Rådhuset Vingelen as og Velg med hjertet as har kunngjort i en pressemelding at de har ansatt Maria Storberg i en ny stilling.
– Etter flere år med jevnt økende ordremengde er tiden inne for å styrke teamet, skriver de i pressemeldingen.
Maria Storberg har de siste årene jobbet ved Tjønnmosenteret i Tynset Kommune, først som HR konsulent deretter som avdelingsleder. Tidligere har hun jobbet som markedskonsulent i NAV/Oslo Kommune, samt flere ulike roller som leder og koordinator ved ulike helseforetak og attføringsbedrifter. Med blant annet en Bachelor of Management fra Handelshøyskolen BI kommer Storberg med et ettertraktet og anvendelig kompetansefelt som vil komme næringsliv og offentlige instanser i regionen til gode.
– Næringslivet i vår region består av mange små- og mellomstore bedrifter som ikke har anledning til dedikert stillinger knyttet til blant annet HR. Vi ser trendene i arbeidsmarkedet er tydelige på at kommende arbeidstakere stiller andre krav til arbeidsgiver enn hva som tidligere har vært tilfelle. Med Maria inn i teamet vil vi i større grad kunne bistå privat næringsliv og offentlige i konkurransen om å tiltrekke seg de beste arbeidstakerne, uttaler daglig leder i Velg med hjertet as, Janne H. Schjølberg.
Maria har oppstart i Rådhuset Vingelen og Velg med hjertet i medio august.
– Mange stopper på Statens vegvesens rasteplasser i sommer. Forlat rasteplassene rene og pene, slik du selv ønsker å finne dem.
Det sier byggeleder Renate Dalmo i Statens vegvesen. Hun har opplevd et tiltakende problem med at rasteplassene grises til på flere måter.
– Folk slenger søppel rundt omkring utenfor søppeldunkene, setter privat avfall på rasteplassene, rydder ikke opp etter de har spist, og griser til toalettene. Det er papir i vasken og på gulvet, urin utenfor doskåla, og i enkelte tilfeller verre, mindre velluktende substanser oppetter veggene. Og når toalettet blir brukt som søppeldunk og, ikke minst, til bobiltømming, ja, da tetter det seg fullstendig og kan flyte over.
I tillegg er det en del som gjør sitt fornødne utenfor toalettanleggene.
– Det ser vi for eksempel når turistbusser stopper. Da skal mange på toalettet samtidig, og det er ikke alltid tid til å vente til alle er ferdig. Da tar en del naturen i bruk.
– Samarbeid om trivelige toaletter
Slik trenger det ikke være, understreker hun. Og oppfordrer alle til å samarbeide med Vegvesenet og de som gjør rent på rasteplassene.
– Hvis alle tenker at de skal forlate toalettet og rasteplassene i den tilstanden de selv ønsker å finne det, blir det triveligere for renholderne som jobber for at alle skal få en god opplevelse på rasteplassene. Og ikke minst så blir det hyggeligere for de som skal bruke toalettet og rasteplassene etter deg.
Vannklosetter og tørrklosetter
Langs riks- og europavegene er det omtrent 550 rasteplasstoaletter. Rundt 180 av dem er tørrklosetter, resten er vannklosetter.
– Tørrklosetter, det vil si klosetter uten vannlås, har vi på rasteplasser der det ikke er tilgang på trykkvann og strøm. Selv om det alltid vil være en viss lukt fra tørrklosettene, betyr ikke det at de ikke er renholdt, sier Dalmo.
På sikt vil Statens vegvesen erstatte tørrklosettene med moderne toalettmoduler som har innbygde vanntanker og strøm fra solcelledrevne batteripakker.
Ansvar for rasteplassene
Statens vegvesen har ansvar for rasteplassene som ligger langs riks- og europavegene. Fylkeskommunene har ansvar for de som ligger langs fylkesvegene.
Opplever du et rasteplasstoalett eller andre ting langs vegnettet ikke er slik du ønsker å finne det, oppfordrer vi deg å melde fra til Statens vegvesen på telefon 175, slik at vi får ordnet opp så raskt som mulig.
Ekstra renhold om sommeren
Statens vegvesen har ekstra renhold og tilsyn på rasteplassene i sommersesongen. Inntil tre ganger i døgnet blir de mest besøkte rasteplassene ryddet og toalettene rengjort og etterfylt med papir og såpe. De mindre trafikkerte plassene kontrollerer vi minst én gang per døgn.
Dette til tross er det mange udelikate toaletter og mye søppel på rasteplassene rundt omkring.
Ny trafikk-app
Statens vegvesen lanserte tidligere i år en ny trafikk-app, Vegvesen trafikk. Med den har du reiseplanlegger for kjøreturen lett tilgjengelig!
På den kan du motta trafikkmeldinger, livebilder fra webkamera langs vegene, værdata og varsling om stengte veger.
Du velger selv hvilket geografisk område du vil ha varslinger for, og du kan filtrere hvilken informasjon du ønsker å se, for eksempel hvor det rasteplass. Er det en reiserute du benytter ofte? Da kan du lagre den som favoritt. Appen finner du i App Store eller Google Play.
I år er det ni år siden St. Olavs Hospital i Trondheim vant Innovasjonsprisen for universell utforming. Nå vil DOGA finne flere nyskapende og inkluderende tjenester, produkter, digitale løsninger, bygg og omgivelser i Trøndelag.
Bygninger du kan bevege deg fritt i. Nettsider alle kan bruke. Byrom som inviterer istedenfor å ekskludere. Produkter og tjenester som er intuitive og inkluderende i bruk. Snart skal Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut igjen, for femte gang.
– St. Olavs Hospital er et godt eksempel på nyskaping som kommer alle til gode, og nå håper jeg at vi kan få fram flere forbildeprosjekter fra steder som Steinkjer, Stjørdal, Namsos, Levanger og selvfølgelig Trondheim – og ellers i fylket. Jeg oppfordrer alle som kjenner til slike prosjekter om å søke eller tipse oss, sier programleder Jannicke Hølen i DOGA.
Fram til 22. juni er det mulig å søke med egne prosjekter eller nominere andre kandidater til prisen.
– Vi jobber for at alle skal ha like muligheter og at alle kan delta. Derfor er det så viktig at produkter, tjenester og digitale løsninger lages med tanke på at alle skal kunne bruke dem. Vi trenger rett og slett at designere, arkitekter og alle smarte skapere der ute legger til rette for likestilling og inkludering. Det kan gjøre livet mye lettere for mange. Nå håper jeg vi får mange spennende søknader til prisen vår, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Sykehuset som ble en bydel
St. Olavs Hospital vant hovedprisen da Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut i 2014. Sykehuset gikk dessuten til topps i kategoriene arkitektur og landskapsarkitektur.
UNIVERSELT SYKEHUS. St. Olavs Hospital vant to arkitekturpriser samt hovedprisen i kåringen Innovasjonsprisen for universell utforming i 2014. Bildet viser et utemiljø slik det fremstod samme år.
I jurykjennelsen fikk Helsebygg Midt-Norge ros for å ha lagt innovative føringer gjennom hele prosjektet, helt fra bestilling til realisering. Dette var avgjørende for at St. Olavs Hospital skulle bli en suksess.
I dag fremstår sykehuset som en del av byen Trondheim. Kvartalene er oversiktlige, noe som gjør at det er lett å finne fram. Alle bygningene har unikt utformede inngangspartier, det er innført enkeltrom og alle rommene har utsikt. Sengeplassene er organisert i sengetun som gjør at pasientene lettere kan få kontakt med omgivelser og vaktrom.
Raskere behandling, mindre transport
Hver bygning er selvforsynt med tjenester og tilrettelagt for bedre oversikt, raskere behandling og mindre pasienttransport. Treverk og andre taktile materialer brukes gjennomgående i bygningenes interiør, noe som motvirker den kalde institusjonsfølelsen man gjerne får på et sykehus.
Prosjektet er innovativt i hvordan den universelle designen ble integrert i landskapsplanen. Landskapsarkitektene jobbet grundig med å få en forståelse av omgivelsene fra pasientenes perspektiv
Samspillet med byens sentrum er ivaretatt ved hjelp av innbydende grønne og blå arealer og kaféer på gateplan. Omgivelsene stimulerer til fysisk og mental helse, sto det i jurykjennelsen fra 2014.
Løfter fram de beste av de beste
Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA). Prisen er en av aktivitetene i regjeringens handlingsplan for universell utforming, som koordineres av Kultur- og likestillingsdepartementet. Programleder Jannicke Hølen forteller at hensikten med prisen er å løfte fram de mest inkluderende innovasjonsprosjektene i Norge.
– Den beste innovasjonen er den alle har glede av, enten den skjer i offentlig, privat eller frivillig regi. Vi ønsker å hedre de som jobber best med inkludering og universell utforming i Norge, og her trenger vi hjelp av både fagmiljøer, publikum og private og offentlige virksomheter, sier Hølen og legger til at DOGA i tillegg til å håndtere søknader også gjerne tar imot tips til prosjekter som burde bli nominert.
På selveste Valentinsdagen kan du opplev James Camerons Titanic i remastret versjon. Den tidløse kjærlighetshistorien, med Kate Winslet og Leonardo DiCaprio i hovedrollene, har 25-årsjubileum, og blir lansert på det store lerretet i 3D kun på utvalgte kinoer. Røros kino er en av dem, melder Storstuggu i en pressemelding.
Titanic vant i sin tid 11 Oscar-statuetter, inkludert beste film, beste regi, beste foto, beste klipp, beste scenografi, beste kostymedesign, beste originalmusikk, beste originalsang, beste lyd, beste lydeffekter og beste visuelle effekter.
– Filmen ble den mest innbringende filmen i historien da den ble lansert i 1997, og er i dag den tredje mest innbringende filmen noensinne, 25 år senere, forteller kinosjef Jo Hage.
Flere valentinstips Kulturhusleder Anne Linn V. Schärer har også flere tips om man vil invitere med seg noen ut denne uka.
Lørdag får vi besøk av Hilde Louise Asbjørnsen med pianist Anders Aarum. Denne konserten er omtalt som kanskje noe av det aller inderligste hun har gjort, og det passer vel godt som en valentinsgave. Eller om noen glemte morsdagen i går, ler Anne Linn.
På konserten presenteres nye, nedstrippede tolkninger fra Hilde Louises katalog bestående av hennes egne og andres låter, fra jazz- og kabaret-scenen.
– Hilde Louise Asbjørnsen er blitt beskrevet som en miks av Marilyn Monroe og Billie Holiday, så dette blir en lun konsert i Gropa med både humor og melankoli, avslutter hun.
Dette er et resultat av en strategisk beslutning om at vi skal konsentrere vårt fokus på våre kjerneaktiviteter, sier Bjørnar Gulliksen, administrerende direktør i Isola, i en pressemelding søndag kveld.
Isola-konsernet har eid Røros Dører og Vinduer AS siden 1996, og bidratt til å utvikle selskapet fra en tradisjonell håndverksbedrift til en moderne produksjonsbedrift.
– I vårt eierskap er det investert i kompetanse, produktutvikling og maskiner for å tilpasse selskapet til endrede markedskrav. Vi er spesielt fornøyde med at det nå ser ut til at selskapet er godt forberedt for fremtiden, står det i pressemeldingen.
– Isola sitt styre har vedtatt en ny strategiplan, hvor dagens kjerneaktiviteter og ikke minst satsingen på energiløsninger (Isola solar) er de satsingsområdene man skal prioritere. Alle ressurser vil kanaliseres mot satsingsområdene i den nye strategiske planen, fortsetter Gulliksen.
– Vi har derfor vurdert forskjellige muligheter for vår virksomhet på Røros, og har landet på en løsning hvor ledere og ansatte tilbys å kjøpe selskapet. I tillegg er vi åpne for å slippe til eksterne eiere med en mindre aksjepost. Det er en prioritet for oss å bidra til at dette lykkes. Vi vet at våre ansatte i Røros Dører og Vinduer AS har de beste forutsetninger for å overta selskapet. De kjenner selskapet bedre enn noen, og ledelsen og de ansatte har planene klare for videre utvikling og lønnsom drift.
– Jeg mener at dette er en stor mulighet for ledere og ansatte i Røros Dører og Vinduer AS sier daglig leder Tor Lømo-Hansen, som selv har signalisert at han vil delta på eiersiden. I lengre tid har vi jobbet med utvikling av fabrikk og produkter, og dette i tillegg til at vi har ett av bransjens sterkeste merker, gjør at vi er godt rustet for veien videre. Et eierskap gir oss mulighet til å sette vårt preg på selskapet, og jeg har stor tro på alle de ansatte, produktene og markedet sier Lømo-Hansen videre.
– De tekniske løsninger vi nå har i fabrikken på Røros, resultatene av gode produktutviklingsprosjekter den senere tid og ikke minst den kompetansen de ansatte har, gjør oss i Isola trygge på at denne løsningen vil være den beste for både kunder, leverandører og ansatte, avslutter Bjørnar Gulliksen.
Blant mange gode arrangementer i Røros er Rørosmartnan et flaggskip. Rørosmartnan er en viktig bærer både av identitet og av Røros som merkevare, og den betyr mye for lokal og regional verdiskaping.
Røros kommune forvalter Rørosmartnan på vegne av fellesskapet. Dette gjenspeiler at Rørosmartnan er – og skal være – til for rørossamfunnet som helhet, ikke for én eller noen få aktører. Kommunen skal sikre en bærekraftig utvikling av Rørosmartnan i tråd med verdensarvverdiene og merkevaren Røros.
Visit Røros planlegger, arrangerer og koordinererRørosmartnan på vegne av Røros kommune og rørossamfunnet. En bredt sammensatt arbeidsgruppe la våren 2022 frem et forslag til strategi forRørosmartnan for kommende 5-års-periode. Strategien legger vekt på å sikre en bærekraftigutvikling av arrangementet over tid. Arbeidet tydeliggjorde et behov for en god gjennomgang av hele organiseringen av Rørosmartnan.
Gruppa som jobbet med strategien foreslo at Røros kommune som en fortsettelse av strategiprosessen, tar ansvar for å utrede en form på fremtidig organiseringen av Rørosmartnan, herunder eventuelt ny organisasjonsform, og en konkret forretningsmodell med en tilhørende finansieringsmodell. Røros kommune har etablert en arbeidsgruppe bestående av ordfører, virksomhetsleder kultur og fritid, verdensarvkoordinator, næringskoordinator og samme prosessleder som også deltok i arbeidet med strategien. Arbeidet har som mål å sikre Rørosmartnan stabilitet, forutsigbarhet og utviklingsmulighet på en måte som legger til rette for en bærekraftig forvaltning i et langt tidsperspektiv.
– Rørosmartnan er det mest omfattende arrangementet i regionen, og det er svært viktig at vi har en solid grunnmur å bygge dette på. De siste årene har vist oss hvor sårbart ting kan være, og disse erfaringene tar vi med oss inn i dette arbeidet, sier Isak Busch, ordfører iRøros kommune. I mars 2023 skal arbeidsgruppen legge frem et samlet forslag for formannskapet som beskriver en mulig fremtidig organisering av Rørosmartnen sammen med et utkast til en bærekraftig forretnings- og finansieringsmodell. «Martnan» er fellesskapets eiendom, og etter formannskapets behandling, skal rørossamfunnet få gode muligheter til å komme med innspill til forslaget som utarbeides.
– Vi verdsetter Røros kommunes engasjement med å definere fremtiden til Rørosmartnan, sier Tove Martens, daglig leder i Destinasjon Røros.
– Jeg håper at dette arbeidet skal gi folk enda større eierskap til Rørosmartnan, og at vi samtidig sikrer at fremtidige generasjoner også får glede seg over martnan i fremtiden, avslutter Isak Busch.
Det endelige forslaget er planlagt behandlet i kommunestyret høsten 2023. Dette arbeidet vil ikke få påvirkning på gjennomføringen av verken Rørosmartnan 2023 eller 2024.
De nye reglene for bolighandel har bred støtte i befolkningen, viser en ny undersøkelse. De fleste mener endringene vil gi færre konflikter, og øke tryggheten for både kjøpere og selgere.
Fra årsskiftet ble det gjort endringer i avhendingsloven, som regulerer kjøp og salg av boliger. Selger kan ikke lenger ta forbehold om at boligen «selges som den er», men må dokumentere tilstanden. Kjøper kan dermed heller ikke klage på forhold det er opplyst om i takstrapport eller salgsoppgave.
Hensikten med de nye bestemmelsene var å gjøre bolighandelen tryggere, og redusere antall konflikter.
Etter at endringene trådte i kraft, viser en ny måling utført av Yougov for bransjeorganisasjonen Norsk takst at folk flest er godt fornøyd med reglene. 65 prosent mener bestemmelsene har gjort det tryggere å kjøpe brukt bolig.
– Bare 12 prosent svarer nei på spørsmålet, mens 23 prosent krysser av for vet ikke, så troen på at reformen vil virke etter hensikten er svært høy, sier Daniel Ø. Helgesen, administrerende direktør i Norsk takst i en pressemelding.
Lavere risiko
Et klart flertall mener også at risikoen for å kjøpe en bolig med skjulte feil og mangler er redusert. 56 prosent støtter et slikt syn, mens 20 prosent svarer nei.
– Det er ellers svært interessant å registrere at flertallet mener begge parter har fordel av de skjerpede bestemmelsene. 53 prosent mener det har blitt mindre risikabelt også å være boligselger, mens bare 19 prosent har motsatt syn, sier Helgesen.
54 prosent tror de nye lovreglene vil dempe antall konflikter etter boligsalg, mens kun 18 prosent svarer at det ikke vil gjøre det.
Samlet sett har reformen høy tilslutning blant folk flest. 42 prosent sier seg ganske eller meget fornøyd med at reglene ble endret. Kun 13 prosent oppgir å være ganske eller meget misfornøyd.
Spår færre konflikter
– De nye reglene gir et sterkt insitament for selgere til å gi mer og bedre informasjon om boligen i forkant, blant annet ved å innhente grundige tilstandsrapporter laget av kompetente takstingeniører. Norsk takst har lenge ment at disse endringene ville være positive, sier Helgesen.
Han er glad for at dette synet har bred støtte i befolkningen, og mener det harmonerer godt med de tilbakemeldingene Norsk takst får fra egne medlemmer og andre aktører i boligomsetningen.
Grunntanken bak de nye bestemmelsene er at jo mer som er avklart og opplyst i forkant, desto mindre rom blir det for skuffelser og tvister senere.
– Det er all grunn til å håpe på at endringene vil virke etter hensikten, og vår tro om at vi på sikt vil se et merkbart lavere konfliktnivå i boligomsetningen er forsterket, sier Daniel Ø. Helgesen i Norsk takst.
Vi har snakket med noen av russen om hvilke planer de har for russetida og spurt dem om inkludering, feiring og russeknuter.
– For meg så blir det en ganske rolig feiring. Jeg har vært med på litt nå i den første helga, russedåp og sånn, men nå har det vært flere tentamener. Det er nok noen som har planlagt russetida mer enn andre, men vi starta å planlegge det i høst en gang. Selv tar jeg russetida litt som det kommer. Her på Røros synes jeg vi er veldig flinke med inkludering faktisk, jeg tror at her får alle være med uansett. Russetida går sikkert på bekostning av skolegangen for mange, og det er jo litt dumt.
Ingeborg Østgård, europamester i friidrett. Foto: Svend Agne Strømmevold
– Jeg har ikke noen andre planer enn å ha det gøy og feire at vi er ferdig med skolen. Jeg har inntrykk av at alle blir inkludert. Alle har vi noen å være med, alle har jo grupper, og vi har passet på at ingen er alene. Vi har også et åpent telt hvor alle er velkommen, og en facebook-gruppe hvor alle er med så alle skal få med seg hva som skjer, forteller Anna Håkonsund og fortsetter:
– Så har vi jo russeknutene. I dag har noen sittet på bordene og noen har spist is i timen. I tillegg skal en del krabbe ned gata og litt forskjellig. Det mest negative med russeperioden er nok pengene, for vi har brukt veldig mye penger på bil, masse forskjellige klær og klistremerker. Det kunne vi kanskje ha unngått.
Anna Håkonsund. Foto: Svend Agne Strømmevold
– Planen er å være med venner og skape god stemning. Jeg har inntrykk av at alle får være med og at vi tar vare på hverandre. Russetida kan kanskje gå litt utover skolegangen, for det blir litt lite søvn og en kjenner på at en er litt trøtt. Hittil har nok det morsomste vært russerevyen som var veldig gøy, for da hadde vi så fint samhold. Det eneste som kanskje er litt negativt med russetida er at det kan bli litt slitsomt, men det er vel det eneste. Det jeg gleder meg mest til er landstreff på Lillehammer til neste helg, fastslår Oda Lundli.
Oda Lundli. Foto: Svend Agne Strømmevold
– Jeg har ikke vært med på så mye festing og sånn enda, for det har vært så mye skole, men jeg blir ferdig med skole nå på fredag så da kan jeg på en måte starte russetida. Jeg har et mål om å ta masse russeknuter, for da får du muligheten til å gjøre så mye rart også kan du bare skylde på at du er russ etterpå. Egentlig føler jeg at på Røros så hjelper russetida når det gjelder det å inkludere folk, for eksempel i helga var jeg sjåfør og kjørte en gjeng med mange ulike folk som vanligvis ikke ville hengt sammen, men som hadde blitt venner siden de alle var russ, forklarer Marthe Tørres Lindstad.
– Russetida handler om å være sosial og ha det artig den siste tida. I starten nå har vi hatt veldig mye opplegg og tentamener på skolen, så jeg har heller prioritert å sitte hjemme med skole nå, så tar jeg heller igjen russetida senere. Noe av det morsomste var russedåpen som var en opplevelse i seg selv. Jeg har også tenkt å ta noen russeknuter. I dag har noen spist to liter is i løpet av en skoletime mens resten satt oppå bordene. Vi har også pakka inn kontoret til noen av lærerne med aluminiumsfolie. På Røros er det veldig bra samhold, men jeg kan tenke meg at det fort kan bli utestenging og slikt på andre steder, forteller Ronja Moe Kvernes.
Widerøe får prestisjefylt internasjonal miljøpris, takket være offensiv satsning på elfly.
Air Transport World (ATW) – luftfartens ledende bransjemagasin – kårer hvert år de beste flyselskapene i ulike kategorier. Miljøprisen Eco-Airline of the Year 2022 går til norske Widerøe.
Widerøe får prisen fordi selskapet ligger helt i front i den grønne omstillingen i internasjonal luftfart.
– Noen er kanskje overrasket over at en liten norsk aktør kan lede an internasjonalt, men det norske kortbanenettet er det perfekte sted å starte den grønne omstillingen, sier administrerende direktør i Widerøe, Stein Nilsen. Hvis produsentene holder det de har lovet, planlegger Widerøe å ha sitt første elfly i kommersiell drift på kortbanenettet allerede i 2026. Innfasingen av et fossilfritt fly som skal erstatte dagens kortbaneflåte vil etter planen starte fra 2030. Widerøe tok et dristig valg i 2018, da selskapet bestemte seg for at kortbaneflåten skulle bli fossilfri.
– Vi innså at det bare ville bli dyrere og dyrere å forurense, og at det ville være lite fremtidsrettet å kjøpe nye fly med gammel teknologi. Vi visste at vi måtte bytte ut kortbaneflyene våre mellom 2030 og 2035, men teknologien for de nye fossilfrie flyene fantes ikke, forteller Nilsen og fortsetter:
– I den situasjonen valgte vi å satse alt på at teknologien for fossilfrie fly ville komme. Vi er sikre på at valget var rett. Nå øker kvoteprisene og CO2-avgiften, og klimapolitikken vil bli strammet inn. Det kommer ikke til å være økonomi i fossile fly. Her må vi komme til null for å sikre lønnsomhet i fremtiden.
Widerøe har fått mye internasjonal oppmerksomhet de siste årene, etter at tungvektere som motorprodusenten Rolls-Royce og flyprodusentene Embraer og Tecnam inngikk samarbeid med Widerøe om utviklingen av nullutslippsfly. At disse selskapene valgte nettopp Widerøe som samarbeidspartner, ble trukket frem i begrunnelsen for årets miljøpris fra ATW.
ATW legger også vekt på at Widerøe har forsterket sin grønne satsing gjennom etablering av datterselskapet Widerøe Zero, som jobber med fremtidens fossilfrie løsninger innen luftfart.
– Norge har spilt en viktig rolle i elbilrevolusjonen. Nå kan Norge være en pionér i elflyrevolusjonen, sier Nilsen.
Widerøe-konsernet eies av Flyco og Fjord1 med eierandeler på henholdsvis 66 og 34 prosent. Konsernet består av datterselskapene Widerøe`s Flyveselskap AS, Widerøe Ground Handling AS, Widerøe Technical Services AS, Widerøe Property AS og Widerøe Asset AS. Til sammen er vi over 2500 stolte og engasjerte medarbeidere. WGH håndterer bakketjenester på 42 lufthavner i Norge og Widerøe Flyveselskap flyr til 49 destinasjoner i inn- og utland.
Widerøe er et annerledes luftfartskonsern. Vi har et evig engasjement for å skape muligheter mellom små og store steder. I Distrikts-Norge er Widerøes flyoperasjoner av stor betydning for både næringsliv, helsevesen, utdanning, reiseliv og kultur. Widerøe er distriktenes kollektivtransport. Som Norges eldste flyselskap tar vi vårt samfunnsoppdrag på alvor og jobber hver dag for å ivareta folks mulighet til å ta hele landet i bruk.
Disse flinke ungdommene skal representere Røros kommune under UKM Regionfestival Ørland 2022 (Bjugn kulturhus). Dette skjer 13.-15. mai.
Selv om årets lokalmønstring måtte avlyses på grunn av få påmeldte innslag så fikk UKM Røros inn fine bidrag. De påmeldte ungdommene som ville vise fram sine kulturuttrykk gjorde dette på Ungdommens Hus Røros. Dette ble filmet, fotografert og registrert. 4 av 6 bidrag hadde muligheten til å gå videre til regionfestivalen i Bjugn på grunn av den nedre aldersgrensen på 13 år.
Et fagpanel bestående av ungdom og voksne valgte å sende alle 4 innslag videre som viser fram årets bredde, mangfold, variasjon, kreativitet og kvalitet.
Vi ønsker våre deltagere masse lykke til og ei fin, inspirerende og artig helg i Bjugn.
Årets deltagere er:
Scene/Musikk:
Kevin Westum Meli, 18 år. Bass (og trommekomp). Låt: Solar Groove, instrumental.
Elise Tagg Sevatdal, 15 år. Gitar. Låt: When you miss your girlfriend that doesn’t even exist, instrumental.
Maria Sæther Tømmerhoel, 15 år. Sang og gitar. Låt: 9 to 5.
Utstilling/kunst:
Anna-Jertine Evavold, 13 år. Blyanttegning: Minner om en firbent bestevenn.
