Fotballgruppa i Brekken Idrettslag, Vauldalen og Brekken og omegn Bygdeutvikling inviterer til grenseløs dansehelg i Vauldalen 3. – 5. mai 2024. Lasse Stefanz har i påska fylt dansegulvet flere steder i Norge, og i mai kommer Nordens mest kjente danseband til Vauldalen.
Det gamle butikklokalet i Vauldalen er arena for arrangementet. Den gamle grensebutikken egner seg for store arrangementer. Det er bare Storstuggu og Verket på Røros kan huse flere enn gamle Ola Skott Grensehandel i Vauldalen.
– Vi synes det er ekstra artig at vi har fått med oss Lasse Stefanz som kan føre til at det blir både norsker og svensker, til nettopp ei grenseløs dansehelg i Vauldalen. Brekken og omegn Bygdeutvikling jobber konstant med ideer og tanker om næringsutvikling for å øke tilflytting til Brekken og omegn. Det er mange diskusjoner og herlige visjoner for bygda, og alt gjøres på dugnad. Vi er flere som ønsker det samme, så når både Fotballgruppa og Vauldalen kaster seg med, er det ikke tvil om at vi får det til, skriver arrangørene i en pressemelding.
Hele hotellet er fullbooket med venteliste, men det skal være noen rom ledig i Skottgården enda. Det settes opp busser fra Tynset/ Røros, Singsås/ Ålen, Selbu/ Tydalen og Vemdalen/ Funesdalen.
Politiet mottok i ettermiddag en melding om en stjålet bil som var funnet igjen på Røros. Rørospatruljen rykket ut og pågrep to personer som mistenkes å stå bak tyveriet. De mistenkte er en mann og en kvinne i 30 årene. Begge to er kjent av politiet fra før.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) har fått svar fra Justisminister Emilie Mehl (Sp) om håndteringen av etiopiske flyktninger, som har vært lenge i Norge. På ordre fra UDI har politiets Utlendingsenhet begynt å pågripe etiopiske flyktninger for å sende dem ut av landet. Danielsen har spurt justisministeren om Regjeringen vil sende ut flyktninger mot UNCHR anbefalinger, og om statsråden vil gjennomføre tiltak som sikrer at deres tilknytning til riket og særlige menneskelige hensyn blir tillagt tilstrekkelig vekt? Nederst i saken kan du lese hele spørsmålet fra Hilde og hele svaret fra Mehl.
I begynnelsen av mars oppdaget en nabo at det hadde vært innbrudd i Nagga Hailemichaels hjem på Høsøien. Det viste seg etter hvert at det var Politiet utlendingsenhet, som hadde vært i huset for å pågripe ham for utsendelse. Rørosnytt har publisert en Podcastserie om Nagga Hailemichales liv som fredløs flyktning.
Flere tidligere ministere, og blant dem, to statsministere har skrevet ett støtteskriv for de etiopiske flyktningene som har vært lenge i Norge. Hverken spørsmålet fra Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV), eller skrivet fra tidligere ministere ser ut til å ha gjort særlig inntrykk på justisminister Emilie Mehl.
Skriftlig spørsmål fra Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) til justis- og beredskapsministeren
Dokument nr. 15:1598 (2023-2024) Innlevert: 20.03.2024 Sendt: 21.03.2024 Besvart: 02.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Spørsmål
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at i forbindelse med de pågående returene til Etiopia av lengeværende asylsøkere med endelig avslag ikke returneres i strid med UNHCR sine anbefalinger og våre internasjonale forpliktelser, og vil statsråden gjennomføre tiltak som sikrer at deres tilknytning til riket og særlige menneskelige hensyn blir tillagt tilstrekkelig vekt?
Begrunnelse
Flere medier og NOAS har meldt om at har blitt pågrepet etiopiske asylsøkere med endelig avslag for utsendelse til Etiopia. De fleste av dem har svært lang botid i Norge. Etter NOAS kjennskap alle over 10 år og enkelte 20 års botid i Norge. Og mange har etablert seg godt inn i samfunnet med arbeid, familie og blitt en del av samfunnet de bor og lever i. Norge er blitt deres hjemland. På grunn av sikkerhetssituasjonen og borgerkrig i Etiopia så har utreiseplikten til Etiopia vært suspendert, senest fra november 2021 frem til mai 2022. Det har også kommet nye oppdaterte landspesifikke anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Uttalelser fra UNHCR skal veie tungt, dette er slått fast i forarbeidende til utlendingsloven i Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) s.73 og 74 og senest gjentatt i Høyesterett sin avgjørelse av 12.12.2023 i HR-2023-2351-A avsnitt 47. UNHCR sine anbefalinger slår fast i avsnitt 31 at personer som kommer fra konfliktområder i Etiopia bør gis beskyttelse. Etiopia står på listen over de 5 verste humanitære krisene i verden, på fjerde plass hos Fns nødhjelpskontor (OCHA Office for the Coordination of Humanitarian Affairs.) Det er 20 millioner menneske som trenger humanitær hjelp og 3,5 millioner internt fordrive på grunn av vald, konflikter og forfølgelse. Samtidig som 1 millioner flyktninger fra andre land har søkt vern i Etiopia, de kjem særlig fra Sør-Sudan og Somalia.
Svar
Emilie Mehl: Som representanten vil være kjent med, er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler og avgjør asylsøknader. Verken jeg eller departementet har myndighet etter utlendingsloven til å gripe inn i eller påvirke utfallet i enkeltsaker, med mindre de berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Det har Stortinget bestemt.
Alle asylsøknader vurderes på individuelt grunnlag og ut fra oppdatert landinformasjon om hvordan den enkelte søkers situasjon vil være ved en ev. retur til hjemlandet. Uttalelser fra UNHCR veier tungt, men utlendingsmyndighetene ser også hen til andre landinformasjonskilder. Norge kan ikke returnere noen tilbake til land hvor de kan risikere forfølgelse, dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Asylsøkerne du viser til skal ha fått endelig avslag på sine asylsøknader. Det betyr også at deres tilknytning til riket og hvorvidt det foreligger sterke menneskelige hensyn er blitt vurdert etter utlendingsloven § 38. Det er derfor ikke behov for ytterligere «tiltak» fra min side for å sikre at slike hensyn blir tillagt vekt. Dersom det skulle oppstå nye forhold som ikke tidligere er vurdert, kan det bes om omgjøring av tidligere vedtak.
Påskeaften ble en stor kveld for Cecilia Dyrøy, da hun gikk helt til topps i Sámi Grand Prix. Cecilia er student, hun bor på Frøya, men er oppvokst i Røros og Brändåsenområdet. Teksten beskriver savn og lengsel, og Cecilia håper at den kan føre henne inn i det samiske språket. På den måten kan hun utforske hvordan samisk er som språk i hennes låter.
Vinnersangen «Mannem åajaldahteme» er laget av Cecilia Dyrøy og Simen Løberg.
Cecilia Dyrøy ble intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag i dag der hun ble gratulert som vinner av Sámi Grand Prix!
Røros Konserter lanserer ny konsertserie: Sommer i bakgården! Lørdag 3. august kommer Anders Jektvik til Røros for å spille en helt spesiell intimkonsert i en av Røros fineste bakgårdsperler i en helt ny konsertserie.
Intimkonsert i historisk gård Røros Konserter har siden oppstarten i 2022 arrangert en rekke innendørskonserter i Røros Kirke og på Storstuggu, men dette blir selskapets første utendørskonsert.
Sommer i Bakgården er en ny konsertserie i regi Røros Konserter hvor de presenterer artister i intimt format i historiske og sommerlige omgivelser.
Til Røros kommer Anders helt alene med kassegitaren for å spille i bakgården til Lars-Persa-gården som er blant de eldste på Røros, bygget før byplanen fra 1654 forelå.
Det legges kun ut 150 billetter til konserten, billettsalget startet påskeaften.
Aktuell med ny musikk Anders Jektvik er tilbake med ny musikk for første gang siden 2019 med singelen «Skein i vein» som ble sluppet langfredag som er en vårlig hyllest til den typen frihet du bare finner i en bil på vei et annet sted.
– «Skein i vein» er trøndersk og betyr at det skinte i veien. Sangen beskriver følelsen jeg får når snøen endelig smelter bort og vekker det som sover, det som har blitt satt på vent og nedfryst. Ikke bare i omgivelsene, men også i kropp og sinn, forklarer Anders.
Anders Jektviks tekster og melodier og stemme har berørt publikum over hele Norge siden hans debut i 2012. Hans posisjon som ny og sterk visestemme er udiskutabel og han har gitt ut flere kritikerroste album og gledet tusenvis av konsertgjengere.
Etter flere års pause er Anders i bevegelse igjen, dit veien måtte ta ham, og han skal turnere store deler av landet i løpet av 2024. Samtidig jobber han kontinuerlig med nye låter, disse vil slippes til publikum jevnlig i tiden som kommer.
Torsdag 4. april inviterer Rørosmuseet til foredrag med lektor Hans Wendelbo om de komplekse problemstillingene i Midtøsten. Hva er kjernen i problemet og hvorfor er konflikten så stor? Ta turen til Smelthytta og hør Wendelbos unike perspektiv som bygger på intervjuer, forskning og historie.
Hans Wendelbo snakker om de komplekse historiske og politiske spørsmålene knyttet til jødeforfølgelse og etableringen av en jødisk stat. Han går inn i hvorfor arabiske stater motarbeidet ideen om en jødisk stat og hvorfor PLO aksepterte Israel mens Hamas ikke gjør det.
Wendelbo går også inn i det norske perspektivet, og ser på utviklingen av den norske opinion, og hvem som stod bak Norges nære forhold til Israel.
Har møtt representant fra Hamas
Med utgangspunkt i egen og andres forskning, inkludert intervjuer med politikere innen norsk og midtøstlig politikk, vil Wendelbo belyse disse komplekse problemstillingene. Ham er en av de få i Norge som har hatt direkte kontakt med en representant for Hamas, og kan dermed tilby unike perspektiver på deres synspunkter.
Torsdag 4. April kommer Buktaler og Tik Toker Erik Mogeno til Storstuggu på Røros med sitt show «Livet med dukker». Showet hadde premiere i 2022, og har blitt spilt rundt om kring i hele landet det siste året. Her får man oppleve den svært gamle og (I Norge) uvanlige underholdningsformen Buktaling.
Erik drar publikum igjennom 75 minutter med elleville karakterer, fengende musikk, gøyale tekster, og humor som treffer både voksne og barn.
Erik Mogeno har etter finaleplassen i Norske Talenter i 2010, hatt buktaling og humor som sitt levebrød. Han er stor på Tik Tok, hvor videoer med hans mange buktalerfigurer har florert med over 25 millioner visninger. Han har gjennomført over 3000 show, tross sin unge alder.
Det er sjeldent det lages forestillinger som 4 generasjoner kan reise sammen på og få like mye glede av. Men dette showet passer for alle mellom 6 og 100 år. Han har hatt show på Røros en rekke ganger tidligere, men er nå tilbake med et splitter nytt show med helt nytt innhold.
Kasseapparatene fikk kjørt seg onsdag før påske ved Extra Røros. Da butikksjef Andreas Strauman stengte for kvelden kunne han konstatere ny omsetningsrekord på 670.653 kroner.
– Det var et bra trøkk i butikken helt fra palmehelgen og frem til onsdag, og det er artig at vi klarte å sette ny omsetningsrekord. Den forrige rekorden vår var fra tilsvarende onsdag rett før påske i 2022, sier Andreas Strauman.
Nå venter det kakefeiring etter påske på de ansatte.
– Ingenting er morsommere enn å ha butikkene fulle av trivelige kunder. Da står man på litt ekstra, og det har de ansatte virkelig gjort. Vi har bestilt en velfortjent gratulasjonskake til Andreas og de andre ved Extra Røros, sier Bjørn Vik-Mo, viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.
I kveld kom et fly fra Lakselv på Røros Flyplass. Flyselskapet Danish Air Transport (DAT) er i ferd med å gjøre seg kjent med Røros Lufthavn, og fra i morgen skal selskapet drifte flyruten mellom Røros og Gardermoen. Flyet som landet i kveld er et ATR 42, og det er et tomotors turbopropfly. Flyet har 48 passasjerseter, og bruker om lag 50 minutter på flyvningen mellom Røros og Gardermoen.
Widerøe har gjort sin siste flyvning på ruten i denne omgang, etter å ha tapt anbudskonkurransen om ruten fra 1. april 2024. Anbudskonkurransen ble vunnet av DAT, som dermed gjør comeback på ruten. DAT fløy mellom Røros og Oslo fra 2009 til 2012 gjennom sitt datterselskap DOT. DAT har sin første ruteflyvning i denne omgang i morgen klokken 12.30.
Flyet som landet på Røros flyplass i kveld, har allerede tatt av igjen, og er på vei til København. Hovedkontoret til selskapet ligger lengre vest i Danmark, i Vomdrup, som er en liten by vest for Kolding. DAT flyr til destinasjoner i Danmark, Norge, Italia og Tyskland.
Flyet produseres av den fransk-italienske flyfabrikken Aerei da Trasporto Regionale, og det er der forkortelsen ATR kommer fra. Flyprodusenten ble etablert i 1981, og har vokst seg til en betydelig flyprodusent for kommersiell luftfart. Fabrikken har også levert fly til militære formål.
