Politikk

Stiller med advokat i kommunestyret

av

KS-jurist Hakon Huus-Hansen møter i kommunestyremøtet torsdag, for å orientere om lovverket knyttet til innkreving av eiendomsskatt. I kommunestyret 11. april dreide debatten seg mye om juridiske spørsmål, og flere ytret ønske om å ha en jurist til stede i kommunestyret. Nå kommer juristen på banen.

Ordfører Hans Vintervold valgte i forrige kommunestyre å ikke ta et forslag fra opposisjonen opp til votering. I Røros kommunes delegasjonsreglement heter det at ordføreren er pliktig til å ta forslag som kommer, opp til votering. Ole Jørgen Kjellmark (H) sendte etter møtet, et brev til Fylkesmannen, der han ba om en lovlighetsvurdering. En slik lovlighetsvurdering vil ikke være klar til møtet nå på torsdag på grunn av formfeil og kort frist. Brevet til Fylkesmannen var underskrevet av Ole Jørgen Kjellmark. Et krav om lovlighetskontroll, må være underskrevet av minst tre kommunestyrerepresentanter.

Forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista, som i denne saken utgjør opposisjonen, gikk ut på å kreve inn årets eiendomsskatt basert på gammel takst. Ordfører Hans Vintervold mente en slik løsning ikke ville være lovlig, og frykter at den kan føre til at Røros kommune ikke får kreve inn eiendomsskatt for 2019. I kommunestyret 11. april viste han til råd fra KS.

Etter utskriving av ny eiendomsskatt har det kommet et ras av klager, fra folk som finner ny takst urimelig høy. Klagebehandlingen vil trolig pågå frem til jul, men det har kommet frem at mange av klagerne vil få medhold. I noen tilfeller dreier det seg om feil og misforståelser om detaljer, men det er også strid blant annet om soneinndeling og takseringen av landbrukseiendommer. Røros kommune har sendt ut pressemelding om at Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt vil gjøre endringer.

Det kan også se ut som det er en systematisk feil, som går på at tomtene har blitt vurdert dobbelt. Årsaken til det, er at gjennomsnitt på kvadratmeterpris hentet fra Statistisk Sentrabyrå inkluderer tomt. De ser ut til at tomtepris er lagt til dette, i takstene som er gjort nå.

En enkel løsning på situasjonen, ser ut til å kunne være å bruke takstene fra skattemyndighetene, som fremgår i Skattemeldingen. Det ville gitt mindre penger i kassa for kommunen, siden ligningstakstene er lavere. Det ville spart kommunen for slike runder som vi er inne i nå. Takseringsrunden har blitt en kostbar prosess for kommunen, både i form av utgifter, og i for av belastning på de involverte.

I kommunestyret 11. april fortalte ordfører Hans Vintervold om grov nett-hets. Rørosnytt er kjent med at også ansatte i kommunen og andre politikere har fått kjørt seg. I kommunestyret torsdag ber et av medlemmen i Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt om fritak fra sitt verv av personlige grunner.

Smak på ordet «verdensarv»

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Røros Bergstad er et verdensarvkulturminne. UNESCO ser på det unike trehusmiljøet og arven etter gruvedriften som så viktig at det bør bevares og tas vare på i all overskuelig framtid. Da kaster man ikke gamle historiske vinduer. 
Derfor har Riksantikvaren og fylkesutvalget i Trøndelag satt foten ned for å ta bort grensen -1960- som et markant skille for vinduer med og uten historisk verdi. I planutvalget på Røros var det dessverre flertall for det motsatte.  Vinduer laget før denne tid har gjerne stor del av tradisjonelt håndverk i seg, og bør restaureres, det får man både faglig og økonomisk støtte til. Og resultatet blir utmerket. Utover på -60 tallet ble vindusproduksjonen industriell, og har derved mindre verneverdi. 
Inni i et hus i den antikvariske vernesona kan man forøvrig gjøre -akkurat- som man vil, hvis ikke huset er totalfredet, og det er det de færreste som er.

Den største utfordringen med at få mennesker bor i sentrum, er de ca.120 husa som er feriebolig, og dermed står tomme det meste av året. De fleste, men ikke alle, er faktisk lovlige feriehus pga untaket fra boplikten ved arv, det untaket må fjernes før Røros sentrum blir en spøkelsesby. Det betyr ikke at de som arver må bo der selv, men at minst en person må ha bostedsadresse der. Hus trenger folk, og folk trenger hus. 

Det argumenteres med at lokaldemokratiet settes til side hvis man ikke kan bestemme lokalt hvilke vinduer som kan skiftes. Vel, det samme prinsippet gjelder jo også f.eks. bemanningsnorm i barnehage og skole, at eldre på sykehjem skal ha enerom og eget bad ved nybygg, osv osv. Lista er nærmest uendelig. Og intensjonen er å sikre en nasjonal minstestandard uansett hvor du bor. 
Mange faglige føringer og forpliktelser ligger i bunn i det å være et verdensarvsted også, heldigvis. Det å bo i et verdensarvsted er et privilegium, riktignok med noen utfordringer, men utfordringer som har gode løsninger, hvis man vil se dem.


Bjørn Salvesen, Røros SV

Vinduer og verdensarv

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach

Viser til leserinnlegget til Isak Veierud Busch den 09.04.19 i Rørosnytt vedrørende fylkeskommunens tilbakemelding på Planutvalgets vedtak til reguleringsbestemmelsen 12.1.6 i ny sentrumsplan. 

Heldigvis har vi i Norge organisert oss sånn, at når folkevalgte ikke tar vare på nasjonale verdier, og i dette tilfellet også verdier av interesse for hele verden, så griper Fylkeskommune og Riksantikvar inn.

Jeg bor selv i et gammelt hus innenfor vernesonen og opplever ikke at det er vanskelig å forholde seg til vernebestemmelsene slik de er i dag. Snarere tvert imot opplever jeg at kommunen har gode tilskuddsordninger som Uthusprosjektet og stor velvilje til å hjelpe en å ta vare på bygningene i verdensarven. 

Som Eli Høsøien skrev i et leserinnlegg i Retten for en tid tilbake har vi fått nye barnefamilier som naboer. Så vidt jeg kan se så tømmes ikke sentrum for beboere. Hvis man skal gjøre noe for at flere skal bo i sentrum vil det første være å følge opp boplikten. 

Det er viktig at vi har forutsigbare bestemmelser, så man vet hva man har å forholde seg til. Slik bestemmelsen er formulert, i ny sentrumsplan, skal det skjønnsmessig vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilken verdi bygningsdelen har, og om en eventuell kopi av vinduene er en god nok kopi. Det gir lite forutsigbarhet for huseiere.

Når det gjelder verdensarven og ICOMOS handler det om autentisitet. Røros har mistet mange gamle vinduer. Det er derfor veldig viktig at vi tar godt vare på de få som er igjen. Vinduer er en viktig del av fasadeuttrykket og en bygning, og er verdifullt som kilde. 

Det er flere muligheter for hvordan vinduer kan oppnå bedre isoleringsevne uten at det gamle vinduet skiftes ut. Det er også mulig å få tilskudd til reparasjon og innsetting av varevinduer. Ved istandsetting av gamle vinduet er man med å bevarer viktige autentiske bygningsdeler og i tillegg sparer man miljøet for unødvendig CO2 belastning.

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre.

Noen betraktninger av en påtroppende lokalpolitikker

av

Leserinnlegg Rob Veldhuis

Det er lov å gjøre feil og en bør da også få lov å rette opp igjen, det må gjelder alle. Det er åpenbart at noen feil har større konsekvenser enn andre. Særlig når man snakker om en feil som rammer en stor del av lokalbefolkningen og engasjerer en enda større del av lokalbefolkningen. Det jeg synes som er interessant med tanken på framtiden er hvordan i all verden er det mulig å havne opp i en situasjon som lokalsamfunnet (altså vi) har kommet i når det gjelder eiendomsskatten. Situasjonen viser seg å være enorm ressurskrevende og til tider ubehagelig for både administrasjonen, politikere og skattytere. Noe som flere har påpekt gjerne kunne være foruten og det skjønner jeg veldig godt. Men det som er enda verre, mener jeg, er at tilliten i ‘kommunen’ ble virkelig satt på spill. Som påtroppende lokalpolitikker tar jeg det på alvor, det er nemlig jeg som framtidig folkevalgt som skal få delansvaret for å forvalte akkurat denne tillitten.

Som forberedning til min framtidige rolle har jeg gjort meg noen betraktninger rundt hvordan vi som lokalsamfunn har kommet i akkurat denne situasjonen rundt eiendomsskatt.  En klassisk årsak-konsekvens spørsmål, spør du meg.

Jeg har fulgt lokalpolitikken på Røros over flere år og ble mer og mer fascinert over hvordan politiskstyring blir gjennomført her i Bergstaden og konsekvensene den får. Jeg har i perioder snakket med mange av de tidligere og nåværende politikkere på kryss og tvers av partiene, lest meg opp og ikke minst har reflektert selv. Det gjør vondt å måtte innrømme at jeg tviler på om lokaldemokratiet blir i vare tått godt nok på Røros og om det som vedtas er gjennomgått godt nok. For å ta det førstnevnte først, alle kommunestyre representanter må sitte til enhver tid på samme informasjonen (når det gjelder saker som kommer opp til beslutning) og saksdokumentene må sendes ut innenfor de gjeldene frister. Dette er en forutsetning som bør være ufravikelig. Jeg vil gå så langt at når det ikke er på plass at lokaldemokratiet ikke kan fungere. Jeg har sett ved flere anledninger i en del saker hvor det er påpekt fra opposisjonen at utsendelse av saksdokumentene ikke har vært fullstendig eller for sent og det er da bare de sakene opposisjonen har tatt opp under saksbehandlingen. Jeg ser det som en ren trussel for lokaldemokratiet siden en lokal folkevalgt jobber mer eller mindre på dugnad ved siden av en vanlig jobb, et familie og sosialt liv. For å kunne komme godt forberedt til et kommunestyremøte trenger en forutsigbarhet da en er nødt til å kunne planlegge for at tiden strekker til alt. Blir den muligheten fratatt oppstår det en informasjonsulikhet som ikke tjener demokratiet og begrenser samtidig mulighetene for en saklig debatt. Altså en tydelig sammenheng mellom årsak og konsekvens.

Da kommer jeg til andre punktet, jeg tviler om sakene som kommer opp i kommunestyre og som blir gjort en vedtak i er bestandig gjennomgått og belyst godt nok. Her er det en del aspekter som henger nær sammen med informasjonsflyten (fra administrasjonen) og muligheten til å sette seg inn i sakene (av folkevalgte) slik at det er mulig å stille de riktige spørsmålene og kommer til en saklig debatt. Den som sitter ved makten har et ekstra stort ansvar her, spør du meg og bør være veldig bevist på ansvaret, vedkommende blir nemlig lønnet til jobben og har dermed en større mulighet å sette seg inn i saker av naturlige årsaker. Jeg ble gjort oppmerksom på og har signalisert selv at opposisjonen ofte blir plassert i en situasjon der de ligger på etterskudd grunnet informasjonsulikhet med en fraværende saklig debatt som konsekvens (årsak og konsekvens igjen). I tillegg kan konsekvensene bli enda større, situasjonen rundt eiendomsskatt er her et tydelig eksempel på. Noen betraktninger jeg har gjort meg: Har saksframlegging vært fullstendig? Hva er f.eks. grunnen at i saksframleggingen det ikke har kommet tydelig fram om noen andre muligheter til å justere skatteverdigrunnlaget? Kommunen trengte ikke å taksere på nytt, de KAN gjøre det. Det er fult mulig å justere skatteverdigrunnlaget ved f.eks. en kontorjustering så vidt jeg vet. Eller tar ligningsverdien som utgangspunkt. Kanskje hadde det vært en enkel måte å unngå en krevende, vanskelig og kostbar runde med taksering. Nå er jeg absolutt ikke allvitende så kanskje det ligger plausible faglige grunner til grunn for å ikke går inn for en kontorjustering eller en ligningsverdimodell og er det derfor det ikke har vært tydelig belyst i saksframleggingen. Helt greit men da burde man legge til rette for at takseringer kan gjøres på en god måte gjennom f.eks. forsikrer seg at retningslinjene for taksering er gode nok. Det er noe jeg sterk i tvil om det har blitt gjort gitt de store feil utslag vi er nå vitne til…  

Jeg deler absolutt ordføreren sin bekymring å kunne miste retten til å kunne utskrive eiendomsskatt for 2019 i Røros kommune og konsekvensene det ville fa på kort sikt for hele samfunnet. Igjen en klassisk årsak – konsekvens spørsmål. Jeg ser det hele som en akkumulering av feilgrep som gjør at vi har kommet i den situasjonen der vi risikere å miste retten til å utskrive eiendomsskatt. Det er ikke forslaget fra opposisjonen som er fremmet i siste kommunestyremøtet som er trusselen her, spør du meg. Å utskrive eiendomsskatt som er så mangelfull at jeg kan tenke meg at det er tvilsomt om den fyller kravene til en gyldig utskriving i det hele tatt. Det som bekymrer meg enda mer er å nekte opposisjonen stemming over et fremmet forslag. Det er ikke et lokaldemokrati verdig, uansett konsekvensene. Man kan ikke ofre demokratiet til å rette opp sine egne feil. 

Her skal det store endringer til for å sikre at demokratiet fungerer som det skal, mener jeg. Endringer blir lettest å gjennomføre ved å ta drastiske valg, i politisk forstand snakker vi da om at det skal til et makt skifte der de som har sittet ved makten i flere tiår og handler kanskje ut fra en vane, flytter til opposisjonen sine benker. Da blir perspektivet annenledes for alle, jeg kan ikke se for meg noe annet at det bør være en berikelse for alle de det gjelder og noe jeg mener samfunnet vil ha godt av i en periode! Jeg synes at det er absolutt verdt å prøve og håper at det er flere av Røros sine innbyggere er enig i det! 

Da jeg takket ‘ja’ til å stille på Røros Høyres sin liste var jeg innstilt på å bruke en god del tid i neste perioden på lokalpolitikken og sette meg grundig inn i de ulike sakene som skal behandles, men det er noe en bare kan når forutsetningene er tilstede. Fra hvilken benk jeg kommer til å bruke tiden min på i lokalpolitikken er velgerne som bestemmer 9. september. 

Lovendring kan gi Storwartz et løft

av

I vår kommer Stortinget til å vedta en lovendring, som gir alle skolebarn i Norge rett til gratis leirskole. Det siste året fikk 20% av norske elever ikke tilbud om leirskole. Mange av de som fikk et tilbud, fikk det med en egenandel betalt av foreldrene. Elevene ved Rørosskolene var blant dem.

Regjeringen varslet at lovendringen i september i fjor. Lovforslaget ble lagt fram i statsråd 10. april, som en del av forslag om endringer i Opplæringsloven, og skal behandles i Utdannings- og forskningskomiteen. Regjeringen har flertall i Stortinget og forslaget kommer derfor til å bli vedtatt. Det er ikke klart om lovendringen vil medføre ekstra bevilgninger til kommunene, som må betale regningen for leirskoleoppholdene.

På Storwartz får leirskoleelevene spennende dager midt i gruvehistorien.
Foto: Tove Østby,

Lovendringen kan gi leirskoler nye elever, og en av dem er Storwartz leirskole på Røros. Leirskolen, ble etablert i 1990, og tilbyr elevene et opphold fullspekket med gruvehistorie. Lovendringen kommer trolig til å tre i kraft fra nyttår, og neste år kan flere klasser finne veien til Røros.

Krav til oppholdet/turen:

  • Turen må ha en varighet på minst tre overnattinger
  • En del av aktivitetene på turen skal være opplæring
  • Omfanget av opplæringen skal være av et slikt omfang at det tilsvarer det omfanget opplæringen ville ha hatt dersom elevene i stedet var på skolen (samme omfang som om de var på skolen)
  • Turen skal være gratis
  • Tilbudet skal komme alle til gode

Eiendomsskatt: Det finnes en enkel løsning

av

Kronikk/leder av Tore Østby

Kommunene har to valgmuligheter når det gjelder verdifastsettelse for eiendomsskatt. Røros har valgt å kjøre egne takseringsrunder. Det er også mulig å bruke en takst som Skatteetaten har gjort i forbindelse med skattemeldingen. Da ville takseringen vært en sak mellom Skatteetaten og skatteyteren, og kommunen kunne konsentrert seg om promillesatsen. I dette ligger det også en mulig redningsplanke.

Kommunestyret kan velge å bruke verditakstene som fremkommer i skattemeldinga, og eventuelt justere promillesatsen. Løsningen på krisen kommunen er inne i nå, ligger snublende nær om man snubler i rett retning.

Årsaken til at mange kommuner velger å kjøre egen takseringsrunde, er at det statistisk sett gir høyere takster. Dersom kommunen benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger (boligverdi) ved utskriving av eiendomsskatt, vil eiendomsskatt som utskrives i 2019 bygge på boligverdier fra inntektsåret 2017. i perioder med sterk verdiøkning blir takstnivået hengende bak. Ved egen taksering hvert tiende år, blir imidlertid verdijusteringen hengende lengre bak, og det kommer et stort hopp i skattenivået når retaksering skjer.

En del av bildet er også at selve takseringen er en kostbar prosess, og kostnadene øker når mange klager. Takseringen stiller store krav til kompetanse. Hvis kommunen ikke benytter Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger ved utskriving av eiendomsskatt, må endring av grunnlaget for eiendomsskatt skje gjennom klage til kommunen.

Å bruke verdiene som ligger i skattemeldingene reduserer også risikoen knyttet til eiendomsskatt betydelig. Det blir da umulig å rode seg opp i mislykkede prosesser, som kan føre til ulovlige vedtak og tap av retten til å kreve inn eiendomsskatt et år. Det vil også ta bort den krisen som vil komme den dagen Stortinget bestemmer at verdien i skattemeldingen skal legges til grunn. Etter alle solemerker kommer det til å skje i løpet av få år.

Et vedtak nå, om å bruke verditaksten satt i skattemeldinga, kan være en redningsplanke ut av den situasjonen kommunen har kommet opp i nå. Inntektene til kommunen kan da samtidig reguleres opp, ved å endre promillen til høyeste lovlige sats.

Skatteetaten har forøvrig en forenklet klageprosess på eiendomstakster. Dersom kommunen bruker Skatteetatens beregnede markedsverdier for boliger som grunnlag for utskriving av eiendomsskatten, og du mener grunnaget er feil, kan du selv endre dette ved å endre i skattemeldingen. Du kan sende endringsmelding. Det er ikke lenger nødvendig å klage til Skatteetaten.

Pliktig til avstemning

av

I det ekstraordinære kommunestyremøtet torsdag nektet ordføreren å ta et forslag opp til votering. Det oppsto debatt i møtet om ordføreren har anledning til å gjøre det. Svaret på det er å finne i Røros kommunes delegasjonsreglement, som ble vedtatt av det samme kommunestyret 31. mars 2016.

Punkt 1.12 i reglementet omhandler nettopp dette:

«Det er bare de som er medlemmer i et organ som har forslagsrett. Dette innebærer at de i møte kan fremme forslag i en sak som er til behandling, og at organet har plikt til å ta forslaget opp til avstemning. Forslag skal leveres skriftlig til møtelederen og undertegnes av forslagsstilleren……»

Ole Jørgen Kjellmark Foto: Tore Østby

Ole Jørgen Kjellmark (H) skrev brev til Fylkesmannen og ba om lovlighetskontroll av vedtaket på fredag. Formfeil og kort tidsfrist, gjør at det ikke vil bli gjennomført noen lovlighetskontroll hos Fylkesmannen, før neste kommunestyremøte, som er 25. april. Formell lovlighetskontroll krever at minst tre representanter står bak klagen. Nå er saksbehandlerne hos fylkesmannen i påskefjellet, og ikke på kontoret.

Bakgrunnen for at ordfører Hans Vintervold ikke ville ta forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista ligger også i jusen. Ordføreren fryktet at forslaget skulle få flertall. I så fall mente han kommunestyret ville bryte lovverket i forhold til å påvirke Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Riset bak speilet var at kommunen ved å gjøre det, i ytterste konsekvens kunne risikere å bli fratatt retten til å kreve inn eiendomsskatt i 2019.

Dette er et mer komplisert juridisk spørsmål, og her finnes ikke svaret på kommunes nettsider. Her ligger svaret i lovdata, Lov om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova). Verdien som skal ligge til grunn er salgsverdi:

Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Verdet av næringseigedom skal setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg å fastsetje verdet etter regelen i første punktum.

Her er det to mulige veier å gå for kommunene. Den ene er å bruke skatteetatens verdisetting (ligningsverdi), og den andre er å gjennomføre egen taksering, slik Røros kommune har gjort. Taksering skal gjennomføres hvert tiende år, slik Røros kommune har gjort:

Det skal vere ei allmenn taksering i kommunen kvart tiande år. Dersom det ligg føre særlege tilhøve, kan kommunestyret avgjere at ny taksering skal skje tidlegare eller seinare enn dette, men ikkje seinare enn tre år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering, og kommunestyret utnemner dei personane som skal stå for takseringa.

Om kommunen velger å gjøre jobben selv, må kommunen ta kostnadene for det. Det samme gjelder en eventuell overtakst. Kommunen dekkjer kostnadene ved taksering…..

Røros kommune har gitt oppdraget til ei Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt. Lovteksten åpner for å utsette eller fremskynde taksering når spesielle forhold tilsier det. I det ligger det en skjønnsvurdering av om det foreligger spesielle forhold. Lovteksten sier ingen ting om å utsette ikraftsettelse av en takst som er gjort.

I lovteksten ligger det derimot to muligheter til å bestride en takst, som man mener ikke er riktig. Det er en rett både på individnivå og for hele takseringsrunden: Formannskapet eller skattytar kan krevje overtakst.

I møtet som Formannskapet hadde med nemda på dagtid torsdag, ble det ikke satt fram krav om overtakst, men nemda signaliserte likevel at det skal gjøres til dels store endringer. Disse gjelder taksering av landbrukseiendommer, og soneinndelingen. Endringer i soneinndelingen vil også ha effekt for flere.

Overtakst vil være aktuellt spesielt, når man oppdager systemfeil, som rammer mange. Et eksempel på det kan være hvis tallene som legges til grunn brukes feil. Når det gjelder takseringen av eiendommene på Røros, er det tatt utgangspunkt i tall fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) på kvadratmeterpis på husene. Deretter ser det ut til at det er lagt til verdi på tomt. Tallen som fremgår i de tabellene som synes å være brukt fra SSB, er imidlertid beregnet inkludert tomt. Derfor kan det se ut til at tomtene har fått dobbel verdi i takseringen som er gjort.

Når det gjelder lovligheten ved å utsette virkningen av en takstrunde, er det en komplisert juridisk vurdering. Ingen som var til stede i kommunestyret torsdag kunne avklare det med sikkerhet. Jurister vil kunne komme med en vurdering og en anbefaling, men trolig heller ikke et klart svar. Dette omhandles ikke direkte i lovteksten. Trolig er det heller ikke noe svar å finne på dette i forarbeidene, og så vidt Rørosnytt kjenner til, finnes det ingen rettspraksis å bygge på.

Det som synes åpenbart nå, er at uansett hva kommunestyret kommer fram til 25. april, blir dette en kostbar prosess. Og takseringen med de endringene som er signalisert blir stående, kommer mange til å vinne fram med sine klager. Om kommunen skulle velge å fortsette å bruke den 10 år gamle taksten, kommer det til å gi lavere inntekter enn budsjettert. Svært mange vil også da ha en god klagesak. Det er alle de som har fått en lavere takst nå. De kan klage med begrunnelsen at Røros kommune mener den gamle taksten er for høy.

Eiendomsskatt kan se ut som Myrra for fattige kommuner, men noen ganger er det bare myra………..

Foto: Tore Østby

Ordfører kan ikke nekte votering om eiendomsskatten

av

Leserinnlegg av Ole Jørgen Kjellmark

I Røros kommunestyre torsdag 11. april ble forslaget fra 12 representanter om at eiendomsskatten for 2019 skulle utskrives etter samme verdier og satser som for utskrivningen for 2018, nektet tatt under votering av ordfører Hans Vintervold. Allerede under møtet varslet jeg om at dette grepet fra ordfører ville bli oversendt Fylkesmannen for lovlighetskontroll. 

Dette ble gjort allerede fredag morgen. En klar tilbakemelding kom senere samme dag om at dette har ikke ordfører rett til å gjøre. Så lenge det er utsendt lovlig innkalling til møte og saken står på dagsorden, så skal framsatte forslag voteres over. Etter å ha hørt innlegg i debatten fra tre representanter fra Ap, anser jeg det meget trolig at forslaget også ville blitt vedtatt dersom det hadde blitt stemt over.

Anke inn til Fylkesmannen har egne regler. Formell lovlighetskontroll krever at minst tre representanter står bak klagen. Dette glapp og ble ikke tilfelle denne gangen. Derfor ville ikke saksbehandler ved kommunal- og justisavdelingen, Ragnhild Grønvold skrive et formelt svar. Med høytiden for døra, de fleste ansatte på vei til Påskefjellet og kort frist til neste møte 25. april i Røros, kunne hun ikke gi en skriftlig tilbakemelding. Imidlertid forklarte hun i en 16 minutters telefonsamtale med meg på ettermiddagen fredag utførlig om regelverket som skal følges. Hun hadde da snakket med ordfører tidligere og underrettet ham om hva som er rett. Det må stemmes over saker som er oppført på saklista. Kommunelovens §34 sier at et flertall kan utsette behandlingen, men det må voteres. Ordfører kan ikke nekte avstemning. Fra Stjørdal kommunes reglement har jeg sakset følgende: «Er en sak tatt opp til behandling, kan møtet ikke heves før saken er avgjort ved avstemming, eller organet vedtar å utsette forhandlingene om den». Dette er en standard formulering som må følges her også.

Vårt forslag ville innebære at administrasjonen fikk arbeidsro til å lage et skikkelig saksdokument om eiendomsskatten. Røros kommune har innrettet seg slik at den kan ikke avskaffes over natta. Vårt forslag ville innebære at innbetaling ville blitt redusert med 3,5 million og føre til at avsetningen til disposisjonsfondet på 6 mill. ville blitt tilsvarende lavere. Men med 8 mill. i overskudd fra regnskapet for 2018, har vi mulighet til å bidra mer enn det.

Ordfører er ansvarlig for at saker i kommunestyret er forsvarlig belyst. Til møtet torsdag var det ingen saksvedlegg eller innstilling. Han framla en tolkning av en e-post fra KS som skulle få oss til å tro at forslaget om uendret skattegrunnlag var farlig for hele utskrivingen. Dette er en feil tolkning av ordfører. Han nevnte ikke med et ord de innspill advokat Hegle på vegne av Brekken Utmarkslag hadde oversendt. Andre uttalelser vi har fått fra jurist i KS sier at det skal svært mye til for at kommunen mister retten til å innkreve eiendomsskatt så lenge pålagte frister overholdes. Jeg imøteser ny runde om eiendomsskatten 25. april med en riktig saksbehandling som grunnlag for at vi kan ivareta innbyggernes interesser og ikke bare kommunekassa.

Ole Jørgen Kjellmark Høyre

Ber Fylkesmannen om lovlighetskontroll

av

Ole Jørgen Kjellmark (H) har sendt en anmodning om lovlighetskontroll av ordførers myndighet etter kommunestyremøtet i går kveld. Bakgrunnen er at ordføreren avviste et forslag fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista uten votering.

Kjellmark ber om svar på anmodningen innen neste møte i Røros kommunestyre 25. april.

Her er brevet, som er sendt til Fylkesmannen gjengitt i sin helhet:

Anmodning om lovlighetskontroll av ordførers myndighet i sak

Røros kommune har med tanke på regulering av tidligere innført eiendomsskatt gjennomført retaksering av alle eiendommer etter 10 år.  I denne takseringen er også flere faktorer så som soneinndeling, aldersfradrag og sjablongverdier endret i tillegg til at verdier av ubebygde tomter er betydelig oppskrevet.

Etter at utskrivingen er sendt ut på høring blant innbyggerne, er det framkommet mange urimeligheter og følgelig usedvanlig mange klager. Som en konsekvens at dette, ba 11 av 27 representanter i kommunestyret at det skulle avholdes ekstraordinært kommunestyremøte, noe som ble gjennomført i går.

Til møtet forelå ingen saksframstilling. Formannskapet som hadde drøftet saken tidligere på dagen hadde ikke oversendt noen innstilling til vedtak. For mange av oss medlemmer i kommunestyret var det viktig å imøtekomme mange av de urimeligheter som er avdekket gjennom høringsrunden og gå gjennom saken i full bredde inkludert en forsvarlig og kvalitetssikret saksforberedelse.

For å få nødvendig arbeidsro og få en gjennomgang av konsekvenser som de nye endringene gir både for innbyggerne og kommunens økonomi, så framsatte 12 representanter et forslag om at eiendomsskatten for 2019 skulle bli etter samme retningslinjer og satser som for 2018. Dette vil bety at avsetningen til disposisjonsfond i økonomiplanen for 2019 ville bli redusert fra 6 mill. til 2,5 mill.

Samtidig er vi kjent med at overskuddet fra regnskapsåret 2018 ser ut til å bli rundt 8 mill., noe forventes å bli overført til disposisjonsfondet. Følgelig mener vi at forslaget vårt ikke ville gi noen bekymringsverdig endring av kommunens økonomi. Til tross for dette, nektet ordfører Hans Vintervold å sette vårt forslag under votering fordi han mente at forslaget var ulovlig og kunne føre til at Røros kommune kunne miste retten til å innkreve eiendomsskatt for året 2019.

Det er denne handlingen fra ordfører som jeg på vegne av forslagsstillerne ber om Fylkesmannens legalitetskontroll av. Det er ventet at eiendomsskatt blir tema igjen på vårt neste møte i Røros kommunestyre 25. april, så et svar fra Fylkesmannen innen da blir imøtesett. Forslaget som ble avvist er gjengitt på neste side.

Politisk dag på ungdomsskolen

av

På initiativ fra elevrådet har ungdomsskolen på Røros hatt en politisk dag i dag. Det startet med en debatt, der de to ungdomspartiene Senterungdommen og AUF møtte Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet de Grønne og Venstre. Stolene til Rødt, Røroslista og Høyre sto tomme under debatten.

Blant temaene som var oppe, var lekser, svømmebasseng, lærlingeplasser, gratis bind og tamponger til alle jenter og klimaproblemene.

Det var stort engasjement både blant debattantene og i salen.

For ordens skyld: Ivar Østby som satt i panelet for AUF, og Terje Østby som var med i ordstyrerteamet er sønner av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.