Pressemelding

Pressemelding fra Regjeringen

Regjeringen anbefaler grønt nivå for videregående skoler og voksenopplæringen og gult nivå for barnehager og grunnskoler der smittesituasjonen tilsier det. Men kommunene må gjøre egne vurderinger av situasjonen lokalt, og sette tiltaksnivået deretter. Studenter på høyskoler og universiteter kan igjen ha fysisk undervisning. 

Trafikklysmodellen beholdes i barnehager og skoler, men regjeringen opphever det forskriftsfestede nasjonale gule og røde tiltaksnivået som ble innført før jul.

– Vi vet mer om omikronvarianten, flere er vaksinerte og vi har tilgang til langt flere tester enn før jul. Tiltakene har dessuten hatt den ønskede effekten. Situasjonen er ulik rundt om i landet. Derfor går vi nå tilbake til nasjonale anbefalinger om tiltaksnivå i skoler og barnehager, og legger opp til at kommunene må gjøre lokale vurderinger av tiltaksnivå, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Endringene trer i kraft natt til lørdag. Vi har forståelse for at kommunene, barnehager og skoler vil trenge noe tid til å områ seg, men vi forventer at alle gjør vurderingene så raskt som mulig.

Kommunene må vurdere den lokale smittesituasjonen

Barnehager og skoler skal fortsatt drive smittevernfaglig forsvarlig, noe som betyr minimum grønt nivå. Regjeringen ber kommunene om å vurdere utviklingen i smittesituasjonen lokalt og å justere tiltaksnivået deretter. De kan ta i bruk grønt, gult eller rødt nivå i trafikklysmodellen. For barnehager og barne- og ungdomsskoler anbefales det fortsatt gult nivå der den lokale smittesituasjonen tilsier det.

– Når tiltaksnivået er satt, vil jeg oppfordre kommunene til også å ta elever og ansatte med på råd om hvordan hverdagen best kan organiseres. Det er ikke de som skal gjøre den smittevernfaglige vurderingen av nivået i trafikklysmodellen, men de har erfaringer og verdifull innsikt i hvordan vi kan lage det beste tilbudet for barn og unge. Derfor er det så viktig at kommuner, organisasjoner, ansatte og elever har god dialog, sier Brenna. 

Regjeringen har besluttet å gjøre endringer i karantenereglene for hele befolkningen. Nå trenger man ikke lenger være i karantene, hvis man er nærkontakt til en smittet, som ikke er husstandsmedlem eller tilsvarende nær. Det betyr at også karantene på fritiden for ansatte i barnehager og skoler faller bort.  

Økt bruk av testing

Jevnlig testing skal i større grad benyttes i områder med høyt smittetrykk.

– I tiden fremover har vi økt tilgang på tester. Jevnlig testing bidrar til å kontrollere smitteutbrudd på en effektiv måte, uten å innføre kraftige tiltak rettet mot barn og unge. Testing gjør at skoler kan holdes åpne på et lavere tiltaksnivå. Så vil jeg minne om at de generelle smittevernrådene i arbeidslivet som for eksempel hjemmekontor, også gjelder for lærere når de gjør administrativt arbeid utenfor undervisningssituasjonen, sier Brenna.

Fakta om risikoen for smitte i barnehager og skoler

• Barn blir sjelden alvorlig syke av covid 19. I løpet av hele pandemien er 200 barn innlagt på sykehus med covid 19. I én normalsesong blir cirka 500 barn innlagt for influensa.
• Omikron gir redusert risiko for sykehusinnleggelse
• Vaksinerte i yrkesaktiv alder blir sjelden alvorlig syke. Risiko for sykehusinnleggelse er svært lav for vaksinerte under 65 år
• Det er ikke vesentlig høyere smitterisiko for ansatte i barnehager og skoler enn for resten av befolkningen. Når det gjelder smitte fra barn til lærer/ansatt, er det cirka 0,3 prosent av nærkontakter som smittes. Dette har vært konstant gjennom pandemien.
• Vaksineringsgraden er høy, 2 av 3 over 45 år i befolkningen har fått sin tredje oppfriskningsdose, som vil bidra til økt beskyttelse
• 40 prosent av ansatte i barnehager og skoler har nå fått oppfriskningsdosen. I løpet av denne uken vil 65 prosent av fullvaksinerte ha fått oppfriskningsdose eller tilbud om den.
• Nesten 9 av 10 av elever i videregående har fått vaksinedose nummer 2.

 Studenter kan igjen ha fysisk undervisning

Regjeringen opphever kravet om digital undervisning, eksamen og ferdighetstrening. Nå anbefaler de høyskoler, universiteter og fagskoler å legge til rette for mer fysisk undervisning, slik at flere studenter får mulighet til å være på lærestedet sitt. Hovedregelen fremover er at alle studenter skal ha deler av undervisningen sin på campus. For å kunne ha mer fysisk undervisning anbefaler regjeringen jevnlig testing.

–  Jeg er veldig glad for at vi nå kan gå over til mer normal drift. Nå har mange ansatte og en del studenter fått tredje vaksinedose, samtidig har fagskoler, høyskoler og universiteter opparbeidet mye erfaring med å drive smittevernfaglig forsvarlig. I tillegg vil regjeringen prioritere å gi studenter tilgang til hurtigtester, sier Borten Moe.

Når det gjelder klasseromsundervisning for mindre grupper studenter, anbefaler regjeringen at man samler maksimalt 30 personer med én meters avstand. Det er mulig å fravike avstandsanbefalingen dersom det er nødvendig for å gjennomføre undervisningen.

Ved undervisning i større auditorier, er anbefalingen å følge antallsbegrensningen som gjelder for offentlige arrangementer med faste tilviste sitteplasser, og kravene om smittevernfaglig forsvarlig drift. Det betyr inntil 200 personer med faste, tilviste plasser.

Universiteter, høyskoler og fagskoler skal fortsatt følge de generelle smittevernrådene om lufting, å holde avstand så langt det er mulig og at ansatte og studenter holder seg hjemme ved sykdom eller symptomer.

–  Mange av dagens studenter har ikke hatt ett semester uten strenge smitteverntiltak, og med mye digital undervisning hjemme på hybelen. Derfor er det viktig at vi ikke har strenge tiltak lenger enn nødvendig, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Selv om hovedregelen fortsatt er hjemmekontor, blir det også noe mer rom for å være fysisk på jobb for ansatte. Arbeidsgiver kan gjøre individuelle vurderinger for enkeltansatte som har behov for å komme på jobb på campus.

Folkehøgskoler er ikke omfattet av trafikklysmodellen, men forholder seg til lokale smittevernmyndigheter i kommunene og smittevernveilederne som sektoren selv har utarbeidet.

Endringene trer i kraft fredag 14. januar kl. 24.00

Pressemelding fra Statens Vegvesen

I de mest berørte områdene oppfordrer Statens vegvesen folk om å la bilen stå. Ekstremværet «Gyda» har ført til svært krevende kjøreforhold og mange stengte veier.

– La bilen stå

– Forholdene er så krevende og ting endrer seg raskt i de mest berørte områdene. Vi oppfordrer folk til å la bilen stå om det er mulig og ikke ta unødvendige risikoer, sier Nils Audun Karbø – som er avdelingsdirektør for trafikkstyring og beredskap i Statens vegvesen. 

De fleste «Gyda»-hendelsene er nå i Møre og Romsdal og Trøndelag. Det forventes at Nordland blir sterkere berørt i døgnet som kommer.

NVE har sendt ut farevarsel på høyeste nivå for snøskred, jordskred og flom i Nordland, Midt-Norge og deler av Sør-Norge. Mye regn, mildvær og vind gir stor fare for snøskred, sørpeskred, flom, isgang, og jordskred torsdag og fredag.

Sjekk veimeldingene

– Følg med på værmeldingene, sjekk trafikkmeldinger på vegvesen.no, lytt til radio og følg med på hva mediene rapporterer, oppfordrer Karbø.

Vegvesenet varsler om svært vanskelige kjøreforhold, redusert framkommelighet og stengte veger – spesielt på Nordvestlandet og Midt-Norge. Mange ferjesamband er innstilte. Mange fjelloverganger både i Sør- og Nord-Norge er også berørt. I tillegg er skredfaren stor i alle berørte områder.

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet følger opp tiltredelseserklæringen Biejveálggo med å øke satsene for samiskspråklig kompetanse i tilskuddsordning for samiske barnehager og avdelinger, og øke etableringstilskuddet. – Vi styrker innsatsen for rekruttering og samisk språk i samiske barnehager, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR).

Sametingsrådet øker satsene i tilskuddsordningen Tilskudd til samiske barnehager og avdelinger, og gir 16 000 kroner ekstra for inntil to samiskspråklige ansatte. Hver barnehage og avdeling kan søke om støtte til inntil 2 ansatte per avdeling. Det vil gi økt lønnsstøtte til 32 samiske barnehager og avdelinger rundt omkring i det samiske samfunnet.

– Vi gir nå barnehagene mulighet til å øke lønnsnivåene, samtidig med at Sametinget har et større kvalitetsarbeid på gang med barnehageprosjektet SáMOS. Slik legger vi et godt grunnlag for å lykkes med språkarbeidet i barnehagene, sier Mikkelsen. 

Økt støtte til etablering av samiske barnehagetilbud

Samtidig økes satsen for etablering av samiske barnehagetilbud fra 300 000 kroner til 500 000 kroner innen tilskuddsordningen Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid.

Mikkelsen peker på at det er et behov for flere samiske barnehagetilbud.

– Vi øker støtten til etableringen av samiske barnehagetilbud for å stimulere barnehageeiere til å utvide og skape flere tilbud. Jeg håper at dette vil gi utslag i konkrete etableringer, som sørger for at flere samiske barn får tilbud om samiske barnehageplasser. 

Kompetanse og rekruttering viktig

Sametingsrådet har i sin tiltredelseserklæring Biejveálggo prioritert tiltak for å møte kompetansekrisen i samiske barnehager og skoler. Blant annet sier Biejveálggo at det skal arbeides for et høyere lønnsnivå til barnehage- og grunnskolelærere. Mikkelsen sier at en øking av satsene for samiskspråklige ansatte er et sentralt tiltak for å møte kompetansekrisen.

– En av våre største oppgaver er å arbeide for at barn og unge får et godt samiskspråklig tilbud i barnehagene, siden det er der språkarbeidet på mange måter starter. Derfor må vi sørge for at barnehagene er attraktive arbeidsplasser. 

En del av en større satsning 

Samarbeidspartnerne i Biejveálggo-samarbeidet har pekt på samiske barnehager som et særlig satsningsområde i denne sametingsperioden. Mikkelsen sier at i dette ligger det en lovnad om å sette i gang flere tiltak.

– Å øke satsene i våre tilskuddsordninger er første steg, neste steg vil være å igangsette et arbeid med gratis samisk barnehageplass. Med dette håper jeg at flere samiske barn får innfridd sin rett til et barnehagetilbud som er bygd på samisk språk og kultur, sier Mikkelsen. 

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

Onsdag 12. januar klokken 12.00 tester Sivilforsvaret signalet «Viktig melding – søk informasjon» i alle kommuner der det er montert varslingsanlegg.

Sivilforsvaret tester varslingsanleggene fast i januar og juni hvert år. Signalet sendes i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Signalet betyr at du skal søke informasjon i for eksempel radio, tv, aviser, på myndighetenes nettsider og i sosiale medier.

Rundt om i landet er det cirka 1 250 tyfoner som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Varslingsanleggene kan bli brukt både i fred og krig.

Sivilforsvaret tester tyfonene for å sjekke om de virker, og de reparerer det som ikke fungerer.

Pressemelding fra Røros kommune:

Vi er godt i gang med å gi oppfriskningsdose (3. dose) med koronavaksine i Røros kommune.

I november kunne innbyggere over 65 år få oppfriskningsdosen, og tall fra uke 1 viser at svært mange i denne gruppa har fått oppfriskningsdosen; rundt 94 % av de over 85 år og rundt 91 % av de fra 65 til 84 år. I desember åpnet vi for oppfriskningsdose til de fra 45 til 54 år. I denne gruppen må flere vente til det har gått 20 uker fra de fikk 2. dose. Det betyr at det vil ta litt lengre tid før denne gruppen har fått vaksinen. Per i dag har rundt 28 % av de mellom 45 og 54 fått oppfriskningsdosen.

Fra onsdag 12. januar er det nå mulig for alle over 18 år å få oppfriskningsdose. De kan komme på drop-in når det har gått 20 uker fra de fikk 2. dose.

Vi fortsetter med vaksinetilbudet med drop-in så lenge det er behov. Vi oppfordrer alle til å møte opp så fort det har gått 20 uker fra 2. dose. Jo flere som har tatt oppfriskningsdosen, desto mer beskyttet er vi mot smittebølgen landet nå er inne i.

Vi fortsetter med drop-in hver onsdag

Du får ingen timeinnkalling på sms eller via Helsenorges app. Når det har gått 20 uker fra du fikk 2. dose, så kan du komme på drop-in i Verket («gymbygget»), hver onsdag ettermiddag. I koronapasset ditt kan du se når du fikk 2. dose. Se når det er drop-in, og hva du må huske på før du kommer.

Vi tilbyr også 1. og 2. dose

Hvis du ikke har tatt 1. eller 2. dose enda, så er det fortsatt mulig å få det. Så lenge vi har drop-in i Verket, så kan du ganske enkelt møte opp og få vaksinen. Her ser du når vi har drop-in

Du kan fortsatt få influensavaksine

Hver onsdag kan du også få influensavaksine på drop-in. Alle som ønsker å beskytte seg mot sesonginfluensa kan ta denne vaksinen. Tilbudet om influensavaksine varer til cirka midten av februar. Her kan du lese mer om vårt tilbud om influensavaksine.

Hvor finner du informasjon om vaksinering?

På våre nettsider legger vi løpende ut oppdatert informasjon om når og hvordan du kan få både koronavaksine og influensavaksine.

• Informasjon om koronavaksinering
• Informasjon om influensavaksinering

Drop-in-tilbudet annonserer vi også i lokalavisene og lokalradio. I tillegg har kommunens innbyggere fått en sms etter hvert som vi har åpnet for de ulike aldersgruppene.

Har du spørsmål som du ikke finner svar på på våre nettsider, så er du velkommen til å ringe vaksinetelefonen på 72 41 95 94. Vi svarer hver mandag til fredag fra klokken 12.00 til 15.00.