Lurte An-Magritt til Røros

På tre måneder i 1988 skrev Edvard Normann Rønning manuskriptet til musikalversjonen av Johan Falkbergets An-Magritt. I kveld fremføres konsertversjonen i Bergstadens Ziir i regi av mannen som skrev musikken, Henning Sommero.

Da musikalen kom på scenen i Trøndelag teater, kom det kritikk mot at An-Magritt var flyttet fra Ålen til Røros. Nå gleder manusforfatteren seg til å oppleve henne på Røros, og lader opp med frokost hos Tone og Arnfinn Strømmevold.

Forberedt på Bakrus

Ringen er sluttet og Bakrus slapp i kveld Per Bergersen plata si “Per”med konsert på Ungdommens hus på Røros.

– Per Bergersen betyr musikalsk sett alt for oss, han er symbolet på det vi ønsker å være musikalsk. Knallgode tekster og mange nostalgiske minner fra oppveksten, sier vokalist Jonas Jansen Ramsfjell.

Bandet er oppvokst på Røros og har hørt historiene om Per siden de var små.

– Det virker som alle og enhver har sin egen historie om Per og de kommer med det hver gang vi nevner hva vi holder på med, sier trommis Odd-Ragnar Bukkvoll.

– Vi har hørt at han var en sjenert type men han har berørt så mange, sier gitarist Steffen Lilleevjen.

Plata “Per” har vært i emningen siden sommeren 2018, det var da bandet konkretiserte planene. Men de har snakket om det i fem år.

– Det var tanken når vi startet bandet at vi skulle spille hans musikk og holde den i live, sier Ramsfjell.

Stinn brakke på Ungdommens hus i kveld. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Det har de kommet et langt stykke på vei med å gi ut plata “Per”. Ungdommens hus på Røros var fullt opp med folk i alle aldre. Fra noen av samme generasjon som Per til unger som knapt kan løfte en gitar.

Bandet er slettes ikke redd for å gå i coverband fella med utgivelsen av “Per”.

– Nei vi er ikke redd for det, har det vært Abba har det kanskje vært annerledes, men det er Per og da blir det spesielt, sier Ramsfjell.

Inntektene av plata PB som ble sluppet etter Per Bergersen døde gikk til ungdomsklubben på Røros og det er ikke tilfeldig at Bakrus valgte nettopp ungdomsklubben når de bestemte seg for å holde konsert her.

– Vi har jo vokst opp her i klubben og musikken vår startet opp her på alle sine vis. Vi øvde her når vi var kids og øver her fortsatt sier Bukkvoll.

Settliste:

Oppdragelsessang

Når vi var kjemper

Tynn kjærlighet

Duejakt

Øyet

Hjørnet

Tilgi meg

Hemat

Glitrer et lys

Hemmelig alene

Ny dag

De kommer

Omsorgsfulle ansatte

Røros kommune har nettopp gjennomført sin andre brukerundersøkelse i hjemmetjenesten og den viser gode resultater for de ansatte.

Brukerundersøkelser er en del av forbedringsarbeidet som gjøres i Røros kommune og gjennomføres hvert tredje år i hjemmetjenesten. Brukerne besvarte 29 spørsmål med avkrysning innenfor skalaen fra en til seks på hvor fornøyd man er med det aktuelle punktet. I tillegg var det tekstbokser slik at man kunne komme med utfyllende opplysninger.

– Spørreundersøkelsene er utformet av KS, vi valgte en metode som mange kommuner i Norge velger å bruke slik at det blir lettere for oss å sammenligne med andre kommuner, sier Maj Britt Fjerdingen som er fagleder i Røros kommune og den som har hatt det brukertekniske ansvaret for gjennomføringen av brukerundersøkelsen.

Brukerundersøkelser er essensielt i lokaldemokratiet, det er en av få måter man kan få et enkelt overblikk over kvaliteten på tjenestene som blir levert av kommunene uten å være direkte mottaker av dem. Spesielt viktig er det for utsatte brukergrupper som eldre, barn og brukere av psykiatrien.

Det er gjort et utvalg på 50 av cirka 270 brukere som har besvart brukerundersøkelsen. Disse har blitt valgt ut fra hvor ofte de har besøk av hjemmetjenesten, og alle med minst to besøk om dagen ble plukket ut.

– Vi gjorde et utvalg blant de som hadde hjemmetjeneste minst to ganger for dagen, slik at det er ganske mange som ikke fikk deltatt. Totalt var det cirka 50 som gjennomførte undersøkelsen. Vi valgte disse for at denne gruppen kan si mest om kvaliteten på tjenestene vi leverer ut fra hvor ofte de får besøk. 78 prosent av de som har svart er over 80 år og 70 prosent er kvinner, sier Harborg.

Generelt er resultatene lavere enn gjennomsnittet for Norge men hovedtyngden av svarene ligger mot toppen sier Fjerdingen.

– Vi ser at vi generelt ligger lavere enn gjennomsnittet for Norge, men likevel er hovedtyngden over mot toppscore. Sånn sett er det veldig positivt. Men så er det områder der vi har forbedringspotensiale, eller at man ser konsekvensen av at beslutninger er tatt. Der vi har fått kommentarer fra brukerne i forhold til dette punktet så sier de at det er for sjelden med rengjøring en gang i måneden. Kun 19 prosent av de spurte har gitt fem eller seks på dette punktet, sier hun.

Nina Leer Harborg virksomhetsleder for hjemmetjenesten sier at frekvensen på vaskingen kom som en følge av trange budsjetter.

– Der vi scorer dårligst har det med økonomien og omstillingen av tjenestene å gjøre. I 2015 gjorde vi en del endringer i hjemmebaserte tjenester. Vi gikk ned på antall avdelingsledere og opprettet et forvaltningskontor. Vi så på retningslinjene våre i forhold til tildeling av tjenester og standarden i forhold til hyppighet på renhold. Den gikk da fra annen hver uke til fjerde hver uke, noe som hadde med økonomi å gjøre. Det drar vi med oss videre for det er der brukerne er minst fornøyd med oss. Selv om en gang i måneden er standarden har vi individuell tilpasning, noen brukere har rengjøring hver uke, sier Harborg.

Punktene som går på brukernes oppfatning av den jobben som de ansatte gjør, viser at de ansatte utfører jobben på en god måte sier Fjerdingen.

– På punktene omsorgsfullhet, at de ansatte har god tid, og utfører jobben på en god måte, får man gode resultater. Det er veldig mange gode kvalitetsindikatorer her tenker jeg da. De opplever at de får være med på å bestemme hvordan hjelpen kan utføres og hvilken hjelp de kan få. Litt mindre fornøyd er de med når på døgnet hjelpen skal utføres. De ansatte scorer også høyt på respektfull behandling. Brukerne svarer at tjenesten hjemme gjør at de føler seg trygg, og det er essensen av hele undersøkelsen. Dette er noe de ansatte i hjemmetjenesten kan være stolt over, sier hun.

Et løft for Røros taxi

Røros Taxi har drevet pasienttransporten videre etter Helseekspressen og Kenneth Sandvik sier at kjøringen er et løft for bedriften.

– Vi begynte med pasienttransport rett etter jul og avtalen går videre per i dag. Det som er bekymringsverdig er at vi imidlertid ikke fått tydelige signaler fra Helse Midt-Norge hvor lenge vi kan få fortsette med helsebussen. Sånn sett så er helsebussen fortsatt i eksistens med det vi gjør, og ordningen fungerer jo veldig bra, sier Sandvik som er en av tre eiere av drosjesentralen på Røros.

Røros Taxi har kjørt mye pasienttransport på anbud tidligere, og Sandvik sier at den kjøringen de har nå egentlig lå inne i det anbudet de fikk i 2018.

– Grunnen til at det ble endring slik som jeg har forstått det er at Helse Midt Norge valgte å legge ned Helseekspressen i form av 50 seteren. Fordi det rett og slett ikke er befolkningsgrunnlag for den lenger. Her på Røros bor det greit med folk, men nedover Gauldalen er det tynt befolket. Det ble litt som å kjøre en 50 seters ambulanse, bussen var faktisk registrert som det. Da endringen ble gjort fikk vi oppdraget. Man kan godt kalle det for helsebuss, vi har ikke noe godt navn på det, sier Sandvik.

Ikke kapasitetsproblemer

Sandvik sier at de sjelden opplever kapasitetsproblemer med å kjøre en mindre buss.

– Vi har vært borte i en par tre ganger der det har vært for mye folk som skulle være med i forhold til plassen, men da har vi rekvirert taxi som har kjørt i tillegg. Slik er det aldri noe problem med folk som ikke får transport, sier han.

Minibussen kjører rundt og henter folk på Røros før de drar mot Trondheim, og den stopper ikke bare på St. Olav sier Sandvik.

– Vi kjører folk til andre spesialisthelsetjenester også, det er ikke slik at vi bare har et stoppested i byen, sier han.

Sandvik er godt fornøyd med å ha oppdrag som pasienttransport og skolekjøringen som ligger i bunnen for det de gjør.

– For Røros Taxi er det et godt tilskudd til driften å kjøre pasienttransport. Alt vi kan få av fast kjøring er gull verdt for oss. Det er med på å sørge for forankringen i det vi gjør og vi kan beholde arbeidsstokken. Vi kan få til mer forutsigbare og tryggere rammer for de ansatte. Til sammen utgjør pasienttransporten og skolekjøringen cirka 70 – 75 prosent av all aktiviteten  vår, sier han.

Stor arbeidsgiver

Sandvik sier at drosjesentralen på Røros har 13 faste ansatte og i tillegg seks – syv ekstrahjelper. Totalt utgjør aktiviteten 15 årsverk og har lokalt eierskap.

– Vi er tre løyvehavere som driver drosjesentralen i fellesskap. Stig Lien, Aksel Kristoffer Sundt og meg selv. Drosjesentralen er en stor arbeidsgiver i målestokken på Røros, og det tror jeg det er de færreste som vet. Man ser jo bilene som kjører rundt men det er ikke mange som er klar over hvor mange som faktisk jobber her, sier han.

Drosjesentralen har økt omsetningen de siste årene, men utfordringen er at de er anbudsstyrt og har en kort tidshorisont frem til 2021 sier Sandvik.

– Da er pasienttransporten og skolekjøringen ute på anbud igjen, og det er fundamentet vårt. Det er fylkeskommunen som lyser ut begge transportordningene på anbud, men ATB har det overordnete ansvaret for å legge ut anbudene og leie inn underleverandører. Vi håper at de som er valgt inn på fylkestinget fra Røros kan hjelpe til med å belyse viktigheten for næringslivet på Røros at denne aktiviteten fortsetter, sier han.

Bakrus konsert og plateslipp

I kveld slipper Bakrus EP´en «Per» med konsert på Ungdommens hus på Røros.

«Per» er en EP bestående av Bakrus sine tolkninger av 7 Per Bergersen-låter. Utgivelsen kommer i begrenset opplag på vinyl, og er Bakrus sin hyllest til Per Bergersen.

– «Per» er en hyllest, en takk, og et ønske om å gi tilbake. I vår oppvekst på Røros har vi sett spor etter Per Bergersen overalt. For oss har det blitt mye mer enn bare historiene og musikken. Denne mannen som gikk bort før noen av oss ble født har blitt en inspirasjonskilde og en helt. Hans musikk og tekster har for oss etablert standarden vi vil strebe etter. Musikk og tekst som ikke bare er bra, men også følelsesladd, ekte, og ærlig, sier Bakrus i en pressemelding.

Tildelte støtte til politiske partier

Formannskapet vedtok i dag fordelingen av støtte til de politiske partiene på Røros. 66 625.- fordeles etter antall stemmer ved siste valg.

Fordelingen av beløpet går på antall stemmer og et grunnbeløp som er 1/10 av stemmestøtten. For å få støtte må man få minst fire prosent ved valget, eller en representant innvalgt i kommunestyret.

De som får mest er Arbeiderpartiet med 26 076,49 og Venstre får minst med 2 922,47. 

Saksopplysninger

Den 17.6.2005 vedtok Stortinget ny «Lov om visse forhold vedrørende de politiske partier»(partiloven), der kommuneorganisasjonene for de politiske partier/grupperinger kan søke om kommunal støtte til sin virksomhet.

I etterkant av loven vedtok Røros formannskap i 2006 at tilskuddet til de politiske partiers kommuneorganisasjoner skulle videreføres etter gammel lov. Dette vil si at det skal utbetales grunnstøtte, samt stemmestøtte per stemme.

Innstilling

Røros formannskap fordeler tilskudd til de politiske partiers kommuneorganisasjoner og grupperinger etter beregning, som beskrevet i saken.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Air Leap kjøper større fly

Flyselskapet Air Leap, som tar over flyvningene mellom Røros og Oslo fra første april kjøper større fly. I dag ble det kjent at selskapet kjøper to ATR 72-500, med kapasitet for 74 passasjerer. De to flyene skal være på luften omtrent på samme tid som selskapet starter sine flyvninger til og fra Røros. ATR 72-500 er et tomotors turbopropfly bygd av den fransk-italienske flyprodusenten ATR, som flys av to piloter.

Det er ikke ventet at disse flyene blir satt inn i ordinær rutetrafikk Røros-Oslo, men flyene kan bli brukt på Rørosruta i forbindelse med større arrangementer og ekstraflyvninger. Maskinene kan også være aktuell for direkteflyvninger mellom Røros og Stockholm. Daglig leder Magnus Ivarson, account manager Jo Melkerson og ground operations manager Ola Strangeways signaliserte i møte med sentrale aktører på Røros, at de satser friskt på Røros.

Selskapet, som hovedsakelig trafikkerer ruter i Sverige, sier seg godt fornøyd med på ha kommet inn på det norske markedet på to ruter. I tillegg til Røros – Oslo flyr Air Leap Ørlandet – Oslo. De har også et ønske om å etablere flyvninger mellom Røros og Stockholm i sesongene.

– Ikke herre i eget hus

Etter omstruktureringen og politireformen er ikke Røros lensmannskontor lenger herre i eget hus.

Konsekvensen av dette er blant annet at de sivilt ansatte må reise rundt i distriktet for å løse sivilsaker og at kontoret er stengt for publikum to dager i uken.

– Geografisk driftsenhet Gauldal og Orkdal(GDE), den geografiske driftsenheten vår er sentralisert til Heimdal, og det er tre lensmannskontor som oss under der. Vi blir sett på som en selvhjulpet enhet når vi er en slik geografisk driftsenhet. Situasjonen er den at en sivilansatt på Oppdal har sluttet eller gått ut i permisjon. Vedkommende jobbet med sivilsaker, og den personen er foreløpig ikke erstattet, sier politioverbetjent og politikontakt for Røros og Holtålen, Stein Bjørnli.

Siden man hører under samme distrikt blir disse arbeidsoppgavene fordelt på andre sivilt ansatte i samme område.

– Det medfører at våre to sivilansatte får flere siviloppgaver fra andre kommuner. Det går på sivil rettspleie, utleggssaker, utkastelse eller fravikelse som det heter, og forliksråd. Våre to sivilansatte reiser rundt i hele vår teig, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal for å ta slike saker, sier Bjørnli.

Bjørnli er fornøyd med at de sivilt ansatte er på Røros fremdeles, men sier at det er en ordning som ikke kan vare over en lengre periode.

– Det er flott at vi får beholde våre to ansatte på Røros, og at de ikke blir flyttet til Heimdal. Etter mitt skjønn er dette imidlertid en ordning som ikke kan pågå over tid, fordi det er veldig ressurskrevende at de skal eksempelvis reise fra Røros til Oppdal for å ta en forlikrådssak, eller en fravikselsessak som det tar 30 minutter å behandle. Samtidig som det er et helt oppegående lensmannskontor på Oppdal. Både ressursmessig og i et miljøperspektiv er det ikke en særlig gunstig ordning, sier Bjørnli.

Bjørnli sier at å stenge flere dager i uken for publikum ikke er ønskelig men en nødvendighet.

 – Skal de sivilt ansatte få arbeidsro til å gjøre det de er pålagt makter vi ikke å ha døra åpen samtidig, sier han.

Ikke herre i eget hus

All reisingen av de sivilansatte på Røros går ikke ut over budsjettene til lensmannskontoret sier Bjørnli.

– Vi har ikke eget budsjett på lensmannskontorene lenger, dessverre må jeg nesten si, for vi er ikke herre i eget hus lenger, sier han.

Bjørnli sier at det var fare for at de to sivilt ansatte kunne bli stasjonert på Heimdal, og at det fremdeles er en aktuell problemstilling.

– Det var det som var tanken i planleggingsfasen. Når vi gikk over til den nye organiseringsmodellen GDE var det snakk om at trolig begge to skulle stasjoneres på Heimdal. Men nå er Heimdal i den situasjonen at de har veldig lite plass, og det er nettopp bestemt at det skal bygges nytt der. Når det bygget står klart om et par år er det sikkert aktuelt at man har en situasjon der man tapper kontoret her for sivilt ansatte og flytter dem til Heimdal, sier han.

Det var ikke kun den begrensede plassen på Heimdal som var årsaken til at Røros lensmannskontor fikk beholde de sivilt ansatte sier Bjørnli.

– Vi har blant annet mye fornyelse av pass, og det behovet er der fortsatt, selv om det kan hende at det bare varer ut året. Det har vært snakk om at det skal legges ned veldig lenge. Jeg har ikke fått noen dato på det ennå, men den datoen kommer nok. Det er allerede besluttet at den tjenesten forsvinner fra Røros, sier han.

Øksekast og mangekamp

Røros hotell har lagd et nytt aktivitetsområde på nedsiden av hotellet for å utvide tilbudet til gjestene sine.

Med Lavvo som har plass til 40 mennesker og aktiviteter som øksekast, pil og bue og kjempepuslespill har hotellet større muligheter for å lage forskjellige arrangement.

– Vi kjøpte denne lavvoen som har kapasitet til cirka 40, og vi tenkte at da vi lager ordentlige rammer for den. Så vi har gruset opp og lagt til infrastruktur, strøm blant annet, slik at vi kan koble opp å ha diverse arrangement med enkle grep, sier Terje Lysholm direktør på Røros hotell.

Lysholm sier at aktivitetsområdet gir hotellet en større spennvidde i hva man kan tilby gjestene sine.

– Dette området er først og fremst for gjestene våre, men det er også åpent for lokale folk. Fordelen for oss er at vi skiller oss ut, vi kan tilby mer enn bare en hotellseng. Har du sittet i ro på kurs hele dagen kan det være greit å få frisk luft og variasjon i opplevelsene, sier han.

Aktiviteter og opplevelser i ferien er en trend som stadig øker. Aktivitetsferie har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 22 prosent siden 2012, ifølge ATTA (Adventure Travel Trade Association) og forventes å utgjøre halvparten av verdens reiseliv i 2020.

Renée Svendsen aktivitetsleder for Explore Røros instruerer gruppen fra Trondheim kommune i øksekasting. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Mangekamp er en av de populære aktivitetene man kan drive med, og når vi var på besøk drev en gruppe på 40 personer fra Trondheim kommune teambuilding med nettopp det.

– Vi har mye grupper som ønsker slike typer aktiviteter. I forrige uke hadde vi en lavvo her for 110 stykker. Da leier vi inn ekstra lavvoer for å få plass til alle sammen, sier Lysholm.

Renée Svendsen aktivitetsleder for Explore Røros som driver aktivitetene sier at de har hatt mange forskjellige grupper i sving allerede på området.

– Vi har hatt utdrikningslag, bursdager og familiegrupper her, vi kan skreddersy et opplegg. Det er veldig uformelle rammer, her kan du sitte på skinn og høre bålet knitre, mens kulda og stjernehimmelen er på utsiden. Det forsterker tilbudet i Røros, sier hun.

Klar for perfekt veksling

Atle Auran avslutter sin tid som Storstuggusjef, med teaterforestillingen Den enfoldige morderen. Det er Teater Innlandet som har satt opp teater basert på filmen Den Enfoldige Mördaren som i sin tid var Stellan Skardsgårds internasjonale gjennombrudd. Teater Innlandet er Atle Aurans neste arbeidsgiver.

Forestillingen som kommer i Storstuggu har flere sterke skuespillere, med Tom Styve i spissen.

Atle Auran ble ansatt som Storstuggusjef i 2014.