Politikk

Realistisk verdi på Reiselivets hus

av

Røros kommunes kjøp av Reiselivets hus, ble vedtatt i et hemmelig møte av det forrige kommunestyret i Røros. I går vedtok det nyvalgte formannskapet enstemmig å akseptere fremforhandlet pris, og gjennomføre kjøpet. Før møtet hadde Rob Veldhuis (H) stilt fire spørsmål til ordføreren.

Saken avgjøres endelig av det nye kommunestyret i møte 28. november. Vi gjengir her de fire spørsmålene (nummerert) og svarene (På beige bakgrunnsfarge).

1. Eiendommen det handler om i saken er et nærings-/kontorbygg uten tomteareal utenfor husveggene.
Fremforhandlet «kjøpesum er høy, men reflekterer en realistisk verdi på bygget i den stand det har i dag» kommer frem i sakspapirene, skulle gjerne fått en objektiv takst rapport lagt til saken.

Rob Veldhuis hører på svarene fra ordføreren. Foto: Tore Østby

Først av alt vil jeg presisere at det er et enstemmig kommunestyre som har gitt beskjed til rådmannen om å iverksette forhandlinger med tanke på kjøp av Reiselivets Hus.

Forhandlingsresultatet er innenfor de rammene og i tråd med det mandat kommunestyret ga. Et samlet kommunestyre har allerede gitt noen instrukser og satt klare vilkår, og disse er oppfylt.

Denne saken er et resultat av en sak som var unntatt offentlighet i formannskap og kommunestyre, og jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå i detalj på de delene av saken om omfattes av dette. 

Det er foretatt en vurdering av eiendommen av både megler og takstmann. Konklusjonene i disse vurderingene viser at fremforhandlet kjøpesum reflekterer en realistisk verdi på bygget ut ifra markedssituasjon og byggets forfatning.

2. Ved å kjøpe et bygg følger det med årlige kostnader (som vedlikeholds-, drifts- og finanskostnader) som må dekkes inn hvert år.
Derfor etterlyser jeg en drifts- og vedlikeholdsplan for bygget som synliggjør disse kostnader og hvordan de er tenkt finansiert i årene framover.

Ved en økning av kommunens eiendomsportefølje er det naturlig at kommunens totale utgifter til vedlikehold og bygningsdrift vil øke. Summen for Reiselivets Hus er på 350.000,- som må hensyntas i kommende budsjetter. Det understrekes at om man hensyntar leieinntekter fra Reiselivets hus vil denne summen kunne reduseres. Et detaljert oppsett på dette bør utarbeides.

Et kjøp vil også gjøre det mulig å stille tilstrekkelige lokaler for turistinformasjon uten at dette vil kreve tilleggsbevilgninger til Destinasjon Røros for dekning av husleie, slik man har sett de siste årene.  Det er også mulig at arealer i bygget kan brukes til midlertidige kontorplasser i forbindelse med rivningen av dagens lokaler på Øverhagaen og eventuelle andre funksjoner som trenger kontorplass. Til sammen vil dette kunne redusere kommunens kostnader knyttet til husleie for Turistinformasjonen og andre kommunale tjenester betydelig. Som en del av kommunestyrets vedtak som ga rådmannen myndighet til å gå i forhandlinger om kjøp av bygget, skal kommunen utrede bruken av Reiselivets Hus. Dette vil gi svar på spørsmål om i hvor stor grad kommunens driftsbudsjett vil bli belastet.

3. I sakspapirene kommer det frem 4 argumenter som redegjør for hvorfor «kommunal råderett over bygget er viktig». Alle 4 tolker jeg egentlig kun som fakta opplysninger.
F.eks. Eiendommen er bygget sammen med Ungdommens hus. Ei fakta og ikke et argument etter min mening, mange andre hus i sentrum er bygget sammen også.
Ønsker gjerne et utfyllende svar hvorfor «det måtte gjøres nødvendige grep for å sikre eierskapet til bygget».

Dette er et grep som må sees i sammenheng med sentrumsutviklingen. Denne delen av Røros sentrum er gjenstand for store forandringer i de kommende årene. Området er inngangen til gatene og det historiske sentrum, det skal bygges bibliotek og hele området skal legge til rette for møteplasser. Med Røros kommune som eier av et så sentralt bygg i området har vi langt mer styring på denne utviklingen.  Handel og reiseliv på Røros har etterspurt langsiktig tankegang, forutsigbarhet og tilrettelegging for utvikling av sentrum, og dette er nettopp det som nå gjøres.

4. Mener ordføreren det er en forsvarlig samfunnspolitikk å bruke ca. kr. 7,2 mill. på å kjøpe en eiendom som skal finansieres med salgsinntektene fra framtidige salg av kommunale eiendommer
mens samtidig en stor del av den kommunale eiendomsmassen er i en så dårlig forfatning at den ikke kan brukes/leies ut?  

Det korte svaret på dette spørsmålet er ja. Eiendommen har en viktig beliggenhet for sentrumsutvikling, og utvikling av sentrum er samfunnspolitikk. Røros kommune er i gang med en prosess der man nettopp gjennomgår sine eiendommer med sikte på å avhende den delen av eiendomsmassen som man av ulike årsaker ikke har bruk for, og heller ikke får leid ut. Som det fremgår av saken, skal nettopp salg av slike eiendommer være det som finansierer dette kjøpet. Måten man viser frem innfallsporten til Røros er viktig, og Rørosbefolkningen har etterspurt en forskjønning av dette området gjennom innspill og i åpne møter i forbindelse med arbeid med sentrumsplanen. Når Røros kommune selv er grunneier er det grunn til å anta at det er større sannsynlighet for at området utvikles på en måte som gagner felleskapet, enn om eiendommen hadde blitt kjøpt opp av en eiendomsutvikler.

Reiselivets hus. Foto: Tore Østby

Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at det var et enstemmig kommunestyre som ga beskjed til rådmannen om å iverksette forhandlinger med tanke på kjøp av Reiselivets Hus.

Forhandlingsresultatet er innenfor de rammene og det mandat kommunestyret ga, og min klare anbefaling er derfor å stemme for innstillingen i saken. Et samlet kommunestyre har allerede gitt noen klare vilkår, som er oppfylt, og det er et sterkt signal. Vi politikere må også ha tillitt til den avgjørelsen våre partifeller i det avtroppende kommunestyret har gjort.

Blir kommunedirektør

av

Formannskapet har i dag enstemmig vedtatt å vrake rådmannstittelen, og gå over til den kjønnsnøytrale tittelen Kommunedirektør. Kjersti Forbord Jensås ble dermed Røros kommunes siste rådmann, og hun blir kommunens første Kommuneirektør.

I ny kommunelov er tittelen «kommunedirektør» navnet på kommunenes øverste administrative leder (§ 13-1. Kommunedirektør. Myndighet og oppgaver). KS (kommunenes sektororganisasjon) bruker kun tittelen kommunedirektør etter denne lovendringen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppfordrer kommunene sterkt til å erstatte den gamle rådmannstittelen med «kommunedirektør», som er en kjønnsnøytral tittel. Kommunene står likevel fritt til å velge om de vil ta i bruk tittelen.

Språkrådet anbefaler bruk av kjønnsnøytrale titler, og likestillingsombudet uttaler at fjerning av kjønnsbestemte titler vil være et naturlig likestillingsfremmede tiltak. Kjønnede yrkestitler kan slå uheldig ut i valg av yrke. Titler med endinger som -mann, -kvinne, -pike, -søster, -mor kan gjøre det vanskelig å se for seg selv i ett yrke. I forrige kommunelov ble derfor tittelen «administrasjonssjef» brukt om rådmann/komunnedirektør.

Ingen myk start

av

Det nye formannskapet på Røros er så vidt kommet i gang med sitt virke, og på torsdag venter ei massiv sakliste. Den kontroversielle saken om kjøp av Reiselivets hus kommer mot slutten på ei sakliste, som består av 43 saker.

De fleste sakene er valg av kommunens representant i forskjellige styrer, råd, utvalg og nemnder. På sakslista er det også en invitasjon til å sette punktum for Rådmannstittelen. I ny kommunelov er «kommunedirektør» tittelen på kommunenes øverste administrative leder. Rådmannen innstiller på at Røros kommune følger den praksisen. Dermed blir Kjersti Forbord Jensås både første og siste kvinnelige Rådmann i Røros.

Stiller spørsmål om kjøpet av Reiselivets hus

av

Rob Veldhuis (H) stiller flere spørsmål til ordfører Isak Busch angående kommunens kjøp av Reiselivets hus for 7,2 millioner.

Saken er en mange saker som skal behandles i formannskapet førstkommende torsdag, og  Veldhuis ønsker en presisering fra Busch angående fire punkter i saken.

– Etter at saken har kommet i media har jeg fått en del spørsmål fra innbyggere. Etter gjennomlesing av sakspapirene i helgen satt jeg selv også igjen med en del ting jeg lurte på. Og da er bare en ting som en folkevalgt skal gjøre, stille de spørsmålene til den som kan fremskaffe svarene og dette er ordføreren, sier Veldhuis.

Kjernen i spørsmålene fra Veldhuis går på økonomien og begrunnelsen av kjøpet fra Røros kommune. Blant annet etterspør han en objektiv takst over verdien på huset og en drifts – og vedlikeholdsplan de kommende årene som inkluderer utgifter. I tillegg etterspør han en utfyllende begrunnelse på hvorfor det måtte gjøres nødvendige grep fra Røros kommune for å sikre eierskapet til bygget, som det kommer frem i sakspapirene.

Veldhuis stiller også spørsmålet om det er lurt å bruke 7,2 millioner på en eiendom som skal finansieres med salg av kommunale eiendommer når en stor del av den kommunale eiendomsmassen er i så dårlig forfatning at den ikke kan brukes/leies ut.

Som vi skrev om tidligere, ble kjøpet vedtatt i et lukket kommunestyremøte den 26. september.

Prislappen er 7 millioner

av

Prisen Røros kommune skal betale for Reiselivets hus er 7 millioner kroner. Det går fram av sakspapirene til torsdagens Formannskapsmøte, der huskjøpet står på sakskartet. Kommunestyret vedtok i et lukket møte 26. september å gi rådmannen fullmakt til å gå i forhandling med Reiselivets Hus AS om kjøp av eiendommen. Nå skal politikerne vurdere forhandlingsresultatet.

Forhandlingsmøte mellom kommunalsjef, næringssjef og økonomileder fra Røros kommune og de tre eierne i Røros Invest AS; Aren Holding med Arve Engen som styreleder, LJH Holding AS med Leif Jørgen Hovdahl som styreleder og SVS Holding med Svein Solberg som styreleder, ble avholdt 16.oktober. Solberg er også styreleder i Røros Invest AS. Han har åtte roller i norsk næringsliv, blant annet styreleder i Fjell-Ljom. Forhandlingene munnet ut i enighet om en avtale om salg av eiendommen til kommunen i tillegg til overdragelse av Røros kommunes aksjer i Reiselivets Hus AS til Røros Invest AS for kr. 1.

En tap – tapsituasjon

Reiselivets Hus AS har to eiere. Der er Røros Invest AS, med 65% og Røros kommune med 35%. Samlet innskutt aksjekapital var 2,6 millioner kroner. Denne aksjekapitalen var tapt ved utgangen av 2018, på grunn av fler års drift med underskudd. Mye av underskuddet kommer av ordinære avskrivninger og nedskrivning av byggets verdi. I regnskapet for 2018 er bygningens verdi satt til 6 millioner kroner, som er en million lavere enn fremforhandlet pris.

På den andre siden, vil kjøpesummen trolig ikke overstige Reiselivets Hus AS sin gjeld. Dermed vil trolig Røros Invest AS til tross for salget til en pris som er høyere enn egen verdivurdering, sitte igjen med et betydelig økonomisk tap til slutt. Selskapet gikk inn i prosjektet med 1.690.000,- kroner. Det meste av disse pengene vil være tapt når handelen er gjennomført.

Kostbart for kommunen

For Røros kommune er situasjonen at kommune betaler 7 millioner kroner for å få tilbake huset de en gang gikk inn med som aksjekapital. I tillegg må kommunen ut med 175.000,- kroner i tinglysingsavgift og dokumentavgift. Riktignok er huset nå i langt bedre stand, og har åpenbart en høyere verdi enn før satsingen sammen med Røros Invest AS. Utsiktene til inntekter på huset er ikke bedre nå enn tidligere. Sannsynligvis gjør mange ledige lokaler i sentrum at det vil være vanskeligere å få inn leieinntekter nå enn det har vært tidligere.

I sakspapirene til Formannskapet vurderes prisen som riktig i forhold til markedsverdien:

– Kostnaden på 7 millioner kroner er høy, men reflekterer en realistisk verdi på bygget i den stand det har i dag. Bygget er betydelig oppgradert i årene det er eid av Reiselivets Hus as, og fremstår i dag som funksjonelt og relativt godt vedlikeholdt.

Når det gjelder vedlikehold er ikke Rørosnytt kjent med at det er utført omfattende vedlikehold etter at huset ble pusset opp. Det har heller ikke vært nødvendig, siden det er gjort godt håndverk og benyttet gode materialer. Vedlikehold kan komme til å bli en betydelig utgiftspost for kommunen som eier av huset. Kommunen har allerede et stort etterslep på vedlikehold av sine hus.

Klamp om beinet

Da Røros kommune kom på ROBEK-lista, hadde det betydelig sammenheng med store investeringer. Da Røros kommune kom seg av lista på rekordtid, skyltes det i stor grad høy skatteinngang, og at investeringene stoppet opp. Nå er utsiktene ikke bare lyse. Regnskapet for andre tertial viser et merforbruk på åtte millioner kroner. Samtidig er kommunen i gang med store prosjekter innen eldreomsorg og barnehage, som skal betales over kommunebudsjettet de nærmeste årene. Oppkjøp av eiendom nå synes nokså risikabelt.

Kjøpet av Reiselivets Hus har vært koblet til salg av kommunale boliger, men denne sammenkoblingen kan synes noe konstruert. Det vil ikke være noe i veien for at kommunen selger unna boliger, uten å kjøpe Reiselivets hus. Pengene trengs til andre store prosjekter som er vedtatt.

Todelt motivasjon

Det synes å være en todelt motivasjon for at Røros kommune kjøper Reislivets Hus. I saksutredningen løftes den ene delen, som går på kommunal råderett fram:

– Det er i utgangspunktet uheldig at Røros kommune må kjøpe tilbake et hus som kommunen opprinnelig gikk inn med i et hovedsakelig privat eid selskap som kommunens andel av aksjekapital. Da det forelå en reell risiko for at bygget kunne falle utenfor kommunens kontroll, måtte det gjøres nødvendige grep for å sikre eierskapet til bygget. Det var flere grunner til at kommunal råderett over bygget er viktig:

– Eiendommen er bygget sammen med Ungdommens hus.

–  Eiendommen ligger i inngangen til Røros sentrum, og er en god plassering for turistinformasjonen som ligger der i dag.

–  Eiendommen ligger sentralt i sentrumsområdet som inneholder park, kulturbygg, og plassering av et fremtidig bibliotek.

–  Området eiendommen ligger i, er sentral i nylig vedtatt områdeplan sentrum.

Reiselivets hus er bygd sammen med lokalene Ungdomsklubben ligger i. Slik vil det være uavhengig av hvem som eier eiendommen. Utviklingen av naboeiendommene vil gå som planlagt uavhengig av hvem som eier Reiselivets hus. Når det gjelder turistinformasjonen og Destinasjon Røros sin plass i bygget ligger det en usikkerhet. En eventuell privat eier kan ha andre planer for bygget, men må forholde seg til inngåtte avtaler.

Den nye eieren vil uansett måtte forholde seg til gjeldende reguleringsplan, med betydelige begrensninger som ligger i det. En privat 100% privat eier ville kanskje ikke sluppet unne med å skifte ut vinduene, slik det ble gjort i Reiselivets hus. Kommunen har kanskje heller ikke utmerket seg som mye flinkere enn de private eierne i sentrum når det gjelder vedlikehold. Når det gjelder se to hovedmålsetningene for husene i sentrumsgatene, butikker på gateplan og boliger i de øvre etasjene, er nok ikke kommunen best i klassen.

Motivasjonen som ikke omhandles i sakspapirene kan være den viktigste. Reiselivets Hus AS har kommet opp i en prekær situasjon. Uten et salg av huset, synes det vanskelig å unngå konkurs. Et åpent salg, med en lavere kjøpesum, ville heller ikke redde selskapet. Konkurs i et delvis kommunalt eid selskap knyttet til et så viktig hus i sentrum er det trolig ingen som ønsker.

Når denne saken skal opp til behandling, er det ikke knyttet særlig stor spenning til hva som blir utfallet. Etter det Rørosnytt kjenner til, er handelen så og si i boks. Spenningen er knyttet til hva som skjer videre, både med Reiselivets hus og kommuneøkonomien.

– Avgjørende med fortsatt samarbeid

av

Runa Finborud ordfører i Os sier det er avgjørende med fortsatt samarbeid mellom Røros, Holtålen og Os kommune inn i den nye fylkesstrukturen.

Finborud sier at utfordringene fremover blir å finne arenaene for samarbeid slik at den nye fylkesgrensa ikke legger hindringer i veien for å utvikle regionen.

– Vi ser antydninger til at med de nye fylkene Trøndelag og Innlandet kan den nye fylkesgrensa bygges større. Da blir spørsmålet, er vi som region tjent med det? Jeg mener definitivt nei, og det er sagt av kommuner på begge sider av fylkesgrensa at det er viktig vi finner de politiske arenaene for å drive felles interessepolitikk når ikke Røros og Holtålen er med i Regionrådet, sier hun.

Finborud ser på utmeldingen av Røros og Holtålen  som en naturlig konsekvens av de nye fylkene.

– Utmeldingen av Røros fra Regionrådet for Fjellregionen er en naturlig konsekvens av regionreformen. Det er klart med to nye store fylker som skal samarbeide og kommunisere med mange flere kommuner enn tidligere, tror jeg at de nye regionrådene blir et viktigere nav for samarbeid enn tidligere, og det at Røros og Holtålen må være i regionrådet for Trøndelag Sør er uproblematisk, sier hun.

Eksisterende samarbeid

De allerede eksisterende arenaene blir viktigere og Finborud sier at eksempelvis Verdensarvrådet og Destinasjon Røros er grunnleggende for samarbeidet videre.

– Vi bør forsterke de arenaene hvor vi allerede samarbeider. Da kan man blant annet trekke frem Verdensarvrådet, der fem kommuner er med på tvers av fylkesgrensen. Verdensarvområdet med Circumferensen er det eneste verdensarvområdet i Trøndelag og Innlandet. I tillegg er flere bedrifter og kommuner sør for grensa med i Destinasjon Røros, og det at vi finner sammen om forskjellig interessepolitikk og er hverandres allierte inn til begge fylkeskommunene og til fylkespolitikere, men også på nasjonalt nivå er superviktig, sier hun.

Samarbeidet fortsetter videre med satsingen på ungdom i Fjellregionen, og Finborud sier at man bør se på tilbudet til videregående utdanning i regionen som en helhet.

– Vi er veldig glad for at Røros kommune har sagt ja på å være med på den satsingen som dreier seg om ungdom som er i regi av Regionrådet. Et annet viktig punkt man bør stå sammen om er tilbudet som finnes til videregående opplæring og de tre videregående skolene i regionen, sier hun.

Hverandres allierte

Finborud trekker også frem infrastruktur som en viktig sak som berører begge sidene av fylkesgrensen. Både riksvei tre, fylkesvei 30, Rørosbanen og Røros lufthavn er saker det er naturlig å ha et samarbeid om.

–  Når man snakker om infrastruktur må heller ikke Innlandet glemme at Røros lufthavn er viktig for oss selv om den ligger utenfor fylkesgrensa, både for bedrifter, personer og kommuner sør for fylkesgrensa. Det samme gjelder veiene og jernbanen, sier hun.

Det er også viktig når de nye fylkeskommunene bygges, at man ikke bare må se på ting som ligger innenfor den nye fylkesgrensen, men at man er hverandres allierte inn i de nye regionrådene og fremmer standpunkt som gagner regionen sier Finborud.

– Røros er et fyrtårn for regionen på mange områder, blant annet når det gjelder verdensarv og lokalmat selv om Røros ligger utenfor fylkesgrensen. Det vil styrke Røros at vi står på for regionen i ulike fora i Innlandet, og disse sakene er samtidig viktig for oss i Nord-Østerdalen, sier hun.

Finborud sier at fremover er det viktig å se på hvilke fortrinn man kan ha som region i forhold til private, fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser.

– Kulturminnefondet er et godt eksempel på dette, det med natur – og kulturarv er et område hvor regionen har en solid posisjon som vi kan bygge videre på. Vi har kommet med dette innspillet tidligere men det er helt avgjørende at vi som region står sammen om det slik at Røros ikke må gjøre den jobben alene, sier hun.

ROBEK og tilbake

av

Dokumentar om Røros kommunes økonomiske drama. Vi møter flere av aktørene som sto nærmest da økonomibomba smalt. Jon Ola Kroken var rådmann da Røros havnet på ROBEK-lista. Bernt Tennstrand tok over som rådmann rett etter at snuoperasjonen var i gang.

Hans Vintervold var ordfører da Røros kom på ROBEK-lista, i omstillingsprosessen og etterpå. Han gikk av etter valget i høst (2019). Kjersti Forbord Jensås ledet ROBEK-arbeidet på vegne av Røros kommune. og var rådmann fra Jon Ola Kroken sluttet, til Bernt Tennstrand tok over. Hun tok senere over som Rådmann igjen etter Bernt Tennstrand.

Roger Mikkelsen kom inn som økonomisjef i omstillingsprosessen, og er fortsatt økonomisjef i kommunen. Frode Rabben er seniorrådgiver hos fylkesmannen. Ole Jørgen Kjellmark var og er leder av kontrollutvalget. Han tok også over som opposisjonsleder da Mona W. Slettum trakk seg. Mona W. Slettum var opposisjonsleder i begynnelsen av omstillingsprosessen.

Håvard Moe er KS-konulent, og Guri Heggem var formannskapsrepresentant da Røros kom på ROBEK-lista, i omstillingsprosessen og etterpå.

Denne dokumentarfilmen er produsert med støtte fra Medietilsynet.

Får etterlønn

av

Røros kommune har innvilget en søknad om etterlønn til Hans Vintervold i tre måneder etter at han sluttet som ordfører, fra 25.10.19 t.o.m. 24.01.20. Etter en revisjon av reglement for godtgjøring av folkevalgte er det gitt anledning til å søke om dette.

KS har anbefalt kommunene å ha retningslinjer som også omfatter mulighet for ordførere å søke om etterlønn. Dette er videre presisert i ny kommunelov der det i § 8-6 står følgende føring for etterlønn til politikere som har verv i et visst omfang:

«Folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, kan søke om ettergodtgjøring når de fratrer vervet. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv gi forskrift om lengden slik ettergodtgjøring kan ha, men ikke utover alminnelig oppsigelsestid for fast ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. Retten til ettergodtgjøring skal avkortes krone for krone mot annen inntekt. Det samme gjelder for ordinær inntekt som den folkevalgte frivillig avstår fra»

Kick-off i ungdomsrådet

av

Ungdomsrådet ved sekretær Haldor Bromstad inviterte ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen til kick-off med det nye ungdomsrådet på Røros i ettermiddag.

– Vi har som mål å finne oss en sak som angår ungdommen som vi skal kjempe for i løpet av det kommende året, enten via vår egen påvirkningskraft, eller å få en sak tatt opp i kommunestyret, sa Bromstad.

Haldor Bromstad er ansatt som sekretær i ungdomsrådet via sin stilling som medarbeider på ungdommens hus. Til daglig jobber Bromstad som lærer ved Røros videregående skole.

– Hittil har vi hatt et møte hvor vi valgte en ny leder, Martin, så skal vi videre jobbe med møtestruktur, møteledelse og prosessjobbing. Det er jo også spennende at det er forskjellige parti som er representert, det at de tar av seg partihatten før de møter i ungdomsrådet er viktig, og forhåpentligvis skaper det gode debatter fremover, sa han.

Både ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen var glade for invitasjonen og håper på et godt samarbeid fremover.

– Jeg har lyst til å takke for invitasjonen, det er veldig fint at dere gjør det på denne måten tenker jeg, at dere inviterer oss på et møte sammen med dere.  Vi trenger et ungdomsråd, det har ikke fungert slik det burde har gjort, og at dere tar grep om det nå tror jeg er helt riktig. Jeg skal hvertfall gjøre det jeg kan for å hjelpe dere med å få saker frem til kommunestyret, noe av det viktigste vi tilrettelegger for er at vi viser at nytter å engasjere seg. Ingenting er bedre enn at dere som representanter for ungdommen kommer å forteller politikerne i kommunestyret hvilke saker som er viktige og opptar dere, sa Busch.

Elgaaen fremhevet også viktigheten av tidspunktet ungdomsrådet blir revitalisert på.

– I tillegg til det Isak har sagt kan jeg tilføye at dette passer ekstra bra akkurat nå i høst fordi ungdomsråd nå blir lovpålagt, alle kommuner må ha et ungdomsråd. Mange har hatt det tidligere, men da har det vært mer valgfritt. Det gir jo ytterligere styrke til at dere har mulighet til å bli en reell påvirkningskraft.  Vi politikere skal være lydhøre slik at dere faktisk kan fremføre de budskapene som dere ønsker å få frem. Jeg ser veldig frem til at dere kan komme med saker som vi kan diskutere og finne løsninger på, sa Elgaaen.

Sekretær Haldor Bromstad, de fire medlemmene i ungdomsrådet, ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Den nyvalgte lederen for ungdomsrådet, Martin Hage Stjern håper at de kan få utrettet en god del i tiden fremover. I tilegg til å være leder for ungdomsrådet er Stjern nestleder i AUF på Røros.

– Jeg syns dette hørtes interessant ut, de trengte en ny leder og da meldte jeg meg. Det er er spennende hvordan dette blir og jeg håper at vi kan få til mye sammen, sa Hage Stjern.

Emilie Emilie Ryen Løkken har allerede vært med i ungdomsrådet i fem år og vært leder i tre av dem. Hun sitter også i fylkesutvalget for Trøndelag som er et ungdomsråd på fylkesnivå, i tillegg til å være leder for Senterungdommen på Røros.

– Personlig er jeg interessert i å skaffe et nytt møtested ute for ungdommen på Røros, sa Ryen Løkken på spørsmål om de har noen saker de vil få tatt opp kommende år.

De andre medlemmene i ungdomsrådet per i dag er Hallvor Joon-Ha Sirnes, Ella Kverneng og Sara Ramsfjell. I tillegg til disse fem håper Bromstad og få inn et par til slik at det totale antallet i rådet blir syv.

– Dere er et talerør for undommen inn til de voksne. Hvis dere hører om saker ute blant jevnaldrende på Røros kan vi ta de opp i rådet og ta de med videre til politikerne. Dere er grunnpillaren i dette systemet og har en viktig rolle, sa Bromstad.

Ny vending fra Salvesen

av

Bjørn Salvesen (SV) har ombestemt seg, og vil likevel stille på Fylkestinget. 17. oktober varslet han at han ville trekke seg fra politikken på grunn av uoverensstemmelser i fylkesstyret. Dette varslet han på Facebook, der han lot seg intervjue av katten sin.

Nå har katten sluppet til på nytt, og nå varsler Salvesen at han etter en grundig gjennomgang tar mandatet i Trøndelag Fylkesting allikevel. 
– Det har kommet så mange positive tilbakemeldinger fra partifeller som sier de ønsker at jeg skal heve meg over det interne spetakkelet, det gir styrke, sier Salvesen til en noe skeptisk Pus.
Dermed får Røros likevel to representanter i Fylkestinget. Guri Heggem (Sp) og Bjørn Salvesen (SV)

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.