Politikk

Røros kommunestyre har vedtatt Handlings- og økonomiplan 2025-2028 og budsjett 2025. Det skjedde i et relativt avmålt møte uten store trefninger, men heller ikke med stor entusiasme. Det var tidlig varslet dramatiske kutt, men i det vedtatte budsjettet ligger ingen slike. Det er gjort noen gap, for å få ned forbruket, men det er nye inntekter, som har hatt størst innvirkning i det siste.

Regjeringens budsjettforslag sikret fem millioner ekstra i kommunekassen. I budsjettforhandlingene mellom Regjeringen og SV kom det en million til. Det kommer også som et godt bidrag at oppgjør for konsesjonskraft for årene 2021-2024 utbetales i 2025.

Møtet i dag ble ledet av Christian Elgåen (SV), og han pustet i likhet med de fleste andre lokalpolitikerne, lettet ut etter dagens kommunestyremøte.

Mens det var strid om de to øverste plassene, var hele årsmøtet samlet om Isak V Busch som Arbeiderpartiets i Sør-Trøndelag valgkrets sin tredjekandidat til stortingsvalget til høsten. Dette innebærer at en plass for Busch på Stortinget er innen rekkevidde.

Debatten før avstemningen viser at splittelsen i partiet er stor, og at bitre konflikter ligger og ulmer. Flertallet i Sør-Trøndelag Arbeiderpartis årsmøte stilte seg til slutt bak Trond Giske som partiets toppkandidat til stortingsvalget neste høst. Før avstemningen ble det en usedvanlig tøff debatt der flere av de som tok ordet beskyldte Trond Giske for urent spill, utilbørlig press, og å ha fokus på seg selv foran laget. Giske fikk også støtte fra mange kandidater, som sa at Giske på topp er det partiet trenger for å skape ny begeistring.

Det vil valget i høst gi svaret på. Slik det er nå, har Arbeiderpartiet historisk liten oppslutning.

.

Kronikk av Lemma Desta, migrasjonsrådgiver i Norges Kristne Råd

Vi går vinteren i møte. Dagene mørkner fort, og det tar tid før det blir lyst igjen. Det føles som om vi går en mørk tid i møte på mange områder i vår tid og i vår del av verden. Ja, kanskje mange andre steder også. Noe som hørtes usannsynlig og utenkelig ut, har blitt en realitet. Endringene skjer fort, og det gir oss lite tid til å tenke, men vi blir numne. Verken bilder eller overskrifter sjokkerer oss lenger. Det er makt og penger som råder. Moralske verdier, sunn fornuft, tillit, rett og galt er blitt diffusere. Den som har penger og tilgang til institusjonell makt, får hva den vil. Ja, det mørkner når makten råder og retten lider.

I denne teksten vil jeg legge fram en sann historie om en asylsøkers tapte kamp mot den norske staten. Selv om dette er en enkeltsak, er den både representativ og opplysende for politikken og praksisen i norsk asylpolitikk. Først av alt sies det at det er bred enighet i norsk politikk om at Norge skal ta sin del av ansvaret ved å ta imot og beskytte medmennesker som flykter fra fare og forfølgelse i sitt opphavssted. Dette gjøres gjennom asylinstituttet. Den primære funksjonen til asylinstituttet er å hjelpe mennesker som søker asyl i Norge i deres saksbehandlings-, bosettings- og integreringsprosess. I mange tilfeller går ting som de skal. Gjennom årene har mange flyktet til Norge, berget, bevart og begynt et nytt liv. Vi må glede oss over det. Men dessverre skjer det noe som ikke skulle ha skjedd. I de senere årene har vi vært vitne til en villet politikk der asylinstituttet brukes som unnskyldning for å la mennesker lide i limbo. Mange har kjempet for å bli hørt, men blir avvist, uttransportert, utvist og brutalt utestengt. I politikken er tvil, empati og humanitet erstattet med mistanke, avslag og strenghet.

Nylig ble jeg kjent med en sak, eller riktigere sagt en asylsøker. La meg først presentere den prosessuelle siden av saken før jeg vender tilbake til den humane siden. Vedkommende kom til Norge for 22 år siden og søkte asyl. Saken ble først behandlet hos UDI, som tvilte på troverdigheten og avslo søknaden. Mens saksbehandlingen foregikk, fikk asylanten lov til å jobbe; det var det lovlig å jobbe i påvente av saksbehandling. . Videre behandlet UNE saken og opprettholdt UDIs avslag. Så fikk asylanten en utreisefrist. I mellomtiden fortsatte arbeidsforholdene uberørt. Noen få år senere, da asylanten mistet den første jobben i fabrikken, stiftet han sitt eget firma, kjøpte et småbruk og levde livet på utsiden av samfunnet, men fortsatte å betale skatt via firmaet sitt. Nesten 20 år senere ble han anholdt for ulovlig opphold i landet. I retten ble han frikjent fordi utlendingsmyndighetene ikke klarte å skaffe ID-dokumenter for å tvangstransportere ham ut av landet. Så fikk han et utvisningsvedtak selv om utlendingsmyndighetene ikke kunne skaffe papirene. I år har det kommet et gjennombrudd i det Norge inngår et retursamarbeid som medfører at hjemlandets myndigheter kan komme til Norge møte utlendingen for å avklare deres identitet og om de anerkjenner dem som deres borgere. Prosessen med at en utenlandsk delegasjon skal utøve makt over asylsøkere på norsk jord utfordrer prinsippene om asylsøkeres trygghet, rettigheter og norsk suverenitet. Der står saken.

Denne asylanten rømte hjemmefra i Nordvest-Etiopia i ung alder, rundt 12 år, midt i krigen rundt 1991. Reisedokumenter og ID-papirer var selvfølgelig ikke en sak for ham da. I de første årene sluttet vedkommende seg til militante opprørere. Da kampen var tapt, dro han i redsel langt vekk mot landets grense og krysset over til nabolandet, hvor han registrerte seg hos FNs høykommissær for flyktninger. Av frykt for represalier og langvarig venting dro vedkommende til et annet land med muligheter for å komme til trygghet i Europa. Gjentatte forsøk på å gjemme seg i lastebåter endte i voldelig pisking og traumatiske mishandlinger. Etter noen år dro vedkommende til et annet land hvor han lyktes i å etablere seg, skaffe lokal ID-dokumentasjon tilpasset lokale forhold (inkludert blant annet å skifte navn fra et kristent til et muslimsk). Uheldigvis var tryggheten i det nye landet kortvarig. Han måtte selge alt han eide for å skaffe seg mulighet til å komme seg til en trygg havn, tilfeldigheter gjorde at det ble Norge.

Vinteren 2002 ankom asylsøkeren til Norge og søkte asyl. Forestill deg en skjebnedag der en norsk statsrepresentant fra UDI, sammen med en tolk du aldri har sett før, møter deg som har levd i frykt og flukt for et asylintervju. Vi må merke oss at asylintervjuer, til tross for sine begrensninger, har blitt forbedret år etter år, særlig i nyere tid. Men i dette tilfellet fanget intervjuet neppe all relevant informasjon for å kvalifisere seg for flyktningstatus. Det har tatt mange år for asylanten å få innsikt i typer av informasjon som underbygger asylsaker, selv om han alltid har vært en ekte flyktning. Etter at jeg ble kjent med asylanten mange år senere, er det mulig å se begrensningene i de intervjuene. Asylsøknaden endte med avslag på grunn av asylantens troverdighet. Når ett barn flykter hjemmefra fra krig, oppholder seg i ulike land i nærområdet, kommer til Norge uten reisebevis og ID-papirer og forteller sin livshistorie, byr dette på en kjempekrevende oppgave å vurdere. Det samme skjedde hos klageinstansen UNE. Selv om det heter seg i lov og forskrift at når det er tvil om klagerens troverdighet når det gjelder anførsler om faktiske forhold som kan ha avgjørende betydning for utfallet av saken så skal saken behandles i nemnd og klageren få lov til å forklare seg muntlig, har min venn aldri fått denne muligheten. Faktisk er det svært få som får den muligheten, kun noen få prosent hvert år i 2023 kun 4,1 % av sakene UNE avgjorde i fjor ble avgjort i nemndmøter. Asylanten ble ikke trodd. I dette, så vel som i en del asylsaker, kommer tvilen staten til gode fremfor asylsøkerne. 

Det er ingen hemmelighet at det norske asyl regelverket er komplisert og detaljstyrt. Dels er det blitt kynisk. Hele prosessen tar utgangspunkt i mistanke fremfor tillit til at asylsøkere forteller sant om seg selv og sine forhold. I denne asylantens tilfelle endte saken med avslag etter avslag uten rom for tvil og nærmere innsyn. Når saken behandles slik, slår det hardt ut for dem som ikke er flinke til å presentere seg selv og sin sak på en pålitelig måte. Asylsøkere med mangelfull utdannelse, kultur- og språkkompetanse og rettighets bevissthet ender med ekte saker som avgjøres feil. Når saken havner på avslagssporet med troverdighetsproblemer, øker faren for å ikke bli trodd. Selv rettsvesenet viser tendenser til systemtro der institusjonenes vedtak og antakelser ikke overprøves. Det er motbakke å prøve rettsvesen i asylsaker. Foruten NOAS Domstolsprojsekt, som vinner frem i ca 60 % av sakene som de tar, så er det få muligheter for asylsøkere å få prøvd saken sin i domstolen, det skjer i de ganger og steder med sterke lokale nettverk og engasjement. I de siste årene har antall saker som overprøves i retten sunket. Hvem har råd til å kjempe mot den norske staten? Her er en hendelse som illustrerer hvordan institusjonell maktbruk rammer prinsippet om at rett, ikke makt, skal ha siste ord. I asylsaker trumfer makt over rett. Det mørkner når makten råder og retten lider. De svakeste blant oss rammes hardest. Det mørkner for Norge, det mørkner for asylsøkere, det mørkner for Nagga Hailemichael, en Rørosing som tvangssendes til Etiopia

Et stort flertall sa i dag nei til å hastebehandle et forslag fra Hilde Danielsen og SV om å stoppe praksisen med å la representanter fra Etiopia avhøre internerte asylsøkere. Tilsynsrådet for tvangsreturer har bedt om endring i praksisen, som kan være lovstridig. SV ønsket en hastebehandling, siden flere etiopiere nå står i fare for å bli sendt ut av landet med avhør utført av en etiopisk delegasjon. Hilde Danielsen er skuffet over at saken nå ikke blir hastebehandlet.

Vedtaket i Stortinget i dag, betyr at forslaget fra SV nå skal behandles i en komite, omlegger fram en innstilling for stortinget. som fatter et vedtak i saken. Det er uklart hvor lang tid dette vil ta.

Rørosnytt har spurt Politiets Utlendingsenhet om praksisen med at utenlandske delegasjoner får avhøre asylsøkere, uten norsk politi eller advokat til stede vil opphøre. Svaret gir lite håp om det:

– Alle personer som får avslag på søknad om opphold i Norge, plikter selv å reise tilbake til hjemlandet eller annet land hvor de har returadgang. Har ikke utlendingen reisedokument, plikter de også å skaffe seg dette slik at de kan forlate Norge og Schengenområdet. Om en utlending ikke overholder utreiseplikten, er politiet satt til å gjennomføre en utsendelse i tråd med vedtaket fra UDI og/eller UNE. En fremstilling for utenlandsk representasjon skjer som en naturlig følge av at utlendingen ikke selv har oppfylt pliktene om å forlate riket og å fremskaffe et reisedokument. Politiets ansvar er sekundært i den forstand at vi bare skal legge til rette for utstedelse av reisedokument når utlendingen ikke overholder sine plikter etter utlendingsloven. 

– PU vil ikke stanse nåværende praksis med å legge til rette for at utlendinger, som ikke selv skaffer seg reisedokument, kan fremstilles for hjemlandets myndigheter for å få utstedt et reisedokument. Det er ikke riktig som nevnt i spørsmålet av det gjennomføres «avhør». Det foretas en samtale om den enkeltes identitet. Dette gjøres bare for at hjemlandets myndigheter skal kunne vurdere om de skal utstede et reisedokument til personen. I slike sammenhenger er politiet henvist til å gjennomgå den til enhver tid gjeldende prosess med formål å få utstedt reisedokument. I hvilken grad politiet og andre er til stede under fremstillingene varierer fra land til land, og praksis rundt dette er stadig i utvikling.

Rørosnytt har også tatt opp en annen praksis som mange asylsøkere har opplevd som svært ubehagelig og nedverdigende. Rørosnytt stilte følgende spørsmål om det:

Er det planer om å anskaffe kroppsskanner slik at praksisen med nakenvisitasjoner kan opphøre?

I tråd med regelverket gjennomføres det undersøkelser av de innsatte. Formålet med undersøkelsene er å hindre at uønskede gjenstander kommer inn på internatet. Uønskede gjenstander kan være en trussel for sikkerheten til utlendingen selv, de andre innsatte og ansatte. Undersøkelser skjer enten i form av en ytre visitasjon eller kroppsvisitasjon. Ytre visitasjon er en sjekk av lommer og yttertøy, samt en sjekk utenpå klærne. Kroppsvisitasjon er en besiktigelse av naken kropp. Denne skal gjennomføres trinnvis (over- og underkropp for seg). Slike undersøkelser gjennomføres kun etter en konkret nødvendighetsvurdering. Det er ikke tillatt med rutinemessig undersøkelser. 

Det er besluttet å anskaffe en kroppsskanner. Endelig leveringstidspunkt av denne er ikke avklart. En kroppsskanner vil ikke medføre at de nevnte visitasjonsformene vil bli avskaffet. Slike undersøkelser må bl.a. benyttes når skanneren gir utslag, heter det i svaret fra PU. 

Her er forslaget fra SV, som Stortingsflertallet ikke ville hastebehandle i dag:

1. Stortinget ber regjeringa stille tvangsreturar av lengeverende asylsøkere frå Etiopia og av andre utlendinger som har blitt eller er planlagt framstilt for utanlandske styresmakter for identitetsavklaring på Trandum utlendingsinternat, i bero, til praksisen med avhøyr utan advokat, politi, eller tolk til stades er endra i tråd med Tilsynsrådet for tvangsreturar sine klare råd i brev til Politidirektoratet av 21. oktober 2024.

2. Stortinget ber regjeringa sikre at om at den ulovlige avhøyrspraksisen ved Trandum utlendingsinternat vert stilt i bero til nødvendige endringer i lovverket som sikrer at politiet ikkje gir frå seg jurisdiksjon til andre land i utledningsinternatet, er på plass, slik at Stortinget kan vere trygge på at dei internerte sin grunnleggende rettstryggleik, som no manglar, igjen er ivaretatt.

Nagga Hailemichael ble natt til torsdag for snart tre uker siden pågrepet ved sitt hjem på Høsøien i Røros kommune. Han sitter nå internert på Trandum. Etter det Rørosnytt kjenner til, er han avhørt av en delegasjon fra Etiopia, uten at han fikk ha sin advokat til stede.

Les også:

Sier han ble truet på livet

Når kommunestyret vedtar budsjett for 2025 og i sitt møte 5. desember ligger det i kortene at det blir vedtatt betydelige nedskjæringer på mange områder. Kuttene blir ikke så store som det så ut til for noen måneder siden. I prosessen har det kommet inn flere nye millioner kroner på inntektssiden. 

Direkte statstilskudd til Rørosmartnan og Femundløpet gjør reduserte kommunale tilskudd til de arrangementene mindre smertefulle. Det er også opprettet et regionalt kulturfond, som sikrer tilskudd til Elden. I tillegg til dette kom et ekstra tilskudd til kommunene, som etter at samarbeidspartiene har sagt sitt trolig gir Røros kommune 5 millioner kroner i økt overføring. I tillegg har det dukket opp et betydelig beløp som kommer som resultat av vannkraftutbygging i Tolga.

Inntektene som kommer til Røros gjennom konsesjonskraft etter vannkraftutbyggingen i Tolga, er satt opp som aksjeutbytte i budsjettet. I regnskapet for 2025 og fremtidige budsjetter kommer det til å bli postert som inntekt fra konsesjonskraft. Røros kommune har ikke slike inntekter fra Ren Røros, siden konsesjonskraften var Røros kommunes tinginnskudd, da kommunen gikk inn på eiersiden i Røros E-verk.

Konsesjonskraften slår ut mer i 2025, enn i kommende år fordi det også kommer en etterbetaling for tidligere år. Dette gir Røros kommune en årlig inntekt fremover. Økningene som er foreslått i overføringer fra staten er også varslet å bli flerårig. Røros har en lang vei ut av ROBEK, men de siste månedene har det lysnet betraktelig.

Tolga kraftverk åpnet i 2021. Kraftverket er bygget i fjell og er nesten usynlig. Det har en årsproduksjon på ca. 205 GWh ny fornybar energi. Det tilsvarer strømforbruket til vel 10 000 husstander.