Slider

15 bekreftet smittet i stort utbrudd (+)

av

I løpet av dagen er 15 personer ved Røros ungdomsskole bekreftet smittet. Dette er dermed det største utbruddet i Røros kommune siden pandemien startet. Ved ungdomsskolen er det omlag 150 elever.

– Kriseledelsen er tett på dette utbruddet, og gjør de tiltakene situasjonen tilsier. Vi får se hvordan dette utvikler seg de nærmeste dagene, sier kommuneoverlege Marius Kaland.

Alle ungdomstrinnselevene i Røros kommune, går ved ungdomstrinnet ved Røros skole. Et smitteutbrudd her har dermed innvirkning over hele kommunen.

I dag har Regjeringen varsletat oppfølging av utbrudd nå skal gjøres på en annen måte. Smittekarantene på 10 døgn kan erstattes med daglig testing for husstandsmedlemmer og tilsvarende nære. Forskriftendringen gjelder fra og med midnatt, natt til 26. januar.

Slik blir reglene:

Smittekarantene på 10 døgn kan erstattes med:

  • daglig testing i 5 døgn etter siste nærkontakt for husstandsmedlemmer og tilsvarende nære.
  • husstandsmedlemmer og tilsvarende nære som ikke kan holde avstand til den smittede i isolasjonsperioden kan erstatte smittekarantene med daglig testing i 11 døgn (6 døgn i den smittedes isolasjonsperiode + 5 døgn etter dette). Dette gjelder også barn.
  • I tillegg til testregime anbefales det å bruke munnbind innendørs på offentlig sted og å unngå store sammenkomster og arrangementer i 10 døgn etter nærkontakten. Anbefalingen om å bruke munnbind gjelder ikke barn under 12 år, skolebarn over 12 år når de er på skolen og de som av medisinske eller andre årsaker ikke kan bruke munnbind.
  • følg med på eventuelle symptomer under hele perioden.
  • ved symptomer skal man holde seg hjemme og teste seg.

Personer som ikke følger testregimet må være i karantene i 10 døgn, med eventuelt testing ut av karantene ved negativ test tatt tidligst 7 døgn etter siste nærkontakt.

Personer som har gjennomgått covid-19 siste tre måneder er unntatt fra smittekarantene. I tillegg videreføres de særskilte unntakene som gjelder for bl.a. personell i kritiske samfunnsfunksjoner.

Seks forelegg etter kontroll (+)

av

Seks personer ble ilagt forelegg etter en trafikkontroll gjennomført av UP i Røros sentrum i dag. Fem av dem ble ilagt forelegg, på grunn av manglende bruk av bilbelte. En bilfører fikk forelegg for bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring.

Klart for Norges største turdag (+)

av

Søndag 6. februar er Kom deg ut-dagen. I år er det ny rekord med 200 gratis arrangementer over hele landet. Barnas Turlag Røros arrangerer akedag ved Aasgjerdet denne dagen, der det legges opp til aking, grilling, turquiz og diverse aktiviteter. De som ønsker å delta kan ta med bålmat, varm og kald drikke, sitteunderlag, varmeklær, akebrett og/eller ski.

– Vi er veldig glade for at vi igjen kan invitere til Kom deg ut-dagen. Om du er vant til å være i naturen eller ikke spiller ingen rolle, for vi lager til enkle og morsomme aktiviteter for alle. Det koster ingenting å delta, du trenger bare å ta med deg varmt tøy og gode sko, sier Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i DNT.   

Kom deg ut-dagen er Norges nasjonale turdag, og arrangeres av Den Norske Turistforening hver vinter og høst. Tidenes første Kom deg ut-dag var i september 2006.

I år er det ny rekord i antall arrangementer i regi av DNTs foreninger. Alle arrangementer gjennomføres i tråd med gjeldende råd for smittevern. Derfor må alle i år melde seg på arrangementets nettside, men tilbudet er gratis.

En introduksjon til utevinter

Det inviteres til aktiviteter etter vær og føre: ski, skøyting aking, natursti, bålkos og ansiktsmaling. Flere steder kan man også låne utstyr gratis. 

DNTs medlemsforeninger stiller med frivillige som hjelper til med aktiviteter, turquiz, råd og tips. Kom deg ut-dagen er også en gyllen mulighet for å få vite mer om fremtidige turer og aktiviteter i nærområdet.  

– Det er ikke alle som vet at DNTs medlemsforeninger i tillegg til å arrangere turer på fjellet, har massevis av nærturer, kurs og arrangement i nærmiljøet. Vi håper at Kom deg ut-dagen kan inspirere til en aktiv vintersesong både hjemme og til fjells, og sjekk gjerne ut det lokale tilbudet gjennom Barnas Turlag der du bor, sier Klarp Solvang.  

– Vi ønsker å gi alle en god opplevelse denne dagen, men vi inviterer spesielt de som ikke kommer seg ut så ofte som de ønsker, eller som trenger tips til hvordan de kan komme i gang med friluftslivet. Derfor legger vi arrangementene nær der folk bor, sier Klarp Solvang.  

Tre tips til et nytt år på tur

Selv om det er mange arrangementer å velge mellom på Kom deg ut-dagen, ønsker DNT også å oppfordre folk til å ta turen ut i naturen på egenhånd dersom det passer bedre. Under er tre forslag som kan hjelpe barnefamilier i gang med hyggelige aktiviteter utendørs.

Tur-appen KulTur
Gratis app, laget for barn mellom 4 og 12 år der man registrerer turlengde og får poeng for aktiviteter. Den passer både for de som har vært mye på tur og ikke. Barna får poeng for å klatre i trær, plukke søppel, spise mat ute, lage barkebåt, overnatte i telt og sjonglere med kongler, og de kan gjøre hver aktivitet mange ganger. Tilgjengelig for både iPhone og Android.

Finn nye turmål for hele familien
I den nasjonale turplanleggeren UT.no finner finner du alt fra rasteplasser/bålplasser, teltplasser, fiskeplasser og utsiktspunkt. Og ikke minst kan du søke i tusenvis av turer og hytter.

Lag mat på tur 
Lag gjerne bål og spis god middag ute! Eller ta med primus eller mat på termos. Planlegg turmål og maten sammen med barna, så blir turen en enda større opplevelse. Hva med en eventyrstund rundt bålet, eller ta med hengekøyer til pausene?  

Den Norske Turistforening er et forbund av 57 selvstendige medlemsforeninger med tilknyttede lokallag. Det er DNTs medlemsforeninger som driver hytter, merker stier og arrangerer turer.  DNT sentralt (administrasjon og landsstyre) skal legge til rette for at medlemsforeningene får utført sine oppgaver.

Peker på Widerøe i brev til Samferdselsdepartementet (+)

av

Ordfører Isak V. Busch vil ha Widerøe tilbake på (rulle)banen når det gjelder flyruta mellom Røros og Oslo. Han mener at tilbudet nå må gå til det selskapet som kom på andreplass i anbudsrunden om FOT-ruta Røros Oslo for to år siden. Han har skrevet brev til Samferdselsdepartementet, der han stiller flere krav til fremtidig flyrute.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby på Google Meet.

Vi gjengir hele brevet til Samferdselsdepartenemetet under:

Fremtidig drift av FOT-rute Røros Oslo

Fremtidig drift av FOT-rute Røros Oslo Air Leap overtok flytrafikken Røros-Oslo-Røros 1/4. 2020. flytilbudet vi har opplevd i Rørosregionen har vært på et absolutt bunnivå, siden Air Leap overtok. Kundetilfredshet og Passasjertallene har stupt. Widerøe leverte på samme rute i 2019 over 26.000 passasjerer. Air Leap klarte kun 6000 passasjerer i 2021.

Dette kan ikke tilskrives pandemien alene, men skyldes etter min oppfatning i stor grad Air Leaps leveranse. Korrespondansen mellom undertegnede og samferdselsdepartementet har gjennom de siste par årene til tider vært hyppig, og jeg har gjentatte ganger påpekt hendelser jeg mener er av en slik karakter at Air Leap har brutt avtalen med samferdselsdepartementet.

Jeg er helt tydelig på at Air Leap nå en gang for alle ikke kan være en aktuell samarbeidspartner på Rørosruten. De har for lengst løpt fra sine avtaleforpliktelser, og burde følgelig vært løst fra kontrakten.

Listen er lang, og inneholder alt fra arrogant opptreden, hyppige kanselleringer, store forsinkelser, akterutseilte passasjerer, gjensatt bagasje og gods, og svært mangelfull kommunikasjon med kunder. Til min overraskelse klarte Air Leap ikke å håndtere vanlige vinterforhold ved lufthavna på Røros, noe som igjen dokumenterer brudd på avtaleforpliktelsene.

Nå registrerer jeg at styret i Air Leap AB har besluttet at de skal forsøke å foreta en rekonstruksjon av selskapet, og følgelig har innstilt alle flygninger på ubestemt tid, fra og med 24/1. Et illustrerende eksempel på hvordan flyruta på Røros har vært drevet finner man ved å se på statistikken for flygninger så langt i januar.

Fra Røros har skepsisen til en sammenkobling med Ørland vært stor, basert på erfaringene vi gjorde oss da Air Leap fikk tillatelse til dette i en tidlig fase av pandemien. For å klare å levere et flytilbud har Air Leap benyttet seg av wet-lease med selskapet Amapola. • Amapola startet å fly på formiddagen mandag 3. januar, sammenkoblet rute OLA – RRS – OSL.

• 8 daglige flygninger mandag – fredag (ankomst er lik 1 og avgang er lik 1), 6 flygninger søndag – totalt 46 pr. uke mot 24 da Air Leap fløy selv og kun RRS – OSL.

• Uke 1 -3 : 40 (!) kanselleringer av flyrute til og fra Røros.

Det er åpenbart at regulariteten for flyruten Røros-Oslo, som er det kontrakten faktisk omhandler, blir sterkt skadelidende av samflyging med Ørland. Air Leap har selv demonstrert manglende evne til å levere. Det faktum at en kontraktspart stadig må benytte seg av underleverandører og wet-lease dokumenterer at deres prosjekt ikke er drivverdig.

Samferdselsdepartementet har selv dokumentert at Air Leap som operatør har hatt den høyeste brutto inntekt noen flyoperatør noen gang har hatt på Rørosruten. Jeg registrerer at selskapet selv peker på pandemi som årsak til de økonomiske utfordringene. Men jeg stiller store spørsmål ved om dette kan være riktig.

• Jeg er svært skeptisk til at det brukes mer offentlige midler på dette prosjektet, og mener avtalen med Air Leap må sies opp umiddelbart, uavhengig av om de lykkes med restruktureringen eller ikke.

• Det finnes ingen tillitt til at de på noen som helst måte vil klare å levere et flytilbud vi er avhengig av.

• Samflyging med Ørland må opphøre

• Jeg ber om at samferdselsdepartementet umiddelbart tar grep om situasjonen, og kan ikke se noen andre forsvarlige løsninger enn at samferdselsdepartementet nå må gå direkte til nest beste tilbyder i anbudet for å sikre fortsatt drift av flyruta Røros-Oslo. 

Med hilsen

Isak V Busch, Ordfører

Årets store fugletelling (+)

av

BirdLife Norge arrangerer helgen 29. – 30. januar den årlige Hagefugltellingen. Alle som mater fugler ved sin bolig eller hytte kan delta på dette. I disse koronatider så må vel dette være midt i blinken som en hyggelig aktivitet for hele familien.

Det er 15. gang Hagefugltellingen arrangeres. I fjor fikk BirdLife Norge rapporter fra hele 13 000 fôringsplasser som meldte inn ca. 583 000 fugler! De regner med at over 30 000 personer var involvert i tellingen. BirdLife Norge håper selvsagt at de får ny rekorddeltakelse i år. På grunn av koronasituasjonen har folk endret sin adferd og er mer opptatt av de nære ting og mange bruker naturen mer enn før. I tillegg må folk være mer hjemme og mange har av den grunn startet med fugleforing eller intensivert denne interessen.

Målet er å spre interesse for fugler og natur

Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur og vise at fugleforing er en underholdende og lærerik aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få være deltaker i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler. Det at telleresultatet til en oldemor på 90 år og oldebarn på 14 år blir verdifulle data for å gi et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter, gir Hagefugltellingen en egen dimensjon. Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om man registrerer null fugler eller femti!

Trender og klimaendringe

Ser man på resultatene over de 14 årene tellingen har foregått så viser vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis, en klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til litt over seks. Også andre meisearter viser tilbakegang. Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år. En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er avhengige av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De som velger å overvintre, og gjør det med hell, vil ha en fordel på våren å forhold til å finne de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp. Disse artene er sårbare i forhold til stort snøfall og kulde, så en overvintring kan også få katastrofale følger.

Regionale forskjeller

På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Det er riktignok store regionale forskjeller. Vestlandet har på grunn av mildt og snøfattig klima flest fugler og flest arter. Dette avtar jo høyere opp i terrenget og jo lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet og i Nord-Norge.

Invasjonsarter

Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett med flere. Så langt i år har BirdLife Norge mottatt sjelden mange henvendelser om flokker av bjørkefink i hele Sør-Norge, det er også rapportert store flokker grønnsisik rundt om i landet. Tellingen vil gi svar på hvor stor tilstedeværelse disse artene har i år.

Stor interesse for mating av fugler

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 millioner kilo med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Å gi fuglene mat skaper liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Mye snø og kuldeperioder kan medføre at mange dør. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

Hva skal telles?

Hagefugltellingen foregår ved at man noterer antall fugler av hver art som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Hvor mye innsats man vil legge i tellingen bestemmer hver enkelt. Fugletellingen skal legges inn på Fuglevennens hjemmeside. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar.

25 nye smittede (+)

av

I går fikk 25 personer med folkeregistrert adresse Røros bekreftet covidsmitte. Smittetallet i Røros i går, er det høyeste siden pandemien startet, og tilsvarer fem dagers smitte, om man ser på gjennomsnittet de 14 siste dagene før dette. Det er nå registrert 268 smittede i Røros siden pandemien startet. 

I Norge ble det registrert 18.542 i går. Antall innleggelser øker nå litt mens antal som mottar intensivbehandling fortsetter å synke. Røros har nå større smittetrykk enn nabokommunene på norsk side av Riksgrensen, Mens Härjedalen har noe høyere smittetrykk.

Knut på vei ut (+)

av

Denne uka ryddes personlige eiendeler ut av lokalene til Amneus boghandel på Domus. Norges eldste Boghandel lukker et hovedkapittel, selv om Amneus lever videre i den ny Norli Amneus Bokhandel, som åpner til helga.

Rørosnytt møtte Knut på vei ut.

Norli har også en omfattende og sterk historie i norsk bokhandelhistorie. Det var Olaf Olsen Norli, som sammen med Olaf Husebye grunnla bokhandelen Olaf Huseby & Olaf Olsen i 1883. I 1890 grunnla han Olaf Norlis forlag, og Olaf Norlis Bokhandel i Universitetsgata i Oslo. Virksomheten vokste underveis, og bokhandelen ble etter hvert Nordens største. Både forlaget og bokhandelen var nynorskens viktigste våpenbrødre i mange år.

Norli er Norges største bokhandelkjede, og omsatte for nesten 1,3 milliarder i 2020. De største eierne nå, er H Aschehoug & Co W Nygaard AS, og Norgesgruppen Retail AS.

Vinner av konkurransen (+)

av

Vinner av helgas nyhetsquiz ble Helge Sødal.

Riktig svar på konkurransen:

Spørsmål 1: Hvem talte Rørosmartnans sak i Formannskapet mandag denne uken? Hans Vintervold.

Spørsmål 2. På hvilken dato er årets første konsert i Storstuggu? 25. januar.

Spørsmål 3: Hvor mye søker Oi Trøndersk Mat og Drikke i støtte fra Røros kommune? Kr. 20.000,-

Spørsmål 4: Hvor mange deltok i Røros kommune sin innbyggerundersøkelse ? 127 personer

Spørsmål 5: Hvor mange menn har søkt på stillingen som fagarbeider i Kvitsanden barnehage? 2 stk

Gratulerer Helge Sødal, du har vunnet en en av Ragnhild Bjerkan sine Bergstaden-kalender 2022.

Tre nye smittede (+)

av

I går fikk tre personer med folkeregistrert adresse Røros bekreftet covidsmitte. De siste 14 dagene har det kommet gjennomsnittlig 5 nye smittetilfeller pr dag. Det er nå registrert 243 smittede i Røros siden pandemien startet. 

I Norge ble det registrert 12.646 i går. Det lave antallet de to siste dagene skyldes mindre testaktivitet i helga. Antall innleggelser og antal som mottar intensivbehandling fortsetter å synke. Det er Gol kommune som opplever aller verst smitte i Norge nå. I løpet av de siste 14 dagene har mer enn 11% av innbyggerne der fått påvist smitte.

319 smittede på sju dager (+)

av

I Uke 2 ble det registrert 319 nye smittetilfeller i Härjedalen. Det er en tredobling av rekordsmitten fra uka før. I løpet av årets første uke fikk 107 Härjedalinger bekrefte covid 19-smitte. Det var til nå det høyeste tallet på ei uke, siden pandemien startet. Härjedalen har nest mest smitte i forhold til folketallet av kommunene i Sverige nå, bak Åre. På tredje kommer Krokom, og dermed ligger alle de tre Jämtlandskommunene øverst på smittestatistikken i Sverige.

Det er høye smittetallene over hele Sverige nå, slik at Folkhälsomyndihetens smittekart er ensfarget.

Fram til og med uke 1 i 2022 hadde 1.535 Härjedalinger blitt smittet av covid. Det betyr at mer enn 20% av den totale smitten til og med uke 2 i 2022, hadde komme i løpet den siste uka.

Det store antallet covidsmittede merkes nå sterkt i næringslivet, og flere bedrifter sliter med å holde hjulene i gang. Flere barnehager og skoler er stengt, fordi det mangler personale.

Det er omikron som er den dominerende varianten i Sverige. Sykdomsbildet er mildere enn tidligere varianter, men det store antallet smittede gir mye fravær. Det er likevel liten økning i antall sykehusinnleggelser.

Ved sykehuset i Østersund er det innlagt 10 covidpasienter, og to av dem får intensivbehandling.

Svenske myndigheter sliter med å få befolkningen med på tiltak for å dempe smittespredning. I går kveld strømmet tusenvis til det sentrale Stockholm, der de var en massiv demonstrasjon mot innføring av vaksinepass. Bildene fra demonstrasjonene viser at «en-metersregelen» der så ut til å være flest mulig på hver kvadratmeter.