Tre nye veinavn

Røros kommune skal sette navn på tre nye veier i kommunen. To av veiene ligger i
boligfeltet i Gjøsvika, mens den tredje veien ligger i regulert boligområde ved krysset
Dalsveien/Ryveien.

Kommunedirektørens forslag til vedtak er at Røros kommune vedtar følgende navn på nye veier: I boligfelt i Gjøsvika skal veien hete Kølfogdveien og Bergproberarveien. Og veien i regulert boligfelt ved krysset Dalsveien/Ryveien skal hete Dalsmoveien. Arbeidet med navnsetting av veier er regulert gjennom Lov om Stadnamn. Begge veinavnene i Gjøsvika er sendt inn til språkrådet for uttalelse. Grunneier er tatt med på råd når det gjelder
navnsetting av veien i boligfeltet.

Når det gjelder veinavn i det nye boligfeltet i Gjøsvika, så har prinsippet i hovedsak vært
å benytte gamle yrkestitler fra Bergverket. Røros kommune har fått ei liste fra Rørosmuseet på gamle yrkestitler, og her er titlene som avleder navnene på de foreslåtte veiene:
Kullfogden – ansvar for mottakelse og disponering av kull.
Bergproberer – kjemiker. Det er valgt dialektform fra Røros på de foreslåtte nye navnene. Dette er et prinsipp som språkrådet er enig i.

Det er kommet inn et høringsinnspill på Bergproberarveien. Innsender synes at Bergproberarveien er langt og tungt og sikkert vil medføre feil bokstavering. Det foreslås heller at veien skal benevnes Kunstknektveien. Vurderingen til kommunedirektøren er at vi allerede har et veinavn i Røros kommune som er Konstknektveien, og vi kan ikke ha to veinavn som er lik i betydning og nærmest lik i skrivemåte.

Det tredje veinavnet ligger i krysset Dalsveien/Ryveien. Her har kommunen drøftet med
grunneier. Sammen er de kommet fram til at veien benevnes Dalsmoveien. Det har ikke
kommet inn høringsinnspill på dette navnet. Saken skal behandles i Formannskapet 23. januar 2024.

Førerkortbeslag etter parkeringstabbe

En kvinne i 60 årsalderen fikk førerkortet beslaglagt og hun blir anmeldt etter at bilen hennes braste gjennom inngangsdøra på Europris i dag. Hun hadde parkert bilen utenfor butikken med motoren i gang, uten å sette på håndbrekket. Så trillet bilen ned bakken og rett gjennom inngangsdøra, som ble knust i sammenstøtet

Politiet har vært på stedet og gjort åstedsundersøkelser. Politiet har sikret videoopptak av hendelsen. Hell i uhellet var at ingen personer gikk gjennom døren, eller oppholdt seg i inngangspartiet da dette skjedde. Dermed ble det ingen personskade.

Butikken holder åpent etter hendelsen, med vakthold i det ødelagte inngangspartiet og inngang på siden av bygget.

Høgskolestudier i Røros

Nå blir det mulig å ta høgskole- og universitetsutdanning i kommunene Røros, Holtålen, Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal og Melhus. Studiesenter Trøndelag Sør skal gjøre det mulig å kombinere studier med jobb og familieliv i hjembygda.

Dette er et tiltak for å opprettholde levende lokalsamfunn hvor næringslivet bidrar aktivt til økt verdiskaping, vekst i antall arbeidsplasser og økt bosetting

Flere ønsker å studere hjemmefra slik at de kan kombinere lesing med jobb og familie. Det vil derfor også være avgjørende med fleksible nett- og samlingsbaserte studier på deltid, tilpasset hvert enkelt individ.

Det eksisterer i dag flere studiesenter i Norge som fungerer på en utmerket måte, og nå er det blitt etablert et slikt tilbud også i Trøndelag sør.

Allerede fra februar er det mulig å melde seg på Velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging. Dette studiet er rettet mot ansatte i helsetjenesten.

Til høsten starter studiet «HR og personalutvikling» som også er veldig aktuelt for ansatte i private virksomheter. For mer informasjon kan man gå inn på Studiesenter Trøndelag Sør.

3000 i støtte til 17.mai-feiring

17.mai-komiteen i Brekken får kr 3000 i støtte fra Røros kommune. Kommunestyret vedtok den 15.12.2022 ny fordeling av tilskudd til komiteene i Brekken, Glåmos
og Røros. For Brekken ble den nye satsen 3000,-, samme sum som Glåmos får.

Tidligere ble tilskuddet regnet ut fra elevtallet i skolene, men kommunen valgte å gå bort fra dette. Tilskuddet som Brekken får nå er høyere enn det de fikk tidligere. Det er ikke satt av ressurser utover dette, så tilskudd utover 3000,- vil ikke bli gitt står det i brevet fra Røros kommune til 17.mai komiteen i Brekken.

Eva akseptert tilbud om å bli avdelingsleder

Stillingen som avdelingsleder for psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune har vært utlyst. Eva Sondresen har akseptert tilbudet om stillingen.

Psykisk helse- og rustjenesten sitt hovedformål er å hjelpe den enkelte til å mestre sin egen hverdag og sitt liv, samt å forebygge utvikling av psykiske lidelser og/ eller rusproblemer. I psykisk helse- og rustjeneste på Røros møter man ansatte med helse- og sosialfaglig høgskoleutdanning eller fagutdanning. Alle har videreutdanning i psykisk helsearbeid. De har taushetsplikt.

Trafikkreguleringer i forbindelse med Femundløpet

Femundløpet 24 har sendt ut følgende informasjon i forbindelse med – FEMUNDLØPET/NM 2024 og prøve -VM:

Verdens største sledehundeløp – arrangert i 34 år – planlagt i 35 år.
Nærmere 200 deltakere og over 2000 hunder vil sette preg på Røros sentrum.


De ikoniske kulissene vi har i Røros sentrum danner en fantastisk og magisk ramme for våre
deltakere og publikum. Vi er ydmyke for den utfordring og belastning stenging av
sentrumsgatene medfører for beboere, næringsdrivende og andre brukere av Røros
sentrum.


Etter pålegg fra politiet og kommunen er det utarbeidet godkjent skiltplan for
trafikkreguleringer i Røros sentrum. Som arrangør har vi forsøkt å utarbeide en skiltplan som
hensyntar beboere, næringsdrivende og kravet til egen HMS ifm. arrangementet.
Skiltplanen for start og mål er den samme som tidligere år.
Femundløpet vil i år også være et Norgesmesterskap og ikke mindre enn prøve-VM.


Starten er fordelt over to dager. Start vil skje i Kjerkgata ved Kaffestuggu/Plattingen.

Torsdag 8.februar kl 11:00 (F650) og kl 18:00 (F450).

Fredag 9.februar kl 11:00 (Fjunior/F200).
Skiltplanen for Kjerkgata gjelder fra onsdag 7.februar kl 12:00 til fredag 9.februar kl 13:00.
Skiltplanen for Bergmannsgata gjelder fra torsdag 8.februar kl 06:00 til søndag 11.februar kl
23:59.


Målarena er Malmplassen.
Bergmannsgata vil bli regulert i perioden lørdag 10.februar kl 08:00 til søndag 11.februar kl
23:59.


Parkering: For beboere og næringsdrivende med kort er parkering mulig i Tufta parkering

Varelevering
Vi skal søke å hensynta muligheten for varelevering i tidsrom det ikke pågår arrangement.
Følgende tidspunkt kan varelevering skje:

Kjerkgata:

  • onsdag 7.2. fram til torsdag 8.2. kl 06:00 og torsdag etter kl 21:00
  • fredag 9.2. kl 00:00 – 09:00 og etter kl 13:00 > >
    Bergmannsgata:
  • onsdag 7.2. kl 00:00-23:59
  • torsdag 8.2. kl 00:00 – 06:00 og kl 20:00 – 23:59
  • fredag 9.2. kl 00:00 – 08:00 og kl 13:00 – 23:39
  • lørdag 10.2. kl 00:00 – 10:00

  • Handel og publikumsbevegelighet i sentrum
    Vi vil forsøke å hensynta og tilrettelegge slik at tilgang til boliger og butikker blir en minst
    mulig belasting.
    Fra Kaffestuggu opp til Hånesveta vil traseen ha HMS-tiltak med publikumssperre med
    gjerder. Vi vil legge til rette for publikumspassering/overganger i traseen på strategiske
    plasser for å åpne for sirkulasjon av tilskuere og handlende.
    Kontaktperson sjekkpunkt Røros: Kjell Morten Hansen 93444268.
    Det er gode muligheter for å følge arrangementet via LiveRace.no

Martnasnyhet og årsoppsummering fra lufthavnsjefen

Pressemelding fra Avinor Røros lufthavn:

Den tradisjonsrike Rørosmartnan går i år av stabelen fra 20. til 24. februar.  

Antallet tilreisende er betydelig, og flyselskapet som trafikkerer ruten Oslo – Røros, sørger for flere flyseter til og fra Røros’ sjarmerende martnasgater.

I år blir det ekstra flygninger midt på dagen tirsdag til fredag samt på ettermiddagstid søndag 25. februar. For å finne det beste reisetidspunktet for deg, anbefaler vi et søk på Widerøes nettsider eller i Avinors App, da det er seter tilgjengelig på flere tidspunkter.

– Det er gledelig at Widerøe igjen stiller opp på bakgrunn av lokale behov, og øker kapasiteten slik at flest mulig får oppleve årets Rørosmartna, kommenterer Lufthavnsjef i Avinor Gudbrand Rognes.

Med gode forbindelser til og fra Gardermoen med både Norwegian, SAS, KLM osv., blir det enda enklere å komme seg på martna med Widerøe i år, noe Røros lufthavn tror publikum vil sette stor pris på.

– Dette gjør den unike martnasstemningen tilgjengelig for så mange flere, det er en opplevelse som selv de med lang reisevei bør kunne oppleve, uttaler reiselivsdirektør i Visit Røros og Østerdal, Tove R. Martens.

Martnasgeneral Lillian Sandnes er tilfreds:

  • Ekstra flyavgang Gardermoen – Røros under Rørosmartnan 20.-24.februar gir deg en unik sjanse til å ta en dagstur. Om du velger avgangen kl 11.35 og retur kl 18.55 har du over fem gode timer på markedet. Ta med familien en dag i vinterferien, du rekker både kanefart, gode smaker og spennende opplevelser for liten og stor.  Ta gjerne en titt i programmet, og planlegg DIN dag på Rørosmartnan! https://rorosmartnan.no/program

Med de ekstra flyene åpner opplevelsen seg for flere som vil reise på dagstur, selv for de som ikke har sikret seg overnatting. De travle Rørosgatene er som kjent kun en kort spark- eller spasertur fra flyplassen.

Rutetidene til og fra Oslo lufthavn Gardermoen de aktuelle dagene er:

Tirsdag til fredag:

Fra Oslo: 0600 – 1135 og 1750.

Fra Røros 0705 – 1240 og 1855.

Søndag:

Fra Oslo: 1135 – 1400 og 1750.

Fra Røros: 1240 – 1510 og 1855.

Årsoppsummering for Røros lufthavn, 2023:

  • 17770 passasjerer, opp hele 31% målt mot 2022! Vi tror at stabilitet i tilbudet ut over året, god regularitet og krevende tider for jernbanen har løftet oss. Sammen med Widerøe har lufthavna levert.
  • 2037 passasjerer i desember, opp 45% målt mot samme periode i 2022. (Årets beste måned)
  • Betydelig forbedret regularitet målt mot 2022.

4,3 millioner kroner til Coop-medlemmer i Røros

Et år med stor omsetning gir et rekordstort kjøpeutbytte til medlemmene i Coop Midt-Norge. Nå utbetales det 334 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2023.

Landsdelens største handelsaktør er eid av sine 275.000 medlemmer. Basert på handelen til det enkelte medlemmet, utbetales det kjøpeutbytte og medlemsfordeler i januar påfølgende år.

– Vi er stolte over å kunne utbetale et rekordstort kjøpeutbytte på 334 millioner kroner til medlemmene våre. Formålet vårt er å skape medlemsnytte, og medlemmene som eiere er også våre beste kunder, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

I løpet av de siste ti årene har Coop Midt-Norge utbetalt hele 2.063 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler til medlemmene sine. Kjøpeutbyttet overføres til den enkeltes medlemskonto.

Landets 58 samvirkelag har 1 prosent kjøpeutbytte som minimumssats. Utover dette fastsetter hvert enkelt samvirkelag sitt kjøpeutbytte basert på egne resultater og finansiell soliditet.

– Vår visjon er at det skal lønne seg å velge Coop Midt-Norge, og det er besluttet å videreføre det høye kjøpeutbyttenivået på 3 prosent også for 2024. Delingsøkonomi er populært, og det er gledelig at stadig flere ser verdien av å være medlem hos oss. I fjor fikk vi 10.000 nye medlemmer, og de er stort sett i alderen 20-30 år, sier Skei.

– I år går 4,3 millioner kroner inn på konto hos våre medlemmer i Røros. Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre medlemmer og eiere i Trøndelag og på Helgeland. Hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et stort og godt kjøpeutbytte, sier Skei.

Omsetningsvekst i fjor

Coop Midt-Norge sine 131 butikker omsatte til sammen for 8,7 milliarder kroner i 2023. Dette er en vekst på 412 millioner kroner, eller 5 prosent mot året før.

– Vårt fokus har vært på å drive enda mer effektivt, og vi er fornøyde med det som tyder på å bli et godt årsresultat, sier Skei, som legger til at årsresultatet for 2023 først blir klart i april, sier Skei.

Tunge ryggsekker skal også bæres

– Ryggsekken til Anna er tung, men tunge sekker må også bæres, derfor er ikke dette noe stakkars meg. Men hvis jeg kan hjelpe noen med å bære sekken med mine tekster, er jo det topp, sier Anna Lundquist Langen.

20. januar blir en spennende dato for visekunstneren. Da skal hun ha plateslipp med egne sanger og melodier. Dette er et stort prosjekt der Anna gir ut 12 egenskrevne låter. Hver låt er koblet opp mot kunstnere, som har tolket Anna sine tekster. 

Anna sier det har vært en spennende prosess når kunstnerne har kommet med kunstverket for den teksten de har tolket. Noen tekster er mer åpenlyst hva de handler om enn andre. 

Låtene er ute på streamingtjenester allerede, men nå kommer CD-platen og kunstboka. Under plateslippet blir det også kunstutstilling. All kunsten som er laget til låtene skal stilles ut i Gropa på Storstuggu. 

Tredelt

Anna sitt prosjekt er tredelt. Hun har holdt på med musikk stort sett hele livet, men da hun passerte 40 bestemte hun seg for at nå skulle det være slutt på å gjemme seg vekk. Nå skulle hun frem med sine egne sanger, hun hadde stort sett spilt coverlåter tidligere.

– Prosjektet er knyttet mot åpenhet om psykisk helse Vi skal ha mer åpenhet om det, men vi skal heller ikke dyrke årsaken til at det er slik. Dyrking gjør vi i grønnsakshagen, sier Anna Lundquist Langen. Hun legger til at dette er et veldig viktig tema som står henne nær. Dersom hennes historie kan hjelpe noen, og at det faktisk går an å få til noe av drømmene sine selv om veien har vært humpete. Dersom hennes sanger eller historie kan hjelpe noen så er hun fornøyd.

Selv om veien ofte er humpete, synes Anna at man må begynne å se mennesket. Ikke bare diagnostikk eller traumer. 

– Skal vi på holde på med det hele tiden, så blir vi stort sett vår egen traume til slutt. Det er noe med det og bare se mennesket, og kanskje finne på noe annet i tillegg enn de 45 minuttene rundt et bord med en pakke Kleenex på bordet. Bruk de ressursene vi har, som inn på tunet, musikkterapi og utendørs terapi osv. Ofte når vi kjøper oss en rosebusk er vi mye flinkere til å finne hvilken plassering den skal ha, hvilket sollys og hvilken retning den skal stå enn at vi spør mennesket hva du vil og trenger, sier Anna. 

Fulgte drømmen

Til slutt valgte Anna å følge drømmen sin. Men det har kostet i forhold til å bare hoppe uti det. Men hun har fulgt den, og det ser ut til at hun kommer i mål. Det er litt med det og ikke gjemme seg vekk da. Det er noe med å sette folk på rett plass, så blomstrer de.

– Noen av tekstene mine går direkte på psykisk helse. Jeg har skrevet en tekst om tolleransevinduet, og da kan folk spørre om hvorfor jeg vet så mye om det, for det er jo et faguttrykk. Men da vil jeg fortelle dem at jeg har 20 års erfaring på feil side av læreplanen, sier Anna. Hun legger til at for å få folk ut av psykiatriboblen sin, så er det noe med det at vi må tillpasse et opplegg som den enkelte personen klarer. Det er unødvendig å sette en person med overgrepsbakgrunn på et sykehjem der en del av jobben er stell av brukerne. Da blir du ikke der lenge. Det er noe med å sette riktig person på riktig plass, og spørre hva de kan og ikke bare se traumene. Det er mye bra i systemet, men det er mye som er dårlig også. 

For tiden har Anna mange sommerfugler i magen, for det er mye som skal på plass før releasedagen. Men etter at hun fulgte drømmen sin er hun blitt tryggere på seg selv. 

– Du blir sterk av å følge drømmen din, da går du ut av mange soner og du lærer mens du går, sier hun. 

Sterkere person

Anna tror at man absolutt kommer ut som en sterkere person. Man må hoppe over så mange soner av seg selv, man blir sterkere for hver gang man trør den veien. Man kan plumpe ut i bekken noen ganger, men det gjør man ellers i livet også. Man lærer av å falle ned en tur også. 

– Når man er innlagt er det ikke noe ettervern. Du kom ut med en plastpose full av medisin som kunne ha tatt livet av flere personer. Personene i systemet prøver å hjelpe så godt de kan, men det er systemet som ikke fungerer. Du havner fort tilbake igjen. Det er klart at når du har vært innlagt, så må det være et ettervern som passer på deg. Dersom du ikke har noen rundt deg deg, så havner du fort tilbake igjen. Når man ser tilbake er det ikke ok. Dersom jeg hadde fått riktig og tilrettelagt behandling fra starten av, så kunne sykdomsløpet ha vært litt annerledes. Dersom vi hadde brukt midler på å sett folk på riktig plass i arbeidstrening, hadde vi spart mye penger og resusjer tror jeg. Det er mye bedre enn å sette pasienter på uføregrad og medisinere unødvendig. Men igjen, det handler om å se menneske og tilpasse etter behov. Det må vi snart ta lærdom av. Men er det nødvendig med medisinering og en uføregrad, skal dette selvsagt gjøres. Man skal være forsiktig med å tenke at personen «bare går hjemme» og er lat. Gå heller bort og spør så får du kanskje et annet svar. Kanskje er det en grunn til det er slik, sier Anna.

Hjelp til kulturarv-gründere

Pressemelding fra Riksantikvaren:

Næringsdrift i gamle hus er utfordrande. Riksantikvarens nye rettleiar skal gjere det enklare for kulturarv-gründerar som vil starte med næringsdrift i gamle hus.

– Vern gjennom bruk er den beste måten å ta vare på kulturmiljø. No gjer vi det lettare for kulturarv-gründerar og andre som ønskjer å ta i bruk kulturminne. Med ein ny rettleiar vil gründerar få hjelp til å starte sine prosjekter, seier Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Med rettleiaren følgjer også ei samling eksempel som syner prosjekt der det har blitt starta næring i gamle hus. Eksempla syner ulike typar næring, i ulike kulturminne, og er henta inn frå både nord- og Sør-Noreg.

– Det er viktig å sjå desse eksempla i samanheng med rettleiaren, seier riksantikvar Hanna Geiran. – Det er ein ting å lese og følgje ein rettleiar, men det å få erfaringar frå andre folk som har gått gjennom denne prosessen er minst like viktig og kan i tillegg vere inspirerande, seier riksantikvar Hanna Geiran.

Når ein skal etablere ny næring i eit hus med vern, kan det vere vanskeleg å vite kva for myndigheiter som må involverast og når, kva ein må søkje om og korleis ein kan få hjelp. Rettleiaren gjev ei overordna oversikt over prosessen, informasjon om dei vanlegaste myndigheitene ein kjem i kontakt med, og råd om ting du som tiltakshavar bør tenkje på når du skal planlegge tiltaket.

Ikkje enkelt

Det kan vere fleire grunnar til at oppstart av næring, både i gamle og ikkje fullt så gamle hus, er utfordrande. Undersøkingar viser at prosessane for å få dette til ofte opplevast som langvarige, kostnadskrevjande og uføreseielege. Ofte er det mange involverte myndigheiter, og usikkerheit som gjer at folk ikkje kjem i gang. Rettleiaren har som mål å gjere planlegginga i startfasen enklare. Råda skal kunne gje næringsdrivar tydelege svar tidleg i prosessen.

– Kulturminnefondet ser den nye rettleiaren som eit avgjerande hjelpemiddel i arbeidet, fordi mange som søkjer om støtte hjå oss, har konkrete planar om å gje kulturminnet ein aktiv bruk med næringsverksemd framover, seier Simen Bjørgen direktør i Kulturminnefondet.

Ofte er det mange involverte myndigheiter, dårleg dialog og usikkerheit som gjer at folk ikkje kjem i gang. Rettleiaren har som mål å gjere planlegginga i startfasen enklare.

Ulike eksempel, like utfordringar

Kulturfabrikken Bergen Kjøtt er komen inn som del av samlinga. Her har det vore utfordringar knytt til å gjere lokalet universelt tilgjengeleg. I eit bygg laga av betong vil alle nødvendige endringar som påverkar konstruksjonen vere ei utfordring. Eit anna eksempel er «Raketten» i Tromsø. Der har ein fått løyve til skjenking og no er det bar og servering av pølser i kiosken. Festiviteten i Larvik er også eit av eksempla i samlinga. Festiviteten har blitt eit fleirbrukshus, med kontorlokale, restaurant, og ein spektakulær festsal til utleige for kulturarrangement, konferansar og føredrag. Eksempla syner variasjonen i ulike næringsformer og den kreative nye bruken av gamle hus i Noreg.

– Gjenbruk av gamle, og ikkje fullt så gamle, bygg er ein viktig del i kampen mot klimaendringane og denne rettleiaren skal bidra til at det blir enklare å ta i bruk gamle hus til næringsføremål, seier riksantikvar Hanna Geiran.

Riksantikvaren arbeider utifrå at bruk er det beste vern, og at kulturminne og kulturmiljø er ein viktig ressurs for samfunnet, for næringsliv, reiseliv og nærmiljø. Dei skapar opplevingar og gode stadar å bu, besøke og leve i. Når kulturminne blir nytta som ein ressurs, aukar også sjansen for at kulturminna blir tekne vare på.

Ny bruk

Når ein eldre bygning med kulturminneverdiar skal få ny bruk som næring, er det ein del krav som må oppfyllast. Difor er det viktig å ha god og tidleg dialog med alle myndigheiter som er involvert, og kartleggje kor det er rom for andre løysingar og kva som er absolutte krav. Nokon krav er må-krav som ikkje kan fråvikast, medan det kan vere større rom for å finne alternativ til andre krav. Ofte finst det fleire løysingar på eit problem, og det finst fleire ulike firma som kan hjelpe til med å finne gode alternativ.