Valgkampen frem mot stortingsvalget i september har startet. Dermed er det klart for dager, uker og måneder med spenning, forventning, skuffelse og suksess for listekandidatene.
Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch, er tredjekandidat på Arbeiderpartiets liste i Sør-Trøndelag. For ham er en ny epoke i hans politiske liv i gang. Om han kommer inn på Stortinget varsler han at vil tale distriktenes sak på Stortinget.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) reagerer på at AtB kutter i bussrutene mellom Brekken og Røros, og at fleksibussen rammes. 4. juni varslet AtB kutt i bussrutene flere steder i Trøndelag fra i høst. Selskapet sendte brev til trønderske kommuner der de la fram kuttene for å spare penger.
Hilde Danielsen mener kuttene i bussrutene mellom Brekken og Røros og fleksibussen ikke er akseptable.
I 1930 stilte Arbeiderpartiet med to ganger Johan øverst på stortingslisten. Det var Johan Nygårdsvoll og Johan Falkberget. Begge to ble valgt inn, og det var så langt sist gang en Rørosing ble valgt inn på Stortinget. Foran valget i år har tre rørosinger plass høyt på listene.
Isak V. Busch står på andreplass på Arbeiderpartiets liste, Hilde Danielsen står på andreplass på SVs liste og Guri Heggem står på tredjeplass på Senterpartiets liste. Om alt klaffer kan det bli tre stortingsrepresentanter fra Røros i neste periode.
Av de tre partiene har Senterpartiet vært mest aktiv i valgkampen på Røros så langt. Røros Senterparti lokket publikum med sin tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram på sitt siste valgkamparrangement.
Tidligere forsvarsminister Bjørn Arild Gram ga de fremmøtte et alvorstynget bilde av sikkerhetssituasjonen både for Europa og Norge i går kveld. Gram var invitert av Røros senterparti, og ga forsamlingen et foredrag om trusselbildet i An-Magrittsalen på Bergstadens hotel. Gram går nå inn i stortingsvalgkampen som førstekandidat for Senterpartiet i Nord-Trøndelag. Meningsmålingene viser at stortingsplassen er usikker.
Usikker er også situasjonen i Europa, og dermed også for Norge. Krigen i Ukraina er inne i en fase der Russland er på offensiven. Gram mener at Russland er på offensiven også mot andre naboland. I PSTs nyeste sikkerhetsvurdering var det anslått som sannsynlig at det vil skje en sabotasjeaksjon mot norske interesser i år.
Høstens valg vil trolig bli utsatt for forsøk på påvirkning utenfra. Gram sier alle nå har et ansvar for å verne om valget.
Posisjonen som forsvarsminister ga Bjørn Arild Gram et nært innblikk i det som skjer, og under foredraget på Bergstadens hotell i går beskrev han en alvorlig sikkerhetssituasjon.
Bjørn Arild Gram (født 7. mai 1972) var tidligere minister i Støre-regjeringen. Han var forsvarsminister fra 12. april 2022 til 4. februar 2025. Før det var han kommunal- og distriktsminister fra 2021 til 2022. Han ble også valgt til første nestleder i Senterpartiet i 2025. Tidligere var han ordfører i Steinkjer kommune fra 2007 til 2020, og arbeidende styreleder i KS fra 2020 til 2021.
Arbeiderpartiets tredjekandidat i Sør-Trøndelag, Isak V Busch, håper på rødgrønt flertall etter valget i høst. Dersom det ikke finnes et flertall å samle i en Regjering, bør Arbeiderpartiet regjere alene slik som nå.
I den inneværende perioden har Arbeiderpartiet først regjert sammen med Senterpartiet i en mindretallsregjering, og på slutten har Arbeiderpartiet regjert alene. Rørosordføreren mener både partiet og landet er best tjent med et samarbeid med flere partier i Stortinget, om det ikke lykkes å danne en flertallsregjering.
I de siste meningsmålingene varierer det mellom rødgrønt og borgerlig flertall. Om det ikke blir et rødgrønt flertall, blir det naturligvis en regjering der Arbeiderpartiet ikke er med. Det begynner å bli lenge siden det kom en meningsmåling for Sør-Trøndelag. I de siste som har kommet, ligger Isak V. Busch, som tredjekandidat an til å komme inn på Stortinget. Det er ikke valg før i september, så mye kan skje enda.
Årets jordbruksoppgjør ble klart i ettermiddag. I oppgjøret kom det 1 million kroner til verdensarven Røros bergstaden og Circumferensen:
– Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på Røros bergstad og Circumferensen. Dette er en del av verdens felles arv. Landbruket har hatt stor betydning for verdensarvstatusen, og jeg er glad for at vi kan sette av penger til dette i jordbruksoppgjøret, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til Rørosnytt.
Tilskuddet til Røros trekkes fram i Regjeringens pressemelding om landbruksoppgjøret. I følge Regjeringen gir årets jordbruksavtale 310 millioner kroner til ordninger med klima- og miljøeffekt i Norge.
– Det haster med å kutte utslipp, og alle bransjer og næringer må bidra. Jordbruket er godt i gang med å kutte utslipp, og i årets jordbruksoppgjør styrker vi dette arbeidet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Staten og Norges Bondelag ble i dag enige om årets jordbruksoppgjør.
Jordbruk står for omtrent 9,5 prosent av Norges klimagassutslipp. I 2019 inngikk staten og jordbruket en klimaavtale. Målet er å redusere utslipp og øke opptak av karbon fra jordbruket fram mot 2030. De konkrete tiltakene kommer i de årlige jordbruksoppgjørene.
I årets avtale er det satt av 310 millioner kroner ekstra til ordninger som bidrar til klima- og miljøtiltak. I tillegg er det lagt en plan for økte utslippskutt fra jordbruket frem mot 2030.
– Norske bønder forvalter områder med store naturverdier. Tiltakene vi har landet sammen med jordbruket i årets avtale legger til rette for en rekke viktige miljø- og kulturmiljøtiltak og større utslippskutt fra jordbruket i tiden fremover, sier Bjelland Eriksen.
Regjeringen øker støtten til ordninger med klima- og miljøeffekt med 3 prosent. Pengene skal gå til en rekke formål, som miljøvennlig spredning av gjødsel, klimarådgivning, gjenåpning av bekker som har vært lukket og soner for bier og andre pollinerende insekter.
Dette er noen av tiltakene:
Valgkampen frem mot stortingsvalget i september har startet. Dermed er det klart for dager, uker og måneder med spenning, forventning, skuffelse og suksess for listekandidatene.
Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch, er tredjekandidat på Arbeiderpartiets liste i Sør-Trøndelag. For ham er en ny epoke i hans politiske liv i gang.
Kommunedirektøren ber om fullmakt til å ta opp likviditetslån på inntil 78 millioner kroner for å sikre at kommunen har likviditet ut året. Kommunen har svak økonomi, og jevnlig bli driftskreditt brukt for å ha penger til forpliktelsene. Brukskrediten har påført kommunen store kostnader. Et likviditetslån koster mindre.
Årsaken til at kommunen tar opp driftskreditter og likviditetslån, er at Røros kommune driver med store underskudd. Det skyldes også at pengestrømmen både ut og inn er utjevn. Låneopptaket skal behandles i Formannskapet og Kommunestyret. Slik situasjonen er, har politikerne i realiteten ikke noe annet valg enn å si ja. Låneopptaket krever Statsforvalterens godkjennelse.
Det finnes andre måter å bedre likviditeten på, men det vil ta litt for lang tid, til å være hele løsningen. En alternativ metode for å styrke likviditeten vil kunne være å selge eiendeler eller andeler i selskaper. Salg av aksjene i Ren Røros vil trolig komme opp som et tema igjen.
Røros kommune har et akkumulert merforbruk fra 2023 og 2024 på til sammen ca 78 millioner kroner. I tillegg har kommunen bokført et samlet premieavvik pensjon på ca 100 millioner kroner. Dette betyr at 178 millioner kroner er belastet likviditetsreservene i kommunen, 78 millioner på grunn av merforbruk og 100 millioner på grunn av utbetalinger til pensjonsordningene for kommuneansatte.
Kommunen har allerede en driftskreditt på 60 millioner kroner i Rørosbanken, men likviditetsplanen viser at dette i perioder fremover ikke vil være tilstrekkelig for å sikre at det til enhver tid er nok tilgjengelige midler for å sikre betalingsevne. På kort sikt gjelder dette spesielt i juni og august, der feriepengene er en vesentlig kostnad
Låneopptaket skal opp i Formannskapet 15. mai.
I dag markerte veteraner frigjøringsdagen ved minneplaketten over de falne under andre verdenskrig. Det ble en fin markering, der ordfører Isak V. Busch trakk fram de mange krigshistoriene som preger mange familier, og ansvaret vi har for å holde minnene i live. Ordføreren snakket også om verdenssituasjonen, som tilsier at vi ikke kan ta fred like for gitt, som tidligere. I dag er det 80 år siden nazistene kapitulerte og Norge igjen ble et fritt land.
Ordførerens tale ved minneplaketten:
«I dag markerer vi at det er 80 siden Norge ble frigjort etter 5 års Tysk okkupasjon.
De aller fleste norske familier har sin historie knyttet til krigen og okkupasjonsårene. Ingen var uberørt av dette. Dette er en dag som også har personlig betydning for mange av oss. Selv er jeg vokst opp i en familie der farfar var krigsseiler som ble utsatt for torpedering, og med en morfar som deltok under forsvaret av Norge i aprildagene 1940, og jeg har blitt fortalt historier om familiemedlemmer som var blant de som mistet livet under krigen og andre som satt i fangeleirer for sitt motstandsarbeidet.
Dette gjorde de, for at generasjonene som kom etter skulle få leve i et fritt Norge.
De siste tidsvitnene fra 2. verdenskrig er nå i ferd med å gå ut av tiden, og da hviler det et særlig ansvar på de av oss som selv har fått høre alle historiene om krigsårene fra de som sto midt oppe i det selv. Det er vår plikt å sørge for at disse historiene ikke går tapt, og å innprente ovenfor både nåværende og kommende generasjoner at vi ikke kan ta for gitt at Norge er et fritt og selvstendig land!
Det er mange som ofret mye for at vi skulle kunne være frie. Noen gav også det ultimate offeret, og ga sitt liv for Norges frihetskamp. Til og med i vårt lille og fredelige hjørne av verden, her på Røros, viste krigen og okkupasjonen sin gru.
De vi hedrer og minner i dag, ga alt for oss, og jeg ber om at dere blir med meg på å markere dette med ett minutts stillhet.»
I sin appell på Nilsenhjørnet på første mai tok Charlotte Hicks Prestjord et oppgjør med tendensen til å snu seg bort, når urett skjer. Hun viste til folkemordet i Gaza og krevde at det norske oljefondet må trekke seg ut av Israel. I appellen hun har skrevet sammen med Emira Svalstad satte hun også fokus på kvinneundertrykkelse i Iran.
Under kan du lese Charlotte Hicks Prestjords appell.
Vi i Amnesty står sammen i solidaritet med kvinner i Iran. I 2022 døde Jina Masha Amini i varetekt etter brutalt mishandling av det Iranske politiet for å ikke ha dekket til håret sitt. Folket i Iran tok til gatene og ropte ‘Kvinne, liv,frihet’ og de Iranske myndighetene svarte med å stramme inn grepet ytterligere . I åra som har fulgt har hundrevis av mennesker blitt drept i demonstrasjoner, blitt arrestert og torturert, barn inkludert. Flere har blitt dømt til døden ved henging for å stå imot diskrimineringen og undertrykkelsen som har blitt enda større mot kvinner i Iran. Amnesty jobber målrettet for at de Iranske lederne kan holdes internasjonalt strafferettslig ansvarlig, og viser solidaritet også med kvinner og jenter i Iran.
Og mens vi er i midtøsten
Bombene hagler fortsatt over Gaza.
Et langt langt mareritt fortsette for over 2 millioner mennesker på Gazastripen, der halvparten er barn(!).
Mens vi står her i dag blir uskyldige Palestinere torturert og drept. Gaza blir fremdeles bomba og pulverisert, av Israel med USA og vestens økonomiske støtte. Våre penger. Vårt oljefond. Norsk produserte våpen.
Vi snur oss bort.
Verden snur seg bort.
Også Amnesty International har funnet tilstrekkelig med bevis på at Israel begår folkemord, og når en av verdens største organisasjoner som jobber for menneskerettigheter bekrefter dette er det for meg helt ubegripelig at Israel får fortsette uten at vi grip inn.
Israel har null respekt for palestinske liv. Null respekt for internasjonal lov. De har krysset alle grenser gang på gang.
Humanitær hjelp som mat og medisin, står klar i tonnevis ved portene, men blir blokkert av Israel for å komme inn i Gaza, og blir fordervet der det står mens 2 millioner mennesker, barn, kvinner, fedre, besteforeldre, vanlige folk som meg og deg, dør av overlagt menneskelagd sult og mangel på medisinsk hjelp. En blokkade av alt man treng for å leve – i åpenbar strid med folkeretten.
Over 50 000 mennesker har blitt brutalt drept, hele familier utslettet – og med mørketall så mye større da det ligg tusenvis av mennesker begravd inne i ruinene av sine egne hjem, skoler og sykehus. Når man snakke om så høye tall er det for oss som ikke har opplevd krig eller massakre helt uvirkelig å forholde oss til, men tenk 50.000 mennesker – det tilsvarer hvert eneste menneske på Røros, Holtålen, Tynset, Tydal, Engerdal, Os, Alvdal, Oppdal, Rennebu, Gauldal, Selbu og Melhus -alle DØD,
der nesten halvparten er barn under 18 år -DREPT!
Hvorfor er det ikke flere som roper ut at nok er nok? Hvorfor er det ikke flere land som stiller seg bak alle de rapportene som deriblant Amnesty har laget som viser at dette er en altfor mørk flekk i menneskehetens historie?
En person alene kan ikke gjøre alt, men vi alle kan gjøre noe. Og sammen kan vi gjøre viktige og riktige forskjeller i verden.
Gjør noe! Gjør det du kan.
Bær et skjerf. Signer underskriftsaksjoner. Si ifra til dem som sitt med makta. KREV at oljefondet vårt trekke seg ut av Israel. KREV stans av levering av norske våpen som kan havne på Gaza og KREV annerkjennelse for at vi står overfor et pågående folkemord av Palestinere. Vis hvor du står på sosiale medier.
Jo mer vi dele, jo mer vet vi.
Jo mer vi vet, jo mindre kan vi se bort.
Og tilslutt vil vi sende en stor takk til alle dokk som er med oss i kampen for en bedre verden.
Kvinne, liv, frihet!
Fritt Palestina!
Skrevet av:
Charlotte Hicks Prestjord og Emira Svalstad