Slider

Vil en effektiv boplikt etter intensjonen med reglene, nemlig at bare fastboende skal bo i boligene, føre til at man heller ut babyen med badevannet.

Dette retoriske spørsmålet stiller Dag Jørgen Hveem, advokat og førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved UIA og Handelshøyskolen BI. Hveem har i tillegg kjennskap til problemstillingene rundt boplikt fra hjemkommunen Risør.

Det er 42 kommuner med boplikt i Norge. Det skal nå avgjøres videre skjebne for boplikten i Røros. Saken er ute på høring, og det debatteres mye både for og imot ordningen. Fristen for å sende inn høringsinnspill er 6. mars

Vil boplikt ha den ønskede effekten
Et sentralt spørsmål i debatten er om boplikten som verktøy gjør det man ønsker, og hvilke negative konsekvenser det kan ha. Rørosnytt har snakket med Dag Jørgen Hveem om hvilke betraktninger han gjør seg rundt bopliktspørsmålet i Røros kommune.

– Boplikten fungerer passe bra – det vil si egentlig nokså slapt – i mange kommuner. Men nettopp denne slappheten i form av fleksibiliteten, «hullene» i lovverket og manglende oppfølging fra kommunen, gjør at skadevirkningene ved boplikten begrenses. Mange som egentlig ikke skulle vært i kommunen hvis det hadde vært en effektiv boplikt, er der og bidrar til at et brukbart tjenestetilbud opprettholdes, sier Hveem.

– Kan det også være slik at med en effektiv boplikt etter intensjonen med reglene, nemlig at bare fastboende skal bo i boligene, så heller man babyen ut med badevannet? Dette ved at det ikke er «plass» til en del personer med god kjøpekraft, godt integrert i lokalmiljøet, men som ikke kan være fast bosatt på Røros? Hva skjer med kjøpekraften i kommunen, herunder etterspørselen etter en del varer og tjenester, ved en effektiv boplikt? spør han retorisk.

Hveem sier at et kjernespørsmål er om det er tilstrekkelig antall boliger i attraktive boområder og gode nok planer for dette, slik at de som ønsker å bo i kommunen, kan kjøpe seg god bokvalitet.

– Det kan være argumenter for boplikten hvis det virkelig er mangel på boligtilbud til folk, særlig barnefamilier, som ønsker å bo der og som ikke kan konkurrere økonomisk med velstående personer om et knapt boligtilbud, sier Dag Jørgen.

Hveem sier at det er et problem at mange bopliktkommuner er avhengig av kjøpekraften til de velstående for å ha et levebrød i nærområdet.

– Fortrenger manglende boplikt, eller manglende oppfyllelse av boplikten, mange som ellers ville bodd i kommunen? Ville en effektiv bopliktkommune vært tilstrekkelig attraktiv for barnefamilier flest? Jeg tviler, men sikker er det vanskelig å være, sier han.

Kan være utfordrende for unge med boplikt
Hveem forklarer at det kan høres fristende ut å begrense markedet i et kortsiktig perspektiv, men at det for mange – og særlig viktig for unge – fører til en innlåsing og stor risiko for at investering i egen bolig er noe det avgrensede markedet ikke er villig til å betale for 

– Det blir tapsprosjekt og smitter dessuten over på finansieringsmulighetene som særlig unge er avhengig av. Mens storbymarkedene tilsynelatende er mye dyrere i form av dyrere inngangsbillett, vil det vise seg at tilsynelatende billigere markeder litt ut i distriktene, som for eksempel Røros og Risør, blir dyrt fordi eier over tid ikke får en fornuftig verdiutvikling på boligene. Det er stor risiko for at man ikke får tilbake pengene sine hvis man må eller vil flytte. Det er ikke et optimistisk scenario å «selge inn», sier Hveem.

Som jurist er han åpen for boplikt og andre innskrenkninger i folks råderett over egen eiendom dersom grunnene er tilstrekkelig gode. Slike innskrenkninger finnes det mange av i jussen, for eksempel med bakgrunn i allmennhetens interesser og naturvern.

– Et hensyn bak boplikten er fast bosetting, men det er svært usikkert om virkemiddelet oppfyller hensikten i tilstrekkelig grad, og da bør opphevelse vurderes. Mange er avhengig av flere bosteder på grunn av arbeid og/eller andre forhold. Hvis man da bor i en bopliktkommune sammen med familien, er man avhengig av at den andre kommunen ikke er en bopliktkommune, eller man må leie seg en bolig som er unntatt fra boplikt. Det er vanskelig å forsvare et system som baserer seg på at andre kommuner skal «betale regningen» ved ikke å ha boplikt. Dessverre har vi et skatte- og inntektsoverføringssystem som ikke i tilstrekkelig grad reflekterer at folk «bor» i flere kommuner. Kommunen man er folkeregistrert i, tar hele kommunedelen av inntekts- og formuesskatten, sier Hveem.  

Har mer tro på ordentlig boplikt
– Jeg har imidlertid sans for argumentasjonen om at hvis Røros først skal ha boplikt, bør kommunen ha ordentlig boplikt og dermed fjerne arveunntaket. Det er vanskelig å forstå argumentasjonen for at bosettingshensynet må vike for at arvinger skal kunne overta boligen og i praksis bruke den som feriebolig. Fjerner kommunen arveunntaket, noe den kan gjøre, kan arvingene fortsatt arve boligen, men de må sørge for at den bebos med fastboende, så får de heller si opp leietakerne hvis de selv ønsker å flytte «hjem», sier Hveem.

– Dessuten er det vanskelig å forstå at arvinger skal bli «tilgodesett», mens «nytt blod» utenfra må tåle boplikt. Mange småkommuner – også bopliktkommuner – trenger nettopp nye impulser fra folk utenfra.

Hveem forteller at det på noen steder, som Hemsedal, pøses på med fritidsboliger, som gjør at kommunen kan ha “ordentlig” boplikt uten arveunntak samtidig som økonomisk aktivitet opprettholdes. 

– Men det er en pris å betale i form av massive utbygginger, en pris som kanskje verken Røros eller Risør ønsker å betale, avslutter Hveem.

I løpet av neste uke kommer Femundløpsmagasinet til alle postkasser i regionen, og allerede nå kan du lese det digitalt.

Forberedelsene til årets Femundløp er godt i gang, og i magasinet kan du blant annet lese om hundekjøring som skolefag, Femundløpet Live, VM i hundekjøring og Femundløpets ambassadører.

Magasinet kan leses her:

Fredag morgen gjennomførte politiet en trafikkontroll i Røros sentrum

– 26 biler ble kontrollert og det var ingen reaksjoner, skriver politiet på Twitter.

Mange har fått et inntrykk av at halvparten av alle celleprøver som tas for å forebygge
livmorhalskreft blir feiltolket. Det stemmer ikke.

Dette er et leserinnlegg av Tom Anders Stenbro, distriktsleder i Kreftforeningen Midt-Norge.

De siste dagene har vi hørt om 27 år gamle Maren Walvik Johnsen som fikk livmorhalskreft
selv om hun hadde tatt en celleprøve som var normal, men som i ettertid viste seg å være feil.
Det er en forferdelig historie, og slikt skal ikke skje.

Vi i Kreftforeningen opplever nå at mange kvinner er redde og usikre på om de kan stole på
svaret de får på celleprøven. Flere har fått et inntrykk av at det er 50/50-sjanse for om du får
rett svar. Det stemmer heldigvis ikke.

Hvert år er det over 90 000 kvinner i alderen 25-33 år som tar en celleprøve. Rundt 14 har
normal celleprøve, men utvikler likevel kreft innen tre og et halvt år. Hvor mange av disse
som har fått prøven feiltolket, vet vi ikke. Det stemmer altså ikke at det er en feilmargin på 50
prosent. For alle aldersgrupper er feilmarginen i Livmorhalsprogrammet på 0,01 prosent.
Selv om det er svært få som får prøven sin feiltolket, er det selvfølgelig forferdelig for de
kvinnene det gjelder. Ingen skal måtte oppleve det Maren opplever nå. Vi i Kreftforeningen
gjør det vi kan for at færre og færre skal utvikle livmorhalskreft. Derfor er vi utrolig glade for
at det blir innført en mer effektiv og følsom test, nemlig en såkalt HPV-test, for alle kvinner
innen sommeren.

Vi mener også tiden er inne for å tenke mer offensivt for å forebygge både livmorhalskreft og
flere andre kreftformer som forårsakes av viruset HPV. I Sverige bruker de nå erfaringene fra
pandemien. De har de et mål om å slå ned HPV-smitten og utrydde livmorhalskreft i løpet av
fem år. Norge kan gjøre det samme med en smart og mer effektiv bruk av vaksine, HPV-
screening og -selvtest, men da trenger vi hjelp fra helsemyndighetene.

Nå i januar markeres livmorhalskreft internasjonalt. I Norge arrangerer vi i Kreftforeningen
sjekkdeg-kampanjen for niende året på rad. #sjekkdeg ble startet i samarbeid med Thea Steen etter at hun selv fikk livmorhalskreft. Hun gjorde en enorm innsats før hun døde for å få
flere kvinner til å delta i Livmorhalsprogrammet. Vi håper alle dere som er bekymret og
usikre, fortsetter å ta prøven. Livmorhalsprogrammet redder over 700 kvinner fra å utvikle
livmorhalskreft hvert år. Tar du prøven, reduserer du risikoen for kreft. Sammen kan vi
utrydde livmorhalskreft.

I helga deltar Henrik Feragen i Gruveløpet, og på mandag reiser han til Finland for å delta i Gold Rush Run 5.0.

Interessen for hund og hundekjøring har Feragen hatt siden han var ung, mn det var først når han var 20 at det ble en varig hobby.

– Når jeg var rundt 20 så fikk jeg tak i fuglehunder selv, og da var jeg mye med Rune Wintervold, som jeg tror er litt av nøkkelen til at jeg har begynt med hundekjøring i så stor grad. Han lærte meg mye om det med kommunikasjon mellom mennesker og dyr, sier Feragen.

Henrik har siden gått “all in” med hundekjøringa, og har nå 22 hunder selv. Det er imidlertid først nå i de siste årene at han har begynt å delta på løp.

– I den første delen av hundekjøringa mi så var det bare tur. De første ti årene var det bare tur, gjerne ut i Femundsmarka på bu-turer, forklarer Henrik, – Og så ble det mer konkurranser etter jeg ble kjent med gutta oppå her. 

– Etter jeg ble kjent med dem ble jeg med på det her løpsirkuset, og det første løpet jeg var med på må ha vært i 2019 eller 2020. Da har jeg vært med på Gausdal Maraton, gruveløpet, Femundløpet, Amundsen Race og Polardistans i Sverige, sier Feragen, som ble verdensmester under Polardistans i vinter.

Henrik sier at han ikke har kjørt så mange løp sammenlignet de andre hundekjørerne han kjenner, men har fortsatt rukket å være med på en del siden han begynte med løp for bare noen få år siden.

Til uka reiser Feragen til Finland for å delta på løp der. Gold Rush Run drøye 50 mil langt, og har start- og målområdet i gullgraverbyen Tankaavara, rød for Enaresjøen.

– Det er første gangen jeg reiser dit, så det blir kjempespennende, sier Henrik, – Det jeg har lagt merke til, er at når en drar utenlands så er miljøet helt annerledes. Det er artig å oppleve en litt annen type miljø. Det er fascinerende å se forskjellene.

Politiet har gjennomført en trafikkontroll langs fylkesvei 31 i Vauldalen.

38 kontrollerte og ingen reaksjoner, skriver politiet på Twitter klokken 21:18.

Et godt fagmiljø, en variert arbeidshverdag og gode kolleger er noe av det Ingrid Brynhildsvoll Svendsen setter pris på med jobben i RørosBanken. Nå går Markeds- og salgslederen ut i pensjon og vil bruke mer tid på friluftsliv og reise.

– Jeg har jobbet mye hele livet, så nå skal jeg gjøre noe annet, sier Ingrid.

Ingrid Brynhildsvoll Svendsen er født og oppvokst i Hitterdalen hvor hun bor den dag i dag. Men Ingrid har bodd og jobbet flere steder før hun og familien flytta tilbake til Røros.

Mangfoldig og sosial jobb

Ingrid hadde vært ute i 19 år da hun flyttet ilbake i 1999. Da begynte hun først å jobbe på Norbit, gikk over til å bli daglig leder på Røros Tweed, før hun endte opp i RørosBanken, hvor hun nå har jobbet i 15 år.

– Arbeidshverdagen i banken er veldig mangfoldig, og man gjør så mye forskjellig. Man har mye utadrettet virksomhet, og med snart 50 ansatte har vi blitt en stor bedrift med en fantastisk variert hverdag, forklarer Ingrid, og sier at store deler av jobben i bunn og grunn koker ned til kontakt med mennesker. 

– Når du er kundebehandler så kommer du ganske tett innpå mennesker, for økonomien til folk er så personlig, og har så store konsekvenser for livene deres, sier Ingrid.

Brynhildsvoll Svendsen sier at hun setter stor pris på at banken har så stort fokus på å være personlig og tilgjengelig for folk. Til RørosBanken kan man komme innom, møte noen fysisk, og få kontakt med sin rådgiver. 

– Spesielt unge kan ordne det meste på nett, og det gjør de når det gjelder de daglige tingene, men når det kommer til viktige ting som å kjøpe seg hus eller ta opp et stort lån så setter de pris på å ha noen å snakke med det om, sier Ingrid, – når det gjelder viktige livsavgjørelser stiller vi opp som en sparringspartner. 

Ved siden av mangfoldet og det sosiale, vil Ingrid trekke fram bankens samfunnsansvar som noe av det hun har funnet mest givende med jobben.

– Jeg har hatt mye utadrettet virksomhet, og har hatt mye å gjøre med samfunnsansvaret vårt. Vi deler ut cirka fem millioner i året, og det er en hyggelig jobb, for du blir godt mottatt. Men så må vi klare å forvalte det slik at det kommer flest mulig til gode, og at det blir noe ut av det, sier Ingrid.

Ut i naturen og verden

Ingrid er glad i friluftsliv og reise, og forklarer at hun kommer til å bruke mer tid på interessene fremover. 

– Jeg reiser en del ut og får impulser utenfra, og nå har vi faktisk kjøpt oss en leilighet i Frankrike, så vi kommer nok til å reise dit en del. Leiligheten ligger akkurat der Pyreneene kommer ned i Middelhavet. Så vi bor ved sjøen, og det er bare en to-tre timers gange så er vi på tusen meters høyde. Så vi kommer til å bruke tid på å gå så lenge vi har helsa til det, sier Ingrid. 

Med muligheter til å være mer i Frankrike, holder Ingrid på å lære seg å bli bedre i fransk.

– Har du kommet langt med fransken?

– Nei, langt har jeg ikke kommet, men jeg gjør meg forstått med enkle ting, men nå vil jeg komme et hakk videre så jeg kan kommunisere med naboene våre der.

Ingrid forteller at hun og mannen lenge har vært interessert i å gå på pilegrimsvandringer.

– Vi har blant annet gått pilegrimsvandring til Santiago De Compostela, og vi har gått pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim. Da gikk vi over Gudbrandsdalen og over Dovre til Trondheim, forteller Ingrid, og sier at det er litt mer behagelig å gå i Spania eller Portugal enn det er å gå i Norge, siden man kan gå i shorts og T-skjorte.

– Vi kommer til å reise og gå, og bruke tiden på det så lenge vi har helsa med oss, sier Ingrid.

Menneskene bak Røros Produkter er spesialister på produksjon av kildesorteringsløsninger og utendørsmøbler. Nylig lanserte de en 3D-konfigurator, åpen for alle som vil utforske produktseriene. 

Stål, aluminium og tre er bestanddeler i de gjenvinnbare beholderne og møblene som lages i fabrikken i Røros. Med stort fokus på skreddersøm ble det naturlig å implementere 3D-konfigurator på hjemmesiden. 

– Verktøyet er spesielt rettet mot arkitektene, slik at de kan bruke våre produkter i sine tegninger, sier daglig leder Rolf Schjølberg i en pressemelding.

– Jeg tror dette vil medføre økt interesse for varene våre, fortsetter han.

I 3D-konfiguratoren bygget opp av norske Bimbear AS kan man sette inn ønsket tilbehør som topper, etiketter eller visualisere flere produkter med ulike farger innen samme serie. 

– Digitalisering av tjenester er viktig uansett hva du holder på med. Det er framtida. Som liten produksjonsbedrift i Norge må vi være framme i skoa med teknologisk utvikling, poengterer Schjølberg. 

Bedriften har de siste årene investert rundt ti millioner kroner i ny teknologi, en betydelig del av beløpet inkluderer støtte fra Innovasjon Norge og Skattefunn.

Vestlandsforskning har sett på gevinsten av mindre hytter og mer klimabevissthet i materialvalg, samt delingsøkonomi. Klimagassutslippene kan reduseres med opptil 60 prosent, konkluderer Vestlandsforskning.

Det var nettopp konsekvensene fritidsbebyggelsen drar med seg for klima, natur og miljø som var bakgrunnen for forskningsprosjektet, som ble gjennomført i 2020. Konklusjonen er klar; mindre hytter og delingsøkonomi er hyttebyggingens framtid.

De har i samarbeids med en rekke aktører, blant annet arkitektkontoret Stiv kuling, sett på vurdering av klimagassutslipp, ikke bare i byggeprosessen, men i hele byggets levetid. Det andre hovedpoenget i studien var hvordan delingsøkonomi kan medføre mer sosial, økonomisk og miljømessig  bærekraft i hyttemarkedet.

Forskerne har med bakgrunn i snittstørrelsen på ei nybygd norsk hytte på 99 kvadratmeter sammenlignet mer arealeffektive hytter på henholdsvis 66 og 29 kvadratmeter. Konklusjonen er klar,  med gode materialvalg kan klimagassutslippene reduseres med opptil 60 prosent. 

– Samanlikna med ei nybygd gjennomsnittshytte, vil den minste hyttetypen på 29 kvadratmeter, gi eit klimakutt på 65 prosent. Talet baserer seg på at hytta står i 60 år. For den mellomstore hyttetypen på 66 kvadratmeter er kuttet på 32,5 prosent, skriver de i en artikkel på forskning.no. De ser også positive effekter av hyttedeling.

– Hyttedeling kan ha ein positiv miljøeffekt på arealbruk og klimagassutslepp, men då må delinga bidra til å erstatte miljøskadelege alternativ og ikkje kome på toppen av dei. Nærliggande døme kan vere at brukarane eig kvar si hytte eller at dei flyr langt på ferie, utdyper de.

De understreker også at utbyggere og lokalt næringsliv trenger ikke å være bekymret for bygging av mindre hytter og mer deling av hyttene skal bli noe problem.

– Å få til lokal verdiskaping frå hyttedeling krev at det finst ein lokal næringsstruktur som kan utnytte at det er folk i hyttene ein større del av tida, seier Torkjel Solbraa i Vestlandsforskning til forskning.no.

Referanse:

Hans Jacob Walnum: Klimavurdering av å bygge mindre hytter -en vurdering av ulike materialvalg, design og bruksfasen av hytta. Rapport frå Vestlandsforsking, 2020. (Samandrag)

Torkjel Kristiansen Solbraa: Hyttedeling – hvorfor eie, når vi kan dele? Notat frå Vestlandsforsking, 2019. (Samandrag)