Etter 36 år har Ingolf og Randi Olsen sin siste dag som drivere av Soloppgangen.
– Det er litt rart, men det har vært en lang prosess, så det blir godt å endelig bli ferdig, sier Ingolf.
Ingolf og Randi er godt fornøyd med at butikken går videre, og tror den videre driften er overlatt til gode hender.
– Det blir veldig artig å se hva de gjør og hvordan det går. Det blir en rar følelse, og det blir godt når vi får landa, sier Randi, og legger til at det har vært mer enn en ni til fire-jobb for paret.
Nå gleder paret seg til å ha litt mer fri, og nyte fritiden. I tillegg ønsker de å legge mer tid inn i nettstedet Strikkogspikk.no, hvor de blant annet selger Rørosnissen.
Femundløpet har en mer enn 30 år lang historie. Åsmund Snortheim er en viktig del av denne historien og har kjørt utallige Femundløp og er eldste deltaker i 2023. I andre enden av skalaen finner vi Ronja Næss, løpets yngste deltaker.
Skrevet av Eli Vogt Godager.
At aldersspennet mellom yngste og eldste deltaker er hele 61 år forteller noe fint om hundekjøring. Om du er gutt eller jente, kvinne eller mann, ung eller gammel, er løypa og utfordringene de samme. Gleden over samspillet med hundene har alle som står på startstreken til felles. Havet av erfaringer som ligger mellom yngste og eldste deltaker skaper grobunn for læring på tvers av generasjoner.
Åsmund Snortheim (75 år) – Femundløpets eldste deltaker
– For meg handler det å trene mot et Femundløp om en lang prosess der jeg er strukturert og disiplinert gjennom et halvt år, innleder han. Jeg bruker alt jeg har lært gjennom livet, når jeg jobber med hundeflokken.
– På ettersommer og tidlig høst betyr det å starte i grålysninga mens temperaturen er lav, eller på kveld og natt når det er blitt kjøligere igjen. Utover høsten blir det mange treningsturer på dagtid langs de fine seterveiene rundt Røros. Noen ganger kjører jeg en etappe, forer bikkjene og lar de hvile i tilhengeren, mens jeg sjøl går på kafé. Etter noen timer kjører jeg en etappe til. Dette kan jeg gjøre fordi jeg er pensjonist, sier han.
Etter elgjakta blir det mange treningsturer i terrenget med Trollvogn langs fine skogsbilveier og grassletter, der kan man kjøre langt uten å slite på potene.
– Ofte tar jeg med meg et bål, som for mine hunder betyr lang pause. Da koser vi oss, slapper av og “knytter vennskapsbånd”. For meg er måten man hviler på også en viktig del av treninga, sier han og fortsetter.
– Den heftige barfrosten vi hadde seinhøstes snakker vi ikke om, og de første sledeturene, som ofte er tidlig her på Vintervollen hvor jeg bor, er mer spennende enn jeg egentlig setter pris på. Da hender det at jeg gjør opp status og må erkjenne at “du kan ikke være heldig hver gang”, og så trener jeg bikkjene foran bilen en periode, til det har blåst mer snø inn i sporene på fjellet.
Hverdagen i hundegården er også veldig viktig, med tilsyn og vedlikehold, sosialisering og helsesjekk.
– Hunder er som mennesker, de vil gjerne bli sett, og måten du møter hvert individ på, er avgjørende for den harmoni og kultur du etablerer i flokken din. Hvis jeg unngår skader på hundeflokken og meg sjøl, så står jeg på startstreken med resultatet av et halvt år med levd kvalitetsliv som jeg ikke vil bytte med noe annet, sier Åsmund.
Det finnes ikke noen enkel konklusjon på hva som er motivasjonen, men forstår vi Åsmund rett, er samspillet med hundene og det å bringe et spann til startstreken en viktig motivasjon.
Et langt og klokt svar fra en gammel ringrev som virkelig vet hva han snakker om. Her er det hundekjørerfilosofi å lære av, både for nybegynnere og erfarne kjørere.
– Jeg tror jeg kjørte mitt første Femundløp i 1994. I noen år ble det vanskelig å få til tilstrekkelig trening ved siden av små barn og en krevende jobb, men etter at jeg ble pensjonist har jeg kjørt det hvert år. Totalt ca 10-15 ganger, sier han.
Altså en ikke ubetydelig bank av erfaring han har å dele fra når vi spør nærmere om hva han vil gi av råd til unge hundekjørere.
Et budskap til de unge som satser på hundekjøring
Skal du satse på hundekjøring må hovedmotivasjonen være at du er glad i hunder, starter Åsmund sitt svar på spørsmålet om hva som er det viktigste han vil si til ungdom som vil satse. Han utdyper med en anbefaling om at det er veldig lurt å kontakte en etablert kjører der man kan få være med å oppleve hundekjøreren sin hverdag.
– Det er veldig hardt arbeide, det koster en formue, og det begrenser friheten din i veldig stor grad. Etter noen år får du en oversikt over hva det handler om, og kan vurdere om det er riktig for deg. Men blir du hekta, så vil du som hundekjører oppleve en annen form for frihet og mestring, forteller han.
Gode råd til en førstegangskjører
I møte med en så erfaren kar som Åsmund Snortheim tenkte vi det var klokt å spørre etter viktige tanker en som skal kjøre løpet for første gang bør ha med seg.
Like viktig som trening er det å etablere gode spise og hvile rutiner sier Åsmund.
– Har du ikke øvd på det så er det ennå tid til å få det på plass. Dra ut på noen lange treningsturer, gjerne med overnatting ute, der du gjennomfører sjekkpunktrutinene slik du har tenkt å gjøre det på løpet. Ta med halm så hundene blir vant med å hvile på sporet, og du må huske å rydde opp etter deg, sier han.
Åsmund anbefaler også å legge ned hundene på halm i egen hundegård etter trening.
– Sjøl forer jeg alltid hundene foran sleden etter trening før jeg setter de på plass, sier Åsmund.
Da sparer du deg for mye engstelse på sjekkpunkt når du har etablert slike rutiner mener han.
Konkurranseinstinktet styrer
Når du står på startstreken så kan ditt eget konkurranseinstinkt være din største fiende fremholder Åsmund Snortheim. Et av hans viktigste budskap er å holde seg til planen, kjør hundene i det tempo de er vant med på trening, og ikke la deg stresse av konkurrenter som passerer deg, for de tar du igjen lenger ut i løpet smiler han.
Han avslutter med følgende oppfordring: – Det er uklokt å kjøre hardt og bryte løpet halvveis. Det har jeg sjøl gjort flere ganger, og det er negativt for både deg og hundene. Det er i den siste delen av løpet du henter den kunnskapen som skal gjøre deg til en ordentlig hundekjører.
Løpets eldste deltaker hadde mange viktige og kloke tanker. Hva sier så den yngste om sin deltakelse som førstegangskjører i Femundløpet 2023?
Ronja Næss (13 år) – rookie i Femundløpets juniorklasse
Ronja Næss er førstegangskjører i Femundløpets juniorklasse. Hun er hjemme i Meråker når vi snakker med henne på telefon. Hun er løpets yngste deltaker. Når 13-åringen svarer lenge, på spørsmålet om hvor lenge hun har holdt på med hundekjøring, så skjønner Femundløpets journalist raskt at hun har vokst opp i en hundegård.
– Søstera mi kjørte Femund Junior i 2022 og ble nr 4 forteller Ronja. Nå er det altså hennes tur. Stort sett de samme hundene skal være med gjennom Femundløpets 200 km lange trasé for juniorer.
Hva tenker du om å kjøre Femundløpet?
– Jeg gleder meg veldig svarer Ronja kjapt og det er nesten mulig å føle entusiasmen og gløden over telefon. Ronja fryder seg over å skulle dele denne opplevelsen med hundene. Hun er veldig tydelig på at det å få være sammen med hundene er hennes viktigste motivasjon for hundekjøringa. Å skape opplevelser sammen med hundene gir både glede og mestring, avslutter hun.
Forskning viser en tendens til at kommuner uten boplikt har flere bebodde eneboliger enn hva kommuner med boplikt har. Prisbildet ser ikke ut til å påvirkes overhodet av boplikt eller ikke boplikt. Samtidig har antallet kommuner som velger boplikt sunket fra 78 i 2002 til like over 40 i fjor.
Siden 1974 har norske kommuner hatt adgang til å innføre boplikt for eiendommer som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Ordningen har helt siden den ble innført, vært svært omstridt, og boplikt har alltid vært omdiskutert. Jurister har vært kritiske til det lovmessige grunnlaget (jf. f.eks. Engelschiøn, 2003; Os, 2003; Falkanger, 2003).
Økonomer som Aanesland og Holm (2002) og Aanesland, Holm og Labugt (2007) har hevdet at den norske bopliktordningen ikke har fungert etter hensikten, det vil si at boplikt ikke har hindret at helårsboliger er blitt kjøpt opp for å benyttes som fritidsboliger.
Aanesland mener til og med å ha empirisk belegg for at kommuner med boplikt har en lavere andel bebodde helårsboliger enn det man finner i kommuner uten boplikt. Forbord og Storstad (2008) støtter også denne konklusjonen. Og om denne forskningen legges til grunn er det vel liten grunn for politikerne på Røros og gå annen vei ennå oppheve dagens boplikt? Det er stridens kjerne, og at begrunnelsen er ideell og riktig for å innføre boplikt i en kommune; man vil unngå tomme hus og mørke vinduer. Men om boplikten ikke avhjelper på dette, hvilken vei skal man da gå?
Normann Aanesland, Olaf Holm og Inger-Lise Labugt har argumentert for at den norske boplikten ikke fungerer etter hensikten. De har gjennomført en analyse hvor størstedelen av landets kommuner er med i datagrunnlaget og vi sammenligner kommuner med og uten boplikt.
– Vår konklusjon ut fra dette materialet samsvarer ikke med det kommunepolitikerne forventer. Det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt enn i kommuner uten. Tidligere er det utført flere mindre undersøkelser som støtter opp under dette, argumenterer de tre. Og fortsetter:
– Boplikt hindrer at helårsboligene blir solgt som fritidsboliger, men boplikt har også to virkninger som gjøre at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt.(1) Den ene er at boplikt påvirker antallet av helårsboliger. I kommuner med boplikt får boliger som høver godt til fritidseiendom lavere salgsverdi, det ønsker eierne å unngå. Det blir flere boliger som endrer status fra helårsbolig til fritidsbolig i kommuner med boplikt enn i kommuner uten boplikt, forskjellen er signifikant. (2) Det andre er bopliktens virkninger på hvor stor andel av helårsboligene som er bebodde. Boplikten hindrer riktig nok at helårsboligene kan selges som fritidsbolig, men ”slektskapsparagrafen” i konsesjonsloven gjør at barn og andre slektninger kan overta eiendommen og nytte den som fritidsbolig. Ved at kommunene innfører boplikt synker prisene på de eiendommene som er mest attraktive som fritidseiendommer og ved generasjonsskifte blir det billigere for barna og nære slektninger å nytte eiendommene som fritidseiendommer. De data vi har viser at det ikke er noe signifikant forskjell på hvor stor andel av helårsboligene som er bebodde i kommuner med og uten boplikt.
– Av det statistiske materialet, som vi har, ser vi en tendens til at kommuner uten boplikt har flere bebodde eneboliger enn i kommuner med boplikt. Men forskjellen er ikke signifikant. Hvor attraktive kommunene er som ferieområde definert som forholdet mellom antall fritidsboliger/ helårsboliger er avgjørende for hvor stor andel av helårsboligene som er bebodde, sammenhengen er statistisk signifikant. Avgjørende for hvor stor andel av helårsboligene som er bebodde, er også kommunenes beliggenhet med hensyn på sentralitet i forhold til byer og tettsteder, påpeker forskerne.
Kilder:
Plan, Universitetsforlaget , nr 6. 2004 Aanesland, N. og O. Holm (2000). Offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer. Landbruksforlaget. Oslo. Aanesland, N. og O. Holm (2002). Boplikt – drøm og virkelighet. Kommuneforlaget. Oslo. Norges Lover (1987 – 2001). Om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fats eiendom.. Lov av 31. mai 1974 nr. 19. Statens kartverk (2003). Riks GAB. Registreringsinstruks. Hamar. Statistisk sentralbyrå (2000). Folketellingene 1985-2000. Spesialkjøringer. Kongsvinger.
I mer enn 30 år har Thomas Tivoli vært å finne på Rørosmartnan, men slik blir det ikke i år.
– Vi er veldig lei oss for at vi må kaste inn håndkleet, men vi får det rett og slett ikke til denne gangen, sier daglig leder Arne Grønnesby.
Besøket på Rørosmartnan 2020 var noe av det siste det Elverumsbaserte tivoliet gjennomførte før koronaen stengte Norge. Siden den gang har det ikke vært arrangert Rørosmartnan. Men i år er det klart for den 168. Rørosmartnan i rekken.
– Rørosmartnan pleier å være vår første tur ut for året, men det å skulle forflytte og drifte et tivoli på vinteren, i Røros-kulda, krever mye av oss. Vi bruker blant annet spesialdekk på bilene og trenger sjåfører som har erfaring fra norske vinterveger. Gjennom koronapandemien har flere i personalet vårt fått seg andre jobber, og vi har ikke klart å erstatte dem i tide, sier Grønnesby.
– I tillegg kommer de rekordhøye utgiftene til strøm, som et tivoli bruker mye av, spesielt i vinterkulda. Totalen tilsier derfor at det ikke blir forsvarlig å frakte Thomas Tivoli til Røros, og heller ikke økonomisk forsvarlig å delta på Rørosmartnan. Avlysningen kommer i siste liten, for vi har snudd hver stein for å få det til. Men denne gangen gikk det ikke, og det er vi veldig lei oss for. Vi har jo sett generasjoner vokse opp med karuseller og moro på Røros opp igjennom disse årene, sier han.
Thomas Tivoli er et av Norges største tivoli og har bakgrunn fra seks generasjoner med tivoli-historie.
I helga arrangerer Bergstadkoret Vinterfestival på Røros for 29. gang.
Arrangementet legges til Røros’ flotte kulturhus Storstuggu og mektige Bergstadens Ziir. Her vil det bli flotte konsertopplevelser med 16 forskjellige kor av ulike sjangre.
På lørdag, 4. februar deles de ulike korene opp til to konserter i Bergstadens Ziir. Billetter kan man kjøpe ved inngangen.
På søndag blir det Sangerkafé på Storstuggu. På menyen står salg av kaffe og kaker samt vakker korsang. Inngang på Sangerkafeen er gratis, så her kan alle som ønsker komme å få en flott sangopplevelse.
Røros handelsstand arrangerte mandag kveld en workshop med fokus på hva medlemmene vil at handelsstanden skal gjøre og hvordan foreningen skal fungere de neste årene.
Hele sitt voksne liv har Trygve levd av og for musikken, men med unntak av noen vikariater, har den profesjonelle trommeslageren aldri hatt en fast jobb.
Innføringen av Helseplattformen har vært krevende på BUP. Opplæringen har vært for dårlig, det har vært problemer med kommunikasjonen med andre avdelinger, og det tar lengre tid å utføre ting som pleide å gå kjapt.
Fredag 3. februar er det duket for konsert med Sinikka Langeland på Kunst og kaos.
Sinikka Langeland er en sanger og musiker som spiller det finske instrumentet kantele.
Langeland har finske aner, og har utviklet seg til å bli den fremste tolker av, og talskvinne for, den vokale folkemusikken fra Finnskogene.
Hun har også arbeidet med å overføre feleslåtter og toraderslåtter til kantele, og har deltatt i en rekke folkemusikkprosjekter både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Hun har også komponert og arrangert musikk med utgangspunkt i folkemusikken fra Finnskogen, og har blant annet tonesatt dikt av Hans Børli.
Detaljregulering for Mattisvollen østre er lagt ut til høring og offentlig ettersyn i delegert vedtak.
Plandokumentene finnes på servicetorget og i kommunens planregister på arealplaner.no. Dersom du trenger hjelp til å finne dem kan du henvende deg til Servicetorget i Røros kommune. Direktelink til planen finner du ved å klikke her.
En reguleringsplan har plankart, bestemmelser og planbeskrivelse, og Plankartet viser med farger, linjer og påskrift hvilken arealbruk som er tillatt i det enkelte området.
Merknader til reguleringsarbeidet kan rettes til Røros kommune, Plankontoret, Bergmannsgata 23, 7374 Røros eller postmottak@roros.kommune.no innen10.3.2023.
Kommunedirektøren foreslår å inngå en avtale med Verket AS om et forprosjekt som utreder mulighetene for et badeanlegg/opplæringsbasseng i Verket.
Det blir foreslått å bevilge 187 500 kroner for dette arbeidet, som skal dekkes fra disposisjonsfondet. Saken skal opp i kommunestyre 2. februar.
Bakgrunnen for saken er et verbalvedtak fra budsjettbehandlingen 26/11 2021 – Budsjett- og økonomiplan 2022 – 2025 , der kommunestyret ba kommunedirektøren om å starte en prosess for å realisere et offentlig badeanlegg eller basseng i Røros, i samarbeid med Verket Røros AS.
Dette arbeidet ble lagt fram til behandling i formannskapet 9.6.2022 og følgende vedtak ble da gjort: Formannskapet ønsker at det blir gjennomført et forprosjekt for basseng/badeanlegg i Verket Røros. En eventuell økonomisk andel i forprosjektet fra kommunen må avklares i ordinær budsjettbehandling høsten 2022.
