Politikk

Torsdag starter budsjettarbeidet

av

Mens debatten om eiendomsskatten er i ferd med å legge seg, er det klart for politisk drakamp om neste års budsjett. Det starter med en dialogkonferanse hvor kommunestyret, virksomhetsledere og hovedtillitsvalgte samles. Konferansen skal gi innblikk i de store linjer i et framtidsperspektiv som beskriver både utfordringer og muligheter og der ulike temaer og områder løftes fram.

Dette er den siste budsjettrunden det sittende kommunestyret har hendene på. Svært mange av politikerne som deltar i starten av budsjettarbeidet, vil bli skiftet ut etter valget. Konferansen inneholder også gruppearbeid og dialog omkring mulige prioriteringer, som skal behandles i kommunestyrets juni-møte.

Det er en mer usikkerhet rundt rammene for budsjettet denne gangen enn vanlig. Nytt statsbudsjett som kommer, og lønnsoppgjør vil kunne gjøre store utslag hver gang. Nå vil klagebehandling på eiendomsskatt trolig pågå til etter at budsjettet er endelig vedtatt. Usikkerheten rundt kommunens inntekter fra eiendomsskatten vil avta etter som klagene behandles.

Ryddeaksjon 1. mai

av

MDG Røros gjennomfører en ryddeaksjon ved Kvitsandtjønna 1. mai. MDG arrangerer strandrydding under Strandryddeuka hvert år. De to siste årene har ryddeaksjojen foregått ved Hyttelva, men denne gangen står cirkusplassen for tur.

– I år gjør vi en innsats i landskapsvernområdet langs Kvitsandtjønna, der det er en massiv forsøpling av hagle-forladninger og leirduer fra Røros jeger- og fiskerforening. Alle er velkomne til å bli med! Kanskje vi får med russen til å hjelpe til med søppelplukkingen? Vi ordner med søppelsekker, men det er fint om folk tar med raker, sier Hanne Feragen i MDG til Rørosnytt.

Nedrustning nå – kommunestyret avviste SVs forslag om støtte til FNs atomvåpenforbud

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen (SV)

USA og Russland har sagt opp INF-avtalen om mellomdistanseraketter i Europa fra 1987. Det gjør at vi nå står overfor det som kan bli et nytt atomvåpenkappløp mellom stormaktene. Opprusting, redusert tillit og flere autoritære ledere sammen med økte konflikter som følge av klimaendringer, gjør faren for bruk av atomvåpen større.

Samtidig har FN vedtatt et forbud mot atomvåpen som er i ferd med å bli gjeldende internasjonal rett. Norge har stilt seg utenfor flertallet av verdens land som støtter forbudet. SVs krav til regjeringen er at Norge må signere atomvåpenforbudet.

ICAN cities appeal et et initiativ der norske byer og lokalsamfunn kan markere sin støtte til FNs atomvåpenforbud. I Norge har blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Levanger blitt med. Røros SV foreslo i kommunestyret at også Røros skulle slutte seg til dette oppropet. Et flertall i kommunestyret gikk torsdag dessverre i mot dette.

Norge må sammen med andre europeiske ledere sørge for forpliktelsene som lå i INF-avtalen om at ingen mellomdistanseraketter skal utplasseres i Europa, videreføres. I tillegg vil SV utfordre Erna Solberg og Jens Stoltenberg til å ta initiativ til en global avtale om mellomdistanseraketter som et grunnlag for ytterligere forhandlinger om felles sikkerhet og nedrustning.

Å stanse det nye atomkappløpet handler om våre og våre etterkommeres muligheter for et godt liv. Nedrustning vil frigjøre milliarder, som heller må brukes til å fjerne årsakene til konflikt og krig, redusere de økende forskjellene mellom fattig og rik og løse klimakrisa mens det ennå er tid.

Christian Elgaaen, leder og ordførerkandidat Røros SV

Skuffet over liten støtte

av

Christian Elgaaen fikk ikke kommunestyret med seg på å støtte ICANs cities appeal mot atomvåpen. ICAN står for International Campaign to Abolish Nuclear Weapons. Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen er global, og ICAN ble tildelt Nobels fredspris i 2017. Flere kommuner og byer også i Norge, har hatt forslaget oppe til vurdering.

Elgaaen fremmet et forslag om at Røros kommune skulle slutte seg til kampanjen. I en interpellasjon fremmet han fredsprisvinnerens opprop i Kommunestyret. Forslaget fikk bare seks stemmer.

Her forslaget Elgaaen ville ha kommunestyret med på:

Intet vedtak i Kommunestyret

av

Kommunestyret rettet seg i kveld etter rådet fra KS-advokat Hakon Huus-Hansen, om å ikke gjøre noe vedtak om å instruere eiendomsskattenemnda. Dermed blir det nemnda som skal arbeide videre med klager og eventuelle endringer i takstene.

Ole Jørgen Kjellmark (H) gjentok i kveld forslaget om at gammel takst skal brukes for utskriving av eiendomsskatt. Samtidig opprettholdes takstene for de som har fått lavere eiendomsskatt. Bak forslaget står Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista. Kjellmark ba likevel ikke om at forslaget skulle tas opp til votering i kveldens møte.

Kjellmark om at eiendomsskatt blir tema på et senere kommunestyremøte, med tanke på fremtidig praksis. Kjellmark ønsket da en grundig saksutredning fra Rådmannens side.

Bjørn Salvesen (SV) sa at kommunestyret allerede to ganger har gjort vedtak om skatt, som tilligger eiendomsskattenemda. Han advarte mot å gjøre denne feilen igjen. Han ba om at det settes strek for saken nå, og at eiendomsskattenemnda må få arbeidsro.

Ordfører Hans Vintervold sa til slutt i debatten, at han ikke ser noen grunn til å ta en ny runde om dette i kommunestyret. Flere av politikerne ba instendig innbyggerne om ikke å hetse politikere og medlemmer i kommunestyret.

Ba kommunestyret ligge unna

av

KS-advokat Hakon Huus-Hansen var i sin orientering til Kommunestyret i kveld tydelig på at Kommunestyret ikke kan legge seg opp i takstene for eiendomsskatten. Han konkluderte med at forslaget fra opposisjonen ikke er innenfor det kommunestyret kan gjøre etter lovverket. Etter utskrivingsfristen, som var 1. mars, kan ikke skatter skjerpes. Det er mulig å gi skattelette, så sant alle behandles likt. Det er i såfall opp til eiendomsskattenenmda.

Dermed ga KS-advokat Hakon Huus-Hansen ordføreren delvis rett i at opposisjonens forslag til vedtak ville vært ugyldig. Samtidig sluttet han seg til Fylkesmannens konklusjon om at ordføreren hadde plikt til å ta opposisjonens forslag opp til avstemning. Det er eiendomsskattenemnda som er gitt myndighet til å trekke konklusjonene om dette.

Hakon Huus-Hansen sa at det er vanlig med støy og kritikk rundt retaksering knyttet til eiendomsskatt. I Røros ligger det an til behandling av mellom 500 og 600 klager. Huus Hansen sa til kommunestyret at 10% klager ikke er uvanlig. Hakon Huus-Hansen kritiserte politikerne for å ha kjørt en politisk prosess på administreringen av eiendomsskatten. Han sa til Kommunestyret at den politiske debatten hørte hjemme i behandlingen av om man skal ha eiendomsskatt eller ikke.

Vedtok 5 millioner ekstra i Startlån

av

Det er stor pågang fra søkere som vil kjøpe bolig på startlån i Røros kommune. Alle pengene kommunen ble tildelt for 2019, er allerede gitt til søkere. Nå har kommunen fått tilsagn om ytterligere 5 000 000,- kroner. Låneopptaket ble i kveld enstemmig vedtatt av kommunestyret.

Startlån og tilskudd er for personer som ikke får lån i vanlig bank til kjøp av bolig, og som ikke har mulighet til å spare. Pengene kommer fra Husbanken, men det er kommunene ved NAV, som behandler lånesøknadene. Utlånene administreres av NAV, med bakgrunn i gitte retningslinjer. 

Røros kommune har i tillegg søkt Husbanken om mer midler for tilpasning av bolig. Denne søknaden er ikke behandlet hos Husbanken ennå. Om denne søknaden blir innvilget, vil det være snakk om et rent tilskudd, som ikke krever vedtak om låneopptak fra kommunestyret. 

Klar konklusjon fra Fylkesmannen

av

Fylkesmannen konkluderer med at møteleder ikke kunne nekte avstemning om et forslag på saklisten, slik ordfører Hans Vintervold gjorde i siste kommunestyremøte. Det går fram i et brev fra Fylkesmanen som nå i ettermiddag er sendt ut til alle kommunestyrerepresentantene. Ordføreren tok ikke et forslag fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista, om å gjennomføre eiendomsskatten for 2019 basert på gammel takst. Ordføreren stoppet saken fordi han mente et slikt vedtak kunne være ulovlig. Fylkesmannen bekrefter med dette det Rørosnytt skrev 13. april.

Bakgrunnen for at saken kom opp, var sterke reaksjoner på nye takster på eiendommer i Røros. Denne saken har blitt svært turbulent, og nå har to av de tre medlemmene i Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt bedt om fritak fra sine verv. I kommunestyremøtet i kveld stiller en advokat fra KS, blant annet for å vurdere om opposisjonens forslag var lovlig.

Dette skriver Fylkesmannen i mail til Røros kommune:

Fylkesmannen viser til mottatte spørsmål knyttet til behandlingen av sak 17/19 i  kommunestyremøte den 11 april.

Forespørselen fra kommunen omhandler to forhold slik vi ser det. Det ene er det prosessuelle knyttet til behandling av saken, og det andre går på det  juridiske handlingsrommet kommunestyrets har ifht muligheter til å  justere eiendomsskattetakstene etter 1. mars. 

Når det gjelder det siste forholdet så er Fylkesmannen kjent med at  KS ved advokat Hakon Huus-Hansen vil være tilstede i kommunestyremøte i morgen 25. april og vil redegjøre for de juridiske regelverk på dette området. Fylkesmannen ser derfor ikke behovet for at vi uttaler oss i denne delen av saken på dette tidspunkt. 

Behandling av/avstemming i sak som er på saklisten;

Etter kommuneloven § 32 nr. 1 skal møter i folkevalgt organ holdes på de tidspunkt som er vedtatt av organet selv, kommunestyret og ellers når organets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.  Slik vi forstår det, ble møtet i kommunestyrer 11.4.2019 holdt etter krav fra minst 1/3 av organets medlemmer. § 32 nr. 1 er videre tolket slik at 1/3 av organets medlemmer også kan kreve å få satt en sak på saklisten, se uttalelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 25. juni 2015 i sak 11/1296.

Det var ikke laget noe saksframlegg, men vi forstår det slik at den aktuelle saken sto på saklisten.  Når en sak først er satt på saklisten, så kan ikke saken «trekkes». Etter kommuneloven § 34 nr. 1, kan organet med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. I Bernt og Overås «Kommuneloven med kommentarer», Kommuneforlaget, 6. utgave 2014, heter det til denne bestemmelsen i note 1:

«Bestemmelsen har imidlertid den viktige funksjonen at den understreker at når en sak først er på saklisten, kan ikke organets leder eller administrasjonen «trekke saken» under henvisning til at etter det som er fremkommet i møtet, eller forslag som er fremsatt der, trengs det en ytterligere utredning av saken. Spørsmålet om en sak som er satt opp på dagsordenen, er tilstrekkelig utredet til å kunne avgjøres i det aktuelle møtet, avgjør organet selv. (Jf. Ot. Prp. Nr. 42 (1991-1992) s. 285.»

Hvorvidt en kaller det å «trekke saken» eller motsette seg avstemming kan vi ikke se at kan ha avgjørende betydning. Resultatet blir uansett at det ikke blir mulighet for å stemme i en sak som er satt på saklisten. Vi har heller ikke funnet holdepunkter for å si at saken stiller seg annerledes dersom møteleder ikke vil stemme over et forslag til vedtak som møteleder mener har eller kan ha et lovstridig innhold.

Følgelig er det vår oppfatning at møteleder alene ikke kan motsette seg avstemming i en sak som står på saklisten.

Dersom saken ikke er på saklisten, kan imidlertid møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmer motsette seg å treffe vedtak i saken, se samme bestemmelse, § 34 nr. 1, siste setning.

Dersom organet fatter vedtak i en sak som ikke har saksframlegg, kan det stilles spørsmål om saken er tilstrekkelig utredet. Som nevnt avgjør organet selv om saken er tilstrekkelig utredet. Dersom den i ettertid likevel ikke anses tilstrekkelig utredet, vil dette kunne være en saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for resultatet i saken, og som dermed medfører ugyldighet, jf. en motsetningsvis fortolking av prinsippet nedfelt i forvaltningsloven § 41 når det gjelder enkeltvedtak. Skulle en alternativt eller i tillegg også ha forstått det aktuelle regelverket feil, vil vedtaket kunne lide av ytterligere en feil, som i seg selv kan tenkes å medføre ugyldighet. Vedtaket kan ved uriktig forståelse av regelverket få et innhold som strider mot lov, og med det være ugyldig.

Fylkesmannen håper dette svaret er oppklarende. Dersom det er ytterligere spørsmål så er det bare å ta kontakt.

Med hilsen

Alf Petter Tenfjord

Nybygg for biblioteket

av

ARC arkitekter foreslår på vegne av Coop Midt-Norge å sette opp et nybygg for bibliotek på Nilsenhjørnet. Kristin Bjarnøe, som er sivilarkitekt mnal og partner i ARC arkitekter, presenterte ei arbeidsskisse for nybygget for Formannskapet i dag. Nybygget vil fylle opp det åpne området slangs Peder Hiortsvei. Forslaget vil lukke Coopkvartalet. Bakgården foreslås overbygd med glasstak, og området vil være hjertet i biblioteket.

På skissen som ble lagt fram, ser nybygget ut til å gli naturlig inn mellom øvrig bygningsmasse. Glasstaket og det moderne biblitekområdet i midten av bygningsmassen, vil ikke bli synlig fra gatene. Nybygget krever dispensasjon fra reguleringsplanen slik den er nå. I bygningsmassen blir det leiligheter i tillegg til biblioteket. Lokalene i førsteetasje mot Kjerkgata skal fortsatt være butikklokaler. En ny leietaker er på vei inn der.

Prosjektet har en kostnadsramme på 33 millioner kroner. Leieprisen vil bli mellom 1,5 og 1,8 millioner kroner. Coop Midt-Norge forutsetter en bindende leieavtale med Røros kommune på 30 år.

Coop Midt-Norge og J Engzelius og sønn har vært de aktuelle leiegiverne i de siste månedene. Huseierne ble utfordret på å komme opp med en skisse på romløsning. Frist ble satt til 1. mars. Coop Midt-Norge leverte tilbud 1. mars, og Forborgruppen uka etterpå. Det er Kommunestyret som til slutt velger lokalisering. Håpet er å få til dette før sommeren.

Tilskudd til Hest i trafikken

av

Rådmannen går inn for at Røros kommune skal gi et tilskudd på 5.000,- kroner til prosjektet Hest i trafikken. Det er Norsk hesteeierforbund som står bak prosjektet og søknaden til Røros kommune. Bakgrunn for prosjektet er et opplevd behov for at det i større grad settes fokus på hesten i trafikkopplæringen, samt behovet for bevisstgjøring av andre trafikanter på det som omhandler hest i trafikkbildet.

Prosjektets overordnede mål er å gjøre det en kan for å unngå alvorlige skader, både av folk og dyr. Prosjektet har tre målsettinger om å bevisstgjøre allmenheten, få temaet inn i trafikkopplæringen, samt påvirke lovgivende myndigheter. Dette er tenkt gjennom fokus på ei prosjektuke, som i etterkant vil bli fulgt opp og brukt videre i påvirkningsarbeidet.

Det totale budsjettet er på 500 000,-, og Gjensidigestiftelsen har bevilget 250 000,-. Rådmannen skriver i sakspapirene at Hest i trafikken oppleves som et viktig prosjekt også for Røros kommune. Med tanke på at hester i trafikkbildet på Røros er et relativt vanlig syn, så vil dette kunne være av stor nytteverdi også for Røros kommune.

Rådmannen legger fram saken med slik innstilling: Formannskapet bevilger kr 5000,- til prosjektet «Hest i trafikken». Bevilgningen dekkes over kontoen Reserverte tilleggsbevilgninger. Saken behandles i Formannskapet torsdag.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.