+ I kjelleren etter Rørostur

Bokbussen er på veien igjen, etter å ha stått i en kjeller siden 12. mars. Etter at en tur til Røros og Engerdal satte pandemien en stopper for det populære tilbudet. Nå er bokbussen tilbake for å spre leseglede til barn og unge rundt om i Trøndelag. Nå kjører bussen i ett utover høsten.

Det er gjennomført flere smitteverntiltak for å sørge for at et besøk på bokbussen er trygt:

  • Antall lånere/besøkende i bussen begrenses til 5-7 personer (ikke inkludert personale).
  • 1-metersregelen vil gjelde mellom lånere og ansatte på bussen. Ansatte må selv vurdere om de kan forlate skrankeområdet.
  • Ansatte ved bokbussen har ansiktsmasker tilgjengelig.
  • Utlån og innlevering skal i hovedsak gjøres på bussens utlånsautomat.
  • Det er montert pleksiglass foran skrankeområdet.
  • Spritdispensere vil være tilgjengelig ved inngang/utgang. Alle lånere skal uoppfordret bruke antibac før de kommer på bussen og før/etter utlånsautomaten tas i bruk.
  • Alle overflater og kontaktpunkter vil bli vasket regelmessig; minimum etter hvert bokbusstopp.
  • Hvis ansatte ved bokbussen får symptomer på smitte under en bokbusstur vil bussen returnere til Trondheim umiddelbart.

Kultur- og bibliotekbussen/Kultuvre- jïh gærjabusse kjører til Røros og sju andre kommuner i Trøndelag og i Innlandet. Flesteparten av kultur- og bibliotekbussens stoppesteder er barnehager og skoler, men den har også andre stoppesteder uten tilknytning til skoler eller barnehager. Bussen har et bredt og oppdatert utvalg av bøker, filmer, tidsskrift og lydbøker. Det finnes også en egen samling av litteratur, filmer og tidsskrift på sørsamisk – både til barn og voksne. Det er også et bredt utvalg av litteratur om sørsamisk og samisk kultur og historie.

+ Mørkt men ikke helsvart

Over hele landet rapporterer hotellene om sterk nedgang i besøket, men det går litt bedre på Røros.

– Nå er det full stopp for hotell i alle byer i Norge, sier hotelldirektøren på Clarion Hotel The Hub, André Schreiner, til NRK.

Her på Røros går det bedre. Vi har godt besøk i helgene, men merker en kraftig nedgang de andre ukedagene. Kurs og konferansemarkedet er rimelig dødt. Det er vanskelig å si hvor lenge dette vil vare. Vi kan ikke gjøre annet enn å gjøre vårt beste for å holde hjulene i gang, sier hotelldirektør Terje Lysholm til Rørosnytt.

Hotellene på Røros kan se tilbake på en av sine aller beste somre noen gang, og den basen kan komme godt med utover høsten. Det gode belegget i helgene hjelper også, og Lysholm tror det kan ha en sammenheng med stengt grense til Sverige.

– Jeg tror nok en del, som ellers ville kjørt helgeturer til Sverige, velger Røros i stedet. Røros er en sterk destinasjon i Norge, og det er de sterke destinasjonene som nyter godt av den reisevirksomheten som er nå, sier Lysholm.

Røros Hotell Foto: Tore Østby

+ Gleder seg til styrearbeid i Trøndelag Arbeiderparti

Ordfører i Røros, Isak Busch; er valgt inn i styret i Trøndelag Arbeiderparti. Styret er valgt for et halvt år, fordi årsmøtet ble utsatt på grunn av Covid 19. Opprivende personstrid og Me too satte rammen for årsmøtet, og flere av de som tok ordet på møtet, snakket om en tillitskrise. Isak Busch sier hovedfokus nå må bli å etablere ny tillit, både innad i partiet og blant velgerne.

https://vimeo.com/453286922

+ Røykdykking i det gamle sykehjemmet

Denne uken har Midtre Gauldal brannvesen praksisuke på Røros og da bruker de blant annet det gamle sykehjemmet på Øverhagaen for å trene på søk og redning under røykdykking.

– Det vi driver med er røykdykkerøvelser, søk og redning. Elevene trener der oppe og i tillegg på anlegget vårt her nede på brannstasjonen. Det er elever som har gjennomgått grunnkurset til brannskolen og skal ha praktiske øvelser i en uke, sier Larsen hos Røros brann- og redningstjeneste.

+ Reisen østover

Rørosingen Tor Bukkvoll jobber som forsker på Forsvarets forskningsinstitutt og har
nettopp kommet tilbake fra et år i USA der han var gjesteforsker på Naval
Postgraduate School.

– Jeg har nettopp kommet tilbake fra et år i USA som gjesteforsker. FFI har en avtale med
Naval Postgraduate School som er en av de største skolene for den amerikanske marinen
og den skolen ligger i Monterey i California. Vi sender en gjesteforsker dit hvert år og jeg var
der fra august i fjor til midten av juni i år, sier Bukkvoll.

Som gjesteforsker blir det undervisning men også tid til å drive på med sitt eget prosjekt. For
Bukkvoll så er det en bok om de russiske spesialstyrkene sin historie.

– Jeg underviste en del på den skolen, men drev også med mitt eget prosjekt. Det er å skrive
det jeg håper blir en bok om de russiske spesialstyrkene sin historie. Så det er det jeg driver
med akkurat nå, sier han.

Dagsrevyen

Bukkvoll ble tidlig interessert i politikk mens han bodde på Røros og gikk på videregående
skole. Han har bestandig vært interessert i å lese og da var det naturlig å finne en utdanning
der det var mye lesing. Dagsrevyen spilte en viktig rolle for veien videre.

– I min ungdom satt vi og så på Dagsrevyen hjemme en dag og da var det plutselig en som
var presentert på tv skjermen som statsviter. Da sa min mor at “det må da være noe for
deg”. Det var det så absolutt og da begynte jeg på statsvitenskap og tok det som het
mellomfag og syns det var spennende. Men etter hvert så ble jeg lei av det teoretiske og
hadde lyst å gjøre noe mer konkret. Alle på den tiden sa at man burde kombinere
statsvitenskap med språk og jeg tenkte at det var sikkert lurt, sier han.

Når Bukkvoll skulle velge språk var man kommet til andre del av 80-tallet og da hadde
Gorbatsjov nettopp blitt generalsekretær i Sovjetunionen.

– Perestrojka og Glasnost hadde startet og det var mye snakk om Sovjetunionen i media så
da valgte jeg å studere russisk. Jeg tok grunnfag russisk og bodde et drøyt halvt år i Moskva
for å lære meg å snakke det ordentlig. Så det er egentlig forklaringen på blandingen av
samfunnsvitenskap og språk i utdanningen min, sier han.

Bukkvoll endte opp med å ta et hovedfag i statsvitenskap konsentrert mot Ukraina.

– Det slo meg når jeg skulle skrive hovedoppgave at det begynte å være en del statsvitere
som kunne russisk så jeg tenkte at jeg må prøve å gjøre meg enda mer spesiell, sier han.

Helt tilfeldig på den tiden var det en ukrainsk dame som bodde i Oslo som Bukkvoll endte
opp med å få språkundervisning av.

– Denne damen hadde lite penger så hun gikk til Universitetet i Oslo og lurte på om hun
kunne ha et kurs i ukrainsk språk mot betaling. Det som den gangen var Slavisk-Baltisk
institutt sa ja til forslaget hennes, sier han.

Det endte opp med at det bare var Bukkvoll som møtte opp på kurset hos den ukrainske
kvinnen og et intensivt år fulgte.

– Et helt år hadde jeg privatundervisning i ukrainsk på universitetets bekostning. Hun var
veldig flink og det var jo veldig effektivt når det var bare meg som var der, men samtidig
vanvittig slitsomt fordi det kun var fokus på meg hele tiden. Jeg var så sliten i hodet etter
timene at jeg omtrent segnet om, men igjen var det en veldig effektiv måte å lære seg
ukrainsk, sier Bukkvoll.

Bukkvoll skrev hovedoppgaven om Ukraina på Fredsforskningsinstituttet, han fikk et
studentstipend dit. Hovedoppgaven ble senere til en bok som ble utgitt i England. Boken
handlet om Ukrainas politiske utvikling etter Sovjetunionens fall og hadde tittelen “Ukraine
and European Security” og ble utgitt av Chatham House.

Forholdet til Røros

Foreldrene til Bukkvoll bor fortsatt på Røros, men også mange av de samtidige som Bukkvoll
gikk på skole med har flyttet tilbake.

– Jeg vil fremdeles si at jeg har et nært forhold til Røros, er ikke der veldig mye men vi prøver
å være der noen ganger i året. Både for å besøke foreldrene, men også for å besøke venner
som jeg har der, sier han.

Bukkvoll hadde håpet å være ferdig med 75% av manuskriptet etter oppholdet i USA men så
langt kom han ikke. Målet er likevel at boka skal være ferdig innen et år.

– Jeg håper at jeg skal være ferdig innen et år til, når jeg var i USA hadde jeg dagene helt til
min egen disposisjon og hadde egentlig som mål å være 75% ferdig. Nå ble det 50% og når
jeg er tilbake her på FFI er jeg mer inn i den regulære hverdagen som forsker. Vi brukes jo
en del innad i forsvaret og ellers til å holde foredrag og så videre, slik at skrivingen av boka
blir mer oppstykket her, sier han.

– Er boka en fagbok eller skriver du for allmuen?

– Boka blir på engelsk men jeg prøver å skrive for alle som måtte være interessert. Det er
ikke noe statsvitenskapelig sjargong i det hele tatt. Jeg har et forlag som har sagt seg villig til
å gi ut boka men det er ikke bestemt ennå om det blir dem som gir den ut, sier han.

I tillegg til boka “Ukraine and European Security” har Bukkvoll vært med på å gi ut boka
“Hvor går Russland?” sammen med Kristian Åtland, Morten Jeppesen og Iver Johansen.
Som forsker hos FFI har han gitt ut 23 vitenskapelige artikler, alene eller sammen med andre
forskere, hovedsakelig om Russland og Ukraina.

+ Elg påkjørt

En elg ble påkjørt i Gullikstadbakkene i går kveld klokken 23:30. Elgen sprang videre etter påkjørselen og viltnemda er varslet for å spore opp den skadde elgen. Det var ingen personskader etter påkjørselen melder operasjonsleder hos Politiet i Trøndelag Svein Aakervik til Rørosnytt.

+ Et spørsmål om tid

Ine Hoem har konsert på Storstuggu i morgen i forbindelse med Litteraturfest Røros. Hun føler at det er en passende ramme for hennes musikk.

– Det passer at jeg skal spille på Litteraturfest i morgen fordi jeg føler meg hjemme i litteraturens verden. Tekstene mine er jo historiefortellende, sier Hoem til Rørosnytt.

Hoem kom med albumet “100 dager“ i januar i år og låten “Jeg vil aldri hjem” ble en radiohit på P1 i sommer. Musikken hennes blir beskrevet som visepop med historiefortelling og jazzvokal.

– Utgangspunktet for ideen var tittellåten som heter “100 dager”. Den handlet om de 100 dagene etter jeg ble mor for første gang og beskrivelsen av den tilstanden man er i akkurat da. De første 100 dagene er ganske spesielle, sier hun.

Hoem sier at mange av sangene på platen handler om det å se tilbake i tiden, og spekulere på hva som hadde skjedd hvis man tok andre valg.

– En fellesnevner er jo beskrivelse av tiden som går, mange av låtene er sånn bakoverskuende som ser tilbake på barndom og studentliv. Det handler også om hva som hadde skjedd hvis man hadde tatt andre valg. Så “100 dager“ blir et bilde på hvordan tiden som element påvirker våre liv, sier hun.

Inspirert av litteratur

Hoem som har lest mye norsk samtidslitteratur liker forfattere som beskriver det menneskelige relasjonelle på en veldig gjenkjennbar måte. Helga Flatland, Agnes Ravatn, og Nina Lykke syns hun er fantastisk flinke til akkurat det.

– Det har jeg lyst til å få til i sangene mine også. Å kunne beskrive følelsene, men gjerne ut fra en konkret situasjon slik at folk kan forstå det. Det skal ikke bare handle om meg, men om noe som er allmenngyldig og folk kan kjenne seg igjen i, sier hun.

Ikke første Litteraturfest

Ine Hoem har tidligere vært på Litteraturfest Røros sammen med sin far Edvard Hoem for en del år tilbake. Men da var det pappa Hoem som var i fokus.

– Pappa og meg var på Litteraturfest Røros for mange år siden, da sang jeg litt under noen av hans foredrag. Dette blir den første egne konserten jeg har på Røros, og at det skjer under litteraturfestivalen syns jeg er stas, sier hun.

Hoem er spent på hvor mange som kommer på konserten i morgen og kan komme med en garanti til de som tar turen til Storstuggu.

– Jeg lover at de kommer til å like konserten, og har en garanti på at alle kommer til å le minst en gang, sier hun mens hun selv ler godt av tanken på det som kommer til å bli morsomt.

Konserten i Storstuggu blir med fullt band: Markus Lillehaug Johnsen (gitar), Edvard Synnes (keys), Jo Berger Myhre (bass) og Bjørn Sæther (trommer).

+ Vedtok endringer i selskapsavtale

Kommunestyret vedtok i går kveld endringer i selskapsavtalen til Interkommunalt Arkiv Trøndelag. Tidligere har formannskapet innstilt enstemmig på å vedta den nye selskapsavtalen.

Saksopplysninger:
Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS (IKA Trøndelag) er et interkommunalt selskap etablert i
1987 og er i dag eid av fylkeskommunen, de fleste trønderske kommunene og Os
kommune i Hedmark.

Saksfremlegg:
IKA Trøndelags formål er å bistå eierkommunene slik at de kan overholde arkivlovens
intensjoner og bestemmelser på en rasjonell og funksjonsdyktig måte (Selskapsavtalens
§4). Dette innebærer mottak, bevaring og formidling av eldre og avsluttede kommunale
arkiver. Dette gjelder både dokumentasjon i papirformat og det som er digitalt skapt. I tillegg
er IKA Trøndelag eierkommunenes faginstans i spørsmål om dokumentasjonsforvaltning.

Kommunereformen medfører endringer i kommunestrukturen og søknad fra kommuner som
søker medeierskap medfører endring i eiersammensettingen i selskapet IKA Trøndelag IKS.
Lov om interkommunale selskaper §4, 3.ledd pkt.2 pålegger dermed IKA å endre
selskapsavtalen.

De eksisterende eierkommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Roan,
Snillfjord, Steinkjer, Verran, Ørland og Åfjord opphører. Nye eierkommuner blir Heim, Hitra,
Orkland, Steinkjer, Ørland og Åfjord. I tillegg ønsker Flatanger, Namsos, Nærøysund og
Overhalla kommuner å tre inn som eiere i IKA Trøndelag.

Dette forutsetter at alle eierkommunene fatter likelydende vedtak om ny selskapsavtale
gjeldende fra 01.01.2020.

Selskapsavtalen for 2019 og ny selskapsavtale for 2020, ligger vedlagt saken.

Innstilling:
Kommunestyret vedtar endringer i selskapsavtalen for IKA Trøndelag IKS gjeldende fra
01.01.2020.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Nytt medlem valgt til kontrollutvalget

Ruth Helen Haugen ble enstemmig valgt til nytt fast medlem i kontrollutvalget i gårsdagens kommunestyremøte.

Haugen fra Aursunden ble valgt som representant istedet for Signy Thorsvoll. Thorsvoll ble ansatt i Røros kommune den 1. august og er dermed inhabil til å fortsette i rollen.

Det nye kontrollutvalgets medlemmer:
Ole Jørgen Kjellmark, leder (H)
John Helge Andersen, nestleder (Ap)
Ruth Helen Haugen, medlem (Sp)
Inga Ryen Evavold, medlem (Ap)  
Thorleif Thorsen, medlem (Sv)

Varamedlemmer:
Einar Aasen, vara for Andersen
Eva Nordfjell, vara for Evavold
Signe Johanne Nordermoen, vara for Thorsen
Jan Kurås, vara for Haugen
Mona Waldahl Slettum, vara for Kjellmark