Anders til EM i Litauen

Anders Brøten Lillemoe fra Røros Styrkeløftklubb skal delta på EM styrkeløft utstyrsfritt i morgen. Anders reiste til Litauen på mandag og skal i ilden i morgen. I EM er det utøvere i klassene åpen, ungdom og junior. Norge er representert med 27 utøvere fordelt på de ulike klassene. 

Anders løfter som junior i vektklasse -120 kg. Konkurransen blir knallhard, men Anders forteller om bra oppkjøring, og tror en medalje i markløft er innen rekkevidde.

Røros styrkeløftklubb har også et par arrangement på gang her på Røros. Det tradisjonelle julestevnet avholdes i Aktivitetens lokaler i Verket lørdag 7.desember. Publikum er hjertelig velkommen til å komme og se hva som foregår under et styrkeløftstevne. 

I løpet av januar vil det bli arrangert en workshop i Verket, der det gis grunnleggende innføring i knebøy-, benkpress- og markløftteknikk av styrkeløftklubbens trenere. Her vil gjennomføringen tilpasses hver enkelts nivå, slik at det ikke er noen krav til hvem som kan delta.

To tiltalt for grov kroppskrenkelse

To personer fra Rørosområdet er tiltalt for å ha øvet vold mot en annen person eller på annen måte krenket ham fysisk. Kroppskrenkelsen regnes som grov fordi det særlig legges vekt på at den har hatt til følge sterk smerte og skade. I tiltalen er det også lagt vekt på at kroppskrenkelsen er begått av flere i fellesskap.

Voldsutøvelsen fant sted ved et utested i Røros sentrum i april. De to tiltalte skal ha brutt en mann i bakken, og sparket og slått i hodet gjentatte ganger mens han lå nede.
Som følge av volden fikk mannen små benbrudd i nesen og sterke smerter i kroppen.

Saken skal opp for tingretten 20. desember.

Fortsatt håp for familieparken

I juni kom Rørosnytt med den dårlige nyheten om at Doktortjønna mister sin status som nasjonalparksenter for Femunden. Uten denne statusen mister Doktortjønna 1,8 millioner i statsstøtte, og grunnlaget for drift av familieparken faller bort. Tilbudet på Doktortjønna er i realiteten det eneste for barn tilreisende til Røros på sommerstid.

Etter det har både administrasjon og politikere arbeidet for at senteret skal ha et fortsatt liv som familiepark. Etter det Rørosnytt kjenner til, har kommunen jobbet på to fronter. Det ene målet er å få tilskudd til Doktortjønna tilbake i statsbudsjettet, og å få til en løsning for drift i 2020. Tilskudd kan først komme inn på statsbudsjettet for 2021. For 2020 er det toget gått.

Før helgen var ordfører Isak V. Busch på Oslotur, og etter det Rørosnytt kjenner til, sto Doktortjønna på dagsorden i møter der. Det har kommet signaler på at statsfinansiering vil komme i orden i 2021, men det avhenger trolig av drift i 2020. Det pågår et arbeid for å på plass et spleiselag som finansierer drift i 2020.

Dersom det ikke blir drift på Doktortjønna seier vedtektene i eiendomsselskapet at eiendommen skal selges. Røros kommune har i såfall forkjøpsrett/forkjøpsplikt. 

Et flott sykehjem

Ordfører Isak V Busch roste de ansatte, og virksomheten ved Gjøsvika sykehjem, i sitt svar på en interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik (V) i kommunestyret i går kveld. En interpellasjon er et begrunnet spørsmål til ordføreren, som kan ende i et vedtak, dersom ikke ordføreren eller en tredjedel av kommunestyret ikke motsetter seg det. Et enstemmig kommunestyre vedtok å be om en utredning om situasjonen, framlagt i kommunestyrets aprilmøte.

I interpellasjonen belyste Gjelsvik problemene med arbeidsmiljøet ved Gjøsvike sykehjem, og spurte blant annet om de pårørende var orientert om dette. Gjelsvik krevde også svar på hva kommunen har gjort for å bedre forholdene.

Her er svaret fra Isak V Busch i sin helhet:

Gjøsvika sykehjem er et flott sykehjem som leverer gode tjenester til brukere og beboere, som både ansatte og Røros kommune har god grunn til å være stolt av. Vi har ansatte og ledere med god kompetanse og med et stort hjerte for pasientene på Gjøsvika. 

Gjøsvika sykehjem er en stor virksomhet med 70 ansatte. At det kan oppstå utfordringer i arbeidsmiljøet og også konflikter, er naturlig, men selvfølgelig uheldig. Siden våren og sommeren er vi kjent med at det har vært utfordringer I arbeidsmiljøet, som raskt har blitt forsøkt tatt tak i. Likevel ser vi at dette ikke har vært tilstrekkelig og vi har derfor koplet på ekstern bistand for å bistå oss videre.

Over tid har Gjøsvika sykehjem hatt et høyt sykefravær, med lavere sykefravær i perioder. Det høye sykefraværet er ikke heldig, verken for den sykemeldte selv, pasienten eller driften av Gjøsvika. Det er jobbet systematisk og målrettet med oppfølging av de sykemeldte. Vi jobber også med tiltak for et lavere sykefravær generelt. Gjøsvika sykehjem har hatt en positiv utvikling i sykefraværet de siste månedene.  Dersom trenden fortsetter vil de ha en markant nedgang fra samlet fravær i 2018 – 17,07%. Antatt fraværsprosent for 2019 er på 15,67%. Vi har de siste månedene blitt gjort kjent med at en del av sykefraværet kan knyttes til utfordringer i arbeidsmiljøet. Dette skal vi ta på største alvor.

Et høyt sykefravær over tid fører til innleie av vikarer, samt at faste ansatte tar ekstravakter. Det må nevnes at det ikke er riktig at det er lyst ut stillinger som tilkallingsvikarer. De som jobber som tilkallingsvikarer har helgestillinger og dermed en fast deltidsstilling. Små stillinger er noe vi i størst mulig grad ønsker å unngå og er noe vi jobber med i forbindelse med heltidskulturarbeidet i kommunen. Jeg er glad for at Venstre også tar til orde for en satsing på økt grunnbemanning. Da vet jeg at det er et bredt flertall for dette i kommunestyret.

Vi hører den siste tiden at Gjøsvika sykehjem ofte blir omtalt i negativ sammenheng i Rørossamfunnet. Det er veldig beklagelig. Ansatte gir uttrykk for at de syns det er ubehagelig at deres arbeidsplass blir utsatt for negativ omtale og ønsker å verne om sin arbeidsplass.

Som ordfører har jeg stor medfølelse med de ansatte ved Gjøsvika sykehjem, som i tillegg til å ha en krevende situasjon på jobb opplever ubehaget ved at deres arbeidsplass blir omtalt i negativ sammenheng ute blant folk.

La det være helt klart at jeg som ordfører ønsker de beste arbeidsforhold for kommunens ansatte, og de beste tjenester for kommunens innbyggere. Selv om noen kanskje ønsker det, har verken jeg som ordfører eller dere som kommunestyremedlemmer anledning til å innta rollen som saksbehandler i en såpass sammensatt sak som dette. Vi kan komme med våre klare bestillinger til administrasjonen, og påse at de blir oppfulgt. Det har vi også gjort i denne saken, og vi venter nå på at tiltak kan komme skikkelig i gang. Jeg vil forsikre kommunestyret, de ansatte ved Gjøsvika og befolkningen forøvrig om at ordfører kommer til å følge denne saken tett. Dette er rådmannens ansvar, og jeg har tillit til rådmannen på at dette arbeidet følges opp på en god måte gjennom de tiltak som er iverksatt og jeg vil ha tett dialog med rådmannen om dette framover.

1 Mener ordføreren at de tiltak som nå er igangsatte er tilstrekkelige til å løse problemene ved Gjøsvika sykehjem på varig basis?

De tiltak som er satt i verk, har jeg god tro på at vil fungere. Med en tett dialog og samarbeid med ledere, tillitsvalgte og verneombud, legges et godt grunnlag for en positiv utvikling av arbeidsmiljøet. En varig endring og utvikling av kulturen, er noe som vil kreve tid og innsats fra både ledere og ansatte, tillitsvalgte og verneombud.  Røros kommune har gode strukturer og rammer, som gjør til at man har de beste forutsetninger for å lykkes. Arbeidsgiverstrategien, delegeringsreglementet og kommunikasjonsstrategien er gode eksempler på dette.

Likevel er det slik at det noen ganger kan være klokt å be om bistand utenfra. I denne saken er det vurdert at det er hensiktsmessig. Til dette har vi søkt om eksterne midler fra KS.

Det er også gjort nylige tiltak for å øke ledertettheten, derfor har vi nå to avdelingsledere på Gjøsvika sykehjem og en virksomhetsleder for Røros og Gjøsvika sykehjem. Dette har jeg tro på at vil gi ansatte en tettere oppfølging enn før.

2 Er de pårørende til pasientene orientert om situasjonen?

Det er ikke gjort noen grep for å orientere de pårørende om situasjonen. Det er ingen konkrete ting som tyder på at arbeidsmiljøet ved Gjøsvika har gått utover pasientene.  Det er imidlertid uheldig for demente med stor utskifting av personale, da de har behov for kontinuitet i tjenesten. Kommuneoverlegen har sammen med tilsynslegen, vurdert at pasientene får de tjenestene de har krav på, men kan ikke garantere at arbeidsmiljøet preger beboerne. Det foreligger ikke økning i antall avvik/uønskede hendelser på Gjøsvika sykehjem i denne vanskelige perioden. Ansatte er opptatte av å utføre sin jobb, som handler om å skape en god hverdag for pasientene på sykehjemmet. Ordføreren har selv mottatt henvendelser fra pårørende som uttrykker forbauselse over det som nå har kommet frem og har gitt utrykk for at de er svært fornøyd med den jobben de ansatte ved Gjøsvika sykehjem gjør.

3 Hvor stort ligger merforbruket ved Gjøsvika sykehjem an til å bli i 2019?

Gjennom tertialrapporteringene gjennom året, er utvikling av den økonomiske situasjonen til Gjøsvika sykehjem, fremmet i sak til kommunestyret. Merforbruket kommer i hovedsak av vikarutgifter og overtid knyttet til sykefravær. Det blir gjort flere tiltak for å minske overforbruket så mye som mulig. Det ligger an til et merforbruk på mellom kr. 1,5 – 1,7 millioner. 

Ordfører Isak V Busch

700 000 fra fylkeskommunen

Flere arrangementer på Røros får støtte fra Trøndelag Fylkeskommune i 2020. Hovedutvalg for kultur har prioritert fire arrangementer på Røros i 2020. Til sammen får de fire arrangementene 700.000 kroner.

Elden 2020 får 300.000 kroner Vinterfestspillene i Bergstaden 2020 får 200.000 kroner. Rasten Rastah får 150.000 kroner, Samtidsdans møter folkemusikk i regi av Røros kulturskole får 50.000 kroner.

To søknader fra Røros ble ikke prioritert av hovedutvalget. Røros Folkfestival hadde også søkt om 50.000 kroner og Rørosmartnan hadde søkt om 150.000 kroner til åpningsseremonien.

Vedtaket er i hovedutvalget gjort med forbehold om godkjent budsjett for 2020, ettersom budsjettet vedtas først 11.-12. desember, i fylkestinget.

Europeisk satsingsområde

Regjeringen ønsker at Norge skal få europeisk status som europeisk satsingsområde for el-fly. Det er inngått en avtale med det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) om arbeidet med elektrifisering av luftfarten., og prøveflyvning mellom Røros og Østersund er en sentral del av satsingen.

Prosjektet Green Flyway har som hovedmål å etablere en testarena for elfly og autonome luftfartøy i luftkorridoren mellom Røros og Østersund. Visjonen er å skape testsentra for elfly på lik linje med testmiljøet for biler i Arjeplog.

– Regjeringen ønsker å stimulere til rask innfasing av elfly. En avtale med det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) kan bidra til å sette fart på arbeidet med elektrifiseringen av luftfarten, sier samferdselsminister Jon Georg Dale.

I juni inngikk Luftfartstilsynet og det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) en avtale om arbeidet med elektrifisering av luftfarten. Norge, med sitt godt utbygde regionalnett, anses som det ideelle området å satse på elfly.

– Norge er et langstrakt land, hvor fly mange steder i praksis er det viktigste kollektivtilbudet. Vi har mange flyruter med relativt få passasjerer over kortere strekninger. Det gjør Norge til det perfekte landet for utprøving av elektrifiserte løsninger. Vi kan bidra til en grønnere luftfart. Det er svært interessant at EASA ønsker å samarbeide med oss om dette, sier Dale.

Prosjektet Green Flyway innebærer å etablere testmiljøer på flyplassene Røros og Østersund for å finne mulige standardløsninger for ladeinfrastruktur, luftfartskontroll og evt annen felles teknologi knyttet til luftfart. Prosjektet er finansiert med Interregmidler og penger fra fylkestinget og har en total budsjettramme på 16,1 millioner kroner.

Mistenkt for å ha startet flere branner

En mann i trettiårene som ble pågrepet av Politiet i forbindelse med en bilbrann på Mælan er vareteksfengslet i fire uker. Han ble fremstilt for varetektsfengsling lørdag.

Bilen som ble påtent, sto parkert tett inntil en husvegg. Brannvesenet kom raskt til stedet, og slukket brannen før den spredte seg. Politiet ser denne saken i sammenheng med de andre branner. 11. september ble et bolighus i Femundsveien totalskadd i brann, og 14. september brant ei hytte i Hummelfjell.

Etterforskninga av de tre sakene fortsetter for fullt, og vareteksfengslingen er begrunnet blant annet med fare for bevisforspillelse. Politiet er interessert i å komme i kontakt med alle som kan ha informasjon om en av de tre brannene.

Etterlyser vitner etter brann

Politiet etterlyser vitner etter brannen på Mælan i natt. En mann er pågrepet i saken, og det er mistanke om at brannen kan ha vært påtent. Det er begrensede skader på bilen, som sto parkert tett inntil en husvegg. Brannvesenet kom raskt til stedet, og slukket brannen før den fikk spredd seg. Den pågrepne er ikke avhørt enda, men vil bli avhørt i løpe av dagen med sin advokat til stede.

– Vi mistenker at denne bilen er påtent og vi er veldig interessert i å høre fra folk som har vært i området, rundt midnatt, eller vet noe om saken. Vi er interessert i alle slags opplysninger, sier avsnittsleder Øyvind Unsgård til Rørosnytt.

Politiet ber folk som har sett noe mistenkelig i området Mælan om å ta kontakt på 02800 snarest.

Det er etter det Rørosnytt kjenner til, ikke utelukket at det kan være en sammenheng mellom denne brannen, og flere andre branner i Rørosområdet i det siste. Dette blant annet en brann i Femundsveien tidligere år, og en brann på Hummelfjell. Politiet vil ikke kommentere dette nå.

Mann pågrepet i natt etter bilbrann

Litt etter midnatt ble det meldt om brann. Da brannvesenet kom til stedet viste det seg å være en bil som brant. Bilen sto parkert tett ved en husvegg, men brannvesenet klarte å slukke bilbrannen slik at det ikke tok fyr i huset. Da nødetatene kom frem, hadde beboerne i huset kommet seg ut, og det ble ingen personskader.

I løpet av natten ble en mann pågrepet på grunn av mistenkelig oppførsel i området. Politiet etterforsker brannen, som de tror kan være påsatt.

— Han ble pågrepet i løpet av natten. Vi ønsker ikke å gå ut med mer enn det nå, på grunna av at vi skal gjøre flere avhør for å få klarhet i hva som har skjedd, sier Arnt Harald Aaslund til Rørosnytt.

Det var litt nå eller aldri

Ordfører Isak V. Busch er glad for at et enstemmig formannskap i dag sa ja til å selge tomt til Folkehøyskolen ved Øya barnehage. Området har tidligere vært vurdert i forbindelse med ny barnehage, men blir med dette utaktuell som barnehagetomt.

Folkehøyskolen var i tidsnød, på grunn av arbeidet med å få plass i statsbudsjettet for forprosjekt i 2020, og ordinær drift fra 2021.