Lærerbehovet kartlagt

(Foto: pexels.com)

Kommunene i Trøndelag har behov for minst 185 flere lærerårsverk fram mot 2030 sammenlignet med i dag. Det viser en kartlegging Fylkesmannen i Trøndelag har gjennomført. 

Fylkesmannen har bedt kommunene i Trøndelag om å stipulere lærerbehovet i årene fremover. Undersøkelsen er gjennomført med bakgrunn i at flere kommuner har utrykt bekymring for lærerrekrutteringen fremover.

39 av fylkets 48 kommuner har avgitt svar. I undersøkelsen ble de bedt om å oppgi hvor mange lærerårsverk kommunene har i dag, og hvor mange lærerårsverk de ser for seg som framtidig behov. Alt i alt svarer kommunene som har deltatt at de har et samlet behov på 185 flere lærerårsverk i 2030 sammenlignet med i dag.

Noen ned andre opp

19 av kommunene som svarte melder om mindre lærerbehov i framtiden, mens 14 kommuner melder om større behov. Trondheim kommune alene anslår at de har behov for 130 flere lærerårsverk i 2030. Seks kommuner oppgir at det ikke vil bli noen endringer i behovet for lærere.
 
Generelt kan vi si at kommunene i og rundt Trondheim melder om økt lærerbehov i årene som kommer, mens mindre sentralt beliggende kommuner melder om det motsatte. Men dette er likevel ikke gjennomgående, presiserer seksjonssjef Knut Olav Dypvik hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Den kommunen som melder om størst nedgang i lærerbehovet er Verdal. Kommunen oppgir at de i dag har 178 lærerårsverk. Det framtidige behovet stipuleres til 150, noe som henger sammen med at kommunen planlegger å redusere antall skoler fra ti til sju.

Hvorfor endret behov?

Det er i hovedsak tre årsaker kommunene oppgir som forklaring på endret lærerbehov i framtiden. 71 prosent svarer endringer i elevtallet i skolen, elleve prosent oppgir alderen blant lærerne i kommunen og ni prosent oppgir de kommende kompetansekravene til lærere fra 2025. Flere av kommunene melder at det kan være en viss usikkerhet i tallmaterialet, blant annet som følge av kommende kommunesammenslåinger.

Rundt 60 prosent av kommunene som har gitt svar oppgir at de i noen eller i stor grad har problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere til yrket. Likevel er det få kommuner som tror blir problematisk å oppfylle kravene til den nye lærernormen i grunnskolen. Her skiller dog Trondheim kommune seg ut, og kommunen oppgir at det blir utfordrende å oppfylle kravene som er satt. Det økte behovet for nye lærerstillinger, sammen med de som skal erstattes på grunn av naturlig avgang, viser et betydelige rekrutteringsbehov i årene fremover.

Fakta:

Samtlige kommuner ble invitert til å delta i undersøkelsen
39 av fylkets 48 kommuner svarte innen fristen
Funnene bygger på det kommunene selv har svart
Dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse, mer en kartlegging

– Ikke tilfredsstillende resultater

Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet fra Kommunebarometeret 2019. Foto: Tore Østby

Rådmann Kjersti Forbord Jensås er ikke fornøyd med resultatet for Røros kommune i Kommunebarometeret 2019, men mener en del av forklaringen er måten dataene hentes ut på.

Bruken av for få datapunkter fra et stort utvalg og feil i innrapporteringen, er blant momentene hun påpeker som feilkilder. 

– Jeg synes selvfølgelig ikke at det er tilfredsstillende å vise til resultater som er dårligere enn årene før. Med bakgrunn i det, så er det viktig å gå bak tallene og se på hva som kan være årsakene til dette, sier rådmann Kjersti Forbord Jensås på telefon fra Sverige.

To problemområder

Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av; pleie og omsorg og skole. Jensås mener at årsaken til den lave skåren i pleie- og omsorgssektoren kommer av utdatert organisering.

– Pleie og omsorg er et tjenesteområde som vi vet vi ikke scorer godt på fordi vi har en utdatert organisering, blant annet med sykehjemsplasser som ikke tilfredsstiller dagens krav til institusjonsplasser. Men dette er også den tjenesten som gjennomgår store endringer, både når det gjelder innhold og utforming, sier rådmannen, og trekker fram Øverhagaen-prosjektet og selve forvaltningen og organiseringen av tjenestene. 

– Her har jeg stor tro på at vi kommer mye bedre ut om noen få år når omleggingen er i full drift, sier Forbord Jensås.

Hun mener også at Kommunebarometeret har svakheter i metodikken og at den ikke sier noe om hvordan tjenestene organiseres og utøves.

– Vi kommer for eksempel dårlig ut på antall korttidsplasser da vi kun har definert to av de 38 plassene på Røros sykehjem som korttidsplasser. I realiteten tildeler vi sjelden langtidsplass med det samme, men ofte en korttidsplass først. I praksis har vi 7-8 korttidsplasser i bruk kontinuerlig. Det reelle antallet korttidsplasser kommer derfor ikke fram av Kommunebarometeret. Kommunebarometeret måler kun relativt få datapunkter fra et stort utvalg. Det tar altså ikke høyde for at kommuner kan velge forskjellige måter å løse utfordringer på, påpeker Jensås.

Utdanning

Det andre området som Røros kommune skårer dårlig på i år – og som er hovedårsaken til at kommunen har sunket såpass mange plasser på årets Kommunebarometer, er innenfor skole. Her mener Jensås at det har blitt innrapportert feil og at tallene må gjennomgås nøyere.

– Innenfor denne tjenesten kommer vi spesielt dårlig ut på kompetansemåling for våre lærere. Disse tallene må vi imidlertid gå mer inn i, fordi dette ikke ser ut til å harmonere med de dataene vi har sendt inn. Vi har rykket ned cirka 200 plasser, og skal ikke være praktisk mulig i løpet av bare et år. Realitetene har ikke endret seg spesielt mye fra 2018 til 2019. Her må vi inn og analysere hva som ligger til grunn. Barometeret er veldig følsomt for feil i inn-data, her er mange kommuner, oss inkludert, tydeligvis ikke dyktige nok på å følge opp.

Forbedringspotensiale

Rådmann Kjersti Forbord Jensås mener derfor at Røros kommune har forbedringspotensiale i bruk av data og statistikk i sitt arbeide med å øke kvaliteten på tjenestene sine. 

– Selv om vi har blitt mye flinkere på dette i de senere årene, har vi mye å gå på. På denne måten vil vi også bli bedre på å kunne gi svar på hva som ligger bak de forskjellige tallene fra år til år. Da kan vi også lettere sammenligne oss med andre kommuner, spesielt med de kommunene som vi vet det er relevant å sammenlikne oss med. Det gjør vi også innenfor andre rapporteringsverktøy som vi bruker, avslutter Jensås.

Ville legge trafikkstasjon til skolen

Arbeiderpartiet vil foreslå for stortinget, at fylkeskommunen tar over ansvaret for Vegstasjonene, og at de samlokaliseres med videregående skole. I dag har stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø vært i møte med skoleledelsen og Arbeiderpartiets ordførerkandidater i Røros og Holtålen.

Målsetningen er å få på plass et stortingsvedtak om å prøve dette ut. Røros Videregående skole og Trøndelag Fylkeskommune er da tenkt å være vertskap for et pilotprosjekt.

Innstilt som virksomhetsleder

Monica Nilssen er innstilt som virksomhetsleder ved Oppvekstsentrene i Brekken og Glåmos. Monica er 48 år gammel og kommer fra Rørvik. Ingen er innstilt på 2. og 3. plass til stillingen.

Det var fire søkere til stillingen, 3 kvinner og 1 mann. Stillingen har vært utlyst to ganger.

Brekken oppvekst- og lokalsenter: Skolen er en fådelt barneskole med elever fra 1.- 7.trinn, sør-samisk ressursskole og skolefritidsordning. Brekken barnehage er en enavdelings barnehage for barn i alderen 0-6 år.

Glåmos oppvekstsenter er en fådelt skole med SFO og barnehage. Fra 01.08.2015 ble skole og barnehage organisert sammen til et oppvekstsenter med felles ledelse. I alt 20 ansatte er knytta til oppvekstsenteret i større og mindre stillinger.



Røros ikke med i første streikerunde

Det er stor avstand mellom Unio og KS i lønnsoppgjøret for lærerne, og sansynligheten for streik er stor. Unio har lagt ut listen over de skolene som vil bli rammet i første streikerunde, og skolene på Røros er ikke med der. Det er 7084 som tas ut til å begynne med. Om det skulle bli en langvarig streik, kan Rørosskolene bli tatt ut i streik senere.

Det er først og fremst lærere på ungdomstrinnet og i videregående skoler over hele landet som tas ut i streik om Unio og KS ikke blir enige i lønnsoppgjøret. Meklingsfrist er natt til fredag den 24. mai.

Her er oversikten over de som tas ut i streik i første runde (ekstern lenke).

Stiller ut på Thomasgaarden

For tiden er veggene i Thomasgaarden pyntet med ei skoleutstilling. Det er 8. trinn ved Røros skole som har skulptur og grafikk-utstilling i Thomasgaarden. Elevene har laget sine kunstverk i kunst- og håndverkstimene på skolen. Nesten hele skoleåret har elevene jobbet med trykk og skulpturer. Elevene brukte god til planlegging av hva de skulle lage.

Når elevene laget grafikk hadde de lim på ei papplate. Etter at limet hadde tørket ble platen dekket med trykksverte, så ble det lagt over et ark som ble trykket ned. Når arket ble tatt av igjen og lagt til tørk gjentok prosessen seg slik at det ble flere utgaver av det samme trykket.

Skulpturene er laget i leire, som er brent og malt. Noen har også laget tilbehør i andre materialer som tre og papp.

I dag har elevene vært ute i Røros sentrum å hengt opp plakater om utstillingen. Utstillingen står fremme til 13. juni 2019.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Markerte Verdens Orienteringsdag

Verdens Orienteringsdag ble markert ved Røros skole i dag. Skolen hadde besøk av Frode Sjøvold og Helge Sundberg fra orienteringsgruppa i Røros IL. Frode og Helge hadde laget et opplegg for skoleelevene fra 1. til 9. klasse ved skolen. Klassene deltok på orienteringsdagen klassevis. Hver klasse hadde ca. 35 minutter med orientering.

Leder for orienteringsgruppa i Røros IL, Frode Sjøvold forteller her om orienteringsdagen ved Røros skole.

Elevene kunne velge mellom flere løyper, fra 400 meter og opp til 2 kilometer med forskjellig vanskelighetsgrad.

Verdens Orienteringsdag var i går 15.mai, men har arrangementsperiode 15. – 21. mai. Verdens Orienteringsdag (World Orienteering Day) arrangeres hvert år av det internasjonale orienteringsforbundet (IOF), første gang 11. mai 2016 med stor suksess og over 250 000 deltakere i mer enn 80 land. I 2018 ble det ny rekord med 358 735 registrerte deltakere på verdensbasis.

I Norge ble det ny rekord i 2018 med 35 094 registrerte deltakere og 243 arrangementssteder. Målet for 2019 er minst 250 arrangementer og 40 000 deltakere.

Hovedmålet med tiltaket er å gi flest mulig barn og unge i hele verden spennende og inspirerende orienteringsopplevelser og å gjøre idretten kjent for flere.

Verdens Orienteringsdag ble markert ved Røros skole i dag. Foto: Tove Østby


Prima vare, sekunda ikke

7. trinns elevene ved Røros skole og Glåmos og Brekken oppvekstsenter leverte ei flott premiere på sin Bør Børson jr. forestilling, på Storstuggu i kveld. Publikum fikk se ei forestilling med unge flinke sangere og skuespillere, fine kostymer og rekvisitter. Skuespillerne fikk publikum i salen til å le flere ganger i løpet av forestillingen.

Her er en smakebit bra Bør Børson 2019:

Denne skoleforestillingen er et stort samarbeidsprosjekt for 7.trinn ved de tre skolene i Røros kommune. Elevene har laget rekvisitter, plakater og program, på scenen var skuespillere og sangere. Elevene har vært tildelt ulike oppgaver for å nå det felles målet, premieren i kveld. I morgen er det skoleforestilling på dagtid og forestilling på kvelden.

Stykket handler om den dumsnille og godtroende Bør Børson juniors kamp for rikdom og berømmelse. Han driver bygdas landhandleri og reiser titt og ofte på handelsturer til «Trondhjæm». Før han når sin berømmelse og rikdom må han kjempe mot forføreriske jomfruer, «bygdedyr» og aksjespekulanter. Boka er skrevet i 1917, men temaene i stykket er like aktuelt i dag.

Foto: Tove Østby

Snart premiere på Bør Børson jr.

Førstkommende tirsdag, 14.mai er det premiere på «Bør Børson jr.» på Storstuggu. Det er 7.trinn ved Brekken, Glåmos og Røros skole som setter opp teatermusikalen Bør Børson jr. Forestillingen vises også på kveldstid onsdag 15.mai, i tillegg er det skoleforestilling på dagtid.

Stykket handler om den dumsnille og godtroende Bør Børson juniors kamp for rikdom og berømmelse. Han driver bygdas landhandleri og reiser titt og ofte på handelsturer til «Trondhjæm». Før han når sin berømmelse og rikdom må han kjempe mot forføreriske jomfruer, «bygdedyr» og aksjespekulanter. Boka er skrevet i 1917, men temaene i stykket er like aktuelt i dag.

Den siste tiden har elevene jobbet for fullt med forestillingen. Dette er et stort samarbeidsprosjekt for 7.trinn ved de tre skolene. Elevene lager rekvisitter, plakater, program og de som skal på scenen øver for fullt. Elevene er tildelt ulike oppgaver.


Kira Sandkjernan. Foto: Tove Østby


Kira Sandkjernan sin oppgave er å lage programmet til forestillingen. Inn i programmet skriver hun rollelisten og sponsorene som elevene har fått til forestillingen.

-Den vanskeligste jobben er å få inn alle detaljene på hvem som er hvem, sier Kira.

På sløydsalen blir rekvisittene til Bør Børson jr. laget. Elevene har laget en benk, mange fine wienerbrød og kasser. I dag jobbet de med å lage ei gullramme.

-Det er litt jobb å lage rekvisittene, men det er veldig artig, sier Benjamin Bøhn.

På mandag morgen skal rekvisittene flyttes til Storstuggu.

Plakaten som Hannah Michelle og Dai har laget. Foto: Tove Østby

Hannah Michelle Davis og Dai Siwaporn Wattanarach har laget plakaten til forestillingen. Til denne jobbe har de bl.a brukt en app som heter Procreate.

Sommerskolen avlyst

De siste årene har Forskerfabrikken hatt sommerskole på Røros. I år blir sommerskolen avlyst på grunn av manglende påmeldinger. Første sommerskole ble arrangert i 2016.

Forskerfabrikken tilbyr fritidskurs for barn og etterutdanningskurs for pedagoger i barnehage, SFO, og barne- og ungdomsskole. Barna gjør eksperimenter med ekte laboratorieutstyr innenfor kjemi, biologi, fysikk og matematikk.

Her er en oversikt over Forskerfabrikkens sommerskoler i Trøndelag i år:
Juni: Stjørdal, Frøya, Rennebu og Trondheim.

August: Verdal, Steinkjer, Oppdal, Orkdal og Trondheim.