Doktortjønna: Planen for 2020

Driften av Doktortjønna fortsetter omtrent som før i 2020 men hva som skjer neste år er fortsatt usikkert. Statsbudsjettet for 2021 kan fort bli avgjørende.

Røros kommune gjennom politisk vedtak i kommunestyret bevilget 500 000 kroner for å sikre driften av Doktortjønna friluftsområde ut året. I praksis er ikke Doktortjønna lenger et nasjonalparksenter selv om skiltet står der fortsatt. Fra 1. januar opphørte driften under den paraplyen. Hva skjer videre etter året 2020 er omme?

– Det er to trinn her det ene er 2020, nå har det jo hengt litt i en tynn tråd, men det er klart at vi kan ikke drive Doktortjønna uten at vi har en finansiering på det. I og med slik saken vart når det gjelder besøkssenter for nasjonalparken så sto vi i praksis uten driftsfinansiering i 2020. Så vi er veldig glad for at Røros kommune har tatt ansvaret for å dra dette gjennom 2020 og det var helt avgjørende for oss det vedtaket kommunestyret gjorde. Det gjør at nå får vi til en driftsmodell for 2020 som gjør at vi fortsatt kan drive aktivitet der omtrent som før. Vi skal få til en alright sommersesong og holde det oppe gjennom sommeren, sier Odd Sletten direktør for Rørosmuseet som driver Doktortjønna.

Knut Simensen som er avdelingsleder for naturhistorisk avdeling på Rørosmuseet sier at verdensarvsenteret driver med formidling som det er naturlig å bruke Doktortønna til.

– Rørosmuseet er jo også et verdensarvsenter med en tilsvarende autorisasjon. Verdensarven med Røros bergstad og Circumferensen har også mye naturhistorie som vi ønsker å formidle. Det å drive naturveiledning inn under den paraplyen er veldig relevant og det er sånn vi tenker fremover. Vi kobler naturveiledningen vår mer på kulturhistorien. Naturhistorien og kulturhistorien henger sammen, og Doktortjønna området egner seg ypperlig til det. Man kan snakke om så mye, kulturlandskapet, kvartærgeologien, fisket og friluftsliv. Det er mye å fortelle om som er relevant til Doktortjønna, sier han.

Museumsdirektør Odd Sletten og avdelingsleder Knut Simensen fra Rørosmuseet. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Aktiviteter fremover

Simensen sier at intensjonen i vintersesongen er å fortsette likt fjoråret, minus skøytebanen.

– Vi prøver å få til litt samme opplegg som det var i fjor i vinter. Da var det løypeforeninga, eller idrettslaget med løypekjørere som lagde akebakker og skiløyper og vi satser på at det blir det samme i år. Så hadde vi skøytebane der i fjor, vi startet litt med det før jul, men det er ganske tungt å vedlikeholde både på grunn av snø og isfiskere som borer hull slik at det blir overvann og sørpe som fryser til og så videre. Slik at det er en del jobb med å holde det vedlike. Så vi tror at vi legger ned den skøytebaneaktiviteten og heller får noen ildsjeler til å hjelpe til. Men det er et ypperlig område for skileik og akebakker og sånt, så skoleklasser er der mye på ski og barnehager er der mye med akebrett. Den type bruk av området vil det fortsatt være, sier han.

Simensen sier at folk flest ikke vil merke store endringer i forhold til sommersesongen.

– Folk flest vil ikke merke noen store endringer. Vi fortsetter med å ha husdyr på beite, det er veldig relevant for området, bruke selve Doktortjønna og ha Eliasbåter der. Vi kommer også fortsatt å ha naturstier hvor vi informerer om naturbruk på flere måter, alt det kommer til å fortsette, sier han.

Nytt navn

Siden man ikke kan hete nasjonalpark besøkssenter lengre er det naturlig at tanken om hva det nye navnet blir bobler til overflaten. Sletten har noen tanker om det.

– Doktortjønna friluftspark har vi jo hatt med oss hele veien, klart vi har hatt flere navn utpå der og nå skal vi ikke kalle det nasjonalpark besøkssenter, så Doktortjønna friluftspark blir nok med oss en stund til. Så får vi se hva som blir retningen på det i 2021. Det handler litt om hva vi legger som hovedretningen på det faglige ståstedet videre. Vi ser at vi prøver og legge en tett kobling mellom det naturhistoriske og det kulturhistoriske, som og Doktortjønna er veldig egnet til. Du har på en måte løene utpå der, og du har sætra som ligger oppe på toppen ikke sant. Så det her med naturbruk og ressursforvaltning i det store området blir nok en av retningene, det er vi ganske trygg på, sier han.

Hva skjer i 2021

– Når det gjelder neste år er det fortsatt litt høyt opp og langt fram. Det jobbes hardt på flere kanter for å finne en løsning for 2021 og det forutsettes av får med noen fra statlig hold, og fylkeskommunen må også helt klart ha en rolle for at vi skal få det til. Det er litt tidlig og si hvordan det lander seg ennå, sier Sletten.

Han sier at det nye statsbudsjett som kommer til høsten kan bli et avgjørende tidspunkt for Doktortjønnas videre skjebne.

– Det er jo ofte slik at at det statsbudsjettet som er avgjørende i denne type saker. Det er vel ikke usannsynlig at det blir denne gangen også. Uten at jeg skal forskuttere, fordi det spørs litt på hvilke aktører som blir involvert og hva som blir løsningen her. Men det er sannsynlig at det blir et viktig tidspunkt. Det kan vi vel si, sier Sletten.

Simensen og Sletten er glade for at kommunen har stilt opp økonomisk for 2020 men sier at videre engasjement fra alle er viktig i denne saken.

– Nå har kommunen stilt opp for oss og vært veldig raus, men vi kan også si at for å få til et videre løp så er støtte fra kommunen ganske viktig. Da tenker vi ikke bare økonomisk støtte men at de er engasjert i saken for å for å få til videre aktivitet, sier Simensen.

Sletten sier at engasjementet som er og har vært fra politisk hold i  kommunen viser hvor viktig Doktortjønna er for Røros.

– Vi må få skryte av Hans Vintervold og både nåværende ordfører og varaordfører som har engasjert seg tungt i saken.  Det er all grunn til å si at her er det mange som har jobbet godt. Vi hadde ikke fått det til hvis det ikke hadde vært slik. Det sier jo også noe om hvor viktig Doktortjønna er for Røros. Det er noe her med at ja skal vi få det til så må alle gode krefter være med å trekke i samme retning, sier Sletten.

Røros kommune: Lanserte innbyggerportal

Røros kommune lanserte før helga “Min Side” som er en felles portal og inngangsport på nett for deg som er innbygger i Røros kommune.

– Vi har en viktig milepæl i dag med at det har dukket opp et personsymbol på nettsiden der man kan gå til min side og finne de tjenestene vi har lagt inn der. Det vi presenterer i dag mener vi er en god løsning for innbyggerne våre, men samtidig må vi si at det er et arbeid som vi skal fortsette fremover og vi vet ikke i dag hvor vi står om ett eller tre år, men det vil ikke være en stor overraskelse hvis det blir mer personlige tjenester på nettsiden vår, sier Rune Meli avdelingsleder for IT i Røros kommune.

Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås sier at dette er en del av den digitale transformasjonen og arbeidet som foregår i kommunen i forhold til digitalisering.

– Vi har mange parallelle prosesser som går samtidig både i forhold til digitalisering og i forhold til digital transformasjon som det heter. Vi omstiller oss både i forhold til tjenester og i forhold til hvordan vi organiserer arbeidet vårt, og i dette her er det hvordan vi skal tilrettelegge for en annen bruk for brukere og innbyggere. Derfor har det vært jobbet ganske lenge med en slik løsning på nettsiden for å utnytte den best mulig. Det er jo et kontinuerlig arbeid vi holder på med og nå er det egentlig en stor milepæl når vi lanserer det som går på Min Side, sier Jensås.

Meli sier at “Min Side” er en del av arbeidet med å tilby bedre tjenester for innbyggerne i kommunen.

– Vi har samlet det som ligger av tjenester på nettsiden vår fra før inn i den sida. Det blir en enhetlig portal for innbyggerne våre for å finne ulike søknadsskjemaer og den type ting der innbyggerne har elektronisk interaksjon med kommunen på et eller annet vis. Dette handler om at brukerne skal kunne klare å få til mest mulig ting på egenhånd. Vi ønsker jo å utvikle oss for å tilby stadig bedre tjenester for innbyggerne våre, og dette er i henhold til både utviklingsstrategien vår og strategien vi har for digital transformasjon, sier Meli.

På “Min side” finner du både tjenester levert av Røros kommune, og tjenester fra andre offentlige aktører.

Du finner blant annet:

  • Min eiendom – oversikt og informasjon om din eiendom
  • Tilgang til SchoolLink – for deg som har barn i skolen
  • Tilgang til MyKid – for deg som har barn i barnehage
  • Tilgang til helsenorge.no – for å bestille legetime, fornye resept m.m.
  • Tilgang til ulike søknadsskjemaer som både kan lastes ned og sendes elektronisk

Mildværet: Glatte veier i distriktet

Mildværet i dag gjør at det er glatte veier enkelte steder i distriktet.

Rørosnytt har motatt meldinger på at det er svært glatt enkelte steder mellom Røros og Ålen, spesielt over Rugldalen. Statens Vegvesen melder også om glatt føre mellom Brekken og Røros.

– Vi har fått melding om at det er glatt mellom Brekken og Røros, sier Henrik Holmstad trafikkoperatør hos veitrafikksentralen for Trøndelag i Statens Vegvesen.

Trafikkreguleringer – Femundløpet/NM 2020

I forbindelse med Femundløpet som starter fredag i neste uke, er det en del trafikkreguleringer i sentrum.

TIL RØROS HANDELSTAND OG BEBOERE I RØROS SENTRUM

VARSEL OM TRAFIKKREGULERINGER – FEMUNDLØPET/NM 2020

Verdens største sledehundeløp – det 31. i rekken.

Start i Kjerkgata er en fantastisk opplevelse og blitt en suksess. Femundløpet er ydmyke forden utfordring og belastning dette medfører for beboere, næringsdrivende og andre brukereav Røros sentrum. Etter pålegg fra politiet og kommunen er det utarbeidet egen skiltplan fortrafikkregulering i Røros sentrum. Sammen har vi forsøkt å utarbeide en skiltplan somhensyntar beboere, næringsdrivende og kravet til HMS ifm. arrangementet. Godkjent skiltplan for Røros sentrum gjelder fra torsdag 30.1.2020 kl. 00:00 til fredag 31.01.2020 kl 22:00.

Årets løp har flere påmeldte enn i fjor. I skrivende stund er det 163 spann som står påstartstreken. Over 750 frivillig deltar fordelt på de ulike sjekkpunktene. Oppstalling avspannene vil skje på stajonsparkeringen, Nilsenhjørnet, Bergmannsgata og Malmplassen.

Det blir kablet med lydanlegg fra Plattingen opp til Korsveien på nordre side.

Det er i år bedre muligheter å følge Femundløpet på nasjonale og internasjonale TV- og digitale plattformer. Følg oss på www.femundlopet.no.

Start ved Plattingen:

Pulje 1 – fredag 31.01.2020 fra kl. 1100 til ca 13.30 ( F-650, Fjr og F-200)

Pulje 2 – fredag 31.01.2020 fra kl 17:00 til ca 18:30 ( F-450)

Biler kan ikke være parkert i:

• Kjerkgata fra torsdag 30.1. kl 12:00 til fredag 31.1. kl 22:00

• Bergmannsgata fra fredag 31.1. kl 06:00 til kl 20:00

• Jernbaneparkeringen fra fredag 31.1. kl 06:00 til kl 20:00

• Malmplassen fra fredag 31.1. kl 06:00 til kl 20:00

Tilrettelagt parkering for beboere og næringsdrivende

• For beboere og næringsdrivende i Kjerkgata

– Tufta parkering og Åsgjerdet fra torsdag 30.01. kl 12:00 til fredag 31.01.2020 kl 22:00

• For beboere og næringsdrivende i Bergmannsgata

– kommunegården fra torsdag 30.1. kl 16:00 til fredag 31.1. kl 07:00, fredag 31.1. kl 16:00 til kl 22:00 eller Tufta parkering og Åsgjerdet i perioden torsdag 30.1. kl 16:00 til fredag 31.1. kl 22:00.

Varelevering

Det vil være begrensninger for varelevering i aktuelle periode. Forespørsler rettes tilsjekkpunktleder Siri Gellein mob. 976 54 476 siri.gellein@gmail.com

Handel og publikumsbevegelighet i sentrum

I Bergmannsgata vil oppstalling av ekvipasjene bli forsøkt hensyntatt på best mulig måte, slikat handel og tilgang til butikker og inngang til privatboliger er mulig. Fra Plattingen opp til Hånesveta vil traseen ha HMS-tiltak med publikumssperre med gjerder.Vi vil legge til rette for publikumspassering/overganger i traseen på strategiske plasser for å åpne for sirkulasjon av tilskuere og handlende.

Kontaktperson sjekkpunkt Røros: Siri Gellein, telefon 976 54 476 siri.gellein@gmail.com

TAKK FOR DIN VELVILLIGHET!

Hilsen

Femundløpet 2020

Jon Anders Kokkvoll – daglig leder

Siri Gellein – sjekkpunktleder Røros

Søker om 13,6 millioner

Røros kommune søker Riksantikvaren om 13 605 000 millioner kroner i tilskudd for 2020 for verdensarven Røros Bergstad og Cirkumferensen. Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås har sendt en samlet søknad om midler til videreføring av pågående programmer, samt gjennomføring av særskilte prosjekter knyttet til ivaretakelse av verdensarven.

Søknaden omfatter i alt 6 tiltak/prosjekter:

  • Verneverdig bebyggelse i og utenfor bergstaden 1 000 000,-
  • Småsetran og byhagene rundt bergstaden 1 000 000,-
  • Uthusprosjektet 6 500 000,-
  • Røros kirke 3 605 000,-
  • Stilling som verdensarvkoordinator 1 250 000,-
  • 10 og 40 års jubileum Røros bergstad og Circumferensen 250 000,-

Røros Pride: Politisk støtte for et rausere samfunn

Røros kommune ved ordfører Isak Busch og formannskapet erklærte offisielt sin støtte til Røros Pride i dag under formannskapsmøtet på flyplassen.

Røros Pride ved Hans Oddvar Stuenes og Erik Sandnes Høsøien informerte formannskapet i dag om planene for Røros Pride til våren og merverdien av å ha et slikt arrangement på Røros. De utfordret formannskapet og Røros kommune til å komme med en offisiell støtteerklæring og fikk raskt svar fra ordfører Isak Busch og formannskapet.

– Røros Pride har vært og informert formannskapet i Røros kommune i dag, og formannskapet har gitt sin tilslutning til at Røros kommune offisielt erklærer sin støtte til dette arrangementet. Vi mener at det er viktig å jobbe for at Røros blir et mer mangfoldig samfunn. Vi har en vei å gå det er det ingen tvil om, og det er fantastisk fint at vi har noen ildsjeler som har dratt i gang det som nå gjengen bak Røros Pride har gjort. Jeg syns det er hyggelig at kommunen blir utfordret på å være aktiv i det arbeidet som ligger fremfor oss, og det vil jeg sørge for at vi blir, sa ordfører Isak Busch.

Røros Pride har tidligere fått økonomisk støtte til arrangementet av Røros kommune.

– Vi er veldig glad for at kommune støtter oss, ikke minst den økonomiske støtten som vi har fått. Det at de støtter oss slik som de nå gjør i dag, også det som ble sagt i forhold til praktiske ting vi får hjelp til når Prideuka skal skje er vi selvfølgelig veldig glade for, sa Hans Oddvar Stuenes leder i Røros Pride.

Erik Sandnes Høsøien fremhevet viktigheten av at Røros kommune er med på å jobbe sammen med Røros Pride for et større mangfold og rausere samfunn på Røros.

– Det er veldig godt å bo i en kommune som er med på det løftet som vi prøver og gjøre nå. Å ha en kommune som er i ryggen på oss og backer oss opp, det betyr alt. Pengestøtte betyr mye og det har med arrangementet å gjøre, men velvilligheten og det at vi er enige om å jobbe sammen for et større mangfold og et rausere samfunn er helt supert, sa Høsøien.

Røros har blitt horndykkerland

For få år siden hadde ingen registrert hekkende horndykkere på Røros. Nå viser nye tellinger at Rørosområdet har blitt svært viktig for den fargerike rødlistede fuglen. Ny telling viser at 7-8% av landets horndykkerbestand holder til her.

I sommer gjennomførte NOF Røros lokallag en registrering av Horndykker i regionen. Horndykkeren er en liten dykker som har kommet til og etablert seg i vår region de siste 20 årene. Samtidig har den gått kraftig tilbake andre steder i landet hvor den tidligere var vanligere.

Horndykker. Foto: Pål Henning Schjølberg

Tilbakegangen totalt sett har ført til at arten nå er kategorisert som sårbar på den nasjonale rødlisten. Det siste nasjonale bestandsestimatet av arten konkluderte med 1300-1500 individer. NOF Røros sin registrering viser en bestand på minimum 113 individer som da utgjør 7-8% av den nasjonale bestanden.

– Vi har dermed et vesentlig ansvar for arten. Registreringen påviste også 21 vellykkede hekkinger med tilsammen 50 unger, sier Martin Røsand, som er leder NOF Røros lokallag 

Premiere på russerevyen: Imponerende modenhet

Premieren på Russerevyen i Storstuggu var fullsatt av publikummere som fikk oppleve revy på høyt nivå.

Dette var ikke bare en imponerende russerevy, men en forestilling med bredde i tematikk og uttrykk som gikk utenfor det man forventer. Revyen inneholdt selvfølgelig sin dose med intern humor og mange lærere ble karikert, men alle karikaturene inneholdt en god dose varme og kjærlighet slik de gode karikaturene skal være. I tillegg til karikert skolehverdag og den røde tråden med nyskolen ble det satt skråblikk på ungdomslivet og selvopptattheten ble behandlet med ydmyk hjertelig selvironi.

De 30 russene i det minste kullet på lenge har sammen med regissørene Ane Linn Haagaas og Aina Sandnes tatt russerevyen opp på et nivå som vil være vanskelig å tangere for de neste kullene. På vei ut i Røroskvelden sørget russen for en exit for oss publikummere som gjorde at vi gikk derfra med en følelse av å være kongelige. Her er det bare en ting å gjøre hvis dere ikke har kjøpt billetter ennå folkens, dette er for bra til å gå glipp av!

Full strid om full dekning?

Leder av Redaktør Tore Østby

Full barnehagedekning er og blir et politisk favorittord. Det er veldig viktig for en kommune som ønsker tilflytting av barnefamilier, at det order seg også for de små i familien. Da er det en forutsetning at det er tilgjengelig skoleplass for barn mellom 5 og 16 år, og tilgjengelig barnehageplass for de som er yngre enn det. Alle kommuner har «full skoledekning» og alle kommuner sier de har full barnehagedekning. Begge deler er lovbestemt, men bare det ene er sant.

Full skoledekning tar alle som en selvfølge. Det har vel så langt ikke skjedd noe sted, at ikke alle barne har fått begynne i førsteklasse, når alder og modenhet tilsier det. Da kan det se litt merkelig ut at det så og si aldri lykkes å gi alle barnehageplass, når alder og modenhet tilsier det. Forklaringen er imidlertid nokså enkel. Løsningen er svært kostbar.

Når det gjelder skolen, starter den til en bestemt tid, i midten av august hvert år. Når det gjelder barnehage, kommer retten til barnehageplass når barnet fyller ett år. Barn blir født hele tiden. En klok jordmor sa en gang at ingen barn blir født for tidlig, eller for sent. De kommer når de kommer, ferdig med det. Barnefødslene skaper det dilemmaet, som Røros kommune og andre kommuner er inne i nå.

I det øyeblikk et årskull forsvinner fra barnehage til skole, har man behov for lavest antall barnehageplasser året sett under ett. Deretter øker behovet for hver fødsel året før, frem til en ny årgang skal inn i skolen. Behovet for barnehageplasser svinger derfor med omtrent like mange barn som fødes i løpet av ett år.

Det betyr at dersom det skal være full barnehagedekning for alle det ønskes plass for i juli, vil det være et overskudd i barnehageplasser på nesten et årskullsantall måneden etter. Så snart fødslene året før fyller opp barnehagen igjen, forsvinner et nytt årskull inn i skolen, og etterlater seg ledige plasser.

Kommunene velger alle som en, å legge seg på nivå, der det er full barnehagedekning den dagen skolen starter, for det er det som er smartest økonomisk. For de som ikke får plass, er dette et betydelig problem.

Det er sånn sett på sin plass at problemet er påpekt av mange politikere på Røros de siste ukene. Det er imidlertid også på sin plass å påpeke at situasjonen kommer som en direkte konsekvens av politiske vedtak. Politikerne har nemlig vedtatt budsjettet for barnehagene, som legger 100% dekning ved skolestart til grunn.

De dette rammer, er det lett å glemme i alt dette. Det er familiene, som ikke får hverdagen til å gå opp, når fødselspermisjonene er brukt opp. Her er det slik at de som kommer tidlig i køen, blir lenge i køen. Mellom skoleopptakene er det bare når noen slutter i barnehagen, det åpner seg nye plasser. For disse familiene finnes det ingen rettferdighet, bare tålmodighet.

Både forklaringen på hvorfor mange mangler barnhegeplass, og løsningen er enkel, men det koster. Overdekning på barnehageplasser store deler av året vil, som økonomisjef Roger Mikkelsen sa i Formannskapet i dag, dytte Røros kommune tilbake mot Robeklista. Merkostnadene med å ha full barnehagedekning hele året, er omlag et halvt Reiselivets hus i året.

Om alle fikk sine barn i begynnelsen av august, ville dette ikke vært et problem, men når det gjelder fødsler, er det nok mer «visse behov» enn kommunens behov som er rådende.