Politikk

En tryggere Falunvei

av

Leserinnlegg fra Petter Eide Hagen, styremedlem i Røros AUF:

Oppe ved Falunveien går det en del mennesker; noen skal til Rema, enkelte skal til eldresenteret, og noen skal bare en tur til Slegghaugan for å nyte utsikten. Uavhengig av mål er utfordringen stort sett alltid den samme: Det er ingen reell plass å gå. Veien som vrir seg rundt Slegghaugan og forbi Rema er godt lagt opp til trafikk, og tar ikke det minste hensyn til fotgjengere.

Dette blir da ekstra vanskelig når det ligger en barnehage like i nærheten, og under der igjen, et relativt stort boligfelt. Det gjør at omtrent alle typer mennesker, uavhengig av alder, bruker denne veien; det er konsekvensen av at den ligger så sentralt som den gjør.

AUF vet at ungdom, men også folk flest, har et primært transportmiddel: Føttene. Når dette transportmiddelet ikke kan brukes på en så sentral og viktig vei som Falunveien, forstår vi at noe må gjøres. Derfor, for å være helt konkrete, vil vi i Røros-AUF, sammen med Arbeiderpartiet, gå inn for å få gitt et bedre tilbud for fotgjengere, ikke bare ved Falunveien, men også videre langs An-Magritt-veien.

Vi i Røros-AUF både lover og garanterer at vi skal ta kampen for at enhver person som ferdes innenfor våre kommunegrenser skal føle at de ikke bare er velkomne til å bruke føttene, men og at det oppfordres til det. Det går også godt med selve mottoet vårt for denne valgkampen: For en bedre hverdag.

For, selv om det er små skritt mot et grønnere Norge, er det store skritt mot et koseligere, og bedre Røros.

Petter Eide Hagen, styremedlem i Røros-AUF.


Stor boksuksess i flere land

av

Anders Indset sin nye bok kom inn på Spiegel’s Bestselgerliste denne uken. Boka er på plass 7 rett bak Stephen Hawkings bok. Boka kom ut i Tyskland i april, og den tyske tittelen er Quantenwirtschaft – Was kommt nach der Digitalisierung. Den engelske utgaven heter Q Economy.

Indset gjør også suksess i Asia. Boka er solgt til et av Kinas største forlag. Samtidig har han to bøker som skal ut i Korea i løpet av de neste 18 månedene. Det største mediaforlaget i Japan forhandler om rettighetene og ser på tilbud fra 11 andre land. Akkurat nå er Indset hjemmen en liten tur midt i en fem uker lang rundreise med 21 opptredener i til sammen 7 land.

Anders Indset er en ettertraktet foredragsholder som trekker et stort publikum der han opptrer.

Anders Indset har blitt en av verdens ledende foretningsfilosofer, og er en ettertraktet sparringspartner for ledere i mange store firma. Thinkers50 har rangert ham blant de 30 globale tenkerne, det er mest sannsynlig vil forme fremtidige organisasjoner, og hvordan de skal ledes. Han ble kåret til månedens tenker i juli og august 2018. I intervju med Rørosnytt har Indset sagt at han er inspirert blant annet av lokalmateventyret på Røros.

Sju lister godkjent til valget.

av

Valgstyret har i dag behandlet alle listeforslagene som er kommet inn til kommuevalget i høst.

Andrekandidaten på Miljøpartiet de grønnes liste trakk seg, og 10.-kandidaten som ikke var registrert i Røros kommune i folkeregisteret er også strøket fra listen. Det har kommet ei ny liste, der flere av kandidatene har byttet plass. Det er ikke i samsvar med hvordan lister kan revideres når kandidater trekker seg.

Deretter er det kommet ei ny liste, der rekkefølgen stemmer, og en ny kandidat er tilføyd nederst. Dermed godkjente valgstyret i dag alle de fremlagt listene. Dermed har velgerne på Røros sju lister å velge mellom.

Her er de sju godkjente listene i alfabetisk rekkefølge:

200.000 til næringsfond

av

Guri Heggem (Sp) foreslo i Formannskapet i dag å avsette 200.000,- kroner av overskuddet fra 2018 til næringsfondet. Isak Busch (Ap) ba da om et gruppemøte på dette.

Etter gruppemøtet gjorde Arbeiderpartiet og Røroslista det klart at de ville støtte dette forslaget. Isak Busch (Ap) advarte generelt mot å disponere overskuddet til gode forslag og tiltak. Han antydet at det kunne komme flere forslag i kommunestyret, når dette skal behandles endelig der.


Den kommunale sparekontoen vokser

av

I dag ble endelig regnskap lagt fram for Formannskapet, og økonomisjef Roger Mikkelsen hadde mye godt å fortelle om. Kommuneøkonomien i Røros kommune er fortsatt stram. Det store overskuddet i fjor skyldes større inntekter enn ventet. Uten det økte inntektene ville kommunen ikke nådd målet om å sette av seks millioner kroner til Disposisjonsfondet.

Røros kommune hadde et veldig godt år i 2018. Driftsregnskapets mindreforbruk er på kroner 8 315 203,-. Det betyr at 14.315.203,- kroner avsettes til Disposisjonsfondet. Det var budsjettert med 6.000.000 til disposisjonsfondet. 200.000,- ble avsatt til næringsfondet.

Årets regnskap har stått seg meget godt gjennom revisjon, og det endelige regnskapet samsvarer godt med det foreløpige regnskapet, som ble lagt fram i februar. Det viser at kommunen med økonomisjef Roger Mikkelsen i spissen, nå har meget god styring på økonomien.

Likevel er det også store usikkerhetsfaktorer. En renteøkning kan få store konsekvenser for kommunen. Det samme kan dårligere tider for bedrifter og andre skatteytere gi. Kommunen har vedtatt store investeringsprosjekt, som vil gi større renteutgifter i årene som kommer.

Etter dagens avsetning har Røros kommune nesten 27 millioner kroner i disposisjonsfondet. Røros kommune ble meldt inn i ROBEK i august 2014 etter at kommunen ikke fulgte sin vedtatte plan for inndekning av kommunens underskudd fra 2012. Regnskapet viste merforbruk også i 2013 og 2014, og ved utgangen av 2014 hadde kommunen et akkumulert merforbruk på i overkant av 36 mill. kroner. Fire år senere er 31 millioner minus snudd til 25 millioner pluss.

Vassdrag skal bli fri for avfall

av

Formannskapet har i dag gitt sin tilslutning til ny avfallsplan for kommunene tilsluttet FIAS. Målsetningen i den nye planen er blant annet at vassdrag, inn- og utmark skal være uten forsøpling, og at mengden restavfall skal halveres innen 2025. Dette er et av seks hovedpunkter i planen.

  • En region uten forsøpling i vassdrag, inn- og utmark
  • Halvere mengden restavfall fra husholdninger og hytter i Fjellregionen
  • 65% materialgjenvinning innen 2025
  • Redusere utslipp av CO2 fra egne kjøretøy og maskiner
  • Topp 10 i landet på brukertilfredshet
  • Renovasjonsgebyr på linje med landsgjennomsnittet

Politikerne i Formannskapet var spesielt opptatt av løsningen fre fritidsbebyggelsen.

– Søppelcontainerne som står rundt omkring er av og til overfylte, og dette ser ikke bra ut. Mange av de som har hytter i Røros kommer fra kommuner med velfungerende ordninger. Så kommer de til Røros. En av plassene med containere ligger like ved en barnehage. Slik kan vi ikke ha det, sa Guri Heggem (Sp) i Formannskapet i dag.

Avfallsplanens handlingsdel omfatter endringer i renovasjonsordningen som skal bidra til å nå nasjonale mål om økt materialgjenvinning og reduserte utslipp av klimagasser, noe som må anses som positivt i forhold til kommunens miljø og klimaplan.

En omlegging av renovasjonsordningen vil medføre økning i renovasjonsgebyret, noe FIAS har orientert kommunene om tidligere. Endringen er nødvendig for å innfri det nasjonale kravet om 65% materialgjenvinning. Avfallsplanen vil, etter rådmannens vurdering, bidra til fortsatt fokus på kildesortering og forsvarlig avfallshåndtering, og vil med de foreslåtte tiltakene bidra til å utvikle renovasjonsordningen i Fjellregionen i tråd med nasjonale miljøkrav, teknologisk utvikling og innbyggernes forventninger. Planen fremhever også kommunens ansvar for forebyggende tiltak, tilrettelegging og kontroll for å unngå forsøpling.

Avfallsplanen fikk enstemmig oppslutning i Formannskapet. Saken avgjøres endelig i Kommunestyret.

– Klimakrisen en nasjonal nødsituasjon

av

SV fremmet i dag, onsdag, forslag i Stortinget om at klimakrisen må erklæres som en nasjonal nødsituasjon. Røros SV vil fremme første del av forslaget som en interpellasjon for kommunestyret.

– Klimakrisen er her, vi merker det allerede med tørke og flom. Stortinget må erklære at vi som nasjon og at verden befinner seg i en klimakrise, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Vi har og vil fremme mange konkrete tiltak, men nå handler det om å få en politisk enighet om alvoret i situasjonen. Storbritannia har erklært nasjonal klimakrise, og det er viktig at SV nå foreslår det samme, sier Christian Elgaaen, leder og ordførerkandidat for Røros SV.

Elgåen mener det ikke burde være noen tvil om alvoret i dette nå, og at dette vil kreve mye både globalt, nasjonalt og lokalt. Elgaaen håper å få med kommunestyret på en støtte til at dette krever ekstraordinær innsats.

Norge og verden opplever nå en klimakrise hvor store områder etter hvert kan bli helt ubeboelige, og med en enorm utryddelse av planter og dyr som følger av den. Det skjer rett foran øynene våre, og er faglig dokumentert gjennom blant annet FNs klimapanel og FNs naturpanel som la frem sin rapport om natur og artsmangfoldet den 6. mai 2019.

Den 1. mai erklærte Storbritannia at det er en «climate emergency». Dette skjedde etter at myndighetene i Wales og Skottland tidligere hadde erklært det samme. Storbritannia har forsterket klimamålene til å skulle være karbonnøytrale i løpet av 2050 og at myndighetene må sette ambisiøse og kortsiktige mål for å nå dette gjennom grønne jobber, fornybar energi osv. Regjeringen skal også innen 6 måneder fremme hasteforslag for å bevare naturen i landet, og opprette en avfallsfri sirkulær økonomi.

– SV mener at Norge må gjøre som Storbritannia, og erklære at klimakrisen er en nasjonal nødsituasjon og krever en ekstraordinær og felles innsats. Norge kan ikke bare anerkjenne at situasjonen er alvorlig, men at landet er i en faktisk nødsituasjon. Klimakrisen er ikke én stor hendelse som endrer alt på en dag, men i stedet er det en endring som har skjedd over tid. Nå har vi kommet til en situasjon hvor de menneskeskapte klimagassutslippene må ta slutt om vi skal unngå katastrofale følger. Det er derfor behov for en helt ekstraordinær innsats over de neste årene for å komme oss ut av den nødsituasjonen vi er i nå om det ikke gjennomføres en slik innsats, sier Elgaaen.

I Norge er det ingen konkret plan for hvordan klimagassutslippene skal kuttes for å nå målene som er satt, verken i løpet av 2030 eller 2050.

– Regjeringen har så langt ikke villet være med på et nasjonalt klimaforlik for å bli enige om en slik plan. I sitt eget budsjett for 2019 opplyser regjeringen at med den farten vi har nå i å fjerne klimagassutslipp vil Norge bryte klimamålene for 2020, 2030 og 2050. I 2030 anslår Nasjonalbudsjettet at norske utslipp vil ligge 13,5 prosent under 2017-nivået, men målet i dag er 40 %. Framskrivningene for 2050 er at det vil være kuttet med 40 %, men da er målet 80-90 %. Regjeringen gjør altså i dag ikke nok for å nå disse målene. De neste årene må derfor innebære at klimaendringene og tapet av natur, behandles som det de er: En nødssituasjon, som krever særlig innsats i hele samfunnet. Det er et historisk ansvar å stanse klimaendringene, og et politisk ansvar å erkjenne hvor alvorlig situasjon er, skriver Elgaaen.

Her er de konkrete forslagene SV fremmet for Stortinget i dag, og som Elgaaen nå søker støtte for i kommunestyret.:

1. Stortinget erklærer at den globale oppvarmingen er en nasjonal nødsituasjon for Norge, landet og verden er i en klimakrise som krever ekstraordinær, rask og felles innsats for å unngå katastrofale konsekvenser.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre klimaloven slik at Norge skal være utslippsfritt innen 2040.

3. Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for innenlands som kutter klimagassutslippene med 60 % innen 2030 sammenlignet med 1990. Planen skal legges fram senest 1. januar 2020.

4. Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for å hindre tap av artsmangfold og natur senest 1. januar 2020.

4253 tirsdager

av

Leserinnlegg av Ivar Østby (AUF)

Jeg er definitivt ikke noen skarp matematiker, men gitt at vi dropper skuddår, så er det røffe 52 tirsdager i året. Jeg vet òg at gjennomsnittlig levealder for en person i Norge er på rundt 82 år.

Det gir meg 4253 og en halv tirsdager, hvis mor og far var flinke med genetikken.

Jeg har ikke engang kommet på tusende tirsdag, og likevel så er det vanskelig å ikke føle at jeg kaster bort en for mye, nå og da. For, rundt meg ser jeg ungdommer som plukker opp tirsdagene de er gitt. Jeg ser ungdommer som engasjerer seg i alt fra frikort og tannlegekontorer i distriktet, til klimaspørsmålet og 2030-fristen det gir oss.

Jeg ser ungdommer som ikke har vært i sin egen konfirmasjon argumentere valiant for solidaritet med Palestina og jeg ser dem brøle sin frustrasjon over at Høyre er villig til å selge kvinners frihet for tre år til i regjering. Jeg ser det jeg ville sagt er barn engasjere seg i skapelse av musikk og kunst med reell betydning!

Fra valgkampkonferanser, miljødemonstrasjoner og UKM; ungdom er tydelig i at de bryr seg om hvor verden går og de akter ikke kaste bort en eneste tirsdag. Vi ser det på skolevervingene, hvor elevene spør med angst i stemmen: “Hvordan skal jeg noen gang eie egen bolig?” mens leiligheter går for 99 millioner kroner i Oslo. Vi ser det i gatene og parlamentene, hvor 8. Mars og klimastreiker maner frem titusenvis.

Da må jeg spørre aldersgruppen jeg selv nærmer meg med stormskritt; de voksne. Dere som er første og andre generasjon av velferdshøstere, og den generasjonen som gir oss håp, drømmer, forventninger og erfaringer:

Hvor er dere på banen? Det er klart at en massiv andel av dere tar disse temaene, og dere gjør det med anstendighet. En enorm mengde av dere gir oss platformer å stå på. Om noe annet var scenario ville det vært livsfarlig å ytre seg for en stakkars ikke-myndig.

Realiteten er likevel: Jeg opplever så ofte at folk sier de ikke turte engasjere seg i samfunnsspørsmål fordi “de er bare barn” eller de har blitt lært at “de er ikke så politiske”. De beste demokratiene eksisterer når engasjementet er høyt, motet er til stede og ingen kontrovers er tabu fordi det er “vanskelig å snakke om”.

Jeg har likevel sympati: Det er vanskelig å snakke om at storebroren til nazismen, nasjonalismen, er på fremmarsj i hele verden. Det er, for å være ærlig, helt jævlig forklare at 8 hvite menn eier mer enn 3.5 milliarder mennesker gjør, samtidig som en stor andel av de 3,5 milliardene sulter, tørster eller dør av ting vi kunne forhindret.

Det er å ta ansvar for de (cirka) 4253 tirsdagene man er gitt; det er politikk.

Ivar Østby, styremedlem Trøndelag AUF/Leder Røros AUF

Vil avslå søknad fra Aajege

av

Fylkesrådmannen går inn for å avslå en søknad fra Aajege på Røros om tilskudd til kultursenter. Begrunnelsen for innstillingen, er at Rådmannen ikke finner penger til senteret midt i budsjettperioden. Fylkeskommunen mottok søknad om driftstilskudd for 2019 fra Aajege i november 2018. Da var det for sent å få søknaden med i den ordinære budsjettbehandlingen for 2019. Samtidig gir fylkesrådmannen positive signaler om fast tilskudd fra 2020. Fylkesrådmannen anser det som positivt at Aajege utvikles som kultursenter for den Rørossamiske delen av det sørsamiske området.

Aajege – Samisk språk- og kompetansesenter ble etablert 10. oktober 2005, og avløste forprosjektet Rørossamisk opplæringsprogram. Det er et samisk språk- og kompetansesenter i Rørossamisk område med ansvar for arbeid med samisk språk, kultur og tradisjonskunnskap.

Aajege skal bidra til økt forankring i samisk språk, kultur og identitet for enkeltmennesker og grupper i det sørsamiske samfunnet, og driver ulike opplæringstiltak, arenaer og møteplasser, aktiviteter og arrangement, rådgivning og kobling mot andre kompetansemiljø. Aajege eies av Trøndelag fylkeskommune, Hedmark fylkeskommune og Røros kommune.

Eierne har gitt Trøndelag fylkeskommune oppdraget med å organisere senteret. Senteret er av den grunn organisert som egen avdeling ved Røros videregående skole, og er lokalisert ved skolen, men på grunn av oppdraget og eierformen har Aajege et eget styre. Aajeges relative autonomi fører i enkelte tilfeller til uklarhet da institusjonen både er en del av fylkeskommunen ved at det er en avdeling ved Røros videregående skole samtidig som styret kan fatte vedtak om strategi og tiltak.

Senteret har offentlig grunnfinansiering fra Røros kommune, Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner og Sametinget. Hedmark fylkeskommune har varslet at de vil trappe ned sitt tilskudd i og med overgangen til det sammenslåtte Innlandet fylkeskommune. Senteret har i tillegg betydelige egeninntekter fra oppdrag og prosjekter som i tråd med hovedmålsettingene for Aajege.

Søknaden fra Aajege blir behandlet i Fylkesutvalget i morgen (7. mai 2019).

Ryddedag ved Kvitsandtjønna

av

Første mai deltok 10-15 små og store i MDGs ryddeaksjon langs Kvitsandtjønna. Det var andre året MDG Røros organiserte strandrydding, og i år tok aksjonen for seg Kvitsandtjønna og landskapsvernområdet i Kvitsanda. Rydderne rapporterer om store mengder avfall i området.

Det ble funnet sture mengder leirduerester i området.
Foto: Hanne Feragen

– Jo mer plast vi røsket løs fra sivet og raket i land, desto mer fløt det opp. Veldig trist og demotiverende at søppelmengden er uoverskuelig og at jobben vår ikke vises, men man blir jo glad av å hjelpe naturen også, sier Hanne Feragen til Rørosnytt.

Blant det som ble ryddet bort fra området var leirduerester og hagle-patronhylser. Røros jeger- og fiskerforening har en skytebane for øvelsesskyting på leirduer i området. I 2018 anmeldte MDG Røros forsøpling i området som følge av skytingen.

– Røros JFF ble invitert til å delta på ryddedagen, men det var ingen interesse for det, sier Hanne Feragen til Rørosnytt.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.