Jens Hystad har stått på for pressemuseet i 36 år. Han kom inn i vennegjengen i 1986, da han var formann i Norske avisers landsforbund sin tekniske komite. Han ble så fascinert av det rare bygget på elvekanten, at han har fartet mellom Stord og Røros jevnlig siden. I mange år var han styreleder i Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner.
Jens Hystad er barnebarn av en av de mest sagnomsuste personlighetene i norsk pressehistorie. Avis har alltid ligget i blodet til mannen med et utrolig stort hjerte for pressemuseet, siden han først fikk høre om det i 1986.
2021 ble et meget godt år for Rørosbanken. Regnskapet viser et overskudd på nesten 60 millioner kroner, og det er grunnlaget for at banken vil dele ut 5 millioner kroner til kultur, idrett og lokalt næringsliv i 2022. Det siste erter RørosBankens høyeste organ, forstanderskapet, som endelig godkjenner på sitt møte 21. mars. Det bales i året et utbytte til eierne på 5,2 millioner kroner.
I 2021 hadde banken en utlånsvekst på hele 8,9% – noe som er langt over veksten i kredittmarkedet. Banken, som ble etablert i 1842, har aldri gått så godt som nå. Rørosbanken er et finanshus, som tilbyr tjeneste innenfor bank, forsikring, sparing og plassering. Banken er med i Eika Aliansen.
Rørosbanken har litt over 13.000 kunder. 50 medarbeidere, der de fleste har kontor på Røros, betjener disse kundene. 2021 var også året da Rørosbanken ble et miljøfyrtårn.
For Jan Erik Øvergård er ringen på en måte sluttet. Som 17-åring startet han sin yrkeskarriere i Fjeld-Ljom, og nå er han tilbake som styreleder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner. Det pågår et kontinuerlig arbeid, for å holde hus og utstyr i stand.
Nå skal samarbeidet med huseier Rørosmuseet bli tettere, og et større publikum får være med inn å se det førdigitale avishuset på elvekanten.
Jan Erik Øvergård har funnet spor etter seg selv i avishuset. I en kasse fant han kameraet han kjøpte for konfirmasjonspengene sine, og som ble hans viktigste verktøy i starten av journalistkarrieren .
Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros er allerede unikt som en av Europas svært få bevarte og komplette produksjonslinjer for trykking med bly-sats. Nå blir museet enda mer unikt, ved at det komplette førdigitale avishuset gjenskapes, med redaksjon og ekspedisjon, slik huset ble brukt fram til 1975. Tilbakeføringen skjer i et samarbeid mellom husets eier, Rørosmuseet, og Fjeld-Ljoms Venner. Kulturrådet har bevilget 120.000 kr til prosjektet.
– Vi er svært fornøyd og takknemlig for at Kulturrådet har sett verdien av å ta vare på det unike avishuset ved Hyttelva, ikke bare som trykkeri, men også som et komplett avishus. Nå kan vi sammen med husets eier, Rørosmuseet og Museene i Trøndelag (MiST), få gjennomført planer som vi lenge har hatt, sier Jan Erik Øvergård, styreleder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner.
Planene som venneforeningen har utarbeidet og som vant gehør hos Kulturrådet, innebærer blant annet gjenoppbygging av mørkerommet der redaksjonen framkalte filmer og kopierte bilder til bruk i avisa, fram til 1975, da redaksjonen i Fjell-Ljom flyttet ut av huset.
– I vår digitale tidsalder, da stadig nye generasjoner vokser opp uten å ha egne kunnskaper om hvordan medievirkeligheten var før vi fikk internett, Facebook, Instagram og alle de andre sosiale plattformene, blir det enda mer viktig å ta vare på et kulturminne som det Pressemuseet Fjeld-Ljom er, sier Øvergård.
REKRUTTERING OG OPPLÆRING
Gjenskaping av andreetasjen i avishuset er ikke de eneste planene til den driftige venneforeningen. Foreningen er også tildelt 90.000 kroner i støtte fra Rørosbankens Næringsfond, til et rekrutterings- og opplæringsprosjekt som startes opp i forbindelse med dugnaden i avishuset i dagene 16. til 19. mars.
De gamle settemaskinene og trykkpressa som brukes til å lage en årlig museumsavis, krever jevnlig vedlikehold for å kunne fungere. Kunnskapene om dette hviler hos en generasjon av frivillige dugnadsarbeidere med mangeårig erfaring fra avis og trykkeri. Venneforeningen har innsett at om museet skal holde liv i maskinene i fremtiden, så trengs etter hvert yngre krefter. De er derfor stadig på leting etter rekrutter som har interesse av å lære maskinene og bli del av det sammensveisete miljøet i venneforeningen.
KOMMUNAL STØTTE
Museumsavisa som venneforeningen trykker til høsten, vil bli laget som en guide for Pressemuseet, med historikk for huset og maskinene. Utarbeidelse og trykking av denne museumsguiden er blitt støttet av Røros kommune med 5.000 kr.
I tillegg planlegger venneforeningen også å trykke en brosjyre i mindre format, i farger, som kan legges ut i Røros for å gjøre besøkende oppmerksom på at Bergstaden i Fjeld-Ljom har et unikt museum. Trykking av denne brosjyren er gjort mulig gjennom gaver til minne om typograf Kåre Møller som gikk bort tidligere i år. Han arbeidet hele sitt yrkesaktive som typograf, det meste av tida i Fjell-Ljom, og var også en aktiv pådriver i venneforeningen gjennom mange år.
VIKTIG KOMPETANSE
Rørosmuseet roser venneforeningen for et stort engasjement og ikke minst den unike kompetansen som foreningen bidrar med. – Trykking med blysats er ikke allmenn kunnskap, og for å holde maskinene vedlike er vi avhengige av den innsatsen venneforeningen bidrar med, sier Tone Rygg, konstituert direktør ved Rørosmuseet.
– Det er svært gledelig at Kulturrådet bidrar med økonomisk støtte til å videreutvikle Pressemuseet som formidlingstilbud. Ved å gjenskape mørkerommet, vil publikum få oppleve enda en side av avisarbeidet som ikke lenger er i bruk. Det blir spennende, sier Rygg.
Under årsmøtet til Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner fredag ble fire nestorer som har arbeidet frivillig for foreningen i mange år hedret med Fjeld-Ljoms sølvnål. Fra venstre: Ragnar Løkken, Carl P. Løken, Jens Hystad og Per Hvamstad.
I dag sto partiet Rødt på stand på Nilsenhjørnet, og forlangte regulering av strømmarkedet. Røros ligger på sørsiden av grensen mellom de med svært lave strømpriser, og de med skyhøye strømpriser. I dag var spottprisen på strøm i Røros 150 øre, mens spotprisen i nabobygda Tydal var 16,60 øre.
I Røros koster strømmen dermed 10 ganger så mye som i Tydal. Det var Johnny Johansen og Stig Arvid Leinum, som representerte Rødt på stand i dag.
https://vimeo.com/690037244
Video: Tore Østby
Dette er tiltakene Rødt må til for å få ned strømprisen:
Innføre makspris på strøm på 35 øre kWt for både privatkunder og næring.
Regulere krafteksporten via kabler til utlandet, for å holde strømprisene nede og unngå å importere europeiske strømpriser til Norge.
Pålegge alle strømselskap å droppe «rushtidsavgiften» på strøm som gjør at dersom man får høyere nettleie dersom man bruker mye strøm samtidig. Både forsikringsselskap og Forbrukertilsynet frykter dette vil føre til risikofylt strømbruk om natten. Det er bra at regjeringen har trukket forskriften, etter press fra blant andre Rødt, men selskapene kan ikke trosse det politiske flertallet og fortsette å øke nettleien.
At økte inntekter til staten som følge av høye strømpriser, herunder økt utbytte, økte momsinntekter og andre avgifter knyttet til strøm, bør utbetales direkte til husholdningene som strakstiltak mot de høye strømprisene og eventuelle strakstiltak for energieffektivisering i husholdningene.
At Stortinget skal instruere Norges vassdrags- og energidirektorat om å ikke øke nettleien.
I dag klokka 14.00 har AUF Røros invitert til en støttemarkering for Ukraina, som får bred støtte fra alle organisasjoner og partier på Røros. Det er varslet fem appeller, og det er ordfører Isak Busch som er først ute.
Isak V. Busch
Foto: Tore Østby
Deretter følger nestleder i Røros AUF, Malin Østby. Det var hun som tok initiativet til denne markeringen på Røros i dag.
Nestleder i Røros AUF, Malin Østby.
Så følger fungerende varaordfører Hanne Hauge.
Varaordfører Hanne Huge.
Så er det appell ved Ida Østby, som har sin første offisielle opptreden etter at hun sto fram som transperson. Ida har også skrevet ny tekst tilpasset Ukrainakrigen basert på den ene av de to norske tekstene til Bella ciao.
Ida Østby
Foto: Tore Østby
Så taler Harald Hauge. Rørospresten har gjort seg bemerket blant annet med å lede an i Den Norske Kirkes anerkjennelse av homofile. Nå har han vist et glødende engasjement for Ukraina.
Prest Harald Hauge. Foto: Tore Østby
Ole Jørgen Kjellmark intervjuet av Tore Østby.
For ordens skyld: Ida og Malin Østby er døtrene til Tove og Tore Østby.
Røros fargelegges med 5.500 tulipaner, mer enn 100 musikere og det er flere enn 20 konserter i dag til søndag. Etter to års ventetid er Vinterfestspill i Bergstaden tilbake. Vinterfestspillene er vinterens vakreste eventyr. Arrangøren kaller dagene vi har foran oss, Den femte årstid. Norge har åpnet opp igjen etter pandemien, og Vinterfestspill i Bergstaden byr på en skattekiste av kulturopplevelser.
Det starter i kveld klokken 18, med en feststemt konsert i Røros kirke, hvor mange av festivalens artister presenterer seg.
– Vi inviterer til ørens fryd og en «tolvretter» av en konsert, sier kunstnerisk leder Øyvind Gimse.
Deretter går det slag i slag med blant annet Midnattsmesse, Kammers kommers, Solrenningskonsert og Lun lørdag, fram til avslutningskonserten «Den femte årstid» i Bergstadens Ziir på søndag.
Pandemien førte til utsettelser, men det ga også bedre tid til forberedelser. Nå er Arnfinn Strømmevold, Vegar Dahl, Gisle Ødegård og Ole Anders Feragen klare med historisk drama i Bergstaden Zir. Den første malmsten heter stykket, som tar for seg de første fire årene i Røros sin gruvehistorie.
De to hovedpersonene i stykket, Hans Olsen Aasen og Lorentz Lossius. I følge historien, var det Hans Olsen Aasen som skjøt en rein, som sparket opp en stein, som Lorentz Lossius fikk se, som var starten på det hele. Dramaet «Den første Malmsteen» tar for seg. møtene mellom de to, og det blir både vennskap og høy temperatur.
Arnfinn Strømmevold intervjuet av Tore Østby
Medvirkende: Arnfinn Strømmevold: Hans Olsen Aasen Vegar Dahl: Lorentz Lossius Gisle Ødegård: Forteller Ole anders Feragen : Gitar Roar Sundt: perkusjon Stephen Hicks: Barokkorgel Regi: Unni Ryen Musikk av: Strømmevold/Dahl Foto: Svein Eggan Lyd: Experience
I dag kjørte tre splitter nye trekkvogner inn på parkeringsplassen ved Galåen Transport AS i Havsjøveien. Galåen Transport er i vekst, og innkjøp av nye biler er en del av gamet. Det er likevel uvanlig at tre nye biller kommer på samme dag.
Selger Per Øyvind Johansen på Scania Hamar hadde med seg flere av sine kolleger til Røros for å levere de nye bilene, som skal rett inn i transportvirksomhet.
Hovedbasen for Galåen Transport er i Havsjøveien på Røros, og det er stasjonert biler i Trondheim og Stjørdal. Selskapet kjører ruter for stykkgods på strekningen Røros – Trondheim og Trondheim – Oppdal, inntransport av melk for Tine til Røros, Trondheim og Stjørdal, og distribusjon av stykkgods i Røros- og Tynset-regionen. Flere av rutene kjøres daglig.
Galåen Transport AS ble etablert i 1937 av Aksel Kristian Galåen. Nå er det Frode Galåen som styrer flåten, og han er 3. generasjon som driver firmaet. 4. generasjon, Martin, kjører langtransport i firmaet.
