Respons- og beredskapssenter

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

I budsjettet for 2021 som er vedtatt av kommunestyret i november 2020 er det satt av investeringsmidler til realisering av et Respons- og beredskapssenter. Dette er noe som er veldig viktig i mange sammenhenger. Innholdet i bygget og ikke minst de som jobber der, trygger oss i lokalsamfunnet. I tillegg er det tenkt etablert en del funksjoner og tjenester som skal heve kvaliteten på driften av Øverhagaen Bo- og velferdssenter og hjemmetjenesten, og samtidig gjør den mer effektiv. 

I mange år har det blitt snakket om realisering av respons- og beredskapssenteret. Av ulike årsaker ble det forsinkelse på forsinkelse på tross av at kommunen over lang tid har vært kjent med påleggene fra Arbeidstilsynet på eksisterende bygg når det gjelder det fysiske arbeidsmiljøet. Det kommer da vel ikke som en overraskelse at etter flere utsettelser og dispensasjoner Arbeidstilsynet nå har varslet mulig tvangsmulkt.

Da nytt respons- og beredskapssenteret ble debattert i budsjettsammenheng, fikk vi vite at entreprenøren med vinnende anbudet var valgt og at samhandlingsfasen for å finne gode tekniske løsninger skulle settes i gang umiddelbart etter budsjettvedtaket i november 2020. Formannskapet skulle få en orientering om utseende og innholdet av bygget i månedsskiftet januar-februar. Dessverre har dette ikke skjedd, noe som har ført til at vi lokalpolitikere verken har sett eller hørt hva bygget faktisk skal fylles med. 

Er det kun funksjoner og tjenester som er lovpålagt som får plass der, eller er det funksjoner og tjenester som Røros kommunen strengt tatt ikke trenger lenger? Jeg tenker da for eksempel på kommunen sitt eget bilverksted, skal det reetableres i nybygget? Og til hvilken pris i så fall? Behovet for et slikt verksted er kanskje ikke lenger tilstede siden flere og flere biler leases i kommunen. 

Det jeg er redd for er at vi lokalpolitikere vil bli satt ut av spill i denne saken.  Orienteringen har latt vente på seg og samtidig nærmere det seg Arbeidstilsynets frist. Sannsynligvis vil det føre til at vårt politiske handlingsrom blir betydelig innskrenket. Noe som virkelig bekymrer meg! Særlig når jeg vet at vår politiske møtekalender bydde på mange muligheter for både orientering og debatt. Men dessverre ble det heller valgt å avlyse et arbeidsmøtet i planutvalget/formannskap 4. februar på grunn av at behovet ikke fantes for et slikt møte. 

Er det bare jeg som ikke forstår dette?

+ 203 er ferdig vaksinert i Røros

Det kan ut fra pandemiens forløp se ut til at Rørosbefolkningen har vært naturlig vaksinert, men det er et stykke frem til alle har fått vaksine. Så langt har 398 personer fått sin første dose, og 203 har fått begge dosene de skal ha, for å være beskyttet. Kommunen lover at alle som takker ja til vaksine, skal få to doser.

Det betyr at 6,7% av befolkningen på Røros har fått sin første dose, og at 3,5% er ferdig vaksinert. Det er bare personer over 18 år, som får vaksine etter den planen som foreligger nå. Det betyr at Røros nå ligger litt foran landsgjennomsnittet. 3,05 % av innbyggerne i Norge er ferdig vaksinert.

Det er en del usikkerhet knyttet til hvor fort vaksineringen vil gå. De pågår også en drakamp mellom geografiske områder. Sterke krefter jobber for raskere vaksinering i områder med mye smitte. Det vil, slik det ser ut nå, føre til at Røros sakker akterut i køen. Her er folkehelseinstituttets nøkterne vurdering av hvor fort vaksineringen vil gå.

+ Bestrider krav om konsesjon

Hytteeieren Torkel Schive, Trondheim mener Røros kommunes avslag på konsesjon, etter kjøp av hyttas naboeiendom må nulles ut. Han mener kjøpet ikke utløser krav om konsesjon, fordi eiendommen er bebygd. Det store spørsmålet i saken, er om de to løene som står på eiendommen er i god nok stand til å regnes som bebyggelse. Bebygd eiendom under odlingskrav eller 100 daa totalt er unntatt konsesjonsbehandling.

– Søknaden om konsesjon skulle derfor ikke vært behandlet, og vedtaket om avslag må derfor anses som en nullitet, heter det klagen.

I kommunens vedtak er dyrkajorda verdsatt til kr 8000 og skogen til kr 6500, til sammen kr 14 500. Anne arealutnyttelse er uaktuelt på grunn av plansituasjonen. De to løene har dermed en noe høyere verdi enn tomten forøvrig, og må i følge Schive, dermed anses som bebyggelse. Schive oppgir at han vil sette de to løene i stand.

Avslag på konsesjonssøknad ble gjort enstemmig, med to begrunnelser. Ervervet bidrar ikke til en driftsmessig god løsning som gir styrket næringsgrunnlag og bosetting, og ivaretar ikke hensynet til en helhetlig ressursforvaltning. Den avtalte prisen ble ikke ansett å være i samsvar med en samfunnsmessig forsvarlig prisvurdering. Dermed ble Schive pålagt å selge eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon, innen 2 måneder etter endelig vedtak.

Kommunedirektøren anbefaler at vedtaket opprettholdes. Kommunen holder på at eiendommen anses som ubebygd. Saken oversendes Statsforvalteren i Trøndelag for endelig avgjørelse om Formannskapet slutter seg til innstillingen i sitt møte torsdag.

Sakens kjerne er om denne løa og ei til, skal anses som bebyggelse.

+ Pålagt å krysse grensa hver dag

Fra mandag første mars, er Riksgrensen igjen åpnet for dagpendlere etter stengt grense i en måned. Stengt grense har skapt problemer for mange virksomheter, og Ivar Näs Byggentreprenør er blant dem. Når grensa åpner for dagpendlere, løser det et problem for firmaet, men skaper et annet.

Det normale for Ivar Näs og hans bygningsarbeidere, er ukependling. Den nye ordningen pålegger dem å kjøre hjem hver dag.

Gjennom store deler av pandemien har Røros og Härjedalen utgjort to forskjellige verdner. Bare to innbyggere i Røros har blitt smittet så langt, mens Härjedalen har hatt 382 smittetilfeller. Gjennom hele pandemien har det foregått arbeidspendling over grensen, uten at det har ført til smittespredning til Røros.

Har du vært på disse stedene? Vær ekstra oppmerksom på symptomer

Pressemelding fra Røros kommune

Dersom du har vært på disse stedene i Røros sentrum og i Brekken ber vi om at du er ekstra oppmerksom dersom du får symptomer på luftveisinfeksjon. Dette er i forbindelse med smittetilfellet varslet tidligere i dag.

  • Lørdag 20. februar: Princess, klokken 13.00
  • Mandag 22. februar: Nille og Mega, klokken 13.30
  • Mandag 22. februar: Coop Marked Brekken, klokken 17.00–18.00
  • Tirsdag 23. februar:  Coop Marked Brekken, klokken 15.00–15.15

Har du symptomer?

Da er det viktig at du holder deg hjemme, og at du bestiller en koronatest. Symptomene på covid-19-sykdom er feber, hoste, tung pust eller at du mister smaks- eller luktesansen. Du skal bestille test straks du merker ette eller flere av disse symptomene – ikke vent. Det gjelder også hvis du har lette symptomer.

  • Du kan bestille time for koronatest på nett.
  • Hvis du ikke kan bestille på nett, kan du ringe koronatelefonen på 72 41 94 80 – tastevalg 1 (mandag til fredag fra 09.00 til 12.00 og 13.00 til 15.00).

Følg disse smittevernrådene i Røros nå

Vi ber våre innbyggere om å være oppmerksom på symptomer, og å teste seg så fort symptomer oppstår. I tillegg er det viktig at vi alle følger smittevernrådene:

  • Vask hender, og bruk håndsprit
  • Hold avstand til andre
  • Begrens antall nærkontakter
  • Bli hjemme hvis du er syk – og test deg hvis du har symptomer

Vi innfører ingen andre tiltak – næringsliv, handel- og spisesteder og aktiviteter kan drive som normalt, men i tråd med smittevernråd og -regler.

Smittesituasjonen i Røros

Arbeidet med smittesporing pågår i tråd med prosedyrer, og smittesituasjonen er uavklart til vi har fått svar på tester av nærkontaktene.

+ Bukkeritt med politieskorte

Bygningsvernsenteret er i gang med restaurering av taubanen på Storwartz, og i dag ble en stor bukk fraktet fra Rørosmuseets verksted i Stamphusveien til Storwartz med politieskorte. Lasten var omfangsrik, og politiet måtte kjøre foran, og sikre trygg transport gjennom Røros til bestemmelsesstedet.

Den største bukken kjøres igjennom Røros. Video: Tore Østby

Taubanene var viktig for gruvedriften, og utgjorde en effektiv transportvei. Bygningsvernseteret holder kunnskapen om kjøringen og hvordan taubanen fungerer ved like. Maskineriet må brukes med jevne mellomrom slik at det ikke ruster fast.

Martin Herrmann

Det er fire bukker som skiftes ut i det prosjektet som nærmer seg fullført nå. Bukk en og fire, sett fra Olavsgruva, kom på plass sist sommer Bukk to og tre kommer på plass nå. De to bukkene er prefabrikert i Rørosmuseets verksted i Stamphusveien. Bukken som ble fraktet opp i dag, er den største i rekka.

– Vi fikk en smertefri transport i samarbeid med Skott maskin som sto for transporten, politi som kjørte eskorte, kommune som var ute og strødde veien, Jan Tamnes som gjorde forarbeidet med gravemaskin og Johan Kjellmark stilte med kran. Dette gikk helt fint, sier Bygningsantikvar Martin Herrmann til Rørosnytt.

Jan Tamnes som gjorde forarbeidet med gravemaskin. Foto: Tore Østby
Taubanene var viktig for gruvedriften, og utgjorde en effektiv transportvei. Foto: Tore Østby

+ Flyr blodprøver med droner

I neste uke starter droneflyvninger med blodprøver mellom Røros og St Olavs hospital.

Dette skjer i samarbeid mellom Aviant og St. Olavs. Blir dette forsøket vellykket, kan dronefrakt av prøver og medisinsk utstyr bli vanlig etter hvert. Flyvningene kommer til å pågå i flere måneder.

Værnes flyklubb har sendt ut varsel til sine medlemmer, om ta hensyn til dronene. Flyvningen foregår under 400 fot, og etter en rute som er inntegnet i kartet. De første flyvningene vil foregå mandag, tirsdag eller onsdag neste uke.

– Det er viktig å få med seg dette så ikke farlige situasjoner oppstår, skriver Værnes flyklubb i meldingen til sine medlemmer.

+ Fokus på omdømme i forslag til nye retningslinjer for folkevalgte

Andre mars skal etiske retningslinjer for folkevalgte opp til debatt i Utvalg for helse og omsorg. I forslaget som ligger til grunn, legges det vekt på politikernes ansvar for å ta vare på kommunens omdømme. Forslaget som foreligger består av seks hovedkapitler. Hele forslaget ligger nederst i saken.

Retningslinjene er utformet som en kontrakt, som de folkevalgte skal skrive under på. Over underskriften er retningslinjene sammenfattet slik:

«Folkevalgte i Røros kommune skal arbeide for felleskapets beste i tråd med lover, regler, kommunens verdigrunnlag og politiske vedtak. Vi opptrer på en måte hvor vi ønsker å skape tillit i befolkningen og som ikke skader kommunens omdømme. Vi er redelige, ærlig og åpne i enhver sammenheng.«

Det er et klart råd fra KS (Kommunenes sentralforbund) at det utarbeides etiske retningslinjer er rettesnorer for håndtering av etiske problemstillinger som oppstår for medarbeidere og folkevalgte i kommunen. Retningslinjene kan i følge KS være konkretiseringer av kommunens verdier.

– Etiske retningslinjer bør gi praksisorientert veiledning og klare anvisninger om hvilken type atferd som forventes i hvilke situasjoner. De bør utarbeides lokalt, men mange kommuner velger å ta utgangspunkt i andres når de lager sine egne retningslinjer. Det er nyttig å se hvordan andre kommuner har løst dette, men det er likevel viktig at retningslinjene bygger på en selvstendig vurdering tilpasset den enkelte kommunes situasjon, skriver KS om dette på sine nettsider.

KS gir også føringer om hva slike retningslinjer skal inneholder, og forslaget fra Røros kommune følger i store trekk disse retningslinjene. Omdømme er ikke vektlagt i KS sine anbefalinger. Omdømmebeskyttelse i etiske retningslinjer, er omstridt, fordi det kan komme i konflikt med fremføring av viktig samfunnskritikk.

Regjeringen har også kommet med innspill til utvikling av etiske retningslinjer for folkevalgte. Regjeringen er på sin side klar på at «Høy etisk standard ikke kan vedtas»

«Høy etisk standard kan ikke vedtas i et kommunestyre. Etikk og etiske prinsipper bør derimot drøftes jevnlig, og etableres som system og praksis i all virksomhet i kommunen. Hver kommune bør selv utforme sin etiske standard utover det lovpålagte, utfra hvordan man ønsker å framstå for å sikre tillit. Nye kommuner bør utarbeide etiske retningslinjer og korrupsjonsforebyggende tiltak.» heter det på Regjeringen.no.

Det er mange kommuner som har utarbeidet etiske retningslinjer, og de går i forskjellige retninger. I statsminister Erna Solbergs hjemkommune, kan de se ut som det ikke er oppslutning om Regjeringens betraktninger om høy etisk standard.

«Bergen kommune er opptatt av at både ansatte og folkevalgte skal opptre tillitsskapende og utviser høy etisk standard.» heter det i innledningen til Bergens etiske retningslinjer.

+ Pensjonistene trår til

Røros utstyrssentral er åpnet, og med det er en mengde sportsutstyr tilgjengelig for utlån. Det er ventet at barn vil bli blant de hyppigste lånetakerne, og de som skal stå for utlevering og mottak, er Pensjonistforbundet Røros. Leder i Pensjonistforbundet Røros John Emil Nielsen har fått med seg flere frivillige.

Røros Kommune har søkt etter lag eller foreninger til å drifte utstyrssentralen mot betaling i perioden medio februar til 31.mai. Røros pensjonistforening slo til. Åpningstid vil være ca 6 timer pr uke, fordelt på to dager. Utstyrssentralen låner ut aktivitets- og fritidsutstyr gratis og har tilholdssted i Reiselivets Hus.

Leder i Pensjonistforbundet Røros John Emil Nielsen  intervjuet av Tore Østby