1 Maria Löfström (43) bor i Røros og jobber som hjelpepleier
2 Sadmira Buljubasic (35) bor i Røros og jobber som helsefagarbeider
3 Petra Marie Narjord Marie Sønes (56) bor på Ringsaker og jobber som avdelingsleder
4 Siw Kokkvoll (54) bor i Røros
7. september arrangerer Unicare Røros og Sparebank 1 SMN et lavterskeltilbud for alle som ønsker å være i aktivitet.
Løypa på 5.8 kilometer følger naturskjønne omgivelser og passer bra for barn, voksne, eldre eller aktive idrettsutøvere. Start og mål er ved Unicare Røros, og løypa gjør en sving til Slegghaugan før den går opp Klemmetsstien og følger en gruslagt vei ned Småsetran til mål.
I arrangementets elleve år lange historie, har cirka 2500 deltakere gjennomført løpet.
– Vi har skapt mye aktivitet i løpet av årene, og det er det som er målet, sier kvalitetsleder ved Unicare, Andreas Tønset.
Artig med familier
Med flere ulike klasser, musikk, middagssalg og servering av frukt og drikke, er det lagt opp for at hele familien kan dukke opp og delta.
– I fjor var det nesten hundre barn som var med. Det er veldig artig når familier dukker opp, deltar i flere klasser, spiser middag og bruker ettermiddagen her, sier avdelingsleder rehabilitering ved Unicare, Carina Øglænd.
Vil skape en hyggelig opplevelse
Trimklassen tilpasses etter behov for den som ønsker kortere løype eller mer fremkommelig vei, slik at løpet også kan gjennomføres med rullator, rullestol eller barnevogn.
– Vårt hovedmål er å engasjere alle. Vi ønsker spesielt at de gruppene som kanskje ikke er så aktive skal få en hyggelig opplevelse med det å være i aktivitet. Hjartklappdilten er et lavterskelarrangement hvor alle kan kjenne på mestring og glede, sier Andreas.
Det vil være rikelig med fine uttrekkspremier og premiering til alle barn som deltar.
Det er fire klasser:
– trimklasse uten tid (3,3 eller 5,8 km)
– aktivklasse med tid for voksen (5,8 km)
– aktivklasse med tid for ungdom 12-16 år (5,8 km)
– barneløype rundt senteret (500 meter)
Mer informasjon om arrangementet finnes på facebookarrangementet «Hjartklappdilten 2023».
Nordisk mesterskap i Nordisk jaktskyting er en nasjonskonkurranse hvor de nordiske landene stiller med landslag. Det konkurreres både individuelt og som nasjonslag.
I Nordisk jaktskyting konkurreres det i to riflegrener (rådyr 100m og løpende elg) og to haglegrener (trap og sporting), og det kjempes om medaljer i både de enkelte grenene og sammenlagt.
Vilmer fikk gull i elgskyting junior og sølv i rådyrskyting junior.
Alltid hatt interesse for jakt
Interessen for jakt har Vilmer fra familien, og startet med skyting allerede som sjuåring. Interessen har vedvart, og alle konfirmasjonspengene, forklarer Sjøvold Røsten, gikk med til hagle.
– Interesse for jakt kommer fra min Bestefar, Onkel og pappa som har jaktet hele livet, sier Vilmer og forklarer at jakten alltid har vært en høytidelig periode i familien.
I år ble Vilmer tipset om at han burde prøve seg på nordisk gren i jaktskyting.
– Hvordan var det å delta?
– Det er klart at det er stort og bli tatt ut til og representere Norge også i tillegg gjøre det forholdsvis bra når man har lagt ned såpass mye trening i det, forklarer Vilmer.
– Hva er planen fremmover?
– Planen videre er å bli litt bedre for hvert skudd jeg skyter. Men skyting er en dyr sport så vi for se hva som blir prioritert neste sesong. Et mål er å bli tatt ut til og representere Norge i neste landskamp, sier Vilmer.
Saken ble først publisert i samarbeidsavisa Tynsetingen. Tekst: Trond Findahl
Men det blir et diesellokomotiv i front av dem.
Torsdag morgen kom det et diesellokomotiv med trekkende med et passesjertogsett, og vi spurte informasjonssjef i SJ Norge Hilde Lyng hva det var for noe?
– Dette er posisjonering av elektrisk lokomotiv og vognstamme ( koblede vogner) til Trondheim, forklarte hun.
Denne posisjoneringen ble gjort som en følge av ekstremværet Hans.
– Dette gjør vi slik at vi har tog på riktig side av den kollapsede broen, og dermed kan kjøre tog også på nordsiden av broen ( fra Trondheim og sørover på Dovrebanen) når denne strekningen blir åpnet for togtrafikk igjen.
Den kollapsede broen Lyng snakker om er Randklev bro i Ringebu. 9. august ble det oppdaget at broen hadde flyttet på seg. Mandag denne uka kollapset broen helt. I en pressemelding skrev Bane NOR at dette vil få store konsekvenser for togtrafikken på Dovrebanen.
– I dag kjører vi tog Oslo S – Lillehammer – Oslo S og buss Lillehammer – Trondheim S- Lillehammer, forteller Lyng som også hadde en liten nyhet på lur.
– Natt til fredag så vil de være elektriske drevne togsett på Rørosbanen. Det er togsett med benevelsen 73 det er snakk om. Disse skal flyttes fra Trondheim til Oslo for vedlikehold. Det er nok første gangen vi ser disse togsettene på Rørsobanen, men de vil gå med et diesellokomotiv foran. Det samme som gikk nordover i dag tidlig faktisk.
Dette er togsett som til daglig går på Dovrebanen.
– Vi må flytte de til Oslo fordi det er kun der vi kan gjøre vedlikehold av det. Det blir en liten kuriositet at disse går på Rørosbanen, avslutter hun.
Ved skolestart forventes det mye trafikk i Sundveien. For å gjøre skoleveien mindre trafikkert, ønsker Røros kommune at foreldre unngår å kjøre til skolen dersom det er mulig.
– Når færre kjører til skolen, unngår vi at det oppstår trafikkfarlige situasjoner rundt skolene morgen og ettermiddag. Det er et felles ansvar å sørge for trafikksikre soner rundt skolene. Det vil si lite biltrafikk i skoleområdet, og ikke minst at bilistene holde lav hastighet, skriver kommunen på sine nettsider.
Skummelt å gå til skolen
Helsesykepleier på mellomtrinnet ved Røros skole og medlem i Trafikksikkerhetsutvalget, Elisabeth Undhjem, forklarer at trafikken kan være skremmende for de minste skolebarna, og håper at trafikanter kan ta hensyn og være ekstra oppmerksomme ved skolestart.
– Jeg har selv en som skal begynne i 2. klasse som synes det er skummelt å gå veien til skolen alene.
Undhjem minner om at det er mye trafikk på Sundveien ved skolestart, og sier at det er viktig å følge barna, gjøre dem trygge i trafikken og påse at barna følger trafikkreglene. Ikke minst håper hun at kjørende ta det rolig og er forsiktig i trafikken.
– Stress ned, ikke ha det så travelt. det er verre å kjøre på noen enn å komme fem minutter forsinket til jobb, sier Undhjem.
Når Pål Moddi Knutsen går på scenen, vet du aldri helt hvilken versjon av senjaværingen du får. Uansett vet du at du kan forvente både storslagen musikk, smittende engasjement og en glødende tilstedeværelse.
Med én fot i den store verden og den andre hjemme på Senja befinner Moddi seg alltid i spenn mellom det hjemmekjære og det søkende, det intime og det spektakulære, det sjarmerende og det ubehagelige. De siste årene har dette manifestert seg i samarbeider med alt fra Kringkastingsorkesteret til det lokale smelteverket, fra Fretex til palestinske barnekor – med en letthet og selvfølgelighet som vitner om en av de mest allsidige artistene vi har i Norge i dag. Lørdag 15. september kan Moddi oppleves solo under Litteraturfest Røros, og vi får stifte bekjentskap med ulike deler av artistkarrieren hans.
Forbudte sanger
I 2016 ga Moddi ut det internasjonalt kritikerroste albumet Unsongs – en samling av 12 forbudte sanger fra hele verden. .
På sine turer i Chile, Mexico, Israel, Vietnam og Libanon møtte han artister som har vært fengslet, kneblet for sine sanger. I noen tilfeller også drept. Forbudte sanger er en hyllest til musikkens kraft i en tid hvor de fleste omtaler politisk musikk med et hånflir. Men Moddi viser oss at politisk musikk kan være like farlig som et skudd.
Forbudte sanger er en unik gjennomgang av to hundre år og fem kontinenter og inneholder sterke historier du ikke helt trodde kunne eksistere i virkeligheten.
I kjølvannet av kollapsen på jernbanebrua over Lågen ved Ringebu, arbeider Bane Nor intenst for å sikre en smidig godstrafikkløsning. Nå vurderes muligheten for å flytte en del av godstrafikken til Rørosbanen, selv om det er en utfordring knyttet til kapasiteten der.
På grunn av mandagens sammenbrudd er Dovrebanen midlertidig stengt, noe som får vidtrekkende konsekvenser både for passasjertrafikken mellom Oslo og Trondheim, samt godstrafikken gjennom Gudbrandsdalen.
– Det er ingen enkle alternativer for å opprettholde togtrafikken i Gudbrandsdalen. Vi har buss for tog for passasjertrafikk, og deretter tar vi initiativ til å balansere godstrafikken på best mulig måte, sier pressevakt Olav Nordli til NTB.
Ifølge Nordli er Rørosbanen en mulighet for å transportere deler av godset, men her står vi overfor plassutfordringer. I tillegg til dette, opererer Rørosbanen på dieseldrift i motsetning til elektrisk drift på Dovrebanen, og har noe begrensede krysningsmuligheter.
Nylig ble Rørosbanen gjenåpnet for trafikk etter å ha vært midlertidig stengt på grunn av ekstremvær.
Fra 23. august 2023 har Interkommunal legevakt midlertidige lokaler på Røros sykehus.
Legevakten får egen ringeklokke ved hovedinngangen til sykehuset og får kontor i 1. etasje. Adressen er Henrik Grønns vei 24.
Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp, ring 116 117. Trenger du å komme til legevaktkontoret, avtales det på på telefon. Når du kommer, skal du vente på sykehusets felles venterom og parkere på sykehusets parkeringsplass.
Interkommunal legevakt gjelder alle som oppholder seg i Røros, Os og Holtålen kommuner, utenfor legekontorenes åpningstider.
Årsaken til at legevakten flytter inn i midlertidige lokaler er at det skal bygges nytt legesenter, og de gamle lokalene til legevakt og legesenter skal bygges om. Det er beregnet at dette vil ta cirka ett år.
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Leser med stor glede at Høyre ønsker å benytte en halv milliard på fylkesveiene i Trøndelag, og staten skal bidra med en større andel av potten. Rødt har fremmet styrking av vedlikeholdet på fylkesveiene i våre alternative stats- og fylkesbudsjett. Men når Høyres alternative statsbudsjett skulle legges fram var det største kuttet i overføringene til fylkene og av det følger at det blir mindre å bruke på vei.
Forslaget til ny Fylkesveg 30 mellom som ble fremlagt våre lokale folkevalgte hadde 75% finansiering via bompenger, noe Rødt mener er alt for høyt, og heldigvis ble dette forslaget forkastet av lokale politikere. Derimot er det jo vitterlig artig å lese at Høyre nå plutselig mener 75% bompengefinansiering er for høyt, når de selv stemte for dette i Fylkestinget.
Bompengeordningen skulle være et forsøksprosjekt, når det kom, for det rammer usolidarisk. De med minst råd kommer til å kjenne pisken mest på dette.
Skal heller ikke glemme at ved forrige kommune og fylkesvalg var nettopp bompenger den enkeltsaken som ble frontet mest. Så til grader at et eget en-sak protestparti (Bompengepartiet) fikk massiv oppslutning.
Etterslepet på vedlikehold av vei; spesielt fylkesveier er enormt, og Rødt ønsker velkommen også Høyre med på å fronte at staten må bidra med til dette arbeidet.
Vi får bare håpe de også stemmer for det når den tid kommer, og ikke 75 % bompengefinansiering som de stemte for sist.
Godt valg!
mvh
Stig-Arvid Leinum, 1. Kandidat Rødt Røros og 12. Kandidat Fylkestingslista Rødt Trøndelag.
– Vi har to nasjonaldager i Norge. Samenes nasjonaldag er 6. februar, og markeres over hele landet. Det som regnes som den samiske nasjonalretten, bidos, inngår for mange som del av feiringen. Mat er en fin inngang til andre kulturer, og vi må ta vare på det mangfoldet vi har.
Det sier Ragnhild Kolvereid, prosjektansvarlig for reinkjøtt i MatPrat, om det som kommer frem i undersøkelsen utført av YouGov for MatPrat. Nordmenn har svart på spørsmål om reindrift, reinkjøtt og nasjonalretten, bidos.
På spørsmål om man vet hva som er den samiske nasjonalretten, svarer 40% av kvinner ja, mens kun 29% av mennene svarer det samme.
Det er også langt flere kvinner enn menn som faktisk plukker ut den riktige retten, bidos, på oppfølgingsspørsmål med ulike alternativer.
– Det er ikke helt overraskende at det er flere kvinner enn menn som kjenner navnet på den tradisjonelle samiske festmaten, sier Kolvereid.
De yngste tror de vet best, men bommer mest. Selv om de yngste i størst grad svarte at de kjenner til hva som er den samiske nasjonalretten, er det de som i minst grad har greie på dette. I aldersgruppen 18-29 har 50 % svart bidos, noe som er langt lavere enn i resten av befolkningen.
– Vi vet at bidos blir laget og servert både i barnehager og på skoler over hele landet i forbindelse med den samiske nasjonalfeiringen. At unge voksne ikke tar med seg denne kunnskapen etter endt skolegang forteller oss at vi kanskje bør være tettere på de unge når vi formidler om norsk matkultur, sier Kolvereid.
Søringer kan minst
49% i Midt-/Nord-Norge svarer at de vet hvilken matrett som er den samiske nasjonalretten. Og 82% av disse igjen svarer riktig på bidos blant hjulpne svaralternativer. Begge tall er langt høyere enn landsgjennomsnittet og understreker at «disse kan mest».
Søringer, med unntak av Oslo-folk, er de som kan minst. På Sør- og Østlandet er det langt færre som vet hvilken rett som er den samiske nasjonalretten.I Oslo er det flere som svarer at de vet hva det er, og som faktisk svarer riktig.
– Dess lenger nord man kommer, jo tettere lever man på reindrifta, så det er naturlig at de i nord vet mest. Men det er på tide av søringene skjerper seg, ler Kolvereid.
KLAR BIDOS
Ingredienser
5 porsjoner:
1 kg reinsdyrstek
1 l vann
0,5 stk. løk
4 stk. poteter
1 bunt vårløk
2 stk. gulrot
0,5 ts salt
0,25 ts pepper
Slik gjør du
1: Skjær kjøttet i store terninger. Kok opp vann og ha i kjøttet. Kok opp på nytt og skum godt av. Tilsett løk og la bidosen trekke på svak varme en halvtimes tid. Tilsett poteter delt i 4 og gulrøtter i ringer/terninger.
2: La gryta trekke i ca. 20 minutter til kjøtt og grønnsaker er møre. Smak til med salt og pepper. Dryss over finsnittet vårløk eller gressløk før servering.
Bidos serveres i dype tallerkener og spises med skje. Vanlig tilbehør er brød, flatbrød eller vørterkake.
Tradisjonell bidos blir jevnet med en meljevning, slik at det blir tykkere konsistens på sausen.
Prøv gjerne den også!
Kilde: MatPrat