Slider

Mot finale i bopliktoppgjøret

av

Første februar møtes kommunestyret for å ta en avgjørelse, som kan få stor betydning for utviklingen i Røros sentrum. Det dreier seg om de som kjøper i boliger i sentrum skal ha plikt til å bo der, eller om de kan la eiendommene stå tomme store deler av året. I årevis har eiendommene steget jevnt og trutt i pris, slik at å sitte på eiendommene er god formuesforvaltning av eierne.

I den samme perioden har mange av disse husene stått tomme, samtidig som unge i etableringsfasen ikke finner noe sted å bo på Røros. Slik ordningen fungerer i dag, er det boplikt for de som kjøper boliger i sentrum, men ikke for de som arver. Alt tyder på at kommunestyret som har rødt flertall kommer til å beholde et privilegiesystem for arvinger.

Formannskapet gikk 7. desember i fjor inn for å beholde dagens ordning for boplikt i sentrum. Om kommunestyret legger seg på samme linje, vil det fortsatt være boplikt, men med unntak for arv. Formannskapet var delt i to. Høyre gikk inn for å fjerne boplikten, og det forslaget fikk bare Høyres stemme. SVs forslag om boplikt for alle falt også. Dermed var det forslaget fra Arbeiderpartiet, om å videreføre dagens ordning, som fikk flertall.  Arbeiderpartiet kommer dermed trolig til å sikre arvingenes privilegium et videre liv.

Kommunedirektøren gikk i saksutredningen langt i å si at dagens situasjon tilsier en endring. Svært mange hus i sentrum står tomme, og mange av disse husene eies av utflyttede Rørosinger, eller deres etterkommere. Formannskapet var delt i debatten om boplikt i Røros kommune, og diskusjonene fortsetter frem mot kommunestyremøtet etter jul.

Røros kommune sin boligplan 2019-2027 er et redskap for å styre boligutviklingen i kommunen i ønsket politisk retning. Den er et strategisk styringsverktøy som angir mål, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk. 

I boligplanen står det at det å være i forkant av utviklingen og styre etter endringer i samfunnet, vil være et suksesskriterium for å kunne lykkes med kommunens boligpolitikk. I boligplanens handlingsdel er ett av tiltakene at boplikten i Røros sentrum skal utredes. Dette ble i kommunestyrets sak 93/20 endret til at de ulike sidene ved boplikten skal sees på for hele kommunen. Utvalg for kultur og samfunnsutvikling ble av formannskapet i sak 51/21 tildelt mandat for arbeidet med boplikt i mai 2021. Mandatet til utvalget er vedlagt saken. Utvalget utarbeidet et utfordrings og kunnskapsdokument som ble presentert for kommunestyret i sak 32/22.

Høyre flagget at partiet er prinsipielt imot boplikt, og stemte i Formannskapet for å oppheve boplikten i Røros kommune. Kjell Magnus Krogh.

Christian Elgaaen (SV) har lenge hatt boplikt også ved arv, som en kampsak, og gikk inn for å få boplikt for alle i sentrum, også ved arv. Det er snakk om en upersonlig boplikt, slik at boplikten for arvinger vil kunne løses ved utleie. Bakgrunnen er et ønske om å få til bosetting i sentrum.

Arbeiderpartiet ser dette som en komplisert sak. Henrik Grønn (Ap) tok til orde for å beholde dagens ordning med boplikt, med unntak for arv. 

Per Arne Gjelsvik (V) sier de som eier hus i sentrum, og bor andre steder, er gode Rørosambassadører. Gjelsvik tok avstand fra forslaget om boplikt ved arv. Han ønsket heller å gjøre et fremstøt mot huseiere som lar hus stå tom, om å leie ut. Venstre støtter Henrik Grønns forslag om å beholde dagens ordning.

Kristoffer Tamnes Senterpartiet hadde ingen klar konklusjon enda, men så behovet for SVs forslag. Signal om at han ville lande på en løsning med en noe mildere formulering.

Landbrukseiendommer er underlagt et strengere regime, med bo og driveplikt. For landbrukseiendommer er det heller ikke mulig å omgå boplikten med utleie.

Under behandlingen kommer tilhørerbenkene i kommunestyresalen trolig til å bli fylt opp av arvinger, som forsvarer sine økonomiske interesser, mens unge i etableringsfasen trolig blir like fraværende som i boligene i sentrumsgatene. Det kommer til å bli gjentatt at de som sitter på disse eiendommene er gode Rørosambassadører., og at det som mangler er bolyst. Det kan kanskje synes litt som god markedsføring av et stengt herberge.

For ordens skyld: Artikkelforfatteren eier selv bolig i sentrumssona på Røros, og vil ha økonomiske fordeler av at dagens ordning videreføres. Artikkelforfatteren er også far til Ida Østby, som sitter i styret for Røros SV, som arbeider for at det skal være boplikt også for arvinger.

Gruveløpet er i gang

av

Gruveløpet 2024 er i gang. Klokken 08.00 startet Rookiene ved Moan gård på Hagaen. Klokken 10:00 starter åpen klasse, også ved Moan Gård. Løypen til Gruveløpet 2023 følger Femundløpstrassene tur/retur Tufsingdalen og er cirka 160 km, og starten er på Gjettjønna.

Kjørerne må være fremme i Tufsingdalen før midnatt, da sjekkpunktet der stenger. Målgang foregår også ved Moan gård fra cirka kl.23.00-05.00. Premieutdeling rett etter målgang.

I helga starter årets sesong for hundekjørerne med Gruveløpet 2024 på Røros. Gruveløpet er et treningsløp for alle som ønsker å delta i mer uhøytidelige former, men løpet er et A-løp hvilket betyr at det er terminfestet, har stevneveterinær og Teknisk Delegert. 

Det konkurreres i tre klasser; Åpen klasse, Begrenset klasse med inntil 8 hunder og Rookie, som er klassen for nybegynnere, og del av Rookiekurset. I Rookieklassen får de som ønsker  kjøre sammen med erfarne hundekjørere for å få råd og tips om praktisk løpskjøring.

Arrangør er Femund Trekkhundklubb.

– For en premiere!

av

Det var mange barn og voksne som startet helga med å se premieren på Mirandas siste stikk i Storstuggu i kveld. Publikum fikk en fin start på helga. De unge skuespillerne hos Røros kulturskole og Bergstaden Teaterlag leverte en flott premiere, og tok publikum med ut i naturen.

Publikum fikk møte dronninghummla, larver, maurer, tordivler, øyenstikkere, sommerfugler, vepser, edderkopp, fluer, gresshoppe, gåsunger og dronning Miranda. Mirandas siste stikk er en familieforestilling for og med barn og unge om klimakrisen. Selv om forestillingen har et alvorlig tema, inneholder den også humor.

-For en premiere! Jeg er dypt imponert. Det var rørende, spennende, tankevekkende og vakkert. Jeg kunne sikkert ha fortsatt hele den listen. Jeg håper virkelig at alle sammen, når dere går hjem i dag, klapper dere selv på skuldra og er stolt over den jobben dere har gjort, og den forestillingen dere har vist. For det synes jeg dere absolutt bør være. Så på vegne av kulturskolen og Bergstaden Teaterlag gratulerer og tusen tusen takk for en fantastisk premiere, sa fungerende leder i Bergstaden Teaterlag, Åsmund Lockert Rohde etter forestillingen.

Også rektor ved Røros kulturskole, Nils Graftås var imponert over premieren.

-Det er ganske fantastisk å være leder for en kulturskole på Røros som har et så stort mangfold og så fantastisk mye dyktige elever og medspillere med Bergstaden Teaterlag. Dette er den tredje forestillingen vi setter opp sammen. Det er utrolig morsomt, og vi er utrolig stolt av dere, og en fantastisk flott premiere, sa Nils Graftås.

Manuset til Mirandas siste stikk er laget av Rulle Smit. Det er også hun som er regissør for forestillingen. Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen har komponert musikken. Prosjektleder er Bente Sandnes. Forestillingen vises også på ettermiddagen i morgen, lørdag.

Fargerike insekt. Foto: Tove Østby

Naturrestaureringen i Mølmannsdalen fortsetter

av

På 1960-tallet ble det plantet gran i noen av de frodigste og mest verdifulle delene av Mølmannsdalen. Grana konkurrerer nå ut den stedegne vegetasjonen som egentlig består av rike løvskogsbelter og grovvokste furuskoger.  I februar 2023 ble det startet et prosjekt med å restaurere disse områdene, og dette arbeidet fortsetter nå i januar 2024.  Dette medfører at det er redusert fremkommelighet i Skjevdalen, skriver Røros kommune på sin hjemmeside.

Etter krigen ble det igangsatt omfattende skogsdrifter i området mellom Røros og Femunden. Hogstmodne furuskoger ble hovedsakelig erstattet av ny furuskog. Noen av de frodigste områdene ble drenert og beplantet med gran for å oppnå høyere produksjon.

I 2017 ble Mølmannsdalen naturreservat opprettet. Begrunnelsen for vernet var store naturverdier blant annet knyttet til skog, med stor variasjon fra rike løvskogsbelter til grovvokste furuskoger. Men de mest verdifulle områdene er plantet med tett granskog som skygger ut stedegen vegetasjon. Grana sprer seg fra plantefeltene og truer verneverdiene i reservatet.

For å ivareta verneformålet skal forvaltningsmyndigheten (Røros kommune) nå fjerne plantet gran for å reetablere den stedegne og naturlige vegetasjonen. Tiltaket skjer i samråd med Statsforvalteren i Trøndelag og Miljødirektoratet.

Maskinell hogst kan være problematisk i sårbare områder
Høsten 2022 ble derfor en del gran som sto på slike områder hogd manuelt. Av både økonomiske og praktiske årsaker er det imidlertid urealistisk å avvirke all grana manuelt. I febaruar 2023 ble det derfor igangsatt maskindrift, som nå fortsetter i 2024. For å unngå kjøreskader må ei slik drift gjennomføres under om vinteren, når forholdene tilsier at sjansen for skader er minst.

Transport av tømmeret
Arbeidet starter torsdag uke 4  og vil vare ut april, eller frem til værforhold gjør at arbeidet må avsluttes. Tømmeret vil kjøres ut mot Skjevdalen og leveres til videreforedling hos godkjent mottak.

Skiløypa
Arbeidet medfører at preparerte skiløyper i Mølmannsdalen avsluttes ved Kroktrøbua. For de som vil gå hele strekket til Skjevdalen er det mulig å passere, men det gjøres oppmerksom på at veien brøytes et stykke så fremkommeligheten kan være redusert.

Etter at granfeltet er fjernet vil Mølmannsdalen med tiden fremstå som enda finere, frodigere og mer opprinnelig enn i dag – for plantene og for dyra, og for menneskene som søker naturopplevelser.

Frivillighetskonferanse i Verket

av

Røros Idrettslag inviterer til frivillighetskonferanse i Verket 10. februar. Idrettslaget ønsker å hylle frivilligheten og alt det positive frivillig arbeid bringer med seg.

Øystein «Pølsa» Pettersen, idrettspresident Zaineb Al-Samarai og musikktalent Irma Sukurica deltar i frivillighetskonferansen. Arrangementet er gratis for de som vil være med.

Norges største utedag sparker i gang tur-vinteren

av

Pressemelding fra Den Norske Turistforening:

Den Norske Turistforening inviterer igjen til Kom deg ut-dagen i hele landet, med utelek og introduksjon til friluftslivet. – Gratis, gøy og uten skjerm, sier DNT.

Søndag 4. februar er det klart for Kom deg ut-dagen med rundt 160 gratis arrangementer på mange steder i landet. 

– Vårt ønske med Kom deg ut-dagen er å inspirere folk til å være aktive ute nå på vinteren, enten man er en familie som har mye erfaring med å være på tur, eller man trenger en hyggelig introduksjon til hva man kan finne på ute i nærmiljøet. Kom deg ut-dagen er helt gratis, enkel å være med på og det er bare å møte opp, forteller Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i DNT.   

Skjermfri for store og små 
DNTs generalsekretær tror gratis aktivitetsdager som Kom deg ut-dagen er viktig av flere grunner.  
– Folk har strammere økonomi og det er mindre penger til fritidsaktiviteter. Derfor vil vi vise hvordan det enkle friluftslivet byr på alle slags aktiviteter som gir gøyale opplevelser og mestring for alle, sier Solvang. Han deler bekymringen over at barn leker mindre ute enn før.  

– Jeg tror både barn og voksne trenger inspirasjon til utelek og friluftsliv. Det er ikke bare barna som tyr litt fort til skjerm. Med Kom deg ut-dagen vil vi lokke folk ut, og vi håper det gir mersmak. På Kom deg ut-dagen legger vi fra oss skjermene og er sammen ute!

Mange ulike aktiviteter 
Kom deg ut-dagen er Norges nasjonale turdag, og arrangeres av Den Norske Turistforening og medlemsforeningene hver vinter og høst.  Det inviteres til aktiviteter etter vær og føre, for eksempel ski, skøyting, aking, natursti eller bålkos. DNTs medlemsforeninger stiller med frivillige som hjelper til med aktiviteter, turquiz, råd og tips. Kom deg ut-dagen er også en gyllen mulighet for å få vite mer om fremtidige turer og aktiviteter i nærområdet.   

Alle arrangementene har egne nettsider der man kan lese om hva som skjer der man bor. Se oversikten over arrangementene på komdegut.dnt.no.

Åtte vil bli koordinator for folkehelse og inkludering

av

Åtte personer har søkt på stillingen som koordinator for folkehelse og inkludering i Røros kommune. Dette er en 100 % fast stilling. Her er søkerlisten:

Stian Hasfjord (37) fra Røros
Lovise Kyllingstad (29) fra Røros – Avdelingsleder
Cathrine Berglund Andersson (41) fra Åfjord – Folkehelsekoordinator
Ane- Lee Yung Hafstad (26) fra Verdal
Gina Engebråten (22) fra Os – Miljøterapeut med koordinator
Øystein Kojedal (40) fra Røros – Idrettsfysiolog / Teamkoordinator
Sara Kristine Bransfjell (37) fra Røros

En søker er konfidensiell.

Unge skuespillere klare for premiere på fredag

av

Førstkommende fredag er det premiere på forestillingen «Mirandas siste stikk». Dette er en familieforestilling om innsekters kamp mot klimaforandringene. Forestillingen er et samarbeid mellom Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Stykket er skrevet av Rulle Smit og det er også hun som er regissør. Bente Sandnes er prosjektleder.

Skuespillet inviterer oss inn i en fantasifull fortelling om hvordan naturen og livene våre påvirkes av endringer i samfunnet rundt oss, og hvordan hvert eneste lite dyr eller insekt har en stor rolle i det unike samspillet i naturen.

Spennende

Regissør Rulle Smit forteller at forestillingen er veldig spennende, og det er veldig fin musikk med Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen, de lager lydkulisser. Forestillingen er morsom og spennende, men den har også en litt alvorlig undertonen der vi menneskene må lære litt av insektene og ikke være for grådige, og dele litt mer på det vi har.

Rulle ble inspirert til å skrive stykket under pandemien, da hun kjørte fra Røros til Os på bakveien, som hun kaller veien. Da kom ideen fordi det er så mye som skjer med miljøet vårt. Hva gjør vi egentlig og hvordan lever vi? Forbrukersamfunnet det sier mange ting.

-Da tenkte jeg insektene, tenk så fantastisk at de kan fortelle sin historie, men alle disse karakterene kan du jo kjenne igjen i menneskeskikkelser. Så det er liksom en slik dobbelbetydning her. Det er nok inspirasjonen dette med miljøet og at vi tar vare på kloden vår, sier Rulle Smit.

Samarbeid

Forestillingen spilles av 40 barn og unge fra Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Mirandas siste stikk vises på Storstuggu fredag 26. januar og lørdag 27. januar.

Forestillingen er et samarbeid mellom Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Det er blitt en tradisjon at teaterlaget og kulturskolen setter opp et teaterstykke sammen. Dette er tredje gang de gjør et slikt samarbeid. Tidligere har de satt opp Jungelboken og Oliver Twist.

Når det er samarbeid er det også fordeling av oppgavene. Kulturskolen har det kunstneriske ansvaret, mens teaterlaget har prosjektledelse, sminke og kostyme. Forestillingen har tidligere vært vist på Tolga. Ellen Anda laget kostymene til den forestillingen, og det er disse kostymene som blir brukt i forestillingen på Røros også. Scenografien er også hentet fra produksjonen på Tolga.

Familieforestilling

Manusforfatter Rulle Smit forteller at Mirandas siste stikk passer for liten og stor. Det er en familieforestilling. Det er en type naturfagtime, det er mange fakta som er kjempemorsomme, og det er også fantasi. Den kombinasjonen er så morsom, og den er egentlig morsom for alle aldre.

Det er unge skuespillere som spiller i Mirandas siste stikk. Skuespillerne er fra ni år og opp til 17 år. Rulle har med seg Liv Bye som regiassistent.

Prosjektleder

Bente Sandnes er prosjektleder, og dette er første gang hun har denne oppgaven. Hun synes det er en spennende oppgave. Det er mye å sette seg inn i og mye å holde oversikt over. Det er både foreldre og barn som skal dirigeres. Bente synes det er litt travelt, men artig.

Bente forteller at en god del av barna som deltar er fra kulturskolen, de har teaterundervisning på kulturskolen. Det er også med noen barn fra teaterlaget som har blitt med på denne oppsetningen.

Unge skuespillere

Anja Hegseth Leinum og Lars Sandnes Moen er to av skuespillerne. Anja sin rolle er dronning Miranda. Hun synes det er gøy å ha en litt stor rolle. Det er spennende. Anja har teatererfaring fra tidligere. Hun har blant annet spilt i Oliver Twist og Elden. Å bli skuespiller har vært Anja sin drøm lenge.

Lars spiller gresshoppe i Mirandas siste stikk. Lars har også spilt teater tidligere, blant annet i Elden. Han synes det er artig å spille teater fordi man kan bryte seg ut av seg selv og uttrykke seg på en annen måte. Anja er oppvokst med teater, og hun synes det er gøy å få spille litt fritt og uttrykke seg på en annen måte.

Både Anja og Lars gleder seg til premieren på fredag. De gleder seg til å vise frem stykket for publikum.

Anja Hegseth Leinum og Lars Sandnes Moen gleder seg til premieren. Foto: Tove Østby

Hagefugltelling i helga

av

Pressemelding fra BirdLife Norge:

Fugler som velger å overvintre i Norge er noen tøffinger. Årets vinter har så langt vært uvanlig snørik og kald. Hvordan påvirker slike forhold bestandene av småfugler i norske hager om vinteren? Det håper vi at mange hjelper oss med å finne ut av. BirdLife Norge inviterer til den årlige Hagefugltellingen lørdag 27. og søndag 28. januar, der du kan bidra med å rapportere hvilke fugler du har i din hage.

Det er 17. år på rad at tusenvis av norske hager skal undersøkes av fuglevenner. Denne tidsserien gjør at vi vet ganske mye om hvordan bestandene har endret seg i perioden. Noen arter har problemer, og det blir færre av dem, mens andre arter blir mer tallrike og har økt utbredelsen sin om vinteren i Norge. Antall fugler som overvintrer i norske hager varierer en del mellom år.

Variasjonene kan ha ulike årsaker, og i år er det knyttet flere spenningsmomenter til tellingen: Hvordan har fuglene taklet årets vinter? Så langt har det vært en vinter litt utenom det vanlige, i alle fall i deler av landet. Lange kuldeperioder og til dels enorme mengder snø skaper også utfordringer for fuglene, og noen arter er mer utsatt enn andre. Normalt vil flere fugler trekke inn i hagene når det er snørikt og kaldt, enn når det er barmark og mildvær.

Noen arter lever helt på grensa når de overvintrer i Norge. Det gjelder spesielt arter som finner det meste av maten sin på bakken, og som helst spiser insekter og andre småkryp. Når den norske vinteren får skikkelig grep om omgivelsene vil det være vanskelig for slike arter å finne mat. Det er spesielt artene svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk som er sårbare under slike forhold.

Vi er spent på hva fuglene gjør når mildværet slår inn over oss etter en kald og snørik vinter. Kan vi friskmelde grønnfinken? Det er også knyttet spenning til hvordan det går med grønnfinken. Denne klassiske fuglebrettarten har hatt problemer med infeksjoner og sykdom på grunn av parasitten Trichomonas. Dette har ført til at den norske vinterbestanden gradvis har blitt mindre over en tiårsperiode fram til og med 2021.

Resultatene fra Hagefugltellingen i 2022 og 2023 var noe bedre, og vi håper den positive trenden fortsetter i år.

Antall fugler per hage varierer hele tiden, og de store utslagene er det finkefuglene som står bak. De er såkalte næringsnomader, og kan fly over store områder utenfor hekketiden. Da er de på en evig jakt etter gode næringsforhold. De forskjellige finkene har forskjellig favorittmat, som er frø fra ulike trær (or, bjørk, bøk, gran osv.). Frøsettingen hos treslagene er derfor med på å forklare hvorfor det er lite av en art et år, men store mengder et annet.

Rapporter fra norske hager så langt i vinter kan tyde på at det er rikelig med dompap i landet, og det er tegn som tyder på at gråsisik kan gjøre det godt på tellingen.

Det har vært mye fokus på naturkrisen og at det biologiske mangfoldet forsvinner rundt oss. For mange er det vanskelig å se disse endringene. Å se om en art en veldig vanlig eller bare ganske vanlig er umulig. Eller enda verre, var en art som er vanlig i dag, vanligere før? Det er sammen vi kan finne ut av slike spørsmål. Hagefugltellingen gir oss et unikt øyeblikksbilde av hvordan det står til med de vanligste hagefuglene våre.

Alle som legger inn sine observasjoner, bidrar dermed til en viktig kilde til kunnskapsgrunnlaget om artene som finnes nær oss mennesker om vinteren. Jo flere som deltar, jo bedre er det. Alle rapporter betyr like mye, uavhengig om det er få eller mange fugler som blir sett.Det er fuglene man ser ved fuglebrettet, foringsplassen eller i hagen som skal telles under Hagefugltellingen. Det høyeste antallet man ser samtidig av en art skal rapporteres, og ikke summen av alle observasjoner. Man bestemmer selv hvor lang tid man bruker, men en times tid bør være et minimum.

Når hagefuglene blir rapportert til www.fuglevennen.no kommer de umiddelbart med i statistikkene som alltid ligger tilgjengelig på nettsiden.

Alle kan delta på Hagefugltellingen. Lurer du på hvilke arter som besøker din hage, finner du hjelp på fuglevennen.no. Nettsiden er full av aktuell informasjon om fugler, og du kan spørre en ekspert om alt i fuglenes verden.Har du ikke anledning den aktuelle helga? For dem som ikke har anledning til å telle fugler 27. eller 28. januar, er det mulig å rapportere både uken før og etter. Rapporter fra perioden 20. januar til 4. februar 2024 kommer med i årets telling.

Øvelse i storsalen på Øverhagaen

av

I dag onsdag 24. og i morgen torsdag 25. januar skal det arrangeres TAS-øvelse i storsalen på Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. TAS-står for tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid, og øvelsen er i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Dette er en samøvelse der både politi, brann, ambulanse, helsevakt og leger er representert.

Hovedmålet med kursene er å spare livsviktig tid for pasientene, og kursene tar blant annet for seg ledelse på skadestedet, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, livreddende førstehjelp, kunnskap om redningsarbeid med større kjøretøy og store hendelser med mange skadde.