Pressemuseet Fjeld-Ljom gjenskaper førdigitalt avishus

Pressemelding fra Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner

Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros er allerede unikt som en av Europas svært få bevarte og komplette produksjonslinjer for trykking med bly-sats. Nå blir museet enda mer unikt, ved at det komplette førdigitale avishuset gjenskapes, med redaksjon og ekspedisjon, slik huset ble brukt fram til 1975. Tilbakeføringen skjer i et samarbeid mellom husets eier, Rørosmuseet, og Fjeld-Ljoms Venner. Kulturrådet har bevilget 120.000 kr til prosjektet.

– Vi er svært fornøyd og takknemlig for at Kulturrådet har sett verdien av å ta vare på det unike avishuset ved Hyttelva, ikke bare som trykkeri, men også som et komplett avishus. Nå kan vi sammen med husets eier, Rørosmuseet og Museene i Trøndelag (MiST), få gjennomført planer som vi lenge har hatt, sier Jan Erik Øvergård, styreleder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner.

Planene som venneforeningen har utarbeidet og som vant gehør hos Kulturrådet, innebærer blant annet gjenoppbygging av mørkerommet der redaksjonen framkalte filmer og kopierte bilder til bruk i avisa, fram til 1975, da redaksjonen i Fjell-Ljom flyttet ut av huset.

– I vår digitale tidsalder, da stadig nye generasjoner vokser opp uten å ha egne kunnskaper om hvordan medievirkeligheten var før vi fikk internett, Facebook, Instagram og alle de andre sosiale plattformene, blir det enda mer viktig å ta vare på et kulturminne som det Pressemuseet Fjeld-Ljom er, sier Øvergård.

REKRUTTERING OG OPPLÆRING

Gjenskaping av andreetasjen i avishuset er ikke de eneste planene til den driftige venneforeningen. Foreningen er også tildelt 90.000 kroner i støtte fra Rørosbankens Næringsfond, til et rekrutterings- og opplæringsprosjekt som startes opp i forbindelse med dugnaden i avishuset i dagene 16. til 19. mars.

De gamle settemaskinene og trykkpressa som brukes til å lage en årlig museumsavis, krever jevnlig vedlikehold for å kunne fungere. Kunnskapene om dette hviler hos en generasjon av frivillige dugnadsarbeidere med mangeårig erfaring fra avis og trykkeri. Venneforeningen har innsett at om museet skal holde liv i maskinene i fremtiden, så trengs etter hvert yngre krefter. De er derfor stadig på leting etter rekrutter som har interesse av å lære maskinene og bli del av det sammensveisete miljøet i venneforeningen.

KOMMUNAL STØTTE

Museumsavisa som venneforeningen trykker til høsten, vil bli laget som en guide for Pressemuseet, med historikk for huset og maskinene. Utarbeidelse og trykking av denne museumsguiden er blitt støttet av Røros kommune med 5.000 kr.

I tillegg planlegger venneforeningen også å trykke en brosjyre i mindre format, i farger, som kan legges ut i Røros for å gjøre besøkende oppmerksom på at Bergstaden i Fjeld-Ljom har et unikt museum. Trykking av denne brosjyren er gjort mulig gjennom gaver til minne om typograf Kåre Møller som gikk bort tidligere i år. Han arbeidet hele sitt yrkesaktive som typograf, det meste av tida i Fjell-Ljom, og var også en aktiv pådriver i venneforeningen gjennom mange år.

VIKTIG KOMPETANSE

Rørosmuseet roser venneforeningen for et stort engasjement og ikke minst den unike kompetansen som foreningen bidrar med. – Trykking med blysats er ikke allmenn kunnskap, og for å holde maskinene vedlike er vi avhengige av den innsatsen venneforeningen bidrar med, sier Tone Rygg, konstituert direktør ved Rørosmuseet.

– Det er svært gledelig at Kulturrådet bidrar med økonomisk støtte til å videreutvikle Pressemuseet som formidlingstilbud. Ved å gjenskape mørkerommet, vil publikum få oppleve enda en side av avisarbeidet som ikke lenger er i bruk. Det blir spennende, sier Rygg.

Under årsmøtet til Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner fredag ble fire nestorer som har arbeidet frivillig for foreningen i mange år hedret med Fjeld-Ljoms sølvnål. Fra venstre: Ragnar Løkken, Carl P. Løken, Jens Hystad og Per Hvamstad.

Krever makspris på 35 øre KWH (+)

I dag sto partiet Rødt på stand på Nilsenhjørnet, og forlangte regulering av strømmarkedet. Røros ligger på sørsiden av grensen mellom de med svært lave strømpriser, og de med skyhøye strømpriser. I dag var spottprisen på strøm i Røros 150 øre, mens spotprisen i nabobygda Tydal var 16,60 øre.

I Røros koster strømmen dermed 10 ganger så mye som i Tydal. Det var Johnny Johansen og Stig Arvid Leinum, som representerte Rødt på stand i dag.

https://vimeo.com/690037244
Video: Tore Østby

Dette er tiltakene Rødt må til for å få ned strømprisen:

  • Innføre makspris på strøm på 35 øre kWt for både privatkunder og næring.
  • Regulere krafteksporten via kabler til utlandet, for å holde strømprisene nede og unngå å importere europeiske strømpriser til Norge.
  • Pålegge alle strømselskap å droppe «rushtidsavgiften» på strøm som gjør at dersom man får høyere nettleie dersom man bruker mye strøm samtidig. Både forsikringsselskap og Forbrukertilsynet frykter dette vil føre til risikofylt strømbruk om natten. Det er bra at regjeringen har trukket forskriften, etter press fra blant andre Rødt, men selskapene kan ikke trosse det politiske flertallet og fortsette å øke nettleien.
  • At økte inntekter til staten som følge av høye strømpriser, herunder økt utbytte, økte momsinntekter og andre avgifter knyttet til strøm, bør utbetales direkte til husholdningene som strakstiltak mot de høye strømprisene og eventuelle strakstiltak for energieffektivisering i husholdningene.
  • At Stortinget skal instruere Norges vassdrags- og energidirektorat om å ikke øke nettleien.

Viktig å vise støtte til Ukraina

I dag klokka 14.00 har AUF Røros invitert til en støttemarkering for Ukraina, som får bred støtte fra alle organisasjoner og partier på Røros. Det er varslet fem appeller, og det er ordfører Isak Busch som er først ute.

Isak V. Busch Foto: Tore Østby

Deretter følger nestleder i Røros AUF, Malin Østby. Det var hun som tok initiativet til denne markeringen på Røros i dag.

Nestleder i Røros AUF, Malin Østby.

Så følger fungerende varaordfører Hanne Hauge.

Varaordfører Hanne Huge.

Så er det appell ved Ida Østby, som har sin første offisielle opptreden etter at hun sto fram som transperson. Ida har også skrevet ny tekst tilpasset Ukrainakrigen basert på den ene av de to norske tekstene til Bella ciao.

Ida Østby Foto: Tore Østby

Så taler Harald Hauge. Rørospresten har gjort seg bemerket blant annet med å lede an i Den Norske Kirkes anerkjennelse av homofile. Nå har han vist et glødende engasjement for Ukraina.

Prest Harald Hauge. Foto: Tore Østby
Ole Jørgen Kjellmark intervjuet av Tore Østby.

For ordens skyld: Ida og Malin Østby er døtrene til Tove og Tore Østby.

La spillene starte (+)

Røros fargelegges med 5.500 tulipaner, mer enn 100 musikere og det er flere enn 20 konserter i dag til søndag. Etter to års ventetid er Vinterfestspill i Bergstaden tilbake. Vinterfestspillene er vinterens vakreste eventyr. Arrangøren kaller dagene vi har foran oss, Den femte årstid. Norge har åpnet opp igjen etter pandemien, og Vinterfestspill i Bergstaden byr på en skattekiste av kulturopplevelser.

Det starter i kveld klokken 18, med en feststemt konsert i Røros kirke, hvor mange av festivalens artister presenterer seg.

– Vi inviterer til ørens fryd og en «tolvretter» av en konsert, sier kunstnerisk leder Øyvind Gimse.

Deretter går det slag i slag med blant annet Midnattsmesse, Kammers kommers, Solrenningskonsert og Lun lørdag, fram til avslutningskonserten «Den femte årstid» i Bergstadens Ziir på søndag.

Klart for premiere 8. april (+)

Pandemien førte til utsettelser, men det ga også bedre tid til forberedelser. Nå er Arnfinn Strømmevold, Vegar Dahl, Gisle Ødegård og Ole Anders Feragen klare med historisk drama i Bergstaden Zir. Den første malmsten heter stykket, som tar for seg de første fire årene i Røros sin gruvehistorie.

De to hovedpersonene i stykket, Hans Olsen Aasen og Lorentz Lossius. I følge historien, var det Hans Olsen Aasen som skjøt en rein, som sparket opp en stein, som Lorentz Lossius fikk se, som var starten på det hele. Dramaet «Den første Malmsteen» tar for seg. møtene mellom de to, og det blir både vennskap og høy temperatur.

Arnfinn Strømmevold intervjuet av Tore Østby


Medvirkende: 
Arnfinn Strømmevold: Hans Olsen Aasen
Vegar Dahl: Lorentz Lossius
Gisle Ødegård: Forteller
Ole anders Feragen : Gitar
Roar Sundt: perkusjon
Stephen Hicks: Barokkorgel
Regi: Unni Ryen
Musikk av: Strømmevold/Dahl
Foto: Svein Eggan
Lyd: Experience

Tre nye biler levert i dag (+)

I dag kjørte tre splitter nye trekkvogner inn på parkeringsplassen ved Galåen Transport AS i Havsjøveien. Galåen Transport er i vekst, og innkjøp av nye biler er en del av gamet. Det er likevel uvanlig at tre nye biller kommer på samme dag.

Selger Per Øyvind Johansen på Scania Hamar hadde med seg flere av sine kolleger til Røros for å levere de nye bilene, som skal rett inn i transportvirksomhet.

Hovedbasen for Galåen Transport er i Havsjøveien på Røros, og det er stasjonert biler i Trondheim og Stjørdal. Selskapet kjører ruter for stykkgods på strekningen Røros – Trondheim og Trondheim – Oppdal, inntransport av melk for Tine til Røros, Trondheim og Stjørdal, og distribusjon av stykkgods i Røros- og Tynset-regionen. Flere av rutene kjøres daglig.

Galåen Transport AS ble etablert i 1937 av Aksel Kristian Galåen. Nå er det Frode Galåen som styrer flåten, og han er 3. generasjon som driver firmaet. 4. generasjon, Martin, kjører langtransport i firmaet.

Vil tale private grendebarnehagers sak (+)

Maren Grøthe er den yngste i historien, som møter fast på Stortinget. Hun sitter i Utdannings- og forskningskomiteen, og skal snart være med å diskutere fremtidig barnehagestruktur.

Forslaget som ligger på bordet betyr store endringer, og det er svært delte meninger i Stortinget. For partier på venstresiden er dette en anledning til å ta et oppgjør med velferdsprofitørene.

Etter det brede barnehageforliket i 2003, ble det etablert ei ordning, som sikrer de private barnehagene faste tilskudd fundert på antall barn. Nå ser det ut til at flertallet vi gi kommunene styring over dette. Små private grendebarnehager kan gå med i dragsuget, Det er bakgrunnen for at Ingulf Galåen inviterte Maren Grøthe til Galåen i dag.

10. øver til Elden (+)

10-klasse ved Røros skole har en førsteklasses Elden i emning. Håvard Dahl og Unni Ryen har startet den intense øvingen mot 10. trinn tar med publikum fra de storslagne Slagghaugene til Røros storstue -Storstuggu. Publikumsforestillinger 22. og 23 mars, og skoleforestilling den 23. mars.

Video: Tore Østby

10. trinn ved Røros skole har de siste 18 årene satset på store sceneproduksjoner. Dette gjør de for at alle elever skal få kjenne på mestring, stolthet, vennskap, fellesskap, kreativitet, improvisasjon, samarbeid og utfordringer. Store sceneproduksjoner krever mye av hver enkelt, alle har sine viktige roller, både på og utenfor scenen. Her samarbeider alle – fra rektor til alle lærere og elever på trinnet. Alle er like viktige for å nå målet.

I år er det Musikkspillet Elden som står for tur. Elden er et norsk, historisk musikkspill skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug.

Kostymene som brukes i stykket, er de samme som under Eldenforestillingene ved Slagghaugene. Foto: Tore Østby


Elden er inspirert av virkelige hendelser i julen 1718 da 10 000 svenske soldater under ledelse av Carl Gustaf Armfeldt gikk mot Trondheim for å ta Norge, etter ordre fra Karl XII.

Etter en langvarig og nokså mislykket beleiring av Trondheim, noen soldater under ledelse av General De la Barre sendt til Røros.

Forestillingen Elden har hovedvekt på møtet mellom lokalbefolkningen på Røros og de svenske soldatene. Historien som utspant seg, skildret gjennom kjærlighetsforholdet mellom Kalle og Ellen. De to blir skilt fra hverandre, da Kalle ble beordret i krigstjeneste.

En viktig del av skoleprosjektet elden, er å lage effekter og sceneoppsettet. Her produseres hestehoder. Fra venstre: Hillevi Andersen, Lars Arne Häggblom, Trym Røsten, Sondre Ysland. Foto: Tore Østby

Både beleiringen av Trondheim, og de svenske soldatene tilstedeværelse på Røros, tok slutt, da det kom melding om at kongen Karl XII er død. Da bryter soldatene opp fra Røros, og går sammen med de andre i okkupasjonsstyrken mot Sverige. Den turen er kjent som dødsmarsjen, og det er anslått at 3000 soldater frøs i hjel på vei over Tydalsfjella mot Sverige.

10. trinn sin forsestilling vises på scena i Storstuggu.

Det har vært årlige oppsetninger i regi av Håvard Dahl og Unni Ryen siden 2004. Her er listen over det som er vist tidligere år.

Sander Skott-Vangsgjelten, Iver Tverå Galåen, Klas-Elmer Prytz og Vemund Holden lager kulisser til Elden. Foto: Tore Østby.
Kanonkulene er klare for forestilling. Foto: Tore Østby

2004: En drittsekk er en drittsekk
2005: Spenning i lufta
2006: Dum dummere dritings
2007: Penny Lane
2008: Gammelpotetas venner
2009: Grease
2010: Levva livet (omskriving av Purpur og gull)

2011: The best of Røros skole
2012: Spell åt mi (Vømmøl)
2013: En drittsekk er en drittsekk uansett nasjon

2014: Penny Lane
2015: An-Magritt
2016: Grease
2017: Bør Børson
2018: Farende Fant
2019: Du skal få en dag i mårå
2020: An-Magritt – en konsertversjon
2021: A kind of Magic
2022: Elden

Røros er best i klassen (+)

I dag var kommunestyrepolitikere og administrasjon i Røros kommune samlet til folkevalgtdag i Storstuggu. I løpet av dagen var det både gjennomgang av tiden som har gått, og planlegging for fremtidig praksis.

Dag-Henrik Sandbakken, tidligere ordfører i Tynset, var innleder. Nå er han fagsjef i KS og jobber med folkevalgte over hele landet. Etter folkevalgtdagen var tynsetingen svært begeistret for Røros kommune.

Klar til å bosette 60 flyktninger (+)

Stor respons fra befolkningen gjør at Røros kommune er klar til å ta imot rekordmange flyktninger. Røros kommune har nå meldt inn til Integrering og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) at 20 flyktninger kan komme umiddelbart, og at det snart vil bli klargjort boenheter for ytterligere 40.

Alle flyktninger med opphold i Norge skal bo i en kommune. Bosetting og integrering av flyktninger er en kommunal oppgave, og kommuner som bosetter flyktninger mottar tilskudd fra Staten. Kommunedirektør Marit Trollerud sendte i dag beskjed fra Røros kommune til IMDi.