Politikk

Krever handlingsplan for restaurant- og matfag

av

I sommer besøkte Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) Røros og flere mat og reiselivsbedrifter. De hadde blant annet sommerjobb på Røros Hotell. Tilbakemeldingene var der, som overalt ellers i Trøndelag, at det er stor mangel på fagfolk innenfor restaurant og matfag. Årsaken er lav søking over flere år. Nå foreslår Kierulf en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.

Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) hadde en dags sommerjobb på Røros Hotell.i sommer. Foto: Tove Østby

Høyre fremmer saken som en interpellasjon som kommer opp i Fylkestinget onsdag. Her er interpellasjon i sin helhet:

Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) om matfag

En jury har nylig anbefalt at Trondheim og Trøndelag utnevnes til «European Region of Gastronomy 2022». Sammen med Michelinstjerner til Trondheimsrestauranter, suksess for lokal og kortreist mat, en reiselivsnæring som vokser raskt, veksten i fiske- og oppdrettsnæringen og flere andre initiativ viser dette litt av potensialet i mat- og reiselivsnæringen i Trøndelag. Samtidig sliter flere av skolene som tilbyr restaurant- og matfag med søkningen. I Nordland har dette ført til at fylket ikke har et eneste tilbud om matfag på de videregående skolene i 2019-2020. Næringsmiddelindustrien er Trøndelags største industrigren og utviklingen er positiv – 40 % av bedriftene svarer at de ønsker å bemanne opp kommende år (NAVs bedriftsundersøkelse 2018). Samme undersøkelse viser at det er stor mangel på kokker og servitører i restaurantnæringen.

Næringene sliter med å rekruttere faglærte fordi for få unge søker seg til RMfagene. Bedriftene etterspør mange flere lærlinger enn det er søkere. Og til tross for Michelinstjerner, lokalmatproduksjon og høye ambisjoner for matregionen Trøndelag har man over flere år ikke sett økning i søknadsmasse og rekruttering.

I trøndersk idrett har man «størst i bredden, best i toppen» som slagord. Kanskje er det en tilnærming vi også burde ha innen restaurant- og matfag. Etablering av et landsdekkende faglig topptilbud innen restaurant- og matfag i Trøndelag, kan være en mulighet. På lengre sikt burde vi ha en landslinje i restaurant- og matfag i samarbeid mellom en videregående skole og universitetsmiljøet som samlet de beste lærerkreftene og tiltrakk seg de mest talentfulle som ønsket å satse ekstra på å nå toppen. Innsatsen som ligger bak Michelinstjernene står ikke noe tilbake for innsatsen fra våre fremste idrettsstjerner. Men like viktig er rekruttering av fagfolk til vår viktige næringsmiddelindustri og til institusjonskjøkken.

Det er ikke minst samspillet mellom råvareprodusentene i hver eneste bygd, videreforedlingsindustrien og topprestaurantene som skaper utvikling i matnæringene. Og som gjør Trondheim og Trøndelag unikt. Samtidig representerer disse bransjene en mulighet for å utnytte kompetansen som våre Trøndelag fylkeskommune Click or tap here to enter text. Dokumentnr.: 201956602-12 side 2 av 2 nye landsmenn bringer med seg fra sin matkultur. Trønderske råvarer i kombinasjon med internasjonale mattradisjoner.

Skal vi oppnå bedre rekruttering må det også et samspill til mellom grunnskolen og den videregående skolen. Motivasjonen må skapes i tidlig alder. Matkultur er ikke bare næring. Det er også kultur, identitet og historie. Det gjøres flere tiltak for å bedre rekruttering til RM-fagene, senest prosjektet «Ung Matglede» i regi av Oi! Trøndersk mat og drikke som Hovedutvalg for Næring besluttet å støtte økonomisk. Men det haster med å gjennomføre konkrete tiltak på kort og lang sikt.

Skal Trøndelag vokse som mat- og opplevelsesregion trenger vi dyktige fagfolk som kan produsere, tilberede, servere og formidle historien som skaper den helhetlige opplevelsen. Spørsmål til fylkesordføreren: Er fylkesordføreren fornøyd med rekrutteringen til mat- og restaurantfag i den videregående skolen?

Forslag: Fylkesrådmannen bes utarbeide en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.

Ingen rettferdighet i utenforskap

av

Leserinnlegg av Ivar Østby – Svar til Bendik Sæther Wessel FpU og oppfølging av eget innlegg.

Du skriver, Bendik, at ved å jobbe hardt så vil man nå frem. Man vil få den skolen man ønsker seg, og ting vil ordne seg. Det er en arrogant holdning som legger til grunn at alle som kommer inn på en skole er “gode nok”, mens alle som ikke kommer inn er “for dårlige”.

Da legger du til grunn at karaktersystemet er ufeilbarlig, at mobbing og utenforskap ikke påvirker karakterer, og at alle som ikke har toppkarakterer er verre mennesker enn de som har toppkarakterer.

Det gjør meg litt irritert, for det er ikke sant. 

Du snakker som om regjeringen kommer inn i en eller annen form for forvirret frigjøringskamp, hvor de skal bryte lenkene til de som ikke trives i lokalsamfunnet; men virkeligheten er jo den at hverdagen din påvirker evnen din til å oppfylle et nådeløst utdanningssystem sine krav. 

Det er ikke de som blir mobbet som blir hjulpet av det konkurransebasert opptak. Det er ikke de som sliter med å passe inn i lokalsamfunnet som tjener på at de blir stengt ute av lokalskolen sin. 

Jeg er enig i at det ikke har blitt gjort nok for å ivareta alle ungdommer i Røros kommune, men løsningen vil aldri være å kaste de som er utenfor, enda lengre ut. Røros-AUF arrangerer Innebandy hver eneste uke, hvor alle som vil, kan komme. Vi tilbyr temamøter, og løfter hverandre; vi gjør vår del i kampen mot utenforskap, også når regjeringa aktivt kjemper imot oss.

For, ditt moderparti Fremskrittspartiet, har aktivt undergravd Rørossamfunnet siden første kontordag. De tok fra oss enorme ressurspersoner i form av flyktningene våre; i den kampen var ungdomspartiet ditt største pådriver. Den har pålagt oss, som kommune, ubetalte oppgaver og prøver aktivt å hindre oss å i gjøre oppgavene godt nok via skattereformer.

Nå har det altså kommet til det punktet hvor man, totalt uten samtykket til befolkningen som bor i fylket, skal påtvinge oss konkurransebasert opptak og kaste Rørosinger ut av Røros Videregående skole. 

Jeg er enig i at man skal belønne hardt arbeid, men da må Fremskrittspartiet og FpU heller gi penger til tidlig innsats, slik at situasjoner som mobbing og utenforskap ikke oppstår. Dere svikter ungene som har det vanskelig, og krever så at disse ungene skal ha toppkarakterer ved alder 16. 

Så, når de blir utkonkurrert under konkurransebasert opptak, kaller dere det frihet. 

Fritt skolevalg er den mest rettferdige ordningen

av

Leserinnlegg av Bendik Sæther Wessel (FpU)

Fredag 6. desember skrev Ivar Østby at regjeringen angriper
distriktsskolene ved å innføre fritt skolevalg. Dette er langt ifra sannheten. Fritt skolevalg sørger for at elevene selv får velge hvilken skole de vil gå på
basert på hva som passer best for dem. Det er grunnleggende urettferdig at
hvor du bor skal avgjøre hvilken skole du kan gå på.

Ved å innføre fritt skolevalg gir regjeringen mer makt til elevene og familiene.
Konkurransebasert opptak vil sørge for at de lønner seg å jobbe for å få
gode karakter, karakterene er noe eleven kan påvirke selv, i motsetning til
postnummer, kjønn eller flaks. Ungdommer bør lære seg så tidlig som
mulig at innsats og hardt arbeid lønner seg, ikke det motsatte sånn som
venstresiden tar til orde for, nemlig at alle skal få de samme godene
uavhengig av om man har gjort seg fortjent til det eller ikke.

Det postnummerdiktaturet som AUF vil ha setter lokalsamfunnets behov
foran elevens frihet til å velge selv, dette er svært uheldig. Hvis fritt
skolevalg fører til at Røros VGS får problemer med å tiltrekke seg nok
elever så har de et problem som de selv må ta ansvaret for. Elevene skal
ikke ta konsekvensene av at skolen ikke klarer å gi et godt nok tilbud. Med
fritt skolevalg skapes det en sunn konkurranse som gjør at alle skolene vil
være avhengige av å levere et godt og attraktivt tilbud.

Mange frykter at Fritt Skolevalg vil føre til at rørosinger som vil gå på
nærskolen sin blir tvunget til å flytte, men i realiteten så er det svært lite

som tilsier at dette vil bli et problem. Nesten alle de elevene som søker seg
til Røros VGS kommer fra Røros og nabokommunene og det er relativt lite
konkurranse om skoleplassene. Dessuten så vil fylkeskommunene etter all
sannsynlighet fortsatt ha mulighet til å sikre elever plass på deres nærskole
dersom det er tungtveiende praktiske eller trafikale årsaker til at de ikke
kan gå på en annen skole. Dette viser at venstresiden nok en gang
konstruerer et problem som ikke eksisterer og svartmaler regjeringens
politikk uten å ha noe faktagrunnlag.

Jeg synes AUF Røros bør begynne å se på årsakene til at mange elever søker
seg til andre skoler. Vi vet at alt for mange elever blir mobbet på Røros
skole og at det kan være svært vanskelig for folk utenfra å bli en del av
lokalsamfunnet. Det er faktisk ikke alle ungdommer som trives på Røros og vi i Fremskrittspartiets Ungdom mener at disse ungdommene bør få
muligheten til å søke seg på en ny skole i en annen del av fylket og få en helt
ny start dersom de ønsker det.

Fritt skolevalg er en rettferdig, fornuftig og effektiv løsning som sikrer
elevenes rettigheter. Vi i Fremskrittspartiets Ungdom er derfor svært
positive til at regjeringen går inn for å fjerne postnummerdiktaturet og
innføre fritt skolevalg i hele landet!

Bendik Sæther Wessel
Formann i Trondheim FpU

Regjeringen angriper distriktsskolene

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Et overveldende flertall av Rørosinger og Trøndere var i høst enige om i alle fall en ting: 
Nærskoleprinsippet er meget viktig.

Det var en så viktig sak at på Røros VGS fikk regjeringspartiene under 10% i skolevalget; det er nesten umulig å forsvare et konkurransebasert inntak på en distriktsskole. Vi i Røros-AUF brant iherdig for et av Arbeiderpartiets viktigste fylkespolitiske punkter: Ikke en krone i kutt til videregåendeskolene. 

Vi ønsket, og ønsker fortsatt, å ivareta utdanningsmulighetene til alle fremtidige Rørosinger. Derfor føles det nå så spektakulært når regjeringen plutselig finner ut at den har lyst til å tre konkurransebasert opptak over hodet på Trøndelag. For, vi sa nei til konkurransebasert opptak. Vi, i forstand “mesteparten av Trøndelag”, stemte klart “nei” til Høyrepolitikk som favoriserer by over land. 

Når du har et så stort fylke som Trøndelag, med så mange uvurderlige kompetansesenter som vi har i våre mange distriktskommuner, så blir det uforståelig at man skal ønske å svekke denne infrastrukturen. At man skal gjøre det slik at ungdom må flytte vekk fra lokale nettverk, vekk fra trygge økonomiske omgivelser, og vekk fra venner; at man skal ønske alt dette bare fordi karakterene ikke strakk til, blir for meg ubegripelig kynisk. 

Ja, regjeringa synes det er okei å svekke de som allerede har opplevd mest utfordring på skolen. Det er bare trist.

Ivar Østby, Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Nyvalgt leder

av

Stein Petter Haugen ble valgt til ny leder i Røros Senterparti på årsmøte. Kristoffer Tamnes fortsetter som nestleder. De øvrige i styret er Sigrid Simensen, Einar Nørbech, Knut Brathagen og Stein Bjørnli.

Guri Heggem tiltrer styret som gruppeleder. Varamedlemmer er Nils Petter Aas, Anne Cathrine Walaune og Anna Lundquist Langen. 

Røros Senterparti dobblet kommeunestyregruppa fra 3 til 6 stykker etter valget i høst. I løpet av året har det også vært en god medlemstilvekst.

Spør om samiskundervisning

av

Bjørn Salvesen (SV) tar opp undervisning i og på samisk i Fylkestinget. Riksrevisjonen har gjennomgått samiske elevers rett til god opplæring i og på samisk, og det er gjort en del funn som bekymrer.

  • Tilbudet om opplæring er ikke godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder
  • Mangel på samiske læremidler, særlig digitale, svekker opplæringstilbudet.
  • Svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning fører til store
    ulikheter i tilbudet.
  • Knapphet på samiske lærere er et vedvarende problem.
  • Virkemidlene er mange og små, og de er spredt på mange aktører.

Salvesen spør fylkesordføreren i hvilken grad disse utfordringene er gjeldene på de videregående skolene i Trøndelag? og hvilket tiltak vil fylkeskommunen sette i verk for å møte de utfordringene som er i Trøndelag fylke?

Salvesen stiller spørsmålene i Fylkestinget 11. desember.

Fortsatt håp for familieparken

av

I juni kom Rørosnytt med den dårlige nyheten om at Doktortjønna mister sin status som nasjonalparksenter for Femunden. Uten denne statusen mister Doktortjønna 1,8 millioner i statsstøtte, og grunnlaget for drift av familieparken faller bort. Tilbudet på Doktortjønna er i realiteten det eneste for barn tilreisende til Røros på sommerstid.

Etter det har både administrasjon og politikere arbeidet for at senteret skal ha et fortsatt liv som familiepark. Etter det Rørosnytt kjenner til, har kommunen jobbet på to fronter. Det ene målet er å få tilskudd til Doktortjønna tilbake i statsbudsjettet, og å få til en løsning for drift i 2020. Tilskudd kan først komme inn på statsbudsjettet for 2021. For 2020 er det toget gått.

Før helgen var ordfører Isak V. Busch på Oslotur, og etter det Rørosnytt kjenner til, sto Doktortjønna på dagsorden i møter der. Det har kommet signaler på at statsfinansiering vil komme i orden i 2021, men det avhenger trolig av drift i 2020. Det pågår et arbeid for å på plass et spleiselag som finansierer drift i 2020.

Dersom det ikke blir drift på Doktortjønna seier vedtektene i eiendomsselskapet at eiendommen skal selges. Røros kommune har i såfall forkjøpsrett/forkjøpsplikt. 

Et flott sykehjem

av

Ordfører Isak V Busch roste de ansatte, og virksomheten ved Gjøsvika sykehjem, i sitt svar på en interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik (V) i kommunestyret i går kveld. En interpellasjon er et begrunnet spørsmål til ordføreren, som kan ende i et vedtak, dersom ikke ordføreren eller en tredjedel av kommunestyret ikke motsetter seg det. Et enstemmig kommunestyre vedtok å be om en utredning om situasjonen, framlagt i kommunestyrets aprilmøte.

I interpellasjonen belyste Gjelsvik problemene med arbeidsmiljøet ved Gjøsvike sykehjem, og spurte blant annet om de pårørende var orientert om dette. Gjelsvik krevde også svar på hva kommunen har gjort for å bedre forholdene.

Her er svaret fra Isak V Busch i sin helhet:

Gjøsvika sykehjem er et flott sykehjem som leverer gode tjenester til brukere og beboere, som både ansatte og Røros kommune har god grunn til å være stolt av. Vi har ansatte og ledere med god kompetanse og med et stort hjerte for pasientene på Gjøsvika. 

Gjøsvika sykehjem er en stor virksomhet med 70 ansatte. At det kan oppstå utfordringer i arbeidsmiljøet og også konflikter, er naturlig, men selvfølgelig uheldig. Siden våren og sommeren er vi kjent med at det har vært utfordringer I arbeidsmiljøet, som raskt har blitt forsøkt tatt tak i. Likevel ser vi at dette ikke har vært tilstrekkelig og vi har derfor koplet på ekstern bistand for å bistå oss videre.

Over tid har Gjøsvika sykehjem hatt et høyt sykefravær, med lavere sykefravær i perioder. Det høye sykefraværet er ikke heldig, verken for den sykemeldte selv, pasienten eller driften av Gjøsvika. Det er jobbet systematisk og målrettet med oppfølging av de sykemeldte. Vi jobber også med tiltak for et lavere sykefravær generelt. Gjøsvika sykehjem har hatt en positiv utvikling i sykefraværet de siste månedene.  Dersom trenden fortsetter vil de ha en markant nedgang fra samlet fravær i 2018 – 17,07%. Antatt fraværsprosent for 2019 er på 15,67%. Vi har de siste månedene blitt gjort kjent med at en del av sykefraværet kan knyttes til utfordringer i arbeidsmiljøet. Dette skal vi ta på største alvor.

Et høyt sykefravær over tid fører til innleie av vikarer, samt at faste ansatte tar ekstravakter. Det må nevnes at det ikke er riktig at det er lyst ut stillinger som tilkallingsvikarer. De som jobber som tilkallingsvikarer har helgestillinger og dermed en fast deltidsstilling. Små stillinger er noe vi i størst mulig grad ønsker å unngå og er noe vi jobber med i forbindelse med heltidskulturarbeidet i kommunen. Jeg er glad for at Venstre også tar til orde for en satsing på økt grunnbemanning. Da vet jeg at det er et bredt flertall for dette i kommunestyret.

Vi hører den siste tiden at Gjøsvika sykehjem ofte blir omtalt i negativ sammenheng i Rørossamfunnet. Det er veldig beklagelig. Ansatte gir uttrykk for at de syns det er ubehagelig at deres arbeidsplass blir utsatt for negativ omtale og ønsker å verne om sin arbeidsplass.

Som ordfører har jeg stor medfølelse med de ansatte ved Gjøsvika sykehjem, som i tillegg til å ha en krevende situasjon på jobb opplever ubehaget ved at deres arbeidsplass blir omtalt i negativ sammenheng ute blant folk.

La det være helt klart at jeg som ordfører ønsker de beste arbeidsforhold for kommunens ansatte, og de beste tjenester for kommunens innbyggere. Selv om noen kanskje ønsker det, har verken jeg som ordfører eller dere som kommunestyremedlemmer anledning til å innta rollen som saksbehandler i en såpass sammensatt sak som dette. Vi kan komme med våre klare bestillinger til administrasjonen, og påse at de blir oppfulgt. Det har vi også gjort i denne saken, og vi venter nå på at tiltak kan komme skikkelig i gang. Jeg vil forsikre kommunestyret, de ansatte ved Gjøsvika og befolkningen forøvrig om at ordfører kommer til å følge denne saken tett. Dette er rådmannens ansvar, og jeg har tillit til rådmannen på at dette arbeidet følges opp på en god måte gjennom de tiltak som er iverksatt og jeg vil ha tett dialog med rådmannen om dette framover.

1 Mener ordføreren at de tiltak som nå er igangsatte er tilstrekkelige til å løse problemene ved Gjøsvika sykehjem på varig basis?

De tiltak som er satt i verk, har jeg god tro på at vil fungere. Med en tett dialog og samarbeid med ledere, tillitsvalgte og verneombud, legges et godt grunnlag for en positiv utvikling av arbeidsmiljøet. En varig endring og utvikling av kulturen, er noe som vil kreve tid og innsats fra både ledere og ansatte, tillitsvalgte og verneombud.  Røros kommune har gode strukturer og rammer, som gjør til at man har de beste forutsetninger for å lykkes. Arbeidsgiverstrategien, delegeringsreglementet og kommunikasjonsstrategien er gode eksempler på dette.

Likevel er det slik at det noen ganger kan være klokt å be om bistand utenfra. I denne saken er det vurdert at det er hensiktsmessig. Til dette har vi søkt om eksterne midler fra KS.

Det er også gjort nylige tiltak for å øke ledertettheten, derfor har vi nå to avdelingsledere på Gjøsvika sykehjem og en virksomhetsleder for Røros og Gjøsvika sykehjem. Dette har jeg tro på at vil gi ansatte en tettere oppfølging enn før.

2 Er de pårørende til pasientene orientert om situasjonen?

Det er ikke gjort noen grep for å orientere de pårørende om situasjonen. Det er ingen konkrete ting som tyder på at arbeidsmiljøet ved Gjøsvika har gått utover pasientene.  Det er imidlertid uheldig for demente med stor utskifting av personale, da de har behov for kontinuitet i tjenesten. Kommuneoverlegen har sammen med tilsynslegen, vurdert at pasientene får de tjenestene de har krav på, men kan ikke garantere at arbeidsmiljøet preger beboerne. Det foreligger ikke økning i antall avvik/uønskede hendelser på Gjøsvika sykehjem i denne vanskelige perioden. Ansatte er opptatte av å utføre sin jobb, som handler om å skape en god hverdag for pasientene på sykehjemmet. Ordføreren har selv mottatt henvendelser fra pårørende som uttrykker forbauselse over det som nå har kommet frem og har gitt utrykk for at de er svært fornøyd med den jobben de ansatte ved Gjøsvika sykehjem gjør.

3 Hvor stort ligger merforbruket ved Gjøsvika sykehjem an til å bli i 2019?

Gjennom tertialrapporteringene gjennom året, er utvikling av den økonomiske situasjonen til Gjøsvika sykehjem, fremmet i sak til kommunestyret. Merforbruket kommer i hovedsak av vikarutgifter og overtid knyttet til sykefravær. Det blir gjort flere tiltak for å minske overforbruket så mye som mulig. Det ligger an til et merforbruk på mellom kr. 1,5 – 1,7 millioner. 

Ordfører Isak V Busch

700 000 fra fylkeskommunen

av

Flere arrangementer på Røros får støtte fra Trøndelag Fylkeskommune i 2020. Hovedutvalg for kultur har prioritert fire arrangementer på Røros i 2020. Til sammen får de fire arrangementene 700.000 kroner.

Elden 2020 får 300.000 kroner Vinterfestspillene i Bergstaden 2020 får 200.000 kroner. Rasten Rastah får 150.000 kroner, Samtidsdans møter folkemusikk i regi av Røros kulturskole får 50.000 kroner.

To søknader fra Røros ble ikke prioritert av hovedutvalget. Røros Folkfestival hadde også søkt om 50.000 kroner og Rørosmartnan hadde søkt om 150.000 kroner til åpningsseremonien.

Vedtaket er i hovedutvalget gjort med forbehold om godkjent budsjett for 2020, ettersom budsjettet vedtas først 11.-12. desember, i fylkestinget.

Krever svar om krise ved Gjøsvika sykehjem

av

Venstres representant i kommunestyret, Per Arne Gjelsvik krever svar fra ordføreren om situasjonen ved Gjøsvika sykehjem. Gjelsvik beskriver en situasjon med konflikter mellom ansatte og mange sykmeldinger som går utover brukerne. Han vil ha svar på om kommunen har gjort nok, og om de pårørende er varslet om situasjonen. Her er Gjelsvik sin interpellasjon i sin helhet:

Ordfører Isak Busch
Interpellasjon fra Røros Venstre til kommunestyret 281119 Ad situasjonen ved Gjøsvika sykehjem.

Helt siden oppstarten har det vært høgt sykefravær ved demensinstitusjonen Gjøsvika sykehjem. Gjennom årene har det vært gjort en rekke forsøk på å endre dette, og det er brukt betydelige økonomiske midler til både interne og eksterne prosjekter for å bedre situasjonen. Dette har ikke lyktes og fra sommeren 2019 har problemene eskalert. Det har utviklet seg alvorlige konflikter mellom ansatte og dette har på dramatisk vis redusert deres trivsel og arbeidsglede. Vi er kjent med at ansatte har bedt om overflytting til andre arbeidsplasser i kommunen. Videre har flere arbeidstakere nå et hjelpetilbud fra bedriftshelsetjenesten og det er innleid profesjonell hjelp fra KS.

Røros kommunestyre er arbeidsgiver for de ansatte. Siden arbeidssituasjonen for mange nå er svært vanskelig, er det riktig at kommunestyret involveres. Det å jobbe med demente krever kompetanse, engasjement og tålmodighet. Det er utenkelig at de ansattes situasjon ikke rammer behandlingstilbudet til den aller svakeste gruppen av kommunens innbyggere. Alle må vi ha kapasitet utover oss sjøl, før vi kan hjelpe andre. Disse pasientene er ikke i stand til å melde fra om et eventuelt sviktende tilbud. Behandlingstilbudet lider også ved at det stadig må leies inn vikarer for å dekke opp for vakanser. Vikarene gjør isolert sett en utmerket jobb og det er flott at folk stiller opp; ofte på kort varsel. Men en avgjørende kvalitet i behandlingstilbudet til demente, er kontinuitet blant ansatte. Kjente pleiere virker ofte begrensende på angst og uro.

Dagens diskontinuitet forsterkes dessuten av at institusjonen allerede har flere faste «mikrostillinger» til å dekke opp helgevaktene.. Med dette faktum som bakgrunn, er det er ikke tillitvekkende at det nå averteres etter tilkallingsvikarer i stedet for å øke grunnbemanningen.

Videre er det kjent fra oppslag i pressen at Gjøsvika sykehjem bidrar vesentlig til kommunens merforbruk i 2019. Det har økonomisjef Mikkelsen meldt fra om tidligere i høst.

Røros Venstre ber ordfører redegjøre for situasjonen og gi svar på følgende spørsmål:

1 Mener ordføreren at de tiltak som nå er igangsatte er tilstrekkelige til å løse problemene ved Gjøsvika sykehjem på varig basis?

2 Er de pårørende til pasientene orientert om situasjonen?
3 Hvor stort ligger merforbruket ved Gjøsvika sykehjem an til å bli i 2019?

Røros 171119 Per Arne Gjelsvik