Slider

Konsert i rockens tegn

av

Fredag 12. april spiller to band hos Ungdommens Hus Røros. Det er bandene Barren Womb og Healthy Choices som skal ha konsert.

– Vi gleder oss til konsert i rockens tegn førstkommende fredag på Ungdommens Hus Røros med to band på musikkmenyen, sier leder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.

Superduoen Barren Womb er på plateslipp-og norgesturné i forbindelse med nyplata «Chemical Tardigrade», som er deres femte utgivelse. Den har fått strålende anmeldelser, blant annet terningkast 6 i Dagsavisen og musikkbloggen The Wilhelmsens, og terningkast 5 i Adresseavisen.

– Healthy Choices er lokale helter som er en dyktig og spennende kvartett med medlemmer fra blant annet Bakrus og This Daze. Alle fire er det vi kaller gode og kreative «gammelklubbere» på Ungdommens Hus Røros. Fredag slipper de også en singel fra deres kommende album som gis ut i løpet av høsten, forteller Ove. Han legger til at dette blir stas! Ungdommens Hus håper mange blir med og opplever De Gode Konserter! Konserten er gratis for alle under 18 år

BARREN WOMB

Støyrockduoen Barren Womb har siden 2011 holdt helvete med deres minimalistiske tilnærming, grisehøye volum og endeløse eksperimenteringsbehov. Her hamres poenget inn ved hjelp av primitiv dynamikk og riffets urkraft.  

Nærmest ustanselig turnering har resultert i hundrevis av konserter i Europa og USA og gitt Barren Womb ry som et av Norges beste liveband. De har fire kritikerroste album bak seg, samt en håndfull EPer og singler, og nytt album gis ut i februar på Fucking North Pole Records/Blues For The Red Sun. «Squat Walker», albumets første singel, ble sluppet 10. november og ble kalt en «perfekt kombinasjon av Refused og Rocket From The Crypt» av amerikanske Decibel Magazine. 

HEALTHY CHOICES

Med armringer og badeand flyter Healthy Choices tilfreds rundt i post-punkens bølgebasseng.


Inspirert av band som Pissed Jeans, Viagra Boys, og Single Mothers, fortelles det om voksne temaer på barnslige måter, og barnslige temaer på enda barnsligere måter.


Bandet er en fersk sammensetning av medlemmer fra band som Bakrus, This Daze, Karl.I.Fårnia, buy us m.m.

Healthy Choices Foto: Atle Auran

Ny søknadsfrist – flere gutter må søke!

av

Pressemelding fra Samisk høgskole:

Antallet samiske veivisere er økt fra fire til seks fra høsten av, og Samisk høgskole er nå i full sving med å finne nye veivisere. Så langt har kun én gutt søkt blant 22 søkere. Høgskolen setter derfor ny søknadsfrist til 11. april med et håp om å rekruttere flere gutter til det viktige samfunnsoppdraget. To av årets veivisere, Per-Henning Mathisen (25) og Jovnna Erke Varsi Solbakk (23), oppfordrer flere gutter til å søke.

Et spennende og fartsfylt studieår

Samiske veivisere er samisk ungdom som reiser rundt på skolebesøk i hele Norge. Så langt har de besøkt skoler i alle landets fylker, og det fartsfylte året begynner å gå mot slutten. Veiviserne Jovnna og Per-Henning har nylig vært i Kristiansund på skolebesøk, men neste uke går ferden til USA. 

– Det har vært et kjempemorsomt år med mye reising, masse inntrykk, opplevelser og nye venner. Om en liten uke reiser vi til New York for å være med på FNs permanente forum for urfolkssaker. Det er sannsynligvis noe jeg ikke hadde fått oppleve hvis jeg ikke var veiviser! sier Jovnna forventningsfullt.

Makt, rett og kristendom i Menighetshuset

av

I kveld (8. april 2024) skal det være et foredrag med Jørn Øyrehagen Sunde i Menighetshuset. Foredraget har fått navnet Makt, rett og kristendom – Kristenretten på Moster i 1024 og Landslova av 1274 som samfunn. Det er gratis inngang til foredraget som er en del av Nidaros bispedømmeråds program i Nasjonaljubileet 2030.

Kristenretten på Moster frå 1024 er byrjnga på ein prosess som vert avslutta med Landslova av 1274. For med kristenretten på Moster vart det tatt eit viktig steg bort frå eit vikingsamfunn til eit gryande statssamfunn, som fekk si form med Landslova. Det vil seia at ein gjekk frå eit samfunn det makt gav rett, til at makt skulle brukast til å hjelpa den makteslause. Sankt Olavs lov og rett var delvis ein realitet og delvis mytologi, og vart sjølve symbolet på den nye relasjonen mellom innbyggjarane og det nye samfunnet.

Jørn Øyrehagen Sunde (f. 1972) tok doktorgraden ved Det juridiske fakultet i Bergen i 2007, vart same året professor i rettshistorie der. Han var 2002-2020 forskar ved museet Baroniet Rosendal, var mellom 2008 og 2010 professor 2 ved Mellomaldersenteret i Bergen, har sidan 2019 òg vore forskar ved Nasjonalbiblioteket, og vart same året tilsett som professor ved Institutt for offentleg rett i Oslo. Sunde har publisert sju bøker, redigert ytterlegare 13 bøker, publisert 83 fagfellevurderte artiklar og bokkapittel, har tre gonger fått førelesarprisen ved Det juridiske fakultet, fekk i 2012 Meltzerprisen for framifrå forskingsformidling, og i 2023 fekk han Sarton-medaljen ved Universitetet i Gent for framifrå rettshistorisk forsking

Foredraget blir arrangert av Den norske kirke i Nidaros og Den norske kirke, Røros.

Sterke følelser i bopliktsaken

av

Leserinnlegg fra Tabita Berglund – Leder for Aksjonsgruppa for et levende Røros sentrum:

Boplikt er en sak som vekker stort engasjement og sterke følelser på Røros. Vi ønsker alle et levende sentrum, men er uenige om veien dit. Vi vet at minst 20 prosent av husene i sentrum ikke har fastboende, at tallet er økende og at hovedårsaken er unntaket fra boplikt ved arv. Noen av oss synes derfor det er verd å forsøke å fjerne det unntaket.

Aksjonsgruppa for et levende Røros sentrum har under min ledelse vært opptatt av å være saklig og faktabasert. Vi har ikke kritisert ett eneste menneske, verken beboere eller huseiere. Vi har heller ikke kikket inn i vinduene til folk. De som eier arvet fritidsbolig på Røros har bare benyttet seg av en mulighet lovverket gir dem. Vårt mål har vært å endre lovverket og håndhevinga av det. Aksjongruppa for et levende Røros sentrum har fremmet sitt syn på saken og har ikke mer å tilføye.

Tusen takk til alle som på hver sin måte har bidratt til å fremme saken. Musikerne som stilte opp på Konsert for et levende sentrum og publikum som vippset og kjøpte drikke i baren slik at musikerne fikk litt lønn for strevet fortjener en ekstra stor takk.

Jeg håper Arne Næss’ seks normer for saklig debatt kan være til inspirasjon for det videre ordskiftet.

Vil ha elektrifisering inn gjennom forlik

av

SV vil ha elektrifisering av Rørosbanen inn gjennom et forlik om Nasjonal transportplan. Planen skal behandles av Stortinget, og Regjeringens mest sannsynlige samarbeidsparti for å oppnå flertall i Stortinget er SV. Etter det Trønderporten kjenner til vil SV kreve elektrifisering av Rørosbanen så snart det lar seg gjøre. Dette har vært en kampsak for SV i flere år.

Før Regjeringens forslag til ny nasjonal transportplan ble lagt fram, kom det flere lekkasjer, som tydet på at elektrifisering av Rørosbanen var inne. Da planen ble lagt fra viste lekkasjene seg å ikke holde vann.

Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

Lars Haltbrekken holdt foredrag under Rørosbankens faglunsj landbruk fredag. Det var massiv interesse fra landbruksnæringen på Røros, Os og Holtålen med ca. 80 tilhørere. Haltbrekkens tema var transport, og de fremmøtte fikk høre at kampen for elektrifisering av Rørosbanen fortsetter. 

Lars Haltbrekken på talerstolen i Storstuggu. Han varslet kamp for elektrifisering fra Stortingets talerstol i tiden som kommer. Foto: Tore Østby

Støttekonsert i morgen

av

I morgen kveld (8. april) entrer 25 kvinner i Ukrainas nasjonaldrakter Bergstadens Ziir. De kommer med sin rike kultur, og bruker bandura som sitt våpen for å samle inn penger til livreddende helsehjelp nær fronten. Prosjektet er et samarbeid med Rotary-klubber i Sør-og MidtNorge, og målet er å fullføre finansieringen av 100 mobile akuttklinikker.

Per Ludvig Engesæter og OleJørgen Kjellmark har vært i Ukraina med hjelpesendinger. Foto: Per Annar Holm

Nå inviteres rørosingene til konsert som ikke bare byr på en musikalsk opplevelse, men hvor de som kommer i kjerka bidrar til en vesentlig forskjell i det ukrainske folkets kamp for frihet i sitt eget land. Banduren er unik for Ukraina, og krafta i instrumentet har alltid vært fryktet av russerne.  Josef Stalin forbød instrumentet, og de som bygget eller spilte på det ble sendt til Sibir eller i verste fall drept.

-Helt fra antikken har bandura vært et symbol på den ukrainske sjelefriheten. Den rike klang ligger i folkets gener og er like viktig som språket for vår identitet, sier Olena Chorna, en av musikerne fra Lviv i Vest-Ukraina som nå kommer til Norge.

Betydning av instrumentet i dag 

-Den unike strengelyden har bevart vår ukrainske kultur som et land av krigere og helter. Når vi nå settes på prøvelser gir den oss en kraftig påminnelse om vår styrke, enhet og motstandskraft, sier musiker Chorna.

Det er stort behov for akutklinikker i Ukraina. Foto: Per Annar Holm

Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har Rotary-klubber over hele Norge engasjert seg i «Hjelp til Ukraina». Det er sendt trailere med medisinsk utstyr og nødhjelp, flere enn 500 aggregater for å skaffe strøm til sykehus, barnehager og sykehjem, ambulanser og hjelp ukrainske myndigheter har etterspurt.

Krigen i Ukraina startet allerede for ti år siden med Russlands angrep på Krim.

Helsemyndighetene har spurt Rotary om hjelp til å skaffe mobile akuttklinikker. Disse brukes nær fronten der behovene til enhver tid er størst. Hver klinikk koster 450.000 kroner, og vi håper å kunne bygge så mange som mulig for pengene vi nå får inn på konsertene, sier prosjektleder Tone Kolbenstvedt. Rotary har hittil levert nærmere 50 mobilklinikker, målet er 100 helst innen sommeren.

Dette er boggiehengere med aggregat for lys og strøm, operasjonsbord for kirurgiske inngrep og livbergende førstehjelp. De har hjertestartere, ultralydapparat, og kan også utstyres med tannlegestol om det er behov for inngrep i munnhulen. Sykehus er ikke blitt spart for de russiske angrepene, og Ukrainas helsevesen er hardt rammet etter mer enn ti år med krig.

-Behovene er enorme, og vi vet at dette også er utstyr som det vil være stor bruk for også etter at krigen tar slutt.

Billetter til konserten i Røros selges på nett gjennom Hoopla.no, på Røros Turistkontor og i våpenhuset i kjerka. Vi setter pris på at flest mulig kjøper billett på forhånd ved å bruke QR-koden som står på plakatene våre på nettsiden eller Facebook, så unngår vi kø. Vi håper også at flere bedrifter støtter konserten ved å spandere billetter på ansatte og kunder.

Vertskap er Ukrainere på Røros og Røros Rotaryklubb

Hjelpesending fremme i Ukraina. Foto: Per Annar Holm

Hvem skal bo i Røros sentrum?

av

Nye arbeidsplasser på Røros hadde vært veldig flott, men gir ikke nødvendigvis flere fastboende i sentrum.

Det hadde vært fantastisk om Røros Folkehøgskole ble en realitet, eller om vi fikk et nytt industrieventyr. Vi heier og håper på begge deler. Det spiller dog ingen rolle om vi får flere arbeidsplasser på Røros hvis de ansatte bosetter seg på Os eller i Holtålen på grunn av de høye boligprisene. Det er allerede rundt 900 personer med arbeidsplass på Røros som pendler fra en annen kommune (Statistisk sentralbyrå). 

Vi mener for øvrig at Røros burde satse på å tiltrekke seg folk som kan bo og arbeide der de vil. Folk som tar med seg både jobben og inntektsskatten til Røros. I dagens mobile arbeidsliv kan mange yrkesaktive jobbe fleksibelt og hjemmefra, og det er nok av folk med hjemmekontor som med litt god markedsføring vil kunne lokkes til trehusgatene på Røros. Vi oppfordrer leserne til å ta en titt på denne ytringen på NRK.no fra Psykolog med sovepose: https://www.nrk.no/ytring/lokk-oss-ut-pa-landet-1.16362748 Sitat:

«Hvis det finnes noen lokalsamfunn der ute som har en god skole, et kontorfellesskap, et trivelig miljø og en bolig som ikke krever at man selger sjelen sin til djevelen for å betale for den, så tror jeg det er en god del folk fra Oslogryta som kan la seg forføre.»

På Røros trenger man heller ikke gi slipp på bylivet selv om man har naturen rett utafor døra. For den skiglade nordmann som ser vinteren i Nordmarka smelte bort er 4-5 måneder med stabilt skiføre forlokkende, og hvem vil vel ikke ha gangavstand til flyplassen? Her er det markedsføringsgull. Røros har i tillegg en appell de fleste bygder bare kan drømme om.

Enten vi satser på å etablere nye arbeidsplasser på Røros eller tiltrekke oss folk med hjemmekontor (ja takk, begge deler), må vi kunne tilby de som kommer hit et fungerende boligmarked og et levende, attraktivt bomiljø. Som Tor Espen Aspås så klokt uttrykte det til Retten 1. april:

«Som profesjonell utøver på heltid er det en gave å kunne bo og ha kreativ base på Røros. Det går fint an å reise dit arbeidet tar en og så komme tilbake. Men, en slik eksistens betinges likevel av å kunne være del av et levende, helårsbasert lokalt kulturliv, også utenom høydedragene som festdager og festivaler utgjør. Dersom det demografiske grunnlaget svikter, vil det bli veldig vanskelig for Røros å beholde status som en av landets aller fremste kulturkommuner. Og det vil bli stadig mer krevende å skulle være en av de kulturelle «garantistene» for at Røros kommune faktisk ER det.»

Slik er det for de fleste mennesker i de fleste bransjer. Vi trenger kollegaer, et stimulerende fellesskap, noen å sparre med og noen å prøve ut ideene våre på. Slik skapes gode ideer, innovasjon og vekst. Røros kan få til dette og har fått det til før, men i dag legger et stadig magrere bomiljø og et boligmarked i ulage en demper på det:

  • Utvalget av hus og leiligheter til leie på Røros lite og dyrt. I dag ligger det 3 enheter til leie på Finn.no til 10.000 – 20.000 kr/mnd. Prisen for å prøve et liv på Røros er høy. Boplikt kan oppfylles ved å leie ut en del av boligen, og en boplikt uten unntak vil derfor etter alle solemerker føre til at flere leieboliger kommer på markedet. Det er akkurat det vi trenger.
  • Det skjer dessverre for ofte at mennesker som ønsker å etablere seg i Røros sentrum havner i budrunder med folk som er på utkikk etter en fritidsbolig. Uansett hvem som vinner budrunden, driver konkurransen fra fritidsboligkjøperne opp prisene. Det er ikke uvanlig at nye fastboende i sentrum sitter med 500.000-1.000.000 kr mer i lån enn de ville hatt uten den konkurransen. Slik drives boligprisene på Røros opp av fritidsboligkjøpere, selv om det er boplikt. Denne prissmitten fra fritidsboligmarkedet er, slik vi ser det, den mest alvorlige effekten av at dagens bopliktbestemmelse ikke håndheves og årsaken til at boliger i sentrum blir liggende ute lenge. Det er ikke så mange som er komfortable med å omgå boplikten, men dessverre mange nok til at det får konsekvenser for de som ønsker å etablere seg her. Eiendomsmeglerne må også ta sin del av ansvaret, da flere uoppfordret opplyser potensielle boligkjøpere om hvordan boplikten kan omgås. 
  • Bomiljøet blir magert når minst 20 prosent (sannsynligvis så mye som 25 prosent inkludert de som jukser med boplikten) av husene i Røros sentrum ikke har fastboende. Som Mali Finborud og Marit Ose sa til Retten 21. mars, er bolyst for dem å ha naboer rundt seg. Sånn er det for mange. Det hevdes at sentrum ikke er egnet for barnefamilier. Disse to familiene er gode eksempel på det motsatte. De siste årene er det flere unge mennesker som har slått seg ned i Røros sentrum, flere av dem med små barn. Vi har klare indikasjoner på at majoriteten av husene uten fastboende i sentrum er arvede fritidsboliger som tidligere var helårsboliger. Vi mener boligene bør stå til disposisjon for de som ønsker å bo her, slik at vi som allerede bor her får et bedre bomiljø, økt bolyst og kan rekruttere flere nye rørosinger som betaler inntektsskatt og bidrar til et enda mer levende sentrum.  Det er den viktigste grunnen til å fjerne unntaket fra boplikt ved arv.

En konsekvent og godt håndhevet boplikt som også gjelder ved arv løser ikke alt og er alene ikke tilstrekkelig for å få flere fastboende, men det er et helt nødvendig virkemiddel for å få et velfungerende boligmarked i en så attraktiv fritidsboligkommune som Røros. Det hjelper heller ikke å markedsføre hvor deilig det er å bo på Røros hvis vi ikke har leieboliger, hus til konkurransedyktige priser og et attraktivt, levende bomiljø å tilby folk som ønsker å bo og leve her.

Aksjonsgruppa for et levende Røros sentrum

v/ Tabita Berglund

Det mangler ikke på innspill

av

Stig-Arvid Leinum er en sentral kulturskikkelse i kulturbyen Røros. Han har hatt sentrale roller både på scenen og bak scenen i Musikkteateret Elden, og Bergstaden Teaterlags forestillinger i en årrekke. Nå har han gått inn i en ny rolle i Utelivet på Røros som daglig leder i aktivitetssenteret Rabalder.

I den første tiden som daglig leder på Rabalder, er det mange som har kommet med forslag og gode råd. Det mangler ikke på innspill.

Det er Arena Røros AS som driver Rabalder. Rabalder. Rabalder er et aktivitetssenter som ligger sentrumsnært på Røros. Her tilbys mange forskjellige aktiviteter både ute og innendørs med hovedvekt på Bowling, Lasertag, Paintball og mange andre små og store aktiviteter. 

Stig Arvid Leinum er nå i gang i den nye jobben, og han forteller at det har vært mye å sette seg inn i.

Artister stilte opp for et levende Røros sentrum

av

I går kveld arrangerte Aksjonsgruppa for et levende Røros sentrum “Konsert for et levende Røros sentrum» i Sangerhuset. Stadig flere hus i den gamle Bergstaden står tomme store deler av året.

Leder for aksjonsgruppa, Tabita Berglund synes konserten gikk over all forventning. Det kom godt over 100 personer. Det synes hun var veldig gledelig. På den to timers lange konserten deltok artister som støtter aksjonsgruppas arbeid, og stilte opp gratis. Flere av artistene var tydelige på scena at de vil ha et levende sentrum.

-Vi håper og tror at vi både klarte å gi folk en god og hyggelig kveld, og fikk spredd litt informasjon om boplikt, sier Tabita Berglund.

Stikkordet for konserten var boplikt. Tabita forteller at de som musikere er bekymret for utviklingen i Røros sentrum. Det blir stadig flere tomme hus, og er på vei mot et punkt der det på en måte det ikke er bærekraftig lenger.

-Tor Espen Aspås sier det veldig fint: Vi kommer til et punkt der det å være garantist for at Røros kommune er en av landets aller fremste kulturkommuner ikke er mulig lenger. Det er ikke mulig å bo og leve her som utøvende kunstner, sier Berglund.

I intervju med Radio Trøndelag forteller Tabita blant annet sin historie om hvordan hun ble huseier på Røros. Tabita var godt fornøyd etter konserten.

Leder for aksjonsgruppa for et levende Røros sentrum Tabita Berglund. Foto: Tove Østby

Lesestund med Amnesty Røros

av

Lørdag 27. april er det klart for en ny Eventyrlig lørdag med lesestund hos Røros bibliotek. Denne gangen er det Amnesty International, avdeling Røros som kommer på besøk til biblioteket for å ha lesestund og tegneaktiviteter. De skal lese fra boken Det opprørske alfabetet. Det er gratis inngang.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.