

9 bergmenn

Bergstaden tegneserieklubbs guide for julehefteanmeldelser

Julehefter skal ikke straffes for fraværende juleinnhold i seg selv. Derimot kan de likevel straffes for å ha fraværende preg av «tradisjonell» stemning leseren forbinder med jul. Dette vil med andre ord være subjektivt.

Her er karakterskalaen særlig anvendelig på julehefter. (Halve bergmenn kan brukes fra laveste karakter ½ Bergmann (0.5) til nest beste karakter på 9 ½ Bergmann)

9-10 Blant de beste juleheftene jeg har lest. Lite å utsette. Eventuelt småpirk.
8-9 Solid. Noe småpirk. God stemning, godt manus og et godt tegna julehefte.
7-8 En del å utsette på stemning og pirk, men fremdeles et fullt leseverdig julehefte(nok så solid).
6-7 Mye rusk. Redusert stemning. Smått underholdende.
5-6 Middelmådig. Helt på det jevne. På veg mot det lett forglemmelige.
4-5 Dårlig. Svakt manus, lite stemning og/eller svakt utført arbeid.
3-4 Misliker juleheftet. Kunne fint vært foruten. Passer kanskje på utedoen.
2-3 «Forhåpentligvis» et usedvanlig svakt julehefte. Skulle ikke vært gitt ut. Mye å trekke for det aller meste.
1-2 Miserabel leseopplevelse. Følte lite eller ingenting for heftet. Ekstremt mye å utsette.
0.5 Å brenne juleheftet på bål gir mening. Leseren har dyp forakt for dette juleheftet. I kategorien blant de svakeste juleheftene anmelderen noen gang har lest.

Varaordfører Christian Elgaaen (SV) har skrevet et leserinnlegg om gratis SFO.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fra august i år fikk alle førsteklassinger tilbud om 12 timer gratis skolefritidsordning (SFO) i uka. Mange flere barn har med det fått muligheten til å delta, uavhengig av økonomi. SFO er en viktig arena for å fremme inkludering, mestring og samhold.

SV fikk gjennomslag for gratis SFO i budsjettforhandlingene med regjeringen, og tilbudet utvides fra august 2023 til også å gjelde elever i andre klasse. Neste år kan familier med elever i første og andre klasse i Røros med 100 % plass spare nærmere 18 000 kroner årlig. De familiene som kun bruker gratistimene betaler ingenting, kun matpenger.

Nasjonalt går nå 92 % av førsteklassingene på SFO, en økning fra 83 % forrige skoleår, viser de nyeste tallene i GSI-rapporteringen for grunnskolene for skoleåret 2022/2023. I Røros kommune har deltakelsen også økt, og ligger nærmere 100 %.

Gratis SFO betyr mye for økonomien til barnefamilier i en tid med høyere priser og renter, og det fører til større deltakelse. Dette er rett og slett en flott utvidelse av velferdsstaten.

Christian Elgaaen (SV)
varaordfører Røros

Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk skaper den gode julestemningen med både juleøl og julebrus, og tilbyr utradisjonelle varianter i et tradisjonspreget marked.

Siden Røros Mineralvannfabrikk ble etablert på 1900-tallet med “Brus Ola” som bestyrer, har bedriften vært gjennom en lang utvikling og fornyelsesprosess. Senest under pandemien gjorde selskapet omstillinger blant annet ved å satse mer på dagligvaremarkedet, siden storhusholdningsmarkedet – med levering til hoteller, restauranter, kafeer og catering – ikke var like innbringende under Koronaen. 

Mellom utvikling og tradisjon

Daglig leder i Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk, Robert Holm, forteller at de i år har hatt to juleprodukter, juleøl og julebrus. Salget har gått bra, sier han, og legger til at de allerede er utsolgt for juleøl. 

– Det er enormt stort tilbud av juleøl i Norge. Det er veldig mange bra bryggeri, og det er veldig god kvalitet på ølet i Norge, og det er ekstremt mange varianter av juleøl både i dagligvare og på polet, forklarer Holm.

For å skille seg ut i markedet, har Røros Bryggeri tatt noen grep, og utviklet produkter som skiller seg ut fra mange av alternativene. 

– Vi prøver å tenke litt utenfor boksen, for det er klart at øl er også knyttet veldig opp mot tradisjoner, men man er nødt til å tenke produktutvikling, og man er nødt til å tenke nytt hele tida, sier Holm, og legger til: 

Robert forteller at det er tøft å komme inn i et marked som er såpass tradisjonsbundet, og at de har valgt å produsere en julebrus som skiller seg ut ved å ikke være så søt eller så sterkt karbonisert.

– Også er det en krangel på rød eller brun julebrus. Vi i Trøndelag er vant til brun, og vår julebrus er jo brun. Men den har vel kanskje ikke en smak som ligner på den som E.C Dahls har, som jeg har vokst opp med og som jeg fortsatt synes er god, medgir Holm.

Et alkoholfritt alternativ

Robert forklarer at bryggeriet prøver å lage sin egen tradisjon, og at julebrusen ikke bare er tilpasset unger, men at den også passer for en litt eldre generasjon. Brusen fungerer også som et alkoholfritt alternativ til julemat, sier Holm.

Juleøl pleier vanligvis å være mørkere og ha en sterkere smak enn Fairytale of Røros, men på bryggeriet er det nettopp et poeng å tilby noe nytt i et tradisjonsbasert marked.

– Når det gjelder juleølen så har vi lagd en gyllen ale, det vil si at den er ikke så kraftig og heller ikke så mørk, men det er fordi vi ønsker å treffe dem som er mest glad lyst øl, og det er jo lyst øl som selger best i Norge, sier Robert, og forklarer at ølet skal være et litt lettere alternativ til dem som ikke er så glad i det mer vanlige tunge og mørke juleølet.  

Selv er ikke Robert en av dem som i følge sine egne ord «må drikke mengder av julebrus eller juleøl» , men sier at juletradisjoner betyr mye for han, og at han som vanlig har planlagt en storslått julefeiring.

– Det er klart jula er bestandig spesiell, og det er jo noe du ser fram til i ei mørk årstid, så vi har pakka fullt huset med folk på julaften, og da er det mye glede, god mat, og trivsel med familien, sier Robert, og forteller at i år skal de være 13 stykker til bords.

Røros kommune er anmodet om å bosette 100 flyktninger i 2023, som er det samme antall som i 2022. Per nå mangler det tilgang på boliger i dette omfanget, samt boliger tilpasset flyktninger med funksjonsnedsettelse.

På kommunestyremøtet 15.12 ble saken tatt opp til orientering, og ble lagt fram med følgende forslag til vedtak. Vedtaket ble enstemmig vedtatt.

Kommunedirektørens forslag til vedtak 

1. Hvis alle forhold ligger til rette, som beskrevet under vurderingen av saken, har Røros kommune en intensjon om å kunne bosette 100 flyktninger i 2023 i tråd med anmodningen. Røros kommune må imidlertid gjøre en fortløpende og helhetlig vurdering av dette undervegs i bosettingen i 2023. Per nå mangler det særskilt tilgang på boliger i dette omfanget. 

2. Familiegjenforeninger inkluderes ikke i antallet. 

3. Røros kommune har per nå ikke tilgang på boliger tilpasset flyktninger med funksjonsnedsettelse, og vil ha en utfordring med å bosette personer med komplekse, helserelaterte behov.

Røros kommune mottok 27.11.2022 anmodning fra IMDi om å bosette 100 flyktninger i 2023. IMDi ba Røros kommune om å bosette 100 flyktninger i inneværende år. Kommunen vil innen utgangen av året ha bosatt rett rundt 90 flyktninger, hvorav rundt 90% er fra Ukraina.

Den store flyktningestrømmen av flyktninger fra Ukraina siden mars gjør 2022 til et ekstraordinært år. Som følge av situasjonen i Ukraina ba IMDi alle kommuner om å ta imot til sammen 35 000 flyktninger i 2022. Samtlige kommuner har vist en positiv bosettingsvilje og har til sammen vedtatt å bosette i tråd med anmodningen. 2022 ble et rekordår. Det har aldri før kommet så mange flyktninger til Norge, og behovet for bosetting har aldri vært større. I tillegg har bosettingen vært raskere i år enn på lang tid. 

IMDi sier at Røros kommune har gjort en svært viktig innsats i arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger og funnet gode løsninger i ei krevende tid. Situasjonen knyttet til behovet for bosetting er prega av stor uvisshet. Det er uklart hvor lenge krigen i Ukraina vil vare og hvor mange som vil komme til Norge, på kort og på lengre sikt. Samtidig er det venta at flyktningestrømmen vil være stor også i tida framover. Norge skal også bosette flyktninger fra andre konfliktområder i verden. Derfor er det samlede behovet for bosetting ventet å være spesielt høyt også i 2023. På bakgrunn av dette anmoder IMDi kommunene om å bosette til sammen 35 000 flyktninger i 2023.

Ole Bjarne er bekymret over utviklingen av det offentlige ordskiftet, og håper at norsk offentlighet ikke blir like polarisert og usunn som den amerikanske.

Ole Bjarne Bekkos kommer fra Glåmos og er oppvokst på gård. Etter gymnaset utdannet han seg til å bli revisor på Trondheim Økonomiske Høgskole, og begynte i Revisorkonsult etter han flyttet tilbake til regionen i 1996. 

I 2000 tok han over gården, og har hatt ansvar for regnskap og den økonomiske siden, men har ikke involvert seg noe særlig i landbruksdelen.

Bekkos forteller at det var tilfeldigheter som førte til at han påbegynte studiene som revisor. 

– Det var ikke en veldig bevisst pla, men i ettertid så ser jeg at det nok var riktig valg. Jeg har trivdes bra med det og fungert bra i det, og ettersom årene har gått har revisjonsdelen blitt litt mer nedtonet, også har jeg likt bedre og bedre å jobbe med konsulentsiden, som går ut på å hjelpe folk med å finne praktiske løsninger på til dels kompliserte utfordringer som man kommer borti i forbindelse med skatt, avgifter eller selskapsform, sier Bekkos.

Ole Bjarne forteller at det ofte handler om å se virksomheten og enkeltmennesket i ett, og prøve å finne best mulig løsning der en tar hensyn til alle mulige forhold som kan virke inn, med alt fra juridiske, regnskapsmessige og menneskelige faktorer. 

– Det liker jeg veldig godt, og spesielt når det kommer noe bra ut i andre enden og folk blir fornøyd. Da ser man at man faktisk har hjulpet til med noe, og at det ikke bare handler om tørre tall, sier Bekkos, og forklarer at i bunn og grunn koker mye av jobben ned til kommunikasjon med mennesker.

Samfunnsengasjert

Bekkos karakteriserer seg selv som en samfunnsengasjert person, og klarer ikke alltid å la tastaturet ligge når saker blir tatt opp på nett.

– Det er klart jeg har en politisk ideologi, men det som egentlig reagerer mest på er når folk skriver ting som er direkte feil, eller ting som er ufint, forklarer Bekkos, og fortsetter:

– Da føler jeg at det er riktig å korrigere fakta. Man kan mene hva man vil, og man må selvfølgelig ha sine politiske oppfatninger, men uansett hva man hevder så må det være basert på fakta. 

Ole Bjarne sier at siden det kan være vanskelig å vite hva som er fakta og hva som er framstilt skjevt i dagens medieverden.

– Siden det kan være vanskelig å finne helt nøytrale kilder, må man prøve å ikke alltid være så bastant. Jeg synes det er veldig mange som er alt for bastant den ene eller den andre veien, sier Bekkos, og forklarer at han ofte prøver å få folk til å se nyanser og at ting ikke er så svart-hvitt.

Reagerer på hets og drittslenging

Bekkos vil at det offentlige ordskiftet skal være basert på fakta og kunnskap, og synes det alt for ofte er preget av hets og drittslenging.

– Det handler mye om å se at vi alle er mennesker, også politikere, og de fleste politikere gjør så godt dem kan. Jeg reagerer mye på det jeg opplever som hets, og jeg synes at det blir veldig mye ensidig hakking på folk som jeg tror prøver å gjøre sitt beste, og det synes jeg er ufint, sier Bekkos, og tilføyer:

– Jeg ser på det som en form for voksenopplæring på fakta og oppførsel, mer enn som politisk agitasjon.

Bekkos har sittet i kommunestyret på Røros i 12 år, og forteller at mye har forandret seg siden den gang.

– Da var ikke Facebook og sånn så fremtredende enda. Jeg har aldri opplevd personlig hets som lokalpolitiker, sånn som jeg ser at det er en del av nå, så det har vært en drastisk endring etter at sosiale medier ble vanligere, fastslår Ole Bjarne.

Drept fra begge sider

Videre forteller han at dagens politiske ordskifte er mer polarisert enn det var tidligere.

– Noe som kjennetegner litt av samfunnsdebatten i dag er at det er veldig sånn svart-hvitt; enten så er du for eller så er du mot. Enten er du for scooter ellers så er du mot scooter, sier Ole Bjarne, – Det er jo ikke sånn verden er. Det må være lov å befinne seg i midten, men hvis du prøver å bevege deg i midten så blir du drept fra begge sider.

Bekkos vet ikke om det skyldes fremveksten av sosiale medier, eller om det er en påvirkning fra USA.

– Hvis du ser på det amerikanske samfunnet, som har blitt veldig delt i to. Man har fått et veldig delt samfunn, hvor de ulike leirene har separate nyhetskilder som man stoler på, sier Bekkos.

En kamp mot det bestående

Ole Bjarne sier at det Først og fremst gjelder i USA, men at man også i Norge ser at en del mennesker velger å slutte seg til miljøer som har en radikalt annerledes oppfatning av hva som er fakta og hvilken kunnskap som er relevant enn resten av samfunnet.

– Det er en kamp mot etablissementet og det bestående. Det er veldig lett å tenke sånn og danne seg et slags fiendebilde av det etablerte samfunnet. Mange føler at samfunnet jobber mot dem, og får en frustrasjon og et sinne som de finner grobunn for i ulike miljøer, sier Bekkos.

– Det er litt en fallitt for samfunnet også da. Det etablerte samfunnet har kanskje ikke klart å ta godt nok vare på majoriteten av befolkningen, og det har vi klart å unngå i Norge, hvor vi stort sett har klart å ta godt vare på flertallet av befolkningen. Derfor har vi nok ikke samme grobunn for den slags miljøer og holdninger som vi ser i USA, forklarer Ole Bjarne.

Ordfører Isak Busch ber til kulturdepartementet og statssekretær Odin Bohmann om å se på de ekstraordinære kostnadene Røros kommune har. Han nevner spesielt brannsikring av vernet bebyggelse, ansvar for Bergstaden Ziir og at Røros har blitt samisk forvaltningskommune, som koster oppunder ni millioner kroner i året samlet sett.

Ordføreren og kultursjef Morten Tøndel har besøkt statssekretæren og diskutert eiendommene etter Johan Falkberget og de ekstraordinære økonomiske forpliktelsene Røros kommune har knyttet til andre forhold.

– Som en oppfølging av dette møtet benytter jeg som forespurt anledningen til å belyse de ekstraordinære økonomiske forpliktelsene Røros kommune har årlig, i kraft av vår noe spesiell status i både nasjonal og internasjonal sammenheng, skriver Busch i en forespørsel til statssekretæren.

– Det er noen forhold som er ekstra krevende for en relativt liten kommune som Røros. Disse forholdene skiller oss betydelig fra tilsvarende kommuner, og er en direkte konsekvens av både vår verdensarvstatus, forvaltningsansvaret for et betydelig kirkebygg av nasjonal betydning samt vår status som samisk forvaltningskommune, utdyper Busch.

Han nevner merforbruk på brann og beredskap på 4,5 millioner kroner, 3,5 millioner kroner i lån etter restaureringen av Bergstaden ziir og om lag 1.2 i kostnad. Sistnevnte med 400.000 kroner i støtte fra Statsforvalteren, men like fullt sitter Røros kommune igjen med en merkostnad på oppunder ni millioner kroner.

– Isolert sett utgjør disse tre elementene i overkant av 9 millioner i årlige driftsutgifter, på grunn av at vi tar et nasjonalt ansvar både for verdensarv, et kirkebygg av nasjonalt format og utviklingen av sør-samisk språk. Disse ekstraordinære utgiftene går direkte på vårt driftsbudsjett, og utgjør en betydelig sum i et ellers trangt kommunebudsjett, avrunder Busch, før han kommer med en bønn til statssekretæren.

– Jeg håper statssekretæren finner anledning til å avlegge Røros et besøk for å befare og diskutere de overnevnte sakene videre. Vi er fleksible med hensyn til tidspunkt, og dere må gjerne ta direkte kontakt for å finne en aktuell dato og komme med innspill på andre eventuelle problemstillinger som faller naturlig for et Røros-besøk, avslutter ordføreren.

I stafetten for å samle inn penger til En hjelpende hånd, utfordret Bergstadens Hotel Røros Hotell til å støtte organisasjonen. 

Røros Hotell tar utfordringen, donerer 5000 til den frivillige organisasjonen, og sender stafetten videre til Savalen

– Fra tidligere har vi bidratt med 7 gavekort fra handelsstanden og støttet kirkekonserten til 4 trinn på Røros skole der overskuddet går til en hjelpende hånd. Denne organisasjonen imponerer oss med jobben de legger ned for at alle skal få en så fin og normal jul som mulig selv i tøffe tider, derfor ønsker også vi å gi ytterligere 5000, skriver Røros Hotell på Facebook.

Den frivillige organisasjonen En hjelpende hånd regner med at rundt 50 familier vil komme til å be om hjelp før jul i denne perioden hvor mange flere opplever en trang økonomi.

Initiativet til stafetten kom fra Fjell-Ljom, som donerte 2500 og sendte stafettpinnen til Arbeidets Rett, som donerte det samme og sendte stafettpinnen til Tynsetingen, som igjen utfordret Rørosnytt, som utfordret Mediastorm.

Bergstaden Tegneserieklubb har gått igjennom årets julehefter og gitt dem poeng på en skala fra en til ti bergmenn.

Ingeniør Knut Berg #42 (Fonna forlag)

Årets Knut Berg skiller seg ut positivt. Fallgruvene er mange når en stolt norsk sci.fi tradisjon skal føres videre. Øyvind Lauvdahl har så langt utført oppgaven mesterlig med ærbødighet for det etablerte Knut Berg universet. Tegnestilen er såpass nostalgisk at en nærmest skulle tro at forfatteren var ung på 40 tallet. Vi liker også måten moderne teknologi her brukes som redskaper og ikke som et distraherende element.

Det eneste som trekker noe ned er det underlige valget av forside basert på heftets kanskje svakeste rute (midtre rute rad 2, side 2). Side 28 er også et underlig valg. En liten rute sparsommelig plassert i hjørnet fremstår malplassert.

Heftet anbefales i hovedsak for tålmodige lesere med stor kjærlighet for tegneserier. Lesere som må ha snakkebobler og et rikt spekter av farger kan styre unna. Like fullt en av våre beste tips blant utvalget av julehefter.
9 ½ bergmann

Billy #53 (Egmont)

Det er gledelig å konstatere at Billy blir fint ivaretatt av nye tegnere etter at Mort Walker dro videre. Disse overtakerne er dyktigere enn det Mort Walker var til å skape julehistorier, noe som vi synes heftet viser. Mest bemerkelsesverdig i Billy- jula 2022, er Sam Klein (en amerikansk tegner bosatt i Norge) som har tegna forsidene til Billy, Blondie, Fiinbeck og Fia, Knoll og tott i tillegg til den koselige historien «julepermen». Det er disse nye historiene til Sam Klein og Henrik Rehr som blir høydepunktene. Julehistorier var ikke noe Mort Walker selv satset tungt på.

7 ½ bergmann

Nr.91 Stomperud #93* (Egmont)

Hvis man ønsker seg et svært forutsigbart hefte, så er Stomperud tingen. Jevnt over kjedelig lesing på veg mot sløve poeng. Selv om det er nytt materiale føles det som om dette er i overkant likt Stomperud de siste åra. Dvs oppskriften på å la en tradisjon visne og dø ut langsomt. Det hjelper lite at Håkon Aasnes er en dyktig tegner når manuset har et totalt fravær av friskhet.

6 bergmenn

*Medregna vår og påskenummer

Bergstaden tegneserieklubbs guide for julehefteanmeldelser

Julehefter skal ikke straffes for fraværende juleinnhold i seg selv. Derimot kan de likevel straffes for å ha fraværende preg av «tradisjonell» stemning leseren forbinder med jul. Dette vil med andre ord være subjektivt.

Her er karakterskalaen særlig anvendelig på julehefter. (Halve bergmenn kan brukes fra laveste karakter ½ Bergmann (0.5) til nest beste karakter på 9 ½ Bergmann)

9-10 Blant de beste juleheftene jeg har lest. Lite å utsette. Eventuelt småpirk.
8-9 Solid. Noe småpirk. God stemning, godt manus og et godt tegna julehefte.
7-8 En del å utsette på stemning og pirk, men fremdeles et fullt leseverdig julehefte(nok så solid).
6-7 Mye rusk. Redusert stemning. Smått underholdende.
5-6 Middelmådig. Helt på det jevne. På veg mot det lett forglemmelige.
4-5 Dårlig. Svakt manus, lite stemning og/eller svakt utført arbeid.
3-4 Misliker juleheftet. Kunne fint vært foruten. Passer kanskje på utedoen.
2-3 «Forhåpentligvis» et usedvanlig svakt julehefte. Skulle ikke vært gitt ut. Mye å trekke for det aller meste.
1-2 Miserabel leseopplevelse. Følte lite eller ingenting for heftet. Ekstremt mye å utsette.
0.5 Å brenne juleheftet på bål gir mening. Leseren har dyp forakt for dette juleheftet. I kategorien blant de svakeste juleheftene anmelderen noen gang har lest.

Se også:

Tegneserieklubben anmelder julehefter #1

Tegneserieklubben anmelder julehefter #2