Skal skape følelsen av å komme hematt

I 2024 er Røros kommune med på Hematt sammen med kommuner og bedrifter i Nord-Østerdal, Livestock og Klosser Innovasjon. Hematt er et arrangement med mål om å styrke Fjellregionens posisjon som en attraktiv bo- og arbeidsregion.

Den 16.mars drar bedrifter og organisasjoner fra Fjellregionen til Vulkan i Oslo for å bygge nettverk og vise fram mangfoldet i regionens organisasjons- og næringsliv. Der møter man andre næringsdrivende i regionen til faglig påfyll og utveksling.

På kveldstid har bedriftene muligheten til å stå på stand og møte kjente og ukjente – med og uten tilknytning til regionen – under et åpent og gratis arrangement med musikk og høy sosial faktor. Her skal følelsen av å “komme hematt” skapes. Nå er det mulighet til å melde seg på arrangementet på Røros kommune sin hjemmeside.

Frode Fjellheim med Quintus i Storstuggu

I kveld, onsdag 13. desember arrangeres konserten ”Åarjede” med Frode Fjellheim og Quintus i Storstuggu. Her møtes blåsere og trommer med sørsamiske joiktradisjon når Frode Fjellheim inviterer Quintus inn i sitt unike musikalske univers.

I denne konserten oppleves sørsamiske tradisjons-joiker kledd i nye arrangementer skapt av musikerne man ser på scenen. ”Åarjede” (fra sør) presenterer stemningsfulle lydlandskap og suggererende rytmer men viser og at brassband klinger godt når tradisjons-joiker får ett moderne uttrykk.

Quintus har samarbeidet med den samiske musikeren Frode Fjellheim helt siden 2005 og har gjennom årene produsert flere konserter for det trønderske publikum, senest med bandet Transjoik og prosjektet Transquint.

Arrangementer av joik er i dag en del av Quintus sitt standardrepertoar og samspillet med Frode hvor de arbeider med joik og den samiske musikktradisjon, er inspirasjonskilden til musikken i denne konserten.

Kommunen har fått chatbot

Røros kommune vil at det skal være enkelt og raskt å finne fram på deres nettsider. Nå tar kommunen i bruk chatbot med kunstig intelligens som skal gi svar på det man lurer på. I stedet for å klikke gjennom nettsiden, kan man spørre chatboten. Den finner svaret på Røros kommune sine nettsider. Chatboten finner man som en snakkeboble nede på høyre side på nettsiden til kommunen.

Kunstig intelligens

– Vi har valgt en løsning som er basert på kunstig intelligens (KI), og er blant de første kommunene i Norge som tar i bruk KI på nettsiden vår, skriver Røros kommune på sin nettside.

Chatboten er satt opp til å hente informasjon fra kommunens nettsider, og relevante eksterne sider. Den kan blant annet finne svar fra nettsidene til Fias, Direktoratet for byggekvalitet og flere.

Kan chatboten alt fra dag én?

Nei, ikke alt. Chatboten lærer mens den blir brukt. Den lærer å forstå spørsmålene, og hvilke svar som er riktige. Jo mer kommunens innbyggere bruker den – jo bedre blir den.

Kommunen håper derfor at man tester ut chatboten neste gang man besøker nettsidene deres. De blir også glad for å høre hvordan man opplever den. Tilbakemeldinger og innspill settes pris på å få.

Økt tilgjengelighet – døgnet rundt

Kommunens nettsider skal gi innbyggerene et digitalt førstevalg. Her skal man finne informasjon og være selvbetjent, uansett når på døgnet det passer. Den nye chatboten er et viktig tiltak for å øke brukervennligheten på nettsidene til Røros kommune.

Kollisjon ved politistasjonen

Tre biler er involvert i en trafikkulykke ved politistasjonen på Røros. Ulykken har skjedd i et kryss, der det er avkjøring til Politistasjonen, hyttefeltet i Hånesåsen, Coop Extra og Circle K. Nødetatene er på stedet, og yter bistand til de som trenger det. Både brannvesen og politi har mindre enn 100 meter kjøring til stedet, og de var raskt på plass. En av de involverte er tatt med til legevakt for en sjekk. Det er ellers ikke meldt om petrsonskade.

Koselig førjulsteater i Rasmusgården med viktig undertone

Under årets julemarked viste SommerRohde musikkteateret «Nissen som mistet trua på seg sjøl» i Rasmusgården. Dette er en koselig forestilling for hele familien. Den baserer seg på den gamle fjørnissetradisjonen og viser at vennskap og tilhørighet kan hjelpe med å finne troen på seg selv, enten man er menneske eller nisse.

I forestillingen fikk barn og voksne møte Malmnissen som bor i Rasmusgården. Han er en fjøsnisse som har mistet troen på seg selv og på nisseslaget sitt. Malmnissen hører at flere og flere mennesaker ikke tror på han og på de andre nisseslektningene. Han tror til og med jenta/gutten på gården har sluttet å tro på han. Men kan det være sant. Malmnissen vet hvis ikke menneene tror på fjørnissene, begynner de å forsvinne. Det vil han gjøre noe med. Han lukker øynene og ønsker seg en venn, og i det han åpner den igjenstår Nissejenta foran ham. Klarer nissejenta og jenta/guttenpå gården å hjelpe Malmnissen med å få tilbake trua på seg sjøl og finne tilbake til den gode, gamle fjøsnissen han en gang var.

To barn var med som skuespillere i år. De deler på rollene Ask og Eira. I tillegg var det noen nye ting i manuset. Det er en viktig undertone i forestillingen.

– Det er det. Det vises jo at barn sliter med å ha trua på seg selv, og det blir bare mer og mer. Så vi ønsker med denne forestillingen å sette litt lys på det at man skal ha tru på seg selv, og at vi må se hverandre, sier Karianna Sommero i SommerRohde.

De to unge skuespillerne Tiril Emilie Almo-Stabell og Mikkel Tøndel Malum deler på rollen som Ask og Eira. Tiril synes det er veldig hyggelig og veldig gøy å være med i forestillingen. Hun synes det er mange snille og flinke folk som er med, i tilegg var det et veldig bra publikum. Mikkel forteller at han i rollen som Ask hjelper Malmnissen med å få tilbake trua på seg selv. Han synes det er veldig morsomt å være med i forestillingen. Mikkel har lyst til å bli skuespiller når han blir stor.

– Jeg liker å fremføre for mange folk, og så liker jeg å synge, sier Mikkel Tøndel Malum.

Malmnissen ble spilt av Åsmund Lockert Rohde. Han var tilbake i rollen etter fire års pause. Forestillingen ble spilt i Rasmusgården, der trives Malmnissen godt.

– Her er det et veldig fint miljø å spille en slik forestilling i, sier Åsmund Lockert Rohde.

Nissejenta. Foto: Tove Østby

Midlertidig indre grensekontroll innført

Justis- og beredskapsdepartementet har etter anmodning fra Politidirektoratet innført midlertidig indre grensekontroll til og med midnatt 18. desember 2023.

-Dette vil ikke berøre alminnelig reisevirksomhet i perioden. Hensikten er å gi politiet hjemler til økt informasjonsinnhenting knyttet til grensekontroll i perioden, sier stabssjef Lars Aune i Politidirektoratet

Oslo er vertskap for utdeling av Nobels fredspris, som deles ut av Den Norske Nobelkomite. Selve prisutdelingen finner sted på Nobels dødsdag den 10. desember. Seremonien foregår i Oslo rådhus, og det er knyttet en rekke arrangementer til utdelingen. Nobels fredspris tiltrekker seg en rekke gjester som har en profil som krever enkelte sikkerhetstiltak.

-Når vi i tillegg befinner oss i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, ser vi behov for å iverksette tiltak knyttet til vår grensekontroll, sier Aune.

I tillegg til økt informasjonsinnhenting, som grunnlag for målrettet kontroll, gir dette politiet en raskere evne til å respondere dersom situasjonsbildet skulle endres i perioden.

Åpningsarrangement avlyst

Julemarkedet på Røros er i gang i svært vakre, men kalde omgivelser. Nå er det -26 grader i Rørosgatene. Utstillerne er på plass, og julemarkedsgjestene vandrer i gatene. Åpningsarrangementet som skulle starte klokken 13, er avlyst. Nissetog med barnehagebarn kunne ikke gjennomføres. Nisseorkesteret kunne heller ikke spille fordi blåseinstrumentene slutter å virke i kulda. Sceneunderholdningen er heller ikke mulig å gjennomføre. Kulda gjør at lydeteknikken svikter, og artistene ville fått uholdbare arbeidsforhold.

– Det er første gang været setter en stopper for noe på de 25 årene jeg har holdt på med martna og marked. Det blir et fint julemarked i eksklusive omgivelser. Det blir nisser i gatene, og underholdningsinnslag rundt omkring. Vi går rundt med varme drikke til utstillerne, som også har tilbud om å smette inn i varmestuer, sier Julemarkedsgeneral Lillian Sandnes til Rørosnytt.

Flertall for å beholde dagens bopliktregler

Formannskapet gikk i dag inn for å beholde dagens ordning for boplikt i sentrum. Det betyr at det fortsatt vil være boplikt, men med unntak for arv. Formannskapet var delt i to. Høyre gikk inn for å fjerne boplikten, og det forslaget fikk bare Høyres stemme. SVs forslag om boplikt for alle falt også. Dermed var det forslaget fra Arbeiderpartiet, om å videreføre dagens ordning, som fikk flertall.  

Saken blir avgjort i kommunestyret etter jul. Kommunedirektøren gikk i saksutredningen langt i å si at dagens situasjon tilsier en endring. Svært mange hus i sentrum står tomme, og mange av disse husene eies av utflyttede Rørosinger, eller deres etterkommere. Formannskapet var delt i debatten om boplikt i Røros kommune, og diskusjonene fortsetter frem mot kommunestyremøtet etter jul.

Røros kommune sin boligplan 2019-2027 er et redskap for å styre boligutviklingen i kommunen i ønsket politisk retning. Den er et strategisk styringsverktøy som angir mål, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk. 

I boligplanen står det at det å være i forkant av utviklingen og styre etter endringer i samfunnet, vil være et suksesskriterium for å kunne lykkes med kommunens boligpolitikk. I boligplanens handlingsdel er ett av tiltakene at boplikten i Røros sentrum skal utredes. Dette ble i kommunestyrets sak 93/20 endret til at de ulike sidene ved boplikten skal sees på for hele kommunen. Utvalg for kultur og samfunnsutvikling ble av formannskapet i sak 51/21 tildelt mandat for arbeidet med boplikt i mai 2021. Mandatet til utvalget er vedlagt saken. Utvalget utarbeidet et utfordrings og kunnskapsdokument som ble presentert for kommunestyret i sak 32/22.

Høyre flagget at partiet er prinsipielt imot boplikt, og stemte i Formannskapet for å oppheve boplikten i Røros kommune. Kjell Magnus Krogh.

Christian Elgaaen (SV) har lenge hatt boplikt også ved arv, som en kampsak, og gikk inn for å få boplikt for alle i sentrum, også ved arv. Det er snakk om en upersonlig boplikt, slik at boplikten for arvinger vil kunne løses ved utleie. Bakgrunnen er et ønske om å få til bosetting i sentrum.

Arbeiderpartiet ser dette som en komplisert sak. Henrik Grønn (Ap) tok til orde for å beholde dagens ordning med boplikt, med unntak for arv. 

Per Arne Gjelsvik (V) sier de som eier hus i sentrum, og bor andre steder, er gode Rørosambassadører. Gjelsvik tok avstand fra forslaget om boplikt ved arv. Han ønsket heller å gjøre et fremstøt mot huseiere som lar hus stå tom, om å leie ut. Venstre støtter Henrik Grønns forslag om å beholde dagens ordning.

Kristoffer Tamnes Senterpartiet hadde ingen klar konklusjon enda, men så behovet for SVs forslag. Signal om at han ville lande på en løsning med en noe mildere formulering.

Landbrukseiendommer er underlagt et strengere regime, med bo og driveplikt. For landbrukseiendommer er det heller ikke mulig å omgå boplikten med utleie.

Bekymringsmelding for økonomien ved Røros skole

Brev fra FAU ved Røros skole som er skrevet i forbindelse med budsjett/økonomien ved Røros skole:

FAU ved Røros skole vil med dette uttrykke sin bekymring for den økonomiske
situasjonen ved Røros skole.

Vi er glade for at driften ikke lengre er lovstridig. I inneværende skoleår er Røros
skole over lærernorm. Men etter å ha lest budsjett 2024 og handlings- og
økonomiplan 2024-2027 er det vanskelig å se at skole er et satsningsområde.
Kommunestyret har i de senere år vedtatt mange ulike planer som direkte og
indirekte henger sammen med skolehverdagen. I kommunestyremøtet 30.11 ble sak
85/23 «tilstandsrapport Rørosskolene 2023» behandlet, og tatt til orientering av
kommunestyret.

Det er mye fint å lese der, og vi vil benytte anledningen til å takke de som jobber med
barna våre. Men burde de ikke få enda bedre forutsetninger til å jobbe med fagene
sine?

Det må være utfordrende år etter år drive på minimum, og vi frykter at det over tid går
utover arbeidsmiljøet. At administrasjonen hvert år må kjempe sin sak for
nødvendige resurser burde være unødvendig, de burde ha gode forutsigbare
økonomiske rammer. Skolen har et bredt samfunnsmandat over for storsamfunnet å
tilegne elevene kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. La de ansatte få bruke tiden
sin på dette – å bygge en solid grunnmur for barna våre.

Knapphet på resurser gjør arbeidsforholdene krevende for de ansatte, og vi er
spesielt bekymret for de mest sårbare barna. Ofte trenger de i enda større grad å bli
sett for å skape trygge relasjoner. Da trengs det god tid til hver elev.

Samfunnet utvikler seg også i forhold til skolen, og det trengs ulik kompetanse for å
håndtere det. For å få til en god læringsarena er skolene også avhengig av andre
yrkesgrupper, som ikke nødvendigvis er lovpålagt. For eksempel er skolevegring ei
økende utfordring som krever mye av skolen. La de få resurser slik at de kan
beholde «alternativ klassebase» i ungdomsskolen, som er ett av tiltakene på det.
I tilstandsrapporten er det oppgitt flere mål, feks :

Vi bør ha ressurser utover nasjonale og lovfestede minstekrav.

Ha en lærer tetthet utover nasjonale lovfestede minstekrav, som er 15 på 1.-4. trinn
og 20 på 5.-10. trinn.
Når man vet at skole er vedtatt som et satsningsområde, står disse målene i stor
kontrast til budsjettforslaget. «Slik budsjettet legges fram, vil det være lovbrudd på
lærernormen fra høsten 2024 ved Røros skole» skriver rektor ved Røros skole. Dette
er på ingen måte akseptabelt, og må endres i det endelige budsjettet.
Grunnbemanningen må økes for å gjøre seg mindre sårbar, og det er faktisk lov å
være over norm. Neste år kommer det ny opplæringslov som stiller nye krav til
kompetanse, noe som også vil forsterke bemanningsutfordringene. Alle vedtak og
planer blir tomme ord hvis de ikke følges opp med nødvendige resurser.
FAU ved Røros skole forventer at kommunestyret enes om tilstrekkelige økonomiske
rammer til Røros skolene, slik at alle elever i Røros kommune har tilgang til like
ressurser.

Vi oppfordrer også samtlige politikere til å lese igjennom kommunedirektørens
innledning, det som kommunalsjef oppvekst skriver og beskrivelsen av skolene i
budsjettforslaget og handlings- og økonomiplanen 2024-2027, der beskrives
utfordringene godt.


FAU Røros
5.12.23

Julemarked på Røros blant Europas beste

Australias største riksdekkende avis, med 3 millioner lesere, har valgt Julemarked Røros blant de fem beste i hele Europa. (Her kan du lese artikkelen i The Australian. Krever abonnement). Det er en god tilbakemelding til arrangørene, selv om det neppe fører til valfarting fra «Down under» i år. Julemarked på Røros starter i morgen.

Julemarkedet starter med nissetog, anført av reinsdyret Lopme, nissefar Arve Solbakken og borgermester Isak Veierud Busch. 70-80 barnehagebarn deltar og borgermesteren har utfordret hele formannskapet til å delta. Det vil snart vise seg om de tar utfordringen. Åpningsseremonien varer 20 minutter. Etterpå skal alle barnehagebarna følge nissefar på Kaffestuggu, der er det nemlig nissegrøt og rød saft å få.

Samtidig åpner handelen i bodene i sentrumsgatene. Selve markedet foregår i Bergmannsgata, og åpner kl 11 og avsluttes kl 18 alle dager (16 søndag).
Hele Staden er julepyntet, og det er gåsoner rundt hele Nilsenhjørnet, i Bergmannsgata og Kjerkgata. Et trettitalls personer har vært i sving fra mandag morgen for å rigge alt på plass.