Slider

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Røros hadde en vekst på 82 nye arbeidsplasser til 2.450 arbeidsplasser i privat sektor fra 2020 til 2021, og fra 896 til 913 arbeidsplasser i offentlig sektor. Ikke siden 2013 har vi hatt like mange arbeidsplasser.

Antall arbeidsplasser øker

Økt kjøpeutbyttesats og nok et år med stor omsetning gir et rekordstort kjøpeutbytte til medlemmene i Coop Midt-Norge. Nå utbetales det 311 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2022. 

4,5 milllioner til rørosingene

Daglig leder og eiendomsmegler ved Aktiv i Fjellregionen, Tommy Nyrud, synes at debatten om boplikt er preget av ensidige holdninger og dels mangel på kunnskap.

Bopliktdebatten – drøftes det bredt nok?

Etter at det har blitt utsatt to ganger, er det endelig duket for 10-årsjubileet til utstillingen Kunst i Bergstaden: – I år slår vi på stortromma, sier leder for venneforeningen Kunst i Bergstaden, Rolf Ericson.

Kunst i Bergstaden 10 år: inviterer til Jubileumsutstilling

Analyser utført av Telemarksforskning viser at kommunen tjener på hyttebygging, kostnader tatt i betraktning. – Alle fritidsboliger betaler avgift for renovasjon, feiing, tilsyn, gebyrer og lignende, så her har ikke kommunen kostnader, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Kommuneregnskapet går med andre ord i pluss, og samfunnsregnskapet like så.

Tross kostnader går kommunen i pluss

Røros Pride tar et pauseår i 2023 og satser på å gjennomføre neste arrangement i september 2024.

Røros Pride 2023 avlyst

Kommuneplanens arealdel for 2019 til 2029 åpner for 600 nye fritidsboliger i perioden. Det vil tilføre oppunder 70 millioner kroner i årlig inntekt for lokalsamfunnet, men bringer også Røros fra et snitt på 1,9 fritidsboliger per kvadratkilometer til et snitt på 2,2.

Åpner for 600 nye hytter

9. januar gikk Sollie inn i stillingen som Senior Vice President i Volue og leder av Insight by Volue, skriver Europower.no

Arnt Sollie har fått ny toppjobb

Student-OL 2023 foregår nå, fra 11. til 22. januar, og skiskytteren Ørjan Moseng er på plass i Lake Placid.

Ørjan (22) deltar i Student-OL i USA

I oktober kom nyheten om at Arnt Sollie sluttet som administrerende direktør i Ren Røros på bakgrunn av ulikt syn på den videre strategien til selskapet.

9. januar gikk Sollie inn i stillingen som Senior Vice President i Volue og leder av Insight by Volue, skriver Europower.no

Sollie har erfaring fra flere selskaper med tilknytning til Volue, og har jobbet 15 år i Powel , som nå er en del av Volue. Siden 2007 ledet han energidelen av Volue, og nå skal den tidligere konsernsjefen i Ren Røros blant annet jobbe med Volues satsning i Japan.

– Det er gledelig å ønske Arnt velkommen tilbake til oss, denne gang som president og leder for Insight by Volue. Insight er en av Volue sine viktigste vekstmotorer, og Arnt vil komplementere et høyst kompetent og suksessfullt team med sin energi og sitt utviklingsdriv, skriver Volue på sine nettsider.

Galåvolden Gård støtter Femundløpet med over 400 liter vaffelrøre. Lokalmatprodusenten og idrettsarrangementet samarbeider om å tilby varm Røros Vaffel på sjekkpunktene.

Femundløpet og Galåvolden Gård har samarbeidet siden fjorårets Femundløp. Da var det 440 liter med vaffelrøre som ble fraktet rundt til sju sjekkpunkt samt aktivitetene på Røros. I år, med et større arrangement enn fjorårets, forventes det at det må mer røre til under årets løp.

Røros Vaffel er utviklet i samarbeid mellom Anita Rennemo Galåen på Galåvolden Gård og Ingrid Garseth på Dyrk Mølle.

– Vi sponser vaffelrøre til sjekkpunktene slik at det kan skape litt engasjement, sier ass. daglig leder for Galåvolden Gård, Anita Rennemo Galåen, – så kan de selge vafler og få inn kjærkomne inntekter til de ulike lagene, foreningene og gruppene som har ansvaret for å drifte sjekkpunktene. 

Anita forteller at de vanligvis ikke sponser enkeltarrangementer med så store summer, men at det blir noe annet med Femundløpet, siden sjekkpunktene drives av frivillige lag, foreninger og grupper i fjellregionen.

– Det er både for å støtte et viktig arrangement i regionen, men også fordi vi synes at denne type frivillighet og engasjement er veldig viktig. Jeg gløder for samarbeid, og håper at partneravtalen med Femundløpet kan være med å styrke merkevaren Røros og kulissene Femundløpet foregår i, sier Anita.

Frank Knutsen jobber i bryggeriet Monkey Brew, og arbeider mye med promotering, sosiale medier og events.  Nå reagerer han på Helsedirektoratets behandling av mikrobryggerier.

Norske bryggerier må forholde seg til reklameforbudet i alkoholloven, noe som har vist seg å ikke alltid være helt enkelt. Helsedirektoratet mener at når privatpersoner deler bilder i sosiale medier av alkoholholdige produkter og tagger selskapene som har produsert dem, risikerer selskapene bot.  Helsedirektoratet mener at innleggene er reklame for alkohol, som er er ulovlig i Norge. 

– Det er helt horribelt det Helsedirektoratet satte i gang på tampen av året i fjor. Det å både gå etter små bedrifter som trenger all den publisiteten de kan få, og dømme dem nord og ned for å prøve å eksponere seg, er en holdning som hører gjemme i forbudstida, sier Frank.

Monkey Brew har i likhet med flere andre små bryggerier måttet gjøre om strategien sin, og ta grep på sosiale medier, som å slå av funksjonen for å bli tagget i innlegg.

– Det at vi ikke kan nå ut med informasjon om produktene, om bryggeprosesser og det vi holder på med er litt spesielt. Hvordan kan vi ellers få ut merkevaren vår til folk? Vi har ingen måter å eksponere oss på. Vi får ikke lov å vise fram et gjæringskar eller en malt-sekk engang, sukker Knutsen. 

Går ut over små aktører

Frank forteller at noen taper mer på denne lovgivningen enn andre.

– De store bryggeriene i Norge og verden får beholdt sin andel av markedet, mens det demper små aktører sin sjanse til å hevde seg litt i bryggeribransjen, så dette taper de små aktørene på. Det kveler oss i mikrobryggeribransjen helt, og forsterker de store aktørenes grep om ølbransjen, for vi ser reklame for eksempelvis Erdinger på NRK i beste sendetid når det er skiløp, sier Frank.

Knutsen forteller at det ikke bare går ut over dem, men at det også påvirker lokale produsenter av råvarer som bryggeriet samarbeider med. For eksempel benytter Monkey Brew malt fra en lokal produsent i Skogn.

– Og da liker vi å kjøre på med litt shout outs til dem, og si at ølet vårt er brygget med lokalprodusert malt, men det vil bli umulig for oss å fremme andre små bedrifter som produserer varer som vi bruker. Oppe i alt dette får de store aktørene herje litt fritt, sier Knutsen.

På grunn av svært høye strømkostnader, vurderer Unicare å bygge solceller på de sydvendte takene på bygget. I første rekke henvender de seg til vernemyndighetene. 

– Vi har vært i kontakt med kommunen, og dette er selvsagt søknadspliktig, men før vi går videre med planene, ønsker vi vernemyndighetenes mening, da vi ligger i et verneområde, skriver Unicare i en e-post til byantikvaren.

Videre skrives det at solcellene kun vil bli synlige fra luften.

– Etter vår mening vil ikke solcellene endre bygningenes utseende, skriver Unicare. 

– Vi er helt avhengig av å finne en løsning på våre svært høye energikostnader, hvor strømforbruket vårt er på over 1 mill. kWh.

Byantikvaren etterspør mer opplysninger om hvordan solcellene ser ut. 

Totalt installert effekt er 83,74 kWp Består av 212 stk. monokrystallinske solcellepaneler Solcelleanlegget vil generere ca. 83 444 kWt (vekselstrømnett) pr. år Eksempel på monokrystallinske solcellepaneler: solcellepanel monokrystallinsk 90w solcellepanel fotovoltaisk systemkomponentkontroller i serie og parallell | Fruugo NO (fruugonorge.com) Panelene har en sort/grå ramme, og overflaten blir vel grålig på avstand. Solcellepanelene blir montert på en ramme som følger takvinkelen. Og avstanden fra taket og opp til panelene er vel ca 5‐10 cm. Det presiseres at solcellene følger taket, og ikke monteres på en ramme som har annen takvinkel enn selve taket.

Ole Andreas Bachke var skandinavist, statsråd, konstituert statsminister, æresdoktor i jus og en forkjemper for opphavsretten.

Bache ble født på Røros 6. mai 1830, og var sønn av lensmann Halvard Bachke og Anna Sofie Ditlevsen. Bache tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1852. Studier og kjærlighet Etter noe år som blant annet kopist og advokatfullmektig, dro han på en lengre utenlandsreise, der målet var videre jus-studier for å bli bedre rustet til å jobbe som universitetslærer.

Han studerte i denne perioden ved tyske universiteter i London og Paris. Men reisen fikk nok også andre følger enn de rent studiemessige. Vel hjemme i Norge i 1856 giftet han seg nemlig med Augusta Marie Kräuter, datter av datter av advokat F. A. Kräuter i Heidelberg i Tyskland. Sagførerforeningen og opphavsrett I Christiania startet han også på yrkeskarrieren som overrettssakfører, før han i 1860 ble referent for justissaker ved Christiania stiftsoverrett. Her ble han i 1864 dommer og i 1878 rettens justitiarius (formann).

I 1861 var rørosingen med på å grunnlegge Den norske sagførerforening, og dette førte videre til arbeid i redaksjonen for «Ugeblad for Lovkyndighed, Statistik og Statsøkonomi». Dette var nok et arbeid som opptok han mye, og i ukebladet publiserte han gjennom mange år resultatene av sine juridiske studier. Bachke tilhørte den nye generasjon som slo gjennom rundt 1860 og som supplerte A. M. Schweigaards rettssyn. Hans strafferettspolitiske perspektiv bygde på liberale ideer som i europeisk rettsvitenskap klarest ble formidlet av tyskeren K. J. A. Mittermaier. Han kritiserte det høye straffenivået i kriminalloven og var meget skeptisk til dødsstraff (Om Dødsstraffens Ophævelse, 1869). Senere, i begynnelsen av 1880-årene, leverte Bachke sammen med Bernhard Getz (i den såkalte Bachke-komiteen) varige bidrag til utformingen av det som ble straffeprosessloven av 1887, slik som rettslig gjennomarbeidelse av politiets plass i strafferettspleien og innføring av påtaleunnlatelse som rettsinstitutt. Æresdoktor og lovforfatter.

Han publiserte også avhandlinger i Norsk retstidende, og her var nok tema det han brant mest for: litterær og kunstnerisk opphavsrett. Disse artiklene har blitt betegnet som hovedverk i hans produksjon. Så fikk han også videreføre dette arbeidet, da Kirkedepartmentet ba han skrive utkast til lovene om skrifteiendomsrett og kunsterisk eiendomsrett av 1876 og 1877. I 1879 ble rørosingen oppnevnt som æresdoktor i jus ved universitetet i København. Oppbyggingen av det åndsrettslige regelverk hører til noen av de viktigste rettsdannelser på 1800-tallet. Industrialiseringen og det nye masse- og kommunikasjonssamfunnet var forutsetninger for dets stigende betydning. Bachkes mest ansette juridiske arbeid var “Om den saakaldte litterære og kunstneriske Eiendomsret (1875)”. Her satte han de rettslige problemstillinger inn i brede historiske, komparative og rettspolitiske sammenhenger.

Han brant også for det skandinaviske den lovinteresserte rørosingen. Han kom tidlig med i den skandinvaiske bevegelsen, og var allerede i 1864 med på å stifte Det skandinaviske Selskab. Samme år skrev han avhandlingen «Skandinavismen, de nordiske Rigers Værn i Nutid og Fremtid».

Etter at ungdomsdrømmene om den politiske skandinavismen var gått i knas, kunne Bachkes Norden-sympati sees i hans interesse for felles skandinaviske lovarbeider og nordiske juristmøter. Bachke var også aktiv innen den politisk og litterære kretsen kalt «det lærde Holland». Denne kretsen av Christianias intellektuelle samlet seg ukentlig i Paul Botten-Hansens stuer i Rådhusgaten 15 i 1850-årene. Under sitt andre Christiania-opphold, 1857-1864, var Henrik Ibsen fast medlem av hollenderkretsen. Andre medlemmer Aasmund Olavsson Vinje, Peter Christen Asbjørnsen, Ludvig Daae, Peter Andreas Munch og flere kjente navn fra den tiden. I 1866 undertegnet rørosingen en erklæring om diktergasje til Ibsen.
På 1870-tallet var rørosingen også svært aktiv i Christiania kommunestyre, og rent politisk utviklet han seg fra å være påvirket av liberale europeiske strømninger til å bli mer konservativ. Han mente etterhvert at grunnlovens maktfordeling ga bedre garanti for folkefriheten enn et mer vidtgående demokratisk system, og var derfor med på kommunestyrets enstemmige protest mot stortingets mistillitsvolum ovenfor Frederik Stangs ministerium i 1872.

Ikke mange år etterpå ble han selv en del av landets styre og stell, da han ble statsråd og sjef for Justisdepartementet Stangs ministerium. Dette var i 1879, etter Johan Collett Falsens død. Da Christian Selmer overtok som statsminister 11. oktober i 1880 var Bachke nettopp kommet til Stockholm, som en av de to statsrådene ved den norske statsrådavdelingen der. Året etter var han tilbake i Norge, som sjef for justisdepartementet, før han i 1882 tok over Revisjonsdepartementet. Statsrådstiden ble også preget av Bachkes interesse for lovarbeid. Han var involvert i arbeidet med å skrive utkast til straffeprosesslov, basert på systemet med meddomsmenn. Han forberedte også loven om utvidet trosfrihet for embetsmenn i 1880, og han la sågar fram et utkast til lov om sakførerråd. Det falt også i Bachkes lodd å avgi den siste innstillingen om å nekte sanksjon på grunnlovsbeslutningen om statsrådenes adgang til Stortinget. Her ble kongens rett til å nekte å sanksjonere Stortingets beslutninger omtalt som «hævet over tvil». Dette skapte politiske reaksjoner som førte til riksrettsdommen mot statsminister Christian Selmers ministerium i 1884.

I 1884 måtte statsminister Selmer gå av etter at han, og de fleste statsrådene, også rørosingen Bachke ble fradømt sine embeter ved riksrett. Men Bachke ble konstituert som statsminister for det meste av regjeringens periode som forretningsministerium. Etter at han forlot regjeringen tok rørosingen fatt som dommer i høyesterett. Av hans vota i Høyesterett fremtrer et bilde av en analytisk og konsistent dommer, skriver Norsk Biografisk leksikon: Dette kan bl.a. sees i hans to vota om eiendomsretten til sjøgrunn (Retstidende 1889 s. 33 og 633). Og i de to særvota om forholdet mellom stortingslov og grunnlovens § 97 (Retstidende 1887 s. 793 og 1888 s. 200) sluttet Bachke seg til Aschehougs lære om prøvingsretten og bidrog på den måten til Høyesteretts mer aktive prøvingspolitikk etter 1890. Bachke var medlem av Videnskabsselskabet i Christiania (nå Det Norske VidenskapsAkademi) fra 1867, og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1876 og kommandør av den svenske Nordstjärneorden 1881. Han hadde ingen sterk helse den lovinteresserte bergstad-utvandreren. Bare 59 år gammel døde han.

Om alt går etter planen så skal den nye bærekraftige hotellrestauranten på Bergstadens Hotel stå ferdig uka før martnan.

Hotellet har gått og går gjennom en betydelig oppussing og oppgradering, og nå er byggíngen av den nye hotellrestauranten det siste som gjenstår før første-etasjen er ferdig. Neste steg er hotellets spa, som bygges i kjelleren og er planlagt ferdig til sommeren.

I hotellets strategi om å være mer bærekraftig, bygges og gjøres det nå klart for en hotellrestaurant som ikke bare får et nytt utseende, men som vil gå helt bort fra frokost-buffet og heller tilby à la carte-meny. Restauranten vil ha fokus på matsvinn og sporbarhet av mat, og til dette har hotellet mottatt tre millioner i støtte fra Innovasjon Norge.

I restauranten er målet på sikt at all mat etterhvert skal kunne spores, noe som gjøres enklere ved hjelp av blokkjedeteknologi og QR-koder.

– Hvis alt går etter planen så vil restauranten være ferdig uka før martnan, så vi skal ihvertfall klare å være ferdig til martnansuka, forklarer prosjektleder for byggingen av restauranten og administrerende direktør ved Bergstadens Hotel, Jonas Ericson.

Hotelldirektør Kenneth Ericson forteller litt om hva tanken bak den nye restauranten er.

– Vi kan ikke fortsette i alle år å kaste mat. Det tror jeg alle forstår etterhvert. Det er rett og slett ikke bærekraftig, sier Kenneth, og utdyper:

– Vi har hatt en klassisk matsal, men nå skal den bort og da er det en restaurant som kommer på plass, og der kan en  forvente à la carte-retter og høyere kvalitet på maten.

Byggingen er fullt i gang, og det er knyttet store forventninger til restaranten, som tross alt forsøker å gå bort fra buffet, som er en godt innarbeidet tradisjon på norske hoteller. Gjester forventer ofte at hoteller tilbyr buffet, og det ligger en utfordring i å gå foran og satse på en ny løsning. 

Nå er det ikke lenge igjen til restauranten står klar, og da blir det spennende å se hvor godt mottatt den nye løsningen blir.

– Det blir kjempespennende. Det er et omfattende prosjekt, og her sages det i betong, vi skal inn med heis, vi skal ha en åpning gjennom veggen og få inn en passasje. Vi skal ha et vinrom med aggregat som trenger luftekanaler. Vi skal bygge et nytt kjøkken med vann, ventilasjon og avløp, så det er fryktelig mye som skal gjøres, men vi tror og håper at vi blir ferdig i tide, sier Kenneth.

Økt kjøpeutbyttesats og nok et år med stor omsetning gir et rekordstort kjøpeutbytte til medlemmene i Coop Midt-Norge. Nå utbetales det 311 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2022. 

Rekordstort kjøpeutbytte til Coop Midt-Norge medlemmene

Viderefører høyt kjøpeutbytte

Landsdelens største handelsaktør er eid av sine 266.000 medlemmer. Hvert år utbetales det kjøpeutbytte og medlemsfordeler i januar, basert på handelen til det enkelte medlemmet i fjor. 

-Vi er stolte over å kunne utbetale et rekordstort kjøpeutbytte på 311 millioner kroner til medlemmene våre. Kjøpeutbyttet ble økt fra 2 til 3 prosent fra 1. januar 2022, og styret har besluttet å videreføre dette høye nivået også for 2023. Formålet vårt er å skape medlemsnytte, og medlemmene som eiere er også våre beste kunder, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge i en pressemelding.

I løpet av de siste ti årene har samvirkelaget utbetalt 1,9 milliarder kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler til medlemmene sine.

Landets 58 samvirkelag har 1 prosent kjøpeutbytte som minimumssats. Utover dette fastsetter hvert enkelt samvirkelag sitt kjøpeutbytte basert på egne resultater og finansiell soliditet.

4,5 millioner til medlemmene på Røros

En god porsjon av pengene havner i Røros.

-I år går 4,5 millioner kroner inn på konto hos våre medlemmer på Røros, Brekken og Glåmos. Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre medlemmer og eiere i Trøndelag og på Helgeland. Hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et stort og godt kjøpeutbytte, sier Skei.

God drift, svak finans

Coop Midt-Norge sine 130 butikker omsatte til sammen for 8,3 milliarder kroner i 2022. Dette er en nedgang på 1,5 prosent fra det foregående pandemiåret, men 84 millioner kroner bedre enn budsjettert.

-Vårt fokus har vært på å drive enda mer effektivt, og vi er svært godt fornøyde med det tyder på å bli et sterkt driftsresultat, sier Skei.

Mens den underliggende driften var god, ble fjoråret mer krevende for selskapets finansplasseringer.

-Finansavkastningen ble negativ, som følge av krigen i Ukraina og den påfølgende uroen i aksje- og rentemarkedet. Vi forventer imidlertid at når inflasjonen begynner å komme under kontroll, og renteøkningene nærmer seg slutten, kvikner finansmarkedene til igjen. Vi er optimistiske med tanke på tiden fremover. Vi har vært med på svingninger før, og er ikke urolige, sier Skei, som legger til at årsresultatet for 2022 først blir klart i april.  

I år er det tiende gangen at utstillingen Kunst i bergstaden gjennomføres, og da skal blant annet kunstnerne Klas Olsen Prytz – kallenavn Klas-Orsa – fra Galåen, og Anders Bjørgaard fra Ålen utstilles.

Ellen Kristine Klemmetvold og Rolf Ericson fra venneforeningen Kunst i Bergstaden er interessert i at folk tar kontakt dersom de har noe kunst som er laget av Klas-Orsa fra Galåen eller Anders Bjørgaard fra Ålen. Klemmetvold sier at hun tror det finnes en del folk som har kunst fra begge de lokale kunstnerne i sitt eie. 

– Hvis noen sitter på materiell; bilder eller malerier eller hva det måtte være, så ta kontakt med oss, sånn at vi eventuelt kan låne det til utstillingen. Vi tar godt vare på det vi får låne inn og vi er veldig takknemlig hvis noen vil hjelpe oss med det, sier Ericson.