Søndag ble et rådyr avlivet etter å ha blitt skadet av en løs hund utenfor Røros sentrum.
Selv om båndtvangen trådte i kraft 1. april, fikk fallviltgruppa melding om at et rådyr hadde blitt angrepet av en løs hund på søndag. Rådyret hadde tydelige skader og måtte avlives.
Etter at politiet hadde blitt kontaktet, ble fallviltgruppa kontaktet, forteller Tommy Vestøl, rådgiver i interkommunal landbruksavdeling.
– Da fallviltmannskapet kom til stedet hadde rådyret stukket avgårde. Hunden var allerede under kontroll. Mannskapet forsøkte å få kontakt med rådyret, men uten hell. Da lot de rådyret prøve å roe seg litt, og prøvde igjen etter en liten stund, sier Vestøl.
– Da fulgte vi blodsporet fant det igjen etter en og en halv kilometer og fikk avlivet det. Det var skader i nakke og bittskader på kroppen, fortsetter Vestøl.
– Noen dyr bukker under av naturlige årsaker, men det er litt irriterende når det er oss mennesker som forårsaker at de bukker under, sier Tommy, og minner om at det er en grunn til at det er båndtvang.
Politiet minner om båndtvangsbestemmelsene for hund.
I tiden 1. april – 20. august er det båndtvang for hund.
– Politiet har fått melding om løse hunder i områder med mye vilt. Vi er i den mest sårbare tida for vilt, og viltforvaltningen melder om at de i løpet av vinteren og våren har avlivet mange avmagrede og utslitte rådyr som ikke er i stand til å komme seg unna løse hunder. Det skal ikke mer til enn et par hundre meter med gjennomslag før et slitent rådyr gir opp kampen, skriver avsnittsleder Øyvind Unsgård ved Røros politistasjon.
I kveld mandag er det klart for konsert med Victoria Ulriksen i Røros kirke.
Victoria Ulriksen er snart 17 år gammel og en av Norges mest talentfulle unge organister. Hun ble kjent gjennom sin deltagelse i Norske talenter i 2019. Hun studerer nå orgel hos Kåre Nordstoga. I tillegg studerer hun også hammerklaver og klaver. Konserten i Røros kirke er en unik mulighet til å høre henne live.
Avslutt skituren med allsang, god drikke og mat ute ved koia på Hagan onsdag 5. april.
Det blir mat og drikke ute dersom været tillater det og blir det dårlig vær blir det innendørs.
– Vi gjentar suksessen med afterski med Don´t Panic. De sørger for god stemning med et rocka repertoar, kjente klassikere, allsang og 80-talls låter, skriver Rørosrein på arrangementets side på Facebook.
Det blir også muligheter for å kjøpe mat:
– Skav i pita med salat, tyttebærrømme og sylta løk.
– Klobasa, slovakisk grillpølse med lompe.
Koia til Rørosrein er bygd etter gammel samisk tradisjon, slik samene i skogsområdene bygde sine koier. Den er bygd i 8-kant, og laftet i tømmer. 8-kanten symboliserer de «åtte årstidenes folk». Samefolket har alltid hatt og har fortsatt 8 årstider.
I Koia ønskes du velkommen av vertskapet med levende lys og en lun atmosfære og slår deg ned på varme reinskinn rundt ildstedet der svartkjelen henger klar.
Når gatene i sommer fylles med folkeliv, sang og musikk fra et bredt spekter av artister og stilarter, er det Røros Folk Festival som arrangeres for åttende gang.
I påsken leser forfatteren Gard Erik Sandbakken Samuel Beckett ved siden av å skrive på sin kommende roman. Som påskelesning anbefaler han alt fra klassiske krim-mysterier til litterære kjemper.
Helt siden 2010 har Glåmos IL arrangert påskekafé for hele familien i på øvre Storwartz.
Også i år blir det påskekafé, som vil være åpen fra palmesøndag til første påskedag fra 11.00-16.00 hver dag.
Gunveig Sandnes fra Glåmos IL forteller at så lenge været holder blir det garantert påskestemning.
– Du kan gå på ski dit fra alle kanter, og fra hele kommunen. Fra Røros, Viken, Djupsjølia; Du kommer dit uansett hvor du reiser fra, forklarer Sandnes.
Kaféen har vært åpent hvert år siden 2010 med unntak av et par dager i fjor hvor det ble stengt på grunn av dårlig vær.
– Det er en helt fantastisk utsikt der, og når det er finvær så sitter folk overalt ute, og det blir garantert god påskestemning, sier Sandnes.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Trine Moe med gode vaffeltilbud. Foto: Åsmund Sandkjernan.
Gunveig forklarer at det er en krevende plass å ha kafé siden det ikke ere innlagt vann eler strøm, men ved hjelp av et aggregat og daglige turer for å frakte vann, lar det seg gjøre.
Kafeen organiseres av Gunveig Sandnes, Anne Grete Viken, Magnar Viken, Astrid Mortensen og Stein Mortensen. I tillegg får de dugnadshjelp til å drifte kafeen.
– Folk stiller opp på dugnad, og ikke bare Idrettslagets medlemmer, men også hyttefolk og andre frivillige dukker opp og bidrar, skryter Gunveig.
På Rørosmuseet feires påsken med ekstra omvisninger, omvisninger for barn, påskeverksted i Smelthytta og garantert påskestemning.
Markedsrådgiver ved Rørosmuseet, Erik Sandnes Høsøien forteller at det blir en aktiv påskesesong hos museet.
Flere omvisninger og omvisninger for barn – Vi kommer til å øke antall omvisninger i løpet av påskeuka og det blir omvisninger på tirsdag, torsdag, fredag og lørdag. Og da arrangerer vi Bergstadvandringer, samt vandringer i olavsgruva og Smelthytta. På lørdagen har vi omvisninger med Røroshistorien for barn, sier Erik og legger til:
– Da har vi omvisninger på de unges premisser og tar for eksempel for oss sagnet om reinsbukken.
Lørdagene 1. april og 8. april inviterer Rørosmuseet til en omvisning for barn som gir en introduksjon til Røroshistorien. Omvisningen starter på Malmplassen og får høre sagnet om reinsbukken og kobberfunnet, hvordan kobberet ble utvunnet og hvordan bergstaden vokste fram. Turen går både utendørs i Malmplassområdet, i utstillingene i Smelthytta og opp på Slegghaugene.
Påskeverksted I tillegg til omvisninger for barn, forklarer Erik at de vil ha et påskeversksted for barn i Smelthytta.
– Så skal vi ha en lekekrok i Smelthytta i resepsjonen med påskeverksted og maling av påske-egg. Alle kan delta, det er helt gratis og tilbudet er åpent hele påsken, sier Sandnes Høsøien.
Sandnes Høsøien avrunder med å forsikre om garantert påskestemning på Rørosmuseet.
Bak selskapet vi i dag kjenner som Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk ligger en 120 år lang historie om en lokal, tradisjonsrik familiebedrift.
I 1900 startet lokale initiativtakere Røros Mineralvannfabrikk as med Oliver Langen, populært kalt Brus-Oliver, som bestyrer med lokaler på Flanderborg 11. Etter noen år kjøpte Brus-Oliver bedriften og flyttet til Nedre Flanderborg 2 ved Hitterelva. Røros Mineralvannfabrikk eksisterte som selvstendig bedrift fram til 1981. I 2011 startet et knippe lokale ildsjeler, med fjerde generasjon etter Oliver Langen på eiersiden, opp arvtakeren, Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS. Selskapet er i dag et aktivt lokalt mikrobryggeri som produserer øl, brus og bærdrikker, både med og uten alkohol.
Startet med avholdsfolk Brus-Oliver var oldefaren til Dag Ådne Langen Sandbakken. Han forteller at den gang bodde Oliver med hustru og barn i 2.etasjen i huset ved Hitterelva. På en riktig god dag kunne dagsproduksjonen være så høy som 400 flasker. Røros Mineralvannfabrikk produserte ikke alkohol, men brus, og Oliver og kona var ifølge Dag Ådne ihuga avholdsfolk. Dag Ådne er i dag nestleder i styret i den over 120 år gamle familiebedriften.
– Den gang lagde de brusen på gamlemåten, og håndprodusert brus fra essens. Flaskene som ble håndtappet og håndkorket med ordentlig kork, og håndbundet igjen med hyssing for at det ikke skulle sprette av, sier Dag Ådne, og forteller at mineralvannfabrikken hadde et stort produktutvalg på den tiden. -Det var brusfabrikk, men de laget også øl: Enebærøl og husholdningsøl, altså sånn som skulle være alkoholfritt, men det er mulig at det hadde sneket seg inn en prosent alkohol her og der.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Førkrigs-etiketter fra Røros Mineralvannfabrikk.
I 1938 overtok Dag Ådnes bestefar, Ole O. Langen, populært kalt Brus-Ole, og drev bedriften gjennom krigsåra fram til han døde i 1954. I bestillingsbøkene fra krigsåra framkommer det at tyskerne var glade i brus.
I 1948 kom faren til Dag Ådne inn i bildet. «Brus-Erik» Sandbakken, tok over fabrikken sammen med sin kone Gunnvor Langen Sandbakken, datteren til Brus-Ole.
– Min far hadde vært handelsbetjent i Rendalen og jobbet i butikk og som selger i Oslo-området, så han var kremmer, sier Sandbakken, og forteller at når Brus-Erik flyttet til Røros var fabrikken i gang med å etablere seg i nye lokaler i Johan Falkbergets vei, i et tre-etasjes hus hvor det skulle være fabrikk, kontor, lager og bolig.
Den nye fabrikken ble bygget av Brus-Erik og Bjarne og Kåre Langen, som også var barnebarna til Brus-Oliver. I nye lokaler fikk inn datidens moderne maskiner som gjorde at de kunne produsere så mye som 800 flasker hver dag.
Alle som ville ha en flaske øl måtte dit På den tiden begynte selskapet å utvide distriktet.
– Brus-Erik var selger, så han kjøpte en gammel lastebil og begynte å reise rundt og selge fra bilen. Ganske raskt fikk han opparbeidet et distrikt og etablert distribusjonsruter i et distrikt som gikk fra Rendalen i sør, via Alvdal og Tynset, så opp til Folldal, Tolga, Os, Røros, Brekken, til og med Holtålen i nord. Merkevarene Asina og Happy Cola kom også inn i produktspekteret.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kåre Langen og Erik Sandbakken ved brusbilen som ble et kjent syn i bybildet utover på 50-tallet. I bakgrunnen kan man se den nybygde Røros Mineralvannfabrik med brusfabrikk i sokkeletasjen og bolig over.
Han fikk i tillegg etablert eksklusive avtaler om distribusjon av øl, og etter hvert brus, fra E.C.Dahls og Aktiebryggeriet i Trondheim og med Hamar bryggeri. Sør for Tolga var det Hamar Bryggeri som rådet og videre nordover var det Trondheimsbryggeriene som hadde markedet.
– Faren min var tidlig ute med det meste, forteller Dag Ådne, – Blant annet begynte vi med EDB behandling allerede rundt 1960. Ordre ble punchet inn på hullbånd, brusbilen tok med hullbåndet til regnesentralen på NTH på morgenen, og på retur fikk de med seg ferdige fakturaer i konvolutt. Det kom besøk både fra Hansa og Ringnes for å se på denne teknologiske nyvinningen.
På den tiden var det øl-monopol på Røros, og det var vi som hadde utsalget, som altså lå i Johan Falkbergets vei, og alle som skulle ha en flaske øl måtte dit, sier Sandbakken. Øl- monopolet på Røros varte helt inn på 1970-tallet, da butikkene kunne begynne å selge øl over disk.
– Fram til på 1960-tallet var brus ansett som en luksusartikkel, og for vanlige folk var ikke brus hverdagskost. Men utover på 60 og 70-tallet ble folks økonomi stadig bedre og brus var ikke lenger noe forbeholdt jul og bursdager, men også noe man kunne unne seg på lørdager og ellers i uka. Sammen med økt turisme gjorde dette at omsetningen tok seg opp ganske betraktelig, forteller Sandbakken.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Dag Ådne viser historiske utsnitt fra mineralvannfabrikkens historie i selskapets lokaler i havsjøveien. Foto: Svend Agne Strømmevold
Mot nyere tider Da ble lokalene i Johan Falkbergets vei for små, og bygningen som i dag huser Kiwi ble bygget først på 1960-tallet for å huse bedriften. Bedriften la ned egen produksjon, og ble ren distributør for E.C Dahls bryggeri, som da hadde overtatt Aktiebryggeriet i Trondheim, og Hamar Bryggeri. Senere ble begge bryggeriene overtatt av Ringnes.
I 1981 var eventyret over for denne gang, og E.C Dahls og senere Ringnes tok over all distribusjon i distriktet med Jørn Ketil Sandbakken som avdelingsleder.
Det var ikke før i 2009 at selskapets nyere historie ble påbegynt, da Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk as ble etablert. -Da bestemte vi oss for å starte et lite bryggeri i kjelleren på Vertshuset, kjøpte inn utstyr, og begynte å brygge der, manuelt. Da var tanken at det skulle gå rett inn i ei kran på Vertshuset og tappes der, sier Dag Ådne, – Fryktelig tungvint, selvfølgelig, men veldig artig.
Initiativtakere for opprettelsen av selskapet var blant annet hotelldirektør Mikael Forselius, Galåvolden gård og Røros Hotellgruppen. Med som eiere var Dag Ådne og Jørn Ketil Sandbakken, som begge er etterkommere av Brus-Oliver.
I starten ble all produksjon solgt på Vertshuset, men etter et par år ble det leieproduksjon av flaskeøl hos Atna øl som gjorde ølet tilgjengelig i butikker over hele landet. Dette skjedde parallelt med at Rørosmat ble utviklet og mikrobryggerier skjøt opp som paddehatter over landet. Tanken på den tiden var at bryggeriet skulle bli drikkeleverandøren til Rørosmat-konseptet, forteller Sandbakken
– Etter hvert begynte man å få store visjoner, forteller Sandbakken. I 2013 ble Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk as del av Røros Food & Beverage Group as. Et nytt bryggeri med større kapasitet ble bestilt, og i 2015 startet selskapet produksjon i nye lokaler i Havsjøveien, hvor bedriften ligger i dag. Planene var ambisiøse og selskapet skulle plutselig holde på med mye annet i tillegg til å brygge øl, fra å lage syltetøy, tyttebærketchup, majones, flaskevann fra Glåmos og delikatessebutikk i Kjerkgata.
– Ideene og investeringene var mange, men inntektene uteble. Det å holde på med alt for mye samtidig viste seg å ikke være liv laga, sier Sandbakken. I 2019 ble det skutt inn ny kapital i selskapet. Med fokus på drikkevarer; øl, brus og ikke minst bærdrikker med lokale råvarer fra eget bærmottak, nytt design, overgang fra flasker til boks og landsdekkende distribusjon gjennom Rørosmat, har bedriften vokst.
Siden har selskapet bygget og brygget på gamle, lokale tradisjoner. Seks rakrygga ansatte sørger sammen med eiere og styre for å videreutvikle en 120 år lang tradisjon med drikkevareproduksjon på Røros.
Dag Ådne, Jones Mikkelsen, Morten Hermo og Jørgen F. Langeng i lokalene til Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i Havsjøveien. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Feragen maskin as ble i 2020 et overtredelsesgebyr på 67.000 kroner for å ha overtrådt mineralloven. Etter at Rørosfirmaet klaget på vedtaket fastslår nå Direktoratet for mineralforvaltning at vedtaket om overtredelsesgebyr opprettholdes.
Feragen Maskin AS har overfor Direktoratet for mineralforvaltning oppgitt at de har tatt ut i alt 41.888 kubikkmeter masser siden 2010, i snitt 4.189 kubikkmeter masse per år og at de tok ut 5.175 kubikkmeter masse i 2019.
Departementet besluttet derfor i oktober i 2020 å ilegge overtredelsesgebyr i medhold av mineralloven paragraf 67 grunnet overtredelse av bestemmelser eller vedtak gitt i eller i medhold av mineralloven. Det heter videre i begrunnelsen:
Det er tatt ut drøyt 20.000 kubikkmeter masse uten at det er søkt om eller tildelt driftskonsesjon fra departementet. Overtredelsen vurderes å være forsettelig, idet foretaket måtte kjenne til minerallovens krav om driftskonsesjon i og med at foretaket har søkt om og er tildelt driftskonsesjon for en annen eiendom i Røros kommune. Foretaket har meget god likviditetsgrad, svak lønnsomhet og meget god soliditet, i følge opplysninger på proff.no, skriver departementet.
Videre legges det vekt på at opplysningene om uttak ikke er forsøkt tilslørt av Feragen Maskin AS. Virksomheten har varslet DMF om at de planlegger å søke driftskonsesjon, og DMF legger til grunn at foretaket ikke vil oppnå fordeler ved å unnlate å gjøre dette.
Direktoratet påpeker også at de ikke kjenner til at Feragen maskin as tidligere har overtrådt minerallovens bestemmelser tidligere, fortsetter utredningen.
Feragen Maskin AS ønsker i sin klage å bemerke at uttaket ble stoppet øyeblikkelig da de mottok pålegget om stans. Det bes om at dette kommer til syne i ileggelsen og utmålingen av gebyret. De påpeker også at gebyr vil ramme bedriften hardt, da de har lav lønnsomhetsgrad.
Departementet finner ikke at det har fremkommet nye opplysninger i klagen og opprettholder dermed vedtaket fra 2020 om overtredelsesgebyr.
