Den økonomiske situasjonen i Røros kommune tilspisser seg. Torsdag skal kommunestyret ta stilling til om kommunens driftskreditt skal økes til 60 millioner kroner. Kommunen har i dag en driftskreditt på 30 millioner kroner. En del av bildet er at Røros kommune har brukt mange millioner kroner, som er låneopptak til prosjekter som ikke er gjennomført, til drift. Reelt sett mangler Røros kommune 140 millioner kroner på å være i balanse på likviditet. Dette går fram i sakspapirene som følger forslaget om å utvide driftskreditten:
«Både positive premieavvik pensjon og merforbruk belaster kommunens likviditet. Ved utgangen av 2023 var akkumulert merforbruk i underkant av 40 millioner kroner, og akkumulert premieavvik ca 100 millioner kroner. Dette betyr at vi “mangler” 140 millioner kroner i likviditet, mens driftskreditt per dato er på kun 30 millioner kroner. Grunnen til at dette ikke har gitt oss betalingsproblemer i 2023, er at det i 2023 ble vedtatt og lånefinansiert store investeringer. Mange av disse kostnadene ble ikke realisert i 2023, men blir flyttet til 2024. Dette har ført til at de ubrukte lånemidlene har fungert som en likviditetsreserve gjennom 2023. Denne reserven finnes ikke lengre, og når investeringene nå gjennomføres, er driftslikviditeten på et kritisk lavt nivå. I prinsippet er det behov for å styrke likviditeten med de manglende 140 millioner kronene, men dette er et behov som vil dukke opp over noe tid, så det kortsiktige behovet er lavere. For å sikre at kommunen er betalingsdyktig i de kommende månedene, bes det i denne tertialrapporten om at kommunedirektøren får fullmakt til å øke driftskreditt med 30 millioner kroner, til totalt 60 millioner kroner.«
Det kan se ut som Røros kommune har havnet nærmest bunnløs gjeld. Dette er resultatet av politiske vedtak som er gjort over år, og de fleste av dem er i tråd med administrasjonens innstilling. Statens praksis med såkalt 90% finansiering er også en del av bildet. Kommunene har fått stadig flere oppgaver, og som regel følger det ikke med nok penger. Det er lagt inn et effektiviseringskrav hele veien, uten at det er skissert hvordan denne effektiviseringen skal foregå. Nå er en rekke norske kommuner kommet i et økonomisk uføre, og ROBEK står foran en stor medlemsøkning.
Det har skjedd samtidig som staten har bygd opp et enormt oljefond, der verdien nå utgjør 3 millioner kroner til hver, om dette vonde ble delt på innbyggerne. Tilbakeholdenheten på å bruke oljepenger har vært begrunnet med frykt for inflasjon. Overforbruket i kommunene har allerede skjedd, og bidraget til inflasjon som følge av det, har allerede skjedd.
Torsdag kommer kommunestyret i Røros til å vedta en rekke tiltak. De kommer ikke til å strekke til. En stadig større andel av kommunebudsjettet går til å betale renter, og rentene på driftskreditt er de høyeste. Her er innstillingen fra Formannskapet:
- Kommunestyret tar tertialrapporten til orientering og støtter kommunaldirektørens skisserte tiltak som ligger bak den fremlagte rapporten som viser et prognostisert merforbruk på 16, 3 millioner kroner.
- Kommunestyret støtter kommunedirektøren sin vurdering av at de skisserte tiltakene for ytterligere innsparing som medfører omfattende reduksjon av tjenester i kommunen må vurderes politisk før de eventuelt kan vedtas og settes i verk. Merforbruket må dermed inntil dette er gjort, dekkes inn gjennom andre tiltak og reduksjoner.
- Kommunestyret ber kommunedirektøren sørge for at ansettelser og anskaffelser i hele driftsorganisasjonen ut året begrenses til det som er nødvendig for å sikre drift for ytterligere å redusere merforbruket ut over de tiltakene som allerede er beskrevet i tertialrapporten.
a. For ansettelser
- Kommunedirektøren skal vurdere behov for nyansettelser i hvertenkelt tilfelle.
- Eksisterende kapasitet og kompetanse skal brukes på en mest mulig fleksibel og hensiktsmessig måte og disponering av denne skal alltid vurderes før nyansettelser godkjennes.
- i forbindelse med månedlig rapportering av lønnskostnader til formannskapet skal kommunedirektøren også informere om nytilsettinger som er unngått i perioden på grunn av punktene nevnt over.
- Fra og med 2. tertials rapport skal kommunedirektøren rapportere månedlig til Formannskapet på følgende:
- Lønnskostnader i hele organisasjonen, fordelt per virksomhet.
- Kjøp av vikartjenester i virksomhetsområdet helse og omsorg, fordelt per virksomhet.
- Kommunestyret ber kommunedirektøren gjøre nødvendige tilsettinger for oppfyllelse av krav i Opplæringsloven på alle skoler i Røros kommune.
- Kommunestyret ser den alvorlige økonomiske situasjonen kommunen står i, og vil aktivt bidra til at budsjettmål for året i størst mulig grad blir nådd.
- Kommunestyret gir kommunedirektøren fullmakt til å sikre en økning av kommunens driftskreditt med 30 millioner kroner. Ny kredittramme vil da bli 60 millioner kroner. Kommunedirektøren bes gjøre nødvendige tiltak for å sikre at det til enhver tid finnes tilstrekkelig likviditet tilgjengelig for å sikre at kommunen kan oppfylle sine økonomiske forpliktelser.
- investeringsprosjekter som ble vedtatt for 2023 men som ved utgangen av året var ubenyttet flyttes til investeringsbudsjett for 2024. Samlet utgjør denne bevilgningen kroner 130 405 493 inklusive mva. Flyttingen av tiltakene skal ikke medføre endringer i kommunens låneopptak.
Følgende forslag til nye poster i investeringsbudsjettet for 2024 vedtas. Kommunedirektøren gis fullmakt til å oppta nytt investeringslån på totalt kroner 5 030 000,- for å dekke netto investeringskostnader. Låneopptaket skal gjøres i henhold til kommunens finansreglement.
