Røros

+ 652 rørosinger testet

av

De siste dagene ert mange rørsinger testet for covid 19, etter at en buss med 34 passasjerer, som i ettertid har testet positivt var på Røros i tre timer. Selv om hele bussfølget gikk rundt i gatene, på butikker og serveringssteder, ser det fortsatt ut til at ingen på Røros ble smittet. Det kommer svar på 16 prøver i dag. Totalt siden mars har Røros legesenter testet 652 personer, og alle testene har vært negative.

Det er nå 66 av kommunene i Norge som ikke har hatt et eneste smittetilfelle, og Røros er en av dem. Blant de andre smittefrie kommunene er nabokommunene Tydal, Tolga og Tynset. Holtålen, Os og Engerdal (8) har hatt noen få smittetilfeller, mens Härjedalen har hatt 87, Flere av disse tilfellene skriver seg fra tidligere i år, og ett tilfelle i Härjedalen er eneste kjente med smitte nå.

De som har symptomer på luftveisinfeksjon eller har vært i nærkontakt med en smittet, skal teste seg. En test for koronavirus, eller SARS-CoV-2 som er det offisielle navnet på viruset, analyseres ved et medisinsk mikrobiologisk laboratorium på St Olavs hospital. Testen tas ved Røros legesenter. Det er en egen inngang for de som skal testes.

De som vil teste seg, skal ringe koronatelefonen.

  • 72 41 94 80 – tastevalg 1
    Mandag til fredag fra 09.00 til 12.00 og 13.00 til 15.00
  • Utenfor åpningstid, ring legevakt:
    116 117 (kun dersom du er syk)

Koronnatest kan også bestilles på kommunens nettsider. Tilbudet gjelder innbyggere i Røros kommune. Her kan du bestille time for testing.

Ved smittesporing kontaktes de som har vært i kontakt med smittede av helsemyndighetene.

+ Flau farse om alkohol

av

Seks måneders jobb av utvalg for helse og omsorg med den nye rusmiddelpolitiske handlingsplanen for perioden 2020-2024 ble i går kveld gjort bortimot forgjeves av endringsforslag fra arbeiderpartiet.

– Arbeiderpartiet har laget et endringsforslag i denne saken og det er nesten litt flaut å gjøre det når Oskar har stått her og prediket nesten som en svovelprest, sa Liv Hanne Tønset etter at Oskar Tørres Lindstad hadde presentert den nye planen på vegne av utvalg for helse og omsorg.

Hun fortsatte med å fremme et endringsforslag på vegne av majoriteten i arbeiderpartiet på Røros.

– Vi kommer da med følgende forslag til endring i alkoholforskriften. At skjenkestart generelt gjennom hele året flyttes tilbake fra klokken 12:00 til klokken 11:00 slik det var i utgangspunktet, at skjenkestart under martnan flyttes fra klokken 13:00 til klokken 11:00 og at man legger til 3. juledag med utvidet skjenking frem til klokken 02:00, sa Tønset.

Dermed ble mye av intensjonen i den nye alkoholforskriften og dermed også  i den nye rusmiddelpolitiske handlingsplanen skutt ned ved første anledning. Det er også såvidt denne journalisten er bekjent med, en sjeldenhet at partigruppen til saksordføreren i en komitésak endrer så radikalt på det planverket som blir presentert etter seks måneders arbeid. Lindstad sa seg enig med Tønset i én ting, at det var flaut.

– Jeg er enig med Liv Hanne i én ting og det er at det er flaut. Det er flaut fordi det er et tankekors at det her er en av de sjeldne utvalgssakene som kommer til behandling i et kommunestyre der den ikke går gjennom. Med det arbeidet hvor vi i et halvt år har sittet og fått faglige begrunnelser for å fatte en endelig rusmiddelpolitisk plan. Når vi kommer med et forslag om å innskrenke skjenkingen en time på formiddagen så er det noe vi har tatt opp til behandling i et utvalg hvor vi har hatt nær dialog med skjenkenæringen, og tatt inn over oss de konsekvensene det ført med seg for dem, sa Tønset.

Arbeiderpartiets endringsforslag ble stemt gjennom mot 13 stemmer og dermed ble det vedtatt med knappest mulig margin. Dermed har intensjonen som ligger i den nye rusmiddelpolitiske planen om en helhetsvurdering for hva som er mest nyttig for samfunnet allerede fått et skudd for baugen.

+ Svarte på spørsmål om selvmord

av

Ordfører Isak Busch svarte i kveld i kommunestyret på spørsmålet fra Hilde M. Gaebpien Danielsen (Sv) som ble stilt tidligere i uken.

Svaret fra Busch er gjengitt i sin helhet under.

I januar 2020 fikk kommunene i oppgave fra helsedirektoratet å lage en informasjon om hjelpetilbud relatert til selvmordstanker og selvmord som er tilgjengelig for deres innbyggere.
Det er riktig som Danielsen sier, at mange har lite kjennskap til helsetilbudet for personer
med selvmordstanker og temaet er tabubelagt. Mange vet ikke hvor de skal henvende seg
for å få hjelp.

Oppgaven fra helsedirektoratet gikk ut på å synliggjøre og tilgjengeliggjøre informasjon der
innbyggere lett kunne tilegne seg oppdatert informasjon om dette temaet og aktuelle
hjelpetilbud.

Dette er gjennomført, og informasjonen i våre kanaler synliggjør følgende:

• Hvilke tjenester som er tilgjengelige
• Hvilke aldersgrupper og målgrupper tilbudene retter seg mot
• Tjenestetilbudets åpningstider
• Telefonnummer man kan ringe for å komme i kontakt med tjenesten og telefontid
• Adresse for tilbudet

Kommunen har også tydeliggjort at fastlegen har en øyeblikkelig hjelp funksjon på dagtid, jf.
forskrift om fastlegeordningen i kommunen. Det fremgår også hvilke øvrige akuttilbud som er tilgjengelige utenom ordinær åpningstid, herunder lokal legevakt og akuttmottak i
spesialisthelsetjenesten.

Link til siden

I tillegg til dette har kommunen prosedyre og retningslinjer for psykososialt kriseteam i
Røros kommune.

For under to uker siden la regjeringen frem sin Handlingsplan for forebygging av selvmord.
Med den innføres en nullvisjon for selvmord i Norge. Det er en forpliktelse om å jobbe ut fra
at vi ikke har noen å miste.

Isak V Busch, ordfører

+ Kommunen på ny hushandel

av

I går på Dialogkonferanse 2 på Storstuggu kom det frem at kommunen har behov for en egen bolig for ressurskrevende barn og det må handles raskt.

Dette fordi kapasiteten på Nytrøa i Os er sprengt og fordi det dukker opp nye behov i
kommunen de nærmeste månedene.

– Vi har et nytt behov som er tilstede i dag som ikke er dekket og så ser tjenesten et fremtidig
behov. Vi klarer ikke å bygge for å løse behovet til den midterste gruppen av tidsmessige
årsaker. Så vi ser jo på å løse et kortsiktig behov og kostnadsmessig er tilskuddsordningen
fra husbanken lik om vi kjøper brukt eller bygger nytt. Så økonomisk sett er det ikke noen
ulempe å kjøpe brukt. Det vi ser etter og ser på er jo lokaler som ligger sånn til at det er
både veldig relevant til kommunal drift generelt sett og også boliger som har høy egenverdi
som er i prinsippet omsettbare, sa økonomisjef Roger Mikkelsen om tankene bak
boligkjøpet.

Ut fra det som ble kommunisert på møtet i går så har kommunen en konkret bolig i kikkerten
som har dukket opp i markedet, og det ble antydet at den type bolig ikke dukker opp ofte.
Slik at et kjøp nå ble ansett å være det mest gunstigste og det ville løse et akutt problem.
Ser vi på hva som har blitt solgt på Røros den siste måneden så er det en eiendom som
peker seg ut, og det er Sundveien 8.

Sundveien 8 hadde en prisantydning på 6 250 000 kroner og ble solgt av Aktiv
Eiendomsmegling på Røros. Eiendommen inneholder flere hybler og to forskjellige
boenheter og vil dermed egne seg for behovet kommunen har. I tillegg er den gunstig
plassert i forhold til skole og barnehager.

– Det å kjøpe nå for å dekke de nærmeste behovene er absolutt det økonomisk gunstigste .
Da har vi en kjøpesum og vi får et tilskudd på 40% av kjøpesummen slik at det blir ikke billig
men billigere enn det kunne blitt, og ikke raskt men raskere enn hva det kunne ha blitt for å
få på plass en tjeneste som vi må løse, sa Mikkelsen.

Røros kommune har foreløpig ikke besvart vårt spørsmål om det er Sundveien 8 som er den
boligen det er snakk om. Muligens fordi et slikt kjøp må behandles politisk før man kan
signere en kontrakt, på samme måte som da kommunen i fjor kjøpte Reiselivets hus for 7,2
millioner kroner.

+ Økt risiko for smitte på Røros

av

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad sier det nå er økt fare for covid19 på Røros. I dag ble det kjent at en turistbuss, der 33 av passasjerene har fått påvist smitte har vært på Røros.

– Vi mottok varsel fra FHI om dette ved 14-tiden i dag. og i følge det varselet skal en av de som var med på turen, ha vært i nærkontakt med en person på Røros. Denne personen er testet, og satt i karantene. Dersom det er andre nå som vet at de har vært i nærkontakt med noen i denne bussgruppen, vil jeg be om at de også tar kontakt for testing. FHI definerer nærkontakt som mindre enn en meter, og med en varighet på 15 minutter eller mer, sier Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

Det er kjent at bussgruppa var på Røros fredag 18. september, og at de var i gatene i tre timer. De reiste med Ingvars reiser. Hele gruppa var med på ei byvandring i Røros sentrum der et besøk i Bergstadens Ziir var en del av opplegget. I etterkant vandret de som var med i bussen i gatene, og besøkte flere butikker og serveringssteder. Det er kjent at flere i følget var innom Trygstad.

– Vi har bedt om at de som var på Trygstad sammen med bussfølget fredag 18. september, være ekstra oppmerksom på, og teste seg ved symptomer. Vi har covid 19 i det norske samfunnet nå, og det er viktig at alle tar dette på alvor. Alle må beskytte seg selv og andre med å holde en meters avstand, og sprite hendene ofte, sier Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

Det er Sandnes kommune som har gjort smittesporinga, etter den mye omtalte bussturen. Det er Sandnes kommune som har varslet om en nærkontakt mellom noen i bussfølget og en person på Røros. Ingvars bussreiser hadde lagt opp ei rute, der de besøkte steder med lavt smittetrykk. Null smitte var altså en av grunnene til at turen gikk innom Røros.

Bussen med 33 smittede personer stoppet på Røros

av

Pressemelding fra Røros kommune

Vi har i dag fått bekreftet at bussen med 33 personer som har fått påvist covid-19 stoppet på Røros den 18. september. Vi har i dag jobbet med smittesporing på stedene de har vært.

En person bosatt på Røros er testet og satt i karantene etter å ha vært i nærkontakt.

De besøkte også Trygstad mens de var her, og alle som jobbet der da vil bli testet i morgen. Vi anbefaler alle som har vært på Trygstad på fredag om å være ekstra oppmerksom på og teste seg ved symptomer.

Trygstad tok alle forholdsregler og hadde gode smittevernrutiner.

Følg smittevernrådene

Dette er en kraftig påminnelse om hvor viktig det er at vi alle følger smittevernreglene. Da beskytter du deg selv og andre for smitte.

Vi oppfordrer alle som får symptomer til å teste seg. Det gjelder også ved milde symptomer.

+ Varsel om trakassering

av

Et varsel om trakassering på arbeidsplassen har kommet inn til kontrollutvalget i Røros kommune. Saken har vært oppe til behandling flere ganger tidligere.

– Kontrollutvalget har mottatt en henvendelse i fra en advokat for en ansatt i Røros kommune angående varsling om trakassering på arbeidsplassen, fremgår det i saksdokumentet til møtet som er i neste uke.

På grunn av sakens karakter, kan det være mulig at møtet må lukkes dersom det skal behandles taushetsbelagte opplysninger, jamfør Offentlighetslovens § 13. Dette gjelder også saksopplysningene og dermed har vi ikke innsyn i detaljene i saken.

Saken er behandlet i kontrollutvalget tre ganger tidligere, og førte til et forvaltningsrevisjonsprosjekt i fjor der man så på varslings- og ytringsklimaet i Røros kommune blant ansatte og ledere i kommunen.

– Kontrollutvalget ønsker å gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt; «Varslings- og ytringsklima blant ansatte og ledere i Røros kommune» med bakgrunn i innkommet varslingssak. Kontrollutvalget ber Revisjon Fjell IKS utarbeide en prosjektbeskrivelse som legges frem for kontrollutvalget til neste møte som er den 19. mars 2019. Revisjon Fjell IKS bes prioritere dette prosjektet fram for tidligere bestilt prosjekt, heter det i sakspapirene til møtet.

Innholdet i denne rapporten ble lagt frem for kommunestyret i november i fjor og da sa kommunedirektør Kjersti Jensås at de jobbet med problemet.

– Vi tar problematikken på alvor, og jeg setter dette på dagsorden allerede i januar. Dette er prosesser som vi må jobbe med hele tiden for å forbedre oss, sa kommunaldirektør Kjersti Jensås.

Siden saken nå kommer opp på nytt så er det grunn til å spørre om dette arbeidet har gitt de ønskede resultatene.

+ Tobias i tårnet blir Mads i masten

av

Den nye fjernstyrte tårnmasta “Bodøpålen” på Røros flyplass er ferdig bygget og mangler bare elektronikken og kamerautstyret for å bli tatt i bruk.

Vi fikk inspisere bygget sammen med Gudbrand Rognes Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP og resten av lokalpressen.

– Hvorfor står vi her i dag, jo fordi Avinors styre og ledelse konkluderte med at vi skal ta i bruk fjernstyring av norske lufthavner i større skala. Det er en god del år siden det ble vedtatt, det tar jo nødvendigvis litt tid, både å utvikle et nytt system og få det opp og gå. Nå er den første lufthavnen tatt i bruk allerede, det er Røst som ligger i Vestfjorden utenfor Bodø, og siden vi står her i tårnet så skjønner dere sikkert at Røros også står på den lista, sier Rognes.

Røros er nummer seks av de 15 lufthavnene som skal drives fra det samme tårnsenteret i Bodø. Masten er 29 meter høy og vil etterhvert inneholde avansert teknologi sier Rognes.

Selv en stor kar som Gudbrand Rognes blir liten ved foten av den 29 meter høye masta. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Masten må være så høy slik at den ser rullebanen og de omkringliggende områdene både på bakken og i lufta. Alt har med sikkerhet å gjøre selvfølgelig. Etter hvert skal det settes opp avansert kamerateknologi som kan “se” gjennom tåke, nedbør og mørke, som sikrer nye hjelpemidler til de som skal sitte og drive den her tjenesten. Sikkerhet er viktig dette er teknologi som er utviklet og testet over mange år, og godkjent av luftfartstilsynet, sier han.

I løpet av mai 2021 skal kameramasten være testet ut og ferdigutviklet. Det samme skal folkene som skal sitte og betjene utstyret være. Da skal det gamle tårnet tas ut av drift og det nye senteret som man har bygd i Bodø skal drive tårntjenester. For Rognes er det med blandede følelser at masten tas i bruk.  

– Det er selvfølgelig litt ambivalent, i 19 år har jeg personlig vært Tobias i tårnet på Røros. Vi har jo kolleger i tårntjenesten også selvsagt som har hatt en jobb som de har likt. Men utviklingen ruller innover oss uavhengig av hva vi tenker og syns om det. Man må ta det som en ære at man må bygge noe så stort og massivt for å erstatte oss som sitter i tårnet i dag, men likevel så er det som en sorgprosess, sier han.

+ Mangler pasientheis på badet

av

I tillegg til moderne teknologi som ikke virker, og støyende alarmer i hverdagen, er det andre valg som er tatt underveis i byggeprosessen på Øverhagaen som påvirker hverdagen til beboerne og de ansatte.

Et av disse valgene er hvilken type pasientheiser man skal ha på beboerrommene. Valget om å ha pasientheiser på hvert rom som ikke kan kjøres inn på badet kan virke som en ulogisk løsning. Vi spurte Bente Tellebon prosjektmedarbeider og tidligere leder for sykehjemmet om dette var et bevisst valg.

– Vi hadde en lang diskusjon rundt dette med valg av heis på rommene. Det er to typer heiser det var snakk om. Den med skinne rett til badet fra sengen, og den vi valgte med travers. Travers har større fordeler ved at den kan brukes på hele rommet, mens en skinne kan bare brukes fra seng til bad. En heis handler ikke bare om å nå toalettet på badet, hvis en beboer en så uheldig å falle i gangen her så kan vi bruke traversen til å hjelpe vedkommende opp igjen. Det er også mye enklere å flytte en pasient fra senga til en godstol med en traversheis, sier Tellebon.

Tellebon satt i en arbeidsgruppe hvor blant annet verneombud og ergoterapeut var med og bestemte hvilken heis man skulle gå for. Denne beslutningen ble tatt for over 18 måneder siden.

– Det var disse fordelene sammen med det etiske som gjorde at vi valgte traversheis. Men samtidig har vi forsikret oss med forsterkninger i veggen mellom soverommet og badet slik at hvis vi blir nødt til å ha heisen inn på badet kan vi kjøpe inn utstyr og da vil konstruksjonen tåle det, sier hun.

– Når du sier etiske grunner, hva går det på?

– Det går på det at å frakte en pasient i en heis fra senga og over lengre avstander inn på et bad, har etiske problemstillinger med seg også. Det var kanskje ikke dette som var hovedgrunnen, men det å ha den fleksibiliteten man har med en traversheis, sier hun.

– Medfører det riktighet at pasienter må gjøre sitt fornødne på en toalettstol inne på rommet på grunn av manglende skinne inn på badet på beboerrommene?

– Nei det stemmer ikke, da tar vi med toalettstolen over til toalettet. Hvis man har behov for å ha en heis inn på badet så går ikke det, men da bruker vi en toalettstol og tar med pasienten inn på badet. Vi ønsker jo ikke at beboerne skal bruke rommet sitt som et toalett, og jeg har tillit til at personalet ordner dette, sier Tellebon.

– Så det medfører ikke riktighet at beslutingen om å velge traversheis ble basert på estetiske vurderinger?

– Det ble ikke vurdert i det hele tatt. Det var funksjonaliteten. Vi så klart denne ulempen at med at den ikke gikk inn på badet, men vi har som sagt enda muligheten til å gjøre noe med det ut fra de forsterkningene som er lagt inn, sier hun.

– Hvor stor del av pasientene har behov for hjelp til å komme seg inn på badet?

– I den etasjen hvor vi har de sykeste pasientene så er det kanskje en tredel av pasientene som har behov for den hjelpen. Vi har valgt å legge skinnene på alle rom i nybygget mot i det gamle bygget hvor vi måtte flytte pasienten til det rommet som hadde slikt utstyr, sier hun.

+ Rekordsalg i Røros fjellby

av

I går ble en hytte i Røros fjellby solgt for 5 350 000 + omkostninger. Det er den dyreste hytta som er solgt i Hummelfjell.

Hytta som ble beskrevet i salgsprospektet som et unikt hyttetun i Hummelfjell inneholder to hytter, anneks, garasje og grillbu. Kim Roger Laugsand fra Heimdal Eiendomsmegling AS som gjennomførte salget sier til Rørosnytt at det er sjelden det dukker opp hytter i denne prisklassen.

– Det er meget sjeldent at vi har hytter i denne prisklassen, men dette var en meget gjennomført og spesiell eiendom som vi regnet med ville fange interesse. Vi har også to andre hytter for salg i feltet til kr. 4 390’ og 4 590’ som er av sjeldent god standard, men den vi solgte med rekord består av to hytter, et anneks, garasje og en grillbu, og alt var i en meget gjennomført stil, så denne var unik i markedet, sier Laugsand.

Kjøperen av hyttetunet ønsker foreløpig å være anonym.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.