Streiker for miljøet

Elever ved Røros skole streiker i dag for miljøet. Budskapet fra elevene er klart og tydelig:

Ingen vits i å gå på skole hvis kloden ødelegges!

Noen av elevene viste sin støtte til saken, med korte demonstrasjoner ved kommunehuset og i rundkjøringa. I rundkjøringa var det mange av de som kjørte forbi som kom med oppmuntringer, vinket og applauderte de streikende.

Elevene ved Røros skole er Europeisk med i en internasjonal aksjon. Ungdom over hele Europa dropper skolen for å demonstrere og krever sterkere innsats mot klimaendringene. Ungdommene er inspirert av svenske Greta Thunberg (16) som startet protestbølgen i fjor. Hun er foreslått som kandidat til Nobels fredspris.

Jubler for miljøsertifisering

SV er godt fornøyd med at Røros kommune starter en prosess med miljøserifisering av alle kommunens virksomheter. Partiet kom under budsjettmøtet høsten 2018 med et verbalforslag om dette. Dette forslaget ble så vedtatt i kommunestyret. «

– Gjett om vi er glad, stolt og takknemlig over denne ambisiøse satsingen i hele kommunens administrasjon som nå rulles ut. Som første kommune i landet tas hele organisasjonen i en og samme prosess. Det viser at kommunen tar den viktigste utfordringen vi har i vår tid på alvor, å gi den oppvoksende slekt en beboelig klode, heter det i en uttalelse fra Røros SV.

Vil ha tilbake miljøpatruljen

Anne Grethe Beck Andersen (Ap) vil ha tilbake miljøpatruljen. I et grunngitt spørsmål til ordføreren under kommunestyret i kveld. Hun spurte om det er lagt inn noe sted i budsjettet å ha en miljøpatrulje ute. Beck Andersen vil ikke at kommunens ansatte skal pålegges denne jobben, men at ungdommer gis sommerjobb for å ta seg av dette.

– Forrige sommer var det ikke fullt så stor stas å være rørosing som ellers. Det så ikke ut til å være fokus på å holde staden så ren, velstelt og ryddig, som en kunne ønske seg. Da tenker jeg ikke bare på den lurvete fasaden på det fredede rådhuset vårt……. Jeg tror vi manglet en miljøpatrulje sa Anne Grethe Beck Andersen i kommunestyret.

Ordføreren kunne ikke love noen sommerpatrulje, men håper på samarbeid med gode krefter i lokalsamfunnet for å få en ren og pen stad. Beck Andersen ba da om å få opp dette som en sak. Rådmann Forbord Jensås sa da at det arbeides med en løsning i samarbeid med Røros Parkering og Optimus. Rådmannen hadde god tro på at det skal bli en løsning, og det ble siste ord før kveldens kommunestyremøte ble hevet.

Åpner for ny runde om eiendomsskatt

Ordfører Hans Vintervold åpnet for å se på eiendomsskatten på nytt, når klagebehandlingen ferdig, og det er klart hvor mye inntektene til kommunen blir. Saken kom opp i kveld etter en interpellasjon fra Ole Jørgen Kjellmark (H). Ordføreren åpnet også for å se på forslag fra Arbeiderpartiet om å se på soneinndelingen på nytt.

Ole Jørgen Kjellmark (H) ba i sin interpellasjon om en ny gjennomgang av takseringsgrunnlaget og satsen for eiendomsskatt i Røros kommune. Utskrevet eiendomsskatt vil gi nesten fire millioner mer i inntekter til kommunen i 2019 enn det som er lagt inn i budsjettet. Kjellmark vil ha en ny vurdering, fordi han mener en kraftig økning av skattekravet får for store konsekvenser for mange av kommunens innbyggere.

Her er interpellasjonen fra Kjellmark i sin helhet:

Ole Jørgen Kjellmark.
Foto: Tore Østby

Interpellasjon til kommunestyremøte 21. mars 2019

Gjennom den nylig utsendt utskriving av eiendomsskatt og lista som er lagt ut til offentlig gjennomsyn på kommunens nettsider, går det fram at samlet eiendomsskatt forventet i 2019 langt overstiger grunnlaget som kommunestyret fikk ved siste budsjettbehandling.

I 2018 var forventet inngang av eiendomsskatt ca 30,5 million mens resultatet av taksering og en promille på 3,75 nå gir en inntekt for Røros kommune i sum på ca 38,1 million. Dette betyr en gjennomsnittlig skatteøkning for alle takserte 6115 objekter på rundt 25%.

Slike tall kan være hyggelig for en kommunepolitiker, men svært smertefullt for mange av våre innbyggere og næringsliv. Særlig er det uheldig for gårder og grendene våre der det tradisjonelt bodde mye folk og det trengtes store hus. Når det i tillegg er store uthus som ikke lenger har noen bruksverdi som inngår i skattegrunnlaget, frykter jeg at mange av våre innbyggere og gårdeiere ikke kan makte slike økninger som det her er framkommet. Dersom grunnlaget for verdivurderinger skal være markedsverdi, så vil jeg trekke i tvil om de summer som er lagt til grunn, særlig i grendene, om de er realistisk.

I neste omgang kan dette føre til at de som eier slike eiendommer tvinges til å kvitte seg med dem eller rive hus for å redusere skattebyrden de nå er pålagt. Rørosinger er slik jeg kjenner dem som regel pliktoppfyllende og vil betale så langt de makter. Men jeg frykter at det blir mange som mister nattesøvnen før de kan skrape sammen nok midler til å dekke denne skatten år etter år.

Jeg ber om at kommunestyret får vurdere hele takseringsgrunnlaget og satsen for eiendomsskatt på nytt med bakgrunn i de konsekvensene en kraftig økning av skattekravet mange av våre innbyggere nå har fått.

Strengere byggesaksbehandling

I kveld ble ny Kommuneplanens arealdel for 2019-2029 vedtatt lagt ut på høring. Denne planen setter retningslinjer for hva som kan bygges, hva som ikke kan bygges og hvordan det skal gjøres. Det som preger planen er at den er rik på detaljer, og trekker klarere grenser enn den gamle planen.

Underveis i prosessen har det kommet opp mot 100 innspill til planarbeidet. 30 av disse følger planarbeidet videre. Nå skal planen ut på høring i seks uker. Før den blir endelig vedtatt er det ventet at det blir enda en høringsrunde. Målet er å få til et endelig vedtak i 2019.

Under debatten i kveld, kom det fram at planen har bred politisk støtte slik den foreligger. Anne Grethe Beck Andersen var opptatt av at boligbygging må prioriteres for hytteutbygging fremover.

Eva Nordfjell (Ap) trakk fram den posisjonen reindrifta har fått i planen. Hun mener planen tyder på at samarbeidet om dette har blitt bedre, og at reindrifta er vurdert som en faktor på mange områder. Hun ba i et innlegg om at det avsettes områder til utmarksbeite, ikke bare for rein, men også for landbruket.

– Dette er viktig for at vi skal lykkes i lokalmatsatsingen på Røros, sa Eva Nordfjell i kommunestyret.

Ansatt som ny rådmann

Ventetiden på gangen ble lang, for presse, tilhørere og ikke minst Kjersti Forbord Jensås, mens politikerne diskuterte ansettelse av ny rådmann. Mens den skriftlig avstemningen pågikk gikk Kjersti Forbord Jensås på gangen. Her har hun nettopp fått beskjeden fra Rørosnytt, om at ansettelsen gikk i boks:

https://vimeo.com/325738358

I Formannskapet var det et solid flertall for, da bare Reidun Roland (Røroslista) stemte nei til ansettelse av Kjersti Forbord Jensås som ny rådmann. I Kommunestyret stemte ingen nei, og Forbord Jensås ble ansatt mot fem blanke stemmer.

Før debatten ble sluppet løs og salen tømt for tilhørere, orienterte Torstein Sneisen fra Headvisor om ansettelsesprosessen.

Spent på privatisering

Om to måneder blir det kjent hvem som har vunnet anbudet på persontrafikk på Rørosbanen. Samtidig er togene som trafikkerer banen i ferd med å bli utslitt. Det skal kjøpes en del nye tog, men det er ikke sikkert at de vil bli satt inn på Rørosbanen.

I kveld orienterte banesjef ved Røros- og Solørbanen i Bane NOR, Stig Moen, kommunestyret om ståa i Rørosbanen. Han ønsker seg politisk engasjement, først og fremst for å få flere avganger, og for at de nye togene skal settes inn på Rørosbanen.

https://vimeo.com/325728054

Rob topper Høyrelista

Høyres ordførerkandidate til lokalvalget i høst er Rob Veldhuis. Høyre kummulerer to kandidater, og den andre kumulerte er Anette Trønnes. Lista, som ble vedtatt på nominasjonsmøtet i kveld, er uendret i forhold til instillingen fra nominasjonskomiteen.

Det er 22 navn på lista, 10 kvinner og 12 menn.

Ny leder i Arbeiderpartiet

Isak V Busch er valgt til ny leder i Røros Arbeiderparti etter Jens Ivar Tronshart. Han er dermed med sine 31 år den yngste lederen i Røros Arbeiderpartis historie. Valget bryter med tradisjonen om å fordele ordførerkandidat og ledervervet på to personer.

Det ble en god del utskiftninger denne gangen, og dette er Røros Arbeiderpartis nye styre:S

  • Leder: Isak V Busch ny for to år. Velges for to år som leder.
  • Nestleder Anne Grethe Beck Andersen. Ikke på valg.
  • Sekretær: Inga R Evavold. Ny for ett år.
  • Kasserer: Henrik Grønn. Ny for to år.
  • Styremedlem: Hilde Fjorden. Ny for ett år.
  • Styremedlem Ivar Dahlen. Ny for ett år.
  • Styremedlem Oskar Tørres Lindstad. Ny for ett år.

Varamedlemmer

  • Martin Morken
  • Liv Hanne Tønset
  • Kenneth Sandvik
  • Jon Viken Sandnes
  • Paula Blomli
  • Elin Louise Silderen Tamnes

– Dette blir spennende! Jeg har lyst til å blåse mer liv i organisasjonsarbeidet, og få med hele partiet. Jeg vil forsøke å få mer entusiasme i organisasjonen, ved å møtes oftere. Det sosiale er viktig og har store tradisjoner i arbeiderbevegelsen. Levende partier er viktig for demokratiet, sier Isak V. Busch til Rørosnytt.

Hva skal vi leve av?

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg

Jeg registrerer angrep på næring etter næring, og synes det er betimelig å stille spørsmål om hva vi faktisk skal leve av?

Det ser ikke ut til at vi skal basere oss på industri, det er gammeldags med industri og altfor mange i industrien arbeider under farlige forhold. Det er u-land som driver med industri og med unntak for olje og gass er Norge nesten industrielt brakk, uttales det. 

Hvilket bringer meg over på en annen næring vi ikke skal tjene penger på – olje og gass. Enkelte jubler over at oljen skal avvikles, og målet er at all utvinning av olje skal avsluttes innen 2035. Norge står jo allikevel for kun 2 % av den totale produksjonen, og andre nasjoner står klare til å fylle vår kvote når som helst. Spørsmålet er om verden klarer seg like utmerket uten Norge som foregangsland når det gjelder ansvarlig forvaltning og sterkt miljøfokus. 

Det er lett å glemme hvor viktig, nærmere 50 år med petroleumsnæringen har vært når vi nå kan lener oss på argumenter om at andre kystbaserte næringer også skaper viktige arbeidsplasser. 

Andre kystbaserte næringer som fiskeri- og i havbruksnæringen kanskje? 

Mange politikere har uttalt at hvis oppdrettsnæringen ønsker å vokse videre må de løse de miljøutfordringene de står overfor. Store beløp er derfor investert i å løse rømnings- og luseutfordringene – men løse laks og lus er fortsatt en miljørisiko. Lukkende anlegg er en mulighet eller gjerne flytt laks, anlegg og vann opp på land! Hørte jeg også grunnrenteskatt? 

Er fornybar energi en mulighet da? 

Nope, vindmøller tar seg dårlig ut i Norges flotte natur og rotorbladene tar ingen hensyn til fredete fuglearter. Vannkraft tar seg dårlig ut i flotte vassdrag og ødelegger for friluftsliv og folkehelse. Mineraler er Norge rikt på, her er det potensielt mulig å drive litt næring. Men gruvedrift er ikke bra, selv om kobber kan linkes til el-biler og kabler som skal elektrifiseres. For å sikre minst mulig investeringer i egne bedrifter, for potensielt økt produksjon, har også fylkesårsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti vedtatt grunnrenteskatt på mineralnæringen. 

I flere år har politikere på venstresiden jobbet for økt skattlegging av næring gjennom en areal-, eksport-, eller produksjonsavgift. Noe som definitivt påvirker innovasjonsinnsats og -evne i næringslivet i negativ retning, og gir usikre rammebetingelser. En viktig rammebetingelse er skatt!

Trålere fanger for mange fisk, reiselivet overforbruket vakre kulturminner og sliter på landskapet og ku-promp bidrar til at husdyrhold utgjør en større miljøtrussel enn utslipp fra biler og fly. Også skal jeg ikke skyte meg selv i foten å nevne pelsdyrnæringen!

Har vi glemt at forutsetningen for vår velferd er næringsliv? Penger må skapes før de kan brukes, også penger i stat og kommune. Skatt er ikke den nye oljen!

Høyre vil legge til rette for at bedriftene skal kunne vokse, bedrifter skal kunne skape mer og spesielt er bedriftene i mindre kommuner viktige!

Vi må slutte å motarbeide aktørene som er fundamentet for velferden vår.