Mildværet i dag gjør at det er glatte veier enkelte steder i distriktet.
Rørosnytt har motatt meldinger på at det er svært glatt enkelte steder mellom Røros og Ålen, spesielt over Rugldalen. Statens Vegvesen melder også om glatt føre mellom Brekken og Røros.
– Vi har fått melding om at det er glatt mellom Brekken og Røros, sier Henrik Holmstad trafikkoperatør hos veitrafikksentralen for Trøndelag i Statens Vegvesen.
I forbindelse med Femundløpet som starter fredag i neste uke, er det en del trafikkreguleringer i sentrum.
TIL RØROS HANDELSTAND OG BEBOERE I RØROS SENTRUM
VARSEL OM TRAFIKKREGULERINGER – FEMUNDLØPET/NM 2020
Verdens største sledehundeløp – det 31. i rekken.
Start i Kjerkgata er en fantastisk opplevelse og blitt en suksess. Femundløpet er ydmyke forden utfordring og belastning dette medfører for beboere, næringsdrivende og andre brukereav Røros sentrum. Etter pålegg fra politiet og kommunen er det utarbeidet egen skiltplan fortrafikkregulering i Røros sentrum. Sammen har vi forsøkt å utarbeide en skiltplan somhensyntar beboere, næringsdrivende og kravet til HMS ifm. arrangementet. Godkjent skiltplan for Røros sentrum gjelder fra torsdag 30.1.2020 kl. 00:00 til fredag 31.01.2020 kl 22:00.
Årets løp har flere påmeldte enn i fjor. I skrivende stund er det 163 spann som står påstartstreken. Over 750 frivillig deltar fordelt på de ulike sjekkpunktene. Oppstalling avspannene vil skje på stajonsparkeringen, Nilsenhjørnet, Bergmannsgata og Malmplassen.
Det blir kablet med lydanlegg fra Plattingen opp til Korsveien på nordre side.
Det er i år bedre muligheter å følge Femundløpet på nasjonale og internasjonale TV- og digitale plattformer. Følg oss på www.femundlopet.no.
Start ved Plattingen:
Pulje 1 – fredag 31.01.2020 fra kl. 1100 til ca 13.30 ( F-650, Fjr og F-200)
Pulje 2 – fredag 31.01.2020 fra kl 17:00 til ca 18:30 ( F-450)
Biler kan ikke være parkert i:
• Kjerkgata fra torsdag 30.1. kl 12:00 til fredag 31.1. kl 22:00
• Bergmannsgata fra fredag 31.1. kl 06:00 til kl 20:00
• Jernbaneparkeringen fra fredag 31.1. kl 06:00 til kl 20:00
• Malmplassen fra fredag 31.1. kl 06:00 til kl 20:00
Tilrettelagt parkering for beboere og næringsdrivende
• For beboere og næringsdrivende i Kjerkgata
– Tufta parkering og Åsgjerdet fra torsdag 30.01. kl 12:00 til fredag 31.01.2020 kl 22:00
• For beboere og næringsdrivende i Bergmannsgata
– kommunegården fra torsdag 30.1. kl 16:00 til fredag 31.1. kl 07:00, fredag 31.1. kl 16:00 til kl 22:00 eller Tufta parkering og Åsgjerdet i perioden torsdag 30.1. kl 16:00 til fredag 31.1. kl 22:00.
Varelevering
Det vil være begrensninger for varelevering i aktuelle periode. Forespørsler rettes tilsjekkpunktleder Siri Gellein mob. 976 54 476 siri.gellein@gmail.com
Handel og publikumsbevegelighet i sentrum
I Bergmannsgata vil oppstalling av ekvipasjene bli forsøkt hensyntatt på best mulig måte, slikat handel og tilgang til butikker og inngang til privatboliger er mulig. Fra Plattingen opp til Hånesveta vil traseen ha HMS-tiltak med publikumssperre med gjerder.Vi vil legge til rette for publikumspassering/overganger i traseen på strategiske plasser for å åpne for sirkulasjon av tilskuere og handlende.
Kontaktperson sjekkpunkt Røros: Siri Gellein, telefon 976 54 476 siri.gellein@gmail.com
TAKK FOR DIN VELVILLIGHET!
Hilsen
Femundløpet 2020
Jon Anders Kokkvoll – daglig leder
Siri Gellein – sjekkpunktleder Røros
Røros kommune søker Riksantikvaren om 13 605 000 millioner kroner i tilskudd for 2020 for verdensarven Røros Bergstad og Cirkumferensen. Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås har sendt en samlet søknad om midler til videreføring av pågående programmer, samt gjennomføring av særskilte prosjekter knyttet til ivaretakelse av verdensarven.
Søknaden omfatter i alt 6 tiltak/prosjekter:
Årets fantastiske russerevy er over, men her har du muligheten til å se igjen høydepunktene. Alle foto Iver Waldahl Lillegjære.
Røros kommune ved ordfører Isak Busch og formannskapet erklærte offisielt sin støtte til Røros Pride i dag under formannskapsmøtet på flyplassen.
Røros Pride ved Hans Oddvar Stuenes og Erik Sandnes Høsøien informerte formannskapet i dag om planene for Røros Pride til våren og merverdien av å ha et slikt arrangement på Røros. De utfordret formannskapet og Røros kommune til å komme med en offisiell støtteerklæring og fikk raskt svar fra ordfører Isak Busch og formannskapet.
– Røros Pride har vært og informert formannskapet i Røros kommune i dag, og formannskapet har gitt sin tilslutning til at Røros kommune offisielt erklærer sin støtte til dette arrangementet. Vi mener at det er viktig å jobbe for at Røros blir et mer mangfoldig samfunn. Vi har en vei å gå det er det ingen tvil om, og det er fantastisk fint at vi har noen ildsjeler som har dratt i gang det som nå gjengen bak Røros Pride har gjort. Jeg syns det er hyggelig at kommunen blir utfordret på å være aktiv i det arbeidet som ligger fremfor oss, og det vil jeg sørge for at vi blir, sa ordfører Isak Busch.
Røros Pride har tidligere fått økonomisk støtte til arrangementet av Røros kommune.
– Vi er veldig glad for at kommune støtter oss, ikke minst den økonomiske støtten som vi har fått. Det at de støtter oss slik som de nå gjør i dag, også det som ble sagt i forhold til praktiske ting vi får hjelp til når Prideuka skal skje er vi selvfølgelig veldig glade for, sa Hans Oddvar Stuenes leder i Røros Pride.
Erik Sandnes Høsøien fremhevet viktigheten av at Røros kommune er med på å jobbe sammen med Røros Pride for et større mangfold og rausere samfunn på Røros.
– Det er veldig godt å bo i en kommune som er med på det løftet som vi prøver og gjøre nå. Å ha en kommune som er i ryggen på oss og backer oss opp, det betyr alt. Pengestøtte betyr mye og det har med arrangementet å gjøre, men velvilligheten og det at vi er enige om å jobbe sammen for et større mangfold og et rausere samfunn er helt supert, sa Høsøien.
For få år siden hadde ingen registrert hekkende horndykkere på Røros. Nå viser nye tellinger at Rørosområdet har blitt svært viktig for den fargerike rødlistede fuglen. Ny telling viser at 7-8% av landets horndykkerbestand holder til her.
I sommer gjennomførte NOF Røros lokallag en registrering av Horndykker i regionen. Horndykkeren er en liten dykker som har kommet til og etablert seg i vår region de siste 20 årene. Samtidig har den gått kraftig tilbake andre steder i landet hvor den tidligere var vanligere.
Tilbakegangen totalt sett har ført til at arten nå er kategorisert som sårbar på den nasjonale rødlisten. Det siste nasjonale bestandsestimatet av arten konkluderte med 1300-1500 individer. NOF Røros sin registrering viser en bestand på minimum 113 individer som da utgjør 7-8% av den nasjonale bestanden.
– Vi har dermed et vesentlig ansvar for arten. Registreringen påviste også 21 vellykkede hekkinger med tilsammen 50 unger, sier Martin Røsand, som er leder NOF Røros lokallag
Premieren på Russerevyen i Storstuggu var fullsatt av publikummere som fikk oppleve revy på høyt nivå.
Dette var ikke bare en imponerende russerevy, men en forestilling med bredde i tematikk og uttrykk som gikk utenfor det man forventer. Revyen inneholdt selvfølgelig sin dose med intern humor og mange lærere ble karikert, men alle karikaturene inneholdt en god dose varme og kjærlighet slik de gode karikaturene skal være. I tillegg til karikert skolehverdag og den røde tråden med nyskolen ble det satt skråblikk på ungdomslivet og selvopptattheten ble behandlet med ydmyk hjertelig selvironi.
De 30 russene i det minste kullet på lenge har sammen med regissørene Ane Linn Haagaas og Aina Sandnes tatt russerevyen opp på et nivå som vil være vanskelig å tangere for de neste kullene. På vei ut i Røroskvelden sørget russen for en exit for oss publikummere som gjorde at vi gikk derfra med en følelse av å være kongelige. Her er det bare en ting å gjøre hvis dere ikke har kjøpt billetter ennå folkens, dette er for bra til å gå glipp av!
Leder av Redaktør Tore Østby
Full barnehagedekning er og blir et politisk favorittord. Det er veldig viktig for en kommune som ønsker tilflytting av barnefamilier, at det order seg også for de små i familien. Da er det en forutsetning at det er tilgjengelig skoleplass for barn mellom 5 og 16 år, og tilgjengelig barnehageplass for de som er yngre enn det. Alle kommuner har «full skoledekning» og alle kommuner sier de har full barnehagedekning. Begge deler er lovbestemt, men bare det ene er sant.
Full skoledekning tar alle som en selvfølge. Det har vel så langt ikke skjedd noe sted, at ikke alle barne har fått begynne i førsteklasse, når alder og modenhet tilsier det. Da kan det se litt merkelig ut at det så og si aldri lykkes å gi alle barnehageplass, når alder og modenhet tilsier det. Forklaringen er imidlertid nokså enkel. Løsningen er svært kostbar.
Når det gjelder skolen, starter den til en bestemt tid, i midten av august hvert år. Når det gjelder barnehage, kommer retten til barnehageplass når barnet fyller ett år. Barn blir født hele tiden. En klok jordmor sa en gang at ingen barn blir født for tidlig, eller for sent. De kommer når de kommer, ferdig med det. Barnefødslene skaper det dilemmaet, som Røros kommune og andre kommuner er inne i nå.
I det øyeblikk et årskull forsvinner fra barnehage til skole, har man behov for lavest antall barnehageplasser året sett under ett. Deretter øker behovet for hver fødsel året før, frem til en ny årgang skal inn i skolen. Behovet for barnehageplasser svinger derfor med omtrent like mange barn som fødes i løpet av ett år.
Det betyr at dersom det skal være full barnehagedekning for alle det ønskes plass for i juli, vil det være et overskudd i barnehageplasser på nesten et årskullsantall måneden etter. Så snart fødslene året før fyller opp barnehagen igjen, forsvinner et nytt årskull inn i skolen, og etterlater seg ledige plasser.
Kommunene velger alle som en, å legge seg på nivå, der det er full barnehagedekning den dagen skolen starter, for det er det som er smartest økonomisk. For de som ikke får plass, er dette et betydelig problem.
Det er sånn sett på sin plass at problemet er påpekt av mange politikere på Røros de siste ukene. Det er imidlertid også på sin plass å påpeke at situasjonen kommer som en direkte konsekvens av politiske vedtak. Politikerne har nemlig vedtatt budsjettet for barnehagene, som legger 100% dekning ved skolestart til grunn.
De dette rammer, er det lett å glemme i alt dette. Det er familiene, som ikke får hverdagen til å gå opp, når fødselspermisjonene er brukt opp. Her er det slik at de som kommer tidlig i køen, blir lenge i køen. Mellom skoleopptakene er det bare når noen slutter i barnehagen, det åpner seg nye plasser. For disse familiene finnes det ingen rettferdighet, bare tålmodighet.
Både forklaringen på hvorfor mange mangler barnhegeplass, og løsningen er enkel, men det koster. Overdekning på barnehageplasser store deler av året vil, som økonomisjef Roger Mikkelsen sa i Formannskapet i dag, dytte Røros kommune tilbake mot Robeklista. Merkostnadene med å ha full barnehagedekning hele året, er omlag et halvt Reiselivets hus i året.
Om alle fikk sine barn i begynnelsen av august, ville dette ikke vært et problem, men når det gjelder fødsler, er det nok mer «visse behov» enn kommunens behov som er rådende.
I formannskapet i dag kom barnehagesaken opp til debatt og kommunedirektør Kjersti Jensås reagerte sterkt på utspillene i media fra enkelte politikere i saken.
Akkurat nå er det foreldre som har søkt barnehageplass for totalt 14 barn som fortsatt må vente på plass. Av disse er 14 er det to barn som er under ett år.
Kommunedirektør Jensås startet sitt innlegg i saken med å si at Røros kommune har full barnehagedekning og at administrasjonen har fulgt de retningslinjer som kommunestyret har vedtatt.
– Røros kommune har full barnehagedekning per definisjon, og oppfyller kommunestyret sine vedtekter fra desember 2018. Vi ligger akkurat på grensen i forhold til bemanningsnormene i barnehagene og skolene, sa Jensås.
Hun reagerte også sterkt på utspillene i media som har kommet fra enkelte politikere i forhold til saken og gav uttrykk for at hun syns det var over streken.
– Budsjettet for 2020 ble vedtatt for litt over en måned siden og vi hadde folkevalgteopplæring i forrige uke. At oppslag i media som det som var i Arbeidets Rett kommer nå er langt over min tålegrense og setter flinke medarbeidere i knipe. Det insinueres at vi ikke har fulgt opp politiske vedtak og det er ganske alvorlig, vi har per definisjon full barnehagedekning i forhold til vedtektene, sa Jensås.
Jensås mente at politikerne burde ha avventet dagens orientering i formannskapet før de uttalte seg og pekte på de potensielle økonomiske konsekvensene av utspillene som politkerne hadde kommet med.
– Hvis dere går ut så hardt når vi har fulgt rammene og premissene som kommunestyret har vært med på å sette, hva skjer den dagen vi ikke gjør det? Skal vi løse dette må vi ta tre millioner kroner fra oppvekstbudsjettet og vi ligger allerede fem millioner i bakleksa totalt sett budsjettmessig, sa hun.
Økonomisjef i Røros kommune Roger Mikkelsen kommenterte det økonomiske aspektet av saken slik.
– For å få til at alle som søker barnehageplass skal få det når ønsker det vil det koste seks millioner kroner, og det er galemattias. Da vil vi komme tilbake til ROBEK før den neste barnehagen er ferdigbygd, sa han.
Kommunalsjef Marit Trollerud hadde en presentasjon hvor kostnader og mulige løsninger var skissert, men understreket vanskeligheten av pedagog- og arealnormene i forhold til å til en enkel løsning på saken. Røros kommune sliter med å rekruttere pedagoger for å oppfylle normkravene, og Trollerud nevnte situasjonen i Svaale som et eksempel på rekrutteringsproblematikken.
– Det er kjempeproblemer med å få tak i samisk personell til Svaale på Ysterhagaen. Vi har hatt krisemøte, og vi blir nødt til å dra til Sametinget for å snakke med dem om situasjonen. Vi vet ikke om vi klarer å opprettholde tilbudet fremover, sa hun.
Det kom ingen løsningsforslag i formannskapet i dag. Saken kommer opp på nytt i kommunestyret i neste uke, og det blir sannsynligvis debatt i partigruppene frem mot møtet neste torsdag for å komme frem til en løsning i saken.
Politikere i formannskapet som Rørosnytt snakket med etter møtet reagerte sterkt på kommunedirektør Jensås sine uttalelser i formannskapet i et åpent møte med media tilstede.
Høyres Rob Veldhuis stilte tidligere i uken spørsmål til ordfører Isak Busch angående manglende barnehagedekning. I dagens formannskap svarte Busch på spørsmålene. Svaret fra Busch er gjengitt under i sin helhet.
Stemmer det at 14 barnefamilier har fått avslag de siste ukene på sin søknad om barnehageplass på Røros?
Det er dessverre riktig at 14 søkere har fått avslag på sin søknad om barnehageplass. Avslag ble sendt ut 8. januar, siden Røros kommune ikke har kapasitet til å gi plass pr. d.d., til dem som har fått avslag. Dette handler både om hvor mange plasser avdelingene er planlagt for praktisk og arealmessig, og bemanningsmessig.
Når hadde de som søkte og har fått avslag på barnehageplass tenkt å ha oppstart?
Det er litt variasjon i når søkerne har søkt om opptak, og hvilken størrelse på plassen de har søkt på.
De som nå har fått avslag har lovfestet rett til barnehageplass fra og med august 2020.
Søker plass fra januar 5
Søker plass fra februar 1
Søker plass fra mars 5
Søker plass fra april 1
Søker plass fra mai 2
Det virker som at mangel på barnehageplasser ikke ble fanget opp av administrasjonen i en tidlig fase, hvilke rutiner har Røros Kommune for kapasitetsplanlegging?
Virksomheten får informasjon fra helsestasjonen på hvor mange barn som er født og ventes født, slik at det kan lages en oversikt måned for måned. Nå vet vi f.eks hvor mange barn som ble født i fjor, og hvor mange som ventes født fram til juni i år. Det er vanskelig å ha oversikt over tilflyttere og flyktninger på forhånd, samt hvor mange av fødte barn som faktisk søker barnehageplass. Derfor kan det bli noe avvik fra det vi vet. I planleggingen forholder virksomhetsledere seg til gitte økonomiske rammer, vedtekter og sentralt gitte normer (bemanning, pedagogtetthet og areal).
Kommunens økonomiske situasjon og de økonomiske rammene kommunestyret har satt for barnehagene tillater ikke å planlegge og bemanne med overkapasitet, slik at barnehagene til enhver tid har litt å gå på. Slik det ser ut i dag finnes det noen muligheter for kapasitetsøkning, men dette vil ha en kostnad utover det som er budsjettert for 2020. Formannskapet vil få et utkast på dette den 16/1 – 2020
Jeg ønsker gjerne å vite hvordan Røros Kommune har tenkt å sikre barnefamiliene barnehageplass når de trenger det. Altså «full barnehagedekning» i praksis og ikke bare etter loven. Fra ulik hold nevnes med jevn mellomrom at dette en forutsetning for å lykkes med tilflytting og befolkningsvekst på Røros. Noe som også Røros Høyre er helt enig i. Jeg etterlyser en tydelig plan og konkrete tiltak som sikrer de barnefamiliene som har søkt barnehageplass og har fått avslag den plassen de trenger og når de trenger den.
Ordføreren er helt enig i at løpende opptak i barnehagene er viktig for potensiell befolkningsvekst. Røros kommune har vedtatt å bygge to nye sentrumsbarnehager. En realisering av disse vil være en permanent løsning på arealproblemene i den situasjonen vi nå står ovenfor.
Det ligger også en del prinsipielle spørsmål og vurderinger i dette, både politiske og faglige. Hvor små barn skal tas inn i barnehage? Det hender at Røros kommune har søknad om plass til barn helt ned i 8-måneders alder. Så små barn har langt større omsorgsbehov enn barn som er ett år. Da er det vanskelig å forutse det reelle bemanningsbehovet. Denne søkergruppen er imidlertid ikke så stor.
Vi har de arealene vi har per i dag, og den muligheten vi har akkurat nå, er å utnytte det vi har av fysisk plass, men det må også bemannes opp. Det vil ha en betydelig kostnad å bemanne slik at vi til enhver tid har overkapasitet i barnehagene.
Ordføreren synes det er trasig at lovverket er utformet slik at man må være født til «riktig tid» på året for å ha lovfestet rett til barnehageplass. Arbeiderpartiet mener alle barn skal ha rett på barnehageplass fra og med den måneden de fyller ett år, og har også i stortinget foreslått å utvide nåværende rettigheter, uten å ha fått gjennomslag for dette. En slik endring i loven vil bety at denne problemstillingen blir ryddet av veien en gang for alle, men vil medføre store kostnadsøkninger for kommune-Norge og man er avhengig av en økning i rammeoverføringene fra staten for å få innført dette nasjonalt.