Slider

Pressemelding. fra Time to eat

Kamilla Bedin (24) fra Røros vil bruke skolelunsjen for å lære elever å bli sunne, miljøbevisste og reflekterte forbrukere. Nå hedres hun og fire medstudenter med DOGA-merket nykommer.

Utmerkelsen ble delt ut onsdag 16. mars av Design og arkitektur Norge (DOGA).

– DOGA-merket nykommer er en av de viktigste utmerkelsene for unge og ambisiøse formgivere og arkitekter. Årets vinnerprosjekter viser hvordan en ny generasjon utøvere kan tenke nytt om kjente problemstillinger og skape verdier hele samfunnet tjener på, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

Den årlige utmerkelsen løfter frem de beste prosjektene fra unge designere og arkitekter. Utmerkelsen kan gå til både studenter og nyetablerte utøvere.

Dårlig matpause gir dårlig læring

Svette osteskiver. Usunn kantinemat. Korte og stressende spisepauser. Ikke akkurat en suksessoppskrift for opplagte og lærevillige elever – eller for gode mat- og forbrukervaner senere i livet.

Dette ble utgangspunktet for en semesteroppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo høsten 2020, levert av Åse Lilly Salamonsen (24), Kamilla Bedin (27), Johanna Brämersson (28), Tina Mee Johnsen (24) og Kristin Marie Brudeseth (26).

– Flere av oss hadde dårlige minner om skolemat og hvordan en elendig matpakke kunne påvirke resten av dagen negativt. Vi hentet også inspirasjon fra Johannas erfaringer fra svensk skole. Der vokser elever opp med helt andre matvaner og holdninger enn norske elever gjør, sier Kamilla Bedin.

Skal dyrke og lage maten selv

Studentene gikk metodisk til verks. De intervjuet barn, lærere, foreldre, besteforeldre, kokker og matforskere. Konklusjonen ble at vi kan tjene mye på å endre hvordan vi tenker og handler omkring skolemåltidet.

– Vi fikk noen skikkelige aha-opplevelser underveis i prosjektet, ikke minst når det gjelder rammen rundt skolematen. En matpause handler om mer enn bare å bli mett. Tidspress og usunne matvalg kan bidra til dårlige vaner senere i livet, sier Tia Mee Johnsen.

Oppgaven Time to Eat er delt inn i tre hovedelementer. Det ene består av drivhus med gartner, et kjøkken der elevene kan lage mat og et eget spiserom. Det andre består av tverrfaglig opplæring, der elevene selv får dyrket og bearbeidet råvarene. Til sist foreslår studentene en interaktiv plattform som gir større bevissthet hos foreldre og andre.

I fjor fikk oppgaven førsteplass i den internasjonale konkurransen iF Design Talent Award. Studentene håper Time to Eat kan inspirere skoler og utdanningssystemet i Norge.

– Prosjektet er ment som en visjon frem mot 2030. Vi håper det kan utløse en samtale mellom skoleledere, politikere, helsefaglige eksperter og andre fagpersoner innenfor skole, mat og bærekraft, sier Åse Lilly Salamonsen.

En ambisiøs fremtidsvisjon

Juryen for DOGA-merket Nykommer kaller Time to Eat en helhetlig, ambisiøs og bærekraftig fremtidsvisjon.

«Fremtidsvisjonen for 2030 skisserer hvordan skole, foreldre, lokalsamfunn og private aktører sammen kan utvikle nye løsninger. Det er et stort pluss at elementene kan tas i bruk enkeltvis og gradvis. Juryen er imponert over hvordan studentgruppen har levert vakre skisser og designet gode brukeropplevelser for å knytte sammen fysiske fasiliteter og undervisningsopplegg» står det i jurykjennelsen.

I år er det tre prosjekter som mottar DOGA-merket Nykommer.

DOGA er en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. DOGAs rolle er å fremme design og arkitektur som verktøy for bærekraftig omstilling og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor.

(Pressenytt)

Pressemelding fra Rødt Røros:

Rødt Røros arrangerer lørdag 19.Mars aksjonsdag mot høye strømpriser på Røros. 

I flere måneder har Norge hatt historisk høye strømpriser. Det går ut over både innbyggere og arbeidsplasser mener Rødt, som på lørdag aksjonerer for billigere strøm på Røros. «Aller verst går denne priskrisen ut over de som fra før har dårligst råd. Det kan ikke fortsette,» sier lokallagsleder Johnny Johansen. 

Nylig kunne man oppleve i Sør-Norge at prisen rundet 10 kroner per kilowattime. SSB meldte i februar at prisene i fjerde kvartal 2021 var tidenes høyeste, og selv med strømstøtte fra regjeringen var prisene 60% høyere enn gjennomsnittet for fjerde kvartal de siste fem årene. Dette viser at det trengs ny politikk og tydelige grep mener Rødt Røros.

«Rødt har sagt at vi ønsker en makspris på strøm på 35 øre/kWt. Det mener vi er et rimelig krav siden det er omtrent tre ganger produksjonskostnaden, og litt over hva som har vært snittprisen på strøm vinterstid,» sier Johnny Johansen. Selv om Stortinget ikke har støttet Rødt’s forslag om makspris, gir ikke lokallaget seg. «Nei, vi ser jo at vi har stor støtte i befolkningen og håper det store presset som er i denne saken vil få regjeringen til å vurdere makspris,» mener Johnny Johansen.

Johnny Johansen tror Rødt’s tydelige posisjon i strømpriskrisen er en av grunnen til at partiet vokser som aldri før, både på målingene og med innmeldinger. «Det er tydelig at folk ønsker mer av Rødt’s politikk og det er kjempegøy og spennede,» sier han.

Rødt Røros skal ha stand ved Nilsenhjørnet i tidsrommet 11.00 – 13.00 og alle er velkomne innom for å få informasjon og slå av en prat om strømprisen lokalt og nasjonalt.