En av hovedoppgavene for kommunestyrepolitikerne som velges inn 9. september er å sikre nok arbeidplasser. I kveldens debatt kommer det fram at partiene har svært forskjellig oppskrift på hvordan det skal gjøres.
Politikk
Effektiv vei mot ROBEK
I helga skrev en lokalpolitiker at eiendomsskatten er urimelig.
Nå, om du klarte å gjette hvilket parti denne politikeren kom fra, burde du nesten fått premie; er det en politisk holdning det nesten er total enighet i det politiske nærmiljøet, så er det at eiendomsskatten er urettferdig, urimelig, og ikke minst: Grusomt usosial.
Likevel så er det nå slik at det ikke er for moro skyld at man håndhever en skatt som er så kontroversiell. Når den utgjør åtte prosent av det kommunale budsjettet, eller anslåtte trettiseks millioner kroner, så er det klart at man har gjort seg avhengige av den.
Tatt det i betraktning, så må målsetningen være at man skal gjøre seg mindre avhengig av eiendomsskatten. Målsetningen kan ikke være at man skal fjerne eiendomsskatten også etterpå bare håpe at man kan finne penger til å balansere budsjettet.
Det blir noe tilnærmet naïvt, føler jeg, å gjøre det til sin største sak at man skal, uten noe som minner om en plan, fjerne det som kan nærme seg å bli en tiendedel av budsjettet. I debattene presterer faktisk Høyres ordførerkandidat å mene at man skal effektivisere så heftig at man skal kunne erstatte pengene eiendomsskatten gir.
Det er et veldig typisk Høyresvar, for den saks skyld; i valgkampen 2017 ble det samme svaret gitt. Man skulle “effektivisere” så hardt at man ikke trengte skattekronene som ble gitt i enorme gavepakker til de aller rikeste.
Man kan jo kanskje si at de hadde rett.
For, effektiviseringen har bestått i et så dårlig jernbanetilbud at det totalt statlig eide Svenske Jernbaner nå skal drifte i stedet for det som en gang var Norges StatsBaner. Andre eksempler inkluderer effektivisering av skolen, hvor Høyre på fylkesnivå foreslår å være så spektakulært effektive at de årlig vil kutte 1,1 millioner kroner fra Røros VGS.
Kanskje ønsker Høyre også å effektivisere litt på lokal skolefront? Det er ikke utenkelig å måtte avslutte drift av skole i Brekken hvis eiendomsskatten skal bort på åtte år.
Den urimelige eiendomsskatten i Røros kommune
Leserinnlegg fra Olav Sæter:
Det siste året har det vært sagt og skrevet mye om eiendomsskatt, og det preger også årets valgkamp i vesentlig grad. Den gjennomgående tonen fra de fleste, om ikke alle partier, er at eiendomsskatten er usosial. Dette er jeg helt enig i, blant annet av følgende grunner:
-Eiendomsskatt rammer uavhengig av inntekt. Den er beregnet ut fra et forsiktig anslag av hva eiendommen er verdt. Det betyr at folk med liten inntekt i et stort hus som de kanskje har arvet, eller blitt alene i, kommer svært dårlig ut og blir mer eller mindre tvunget til å flytte. Og tvang liker jeg dårlig i utgangspunktet.
-Eiendomsskatt gjør det vanskeligere for unge innbyggere å etablerere seg i boligmarkedet, som om det ikke er tøft nok fra før. Og er det noe Røros kommune virkelig har behov for, så er det at unge mennesker bosetter seg her og stifter familie, får barn, arbeider og betaler skatt av inntekt.
-Næringslivet blir ekstrabeskattet, noe som reduserer handlingsrommet deres til å utvikle sine bedrifter videre og skape nye arbeidsplasser. Det er også en risiko for at vi kan gå glipp av nyetableringer, noe vi ikke har råd til. Vi kan fastslå at det er bred politisk enighet om at vi trenger nye arbeidsplasser, og at vi tar vare på de eksisterende.
I prinsippet mener jeg at det å ha en bolig er nødvendig for de aller fleste, og jeg regner det for å være et av våre grunnleggende behov. Mange sparer over tid eller tar opp store lån med pant i foreldres bolig for å ha råd til å kjøpe sitt første hus. At bolig skal være et skatteobjekt mener jeg derfor er urimelig, og bare det er grunn nok til å fjerne denne skattleggingen.
Nå skal mange politikere på Røros ha ros for å komme med forslag som gjør at eiendomsskatten reduseres. SV lanserer til enhver tid «bunnfradrag» som et viktig tiltak. I utgangspunktet er ikke dette så verst tenkt. Det vil si at det trekkes et fradrag fra taksten som eiendomsskatten beregnes ut fra. Utfordringen er at heller ikke dette tar hensyn til den enkeltes økonomi, og man er dermed like langt. Man risikerer å tvinge mange mennesker til å gå fra sin egen eiendom eller i beste fall gi de med dårligst økonomi en ytterligere forverring i livssituasjonen. Derfor er mitt klare råd å ikke la seg lokke av begrepet bunnfradrag før man vet konsekvensene av tiltaket.
I debattene i disse dager blir det innimellom nevnt at eiendomsskatten er noe «vi har blitt avhengige av». Da er det greit å gjøre som med de fleste avhengigheter; bli kvitt dem!
Røros Høyre vil arbeide for å bli kvitt eiendomsskatten i Røros kommune innen 8 år!
Godt valg!
Olav Sæter
3. kandidat for Høyre i Røros kommune
Ny ordfører – tilsvar til Ingulf Galåen
Leserinnlegg fra ordfører Hans Vintervold:
Det er med forundring jeg leser Ingulf Galåen sitt leserinnlegg vedrørende hvem som bør bli kommunens nye ordfører. Her hevder han at kommunen trenger en godt voksen og dreven politiker og ikke bare en ung kjekk mann og som attpåtil er småbarnsfar!
Røros kommune går for tiden meget bra på stort sett alle områder, men vi strever med befolkningsutviklingen og for å gjøre kommunen enda mer attraktiv for nyetablerere. Dagsrevyen hadde for et par kvelder siden en flott reportasje om hvor fint det var for pensjonister å nyte sitt otium på mindre plasser og hvor Røros ble spesielt trukket frem! Det er bra og god reklame for byen og kommunen vår, men løser ikke utfordringene med å få yngre til å flytte hit.
Senterpartiets Guri Heggem vil sikkert kunne bli en bra ordfører, men jeg tror Ingulf Galåen må ha glemt en del adjektiver når han beskriver Arbeiderpartiets sin kandidat. Jeg er helt enig i at Isak Veierud Busch er både ung og kjekk, men i tillegg så er han både engasjert, klok og nytenkende.
Hvem er bedre til å kunne løse utfordringen med å få yngre hit enn en som vet hva yngre etablerere er opptatt av og hva de prioriterer ved valg av bosted. Isak Veierud Busch er en av de viktigste årsakene til at jeg nå finner det både klokt og riktig å tre til side. Slipp ungdommen til!
Hans Vintervold, ordfører
Debatt om Brekken og Glåmos
I kveldens debatt får du høre og se hva lokalpolitikerne tenker om bygdene rundt Røros. De gamle kommunene Brekken, Glåmos og Røros landsogn har hatt en helt annen utvikling enn Bergstaden Røros, der kommunesentrum ligger.
Her får du svar på om politikerne kan tenke seg å flytte noe av kommuneadministrasjonen ut av sentrum, slik det krever at Staten gjør med statlige arbeidsplasser.
Svarene spenner fra husbygging til utmarksbeite og skogplanting. God fornøyelse!
Skuvle-digkiedimmie
Av Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen
Duarstan tsåahka 13.30 gaektsie ovmessieh partijh lin Verketsne tjåanghkenamme jïh skuvle-digkiedimmiem öörnin. Skuvle-digkiedimmesne lij golme stoerre jïh vihkeles aamhtesh; skuvle-politihke, byjrese-politihke jïh jiemiem luejhtedh. Dah ovmessieh partijh mah diegkiedin lin Rødt, SV, AP, MDG, Venstre, KRF jïh Liberalistene. Høyre jïh FRP idtjigan sïjhth digkiedimmiem dåeriedidh jïh vuartasjæjjah idtjin lyjhkh ahte Høyre jïh FRP idtjigan båetieh digkiedidh. Savkesne eadtjohke goltelæjjah tjahkasjin jïh aavoedin guktie diegkiedimmie edtja sjidtedh.
Politihke skuvlen bïjre
Gaajhkh partijh leah ov-geahpan mij lea dagkeres bööremes skuvle-politihke. AP sæjhta vielie lohkehtæjjah skuvline utnedh, beapmoeh jåarhkeskuvline gaajhkide learohkidie, vielie skïemtjesåjhterh utnedh, jïh AP ij sïjhth naanh skuvlide orrijehtedh. SV tuhtjie seamma goh Venstre jïh AP, juktie lea öövre vihkeles ahte gaajhkh learohkh åadtjoeh dej lïhkemes skuvline lohkedh. SV aaj jeahta ahte ij dagkeres orre skuvle-kreense lyjhkh jïh ij gænnah sïjhth eksaamene jåarhkeskuvline utnedh. Juktie aktem eksaamene skuvlejaepien minngiegiedtjesne ij edtjh seamma vihkeles årrodh goh vierhtiedimmieh abpe skuvlejaepiem.
Orre skuvle-kreensen bïjre dellie Senterpartiet sæjhta skuvle-kreensem 10%-raejeste 15%-raajan jieniedidh, juktie lea vihkeles ahte vielie learohkh edtjieh jåarhkeskuvlem geervehtidh. Venstre sæjhta vielie frijjevoete lohkehtæjjide, learohkidie jïh skuvlide vedtedh juktie dellie learohkh sijhtieh vielie skuvlesne årrodh. Senterpartiet tuhtjie seamma goh Venstre ahte lea daerpies frijjevoetine skuvline, mohte aaj tuhtjie vihkeles ahte learohkh åadtjoeh vielie praktihkeles barkedh.
Byjrese
Gaajhkh partijh tuhtjieh byjrese lea dïhte vihkelommes aamhtese jïh lea öövre vihkeles dan bïjre digkiedidh. Rødt eelki jiehtedh ahte byjrese-politihke ij leah naan individuelle veeljeme, mohte tjuara stuerebe barkedh jis Nöörje edjta klijmagaassine orrijidh. Daenbien lea medtie 100 instutisjovnh mah 70% vaertenen klijmagaassh darjoeh, jïh lea dej joekoen dïedte dejnie orrijidh. SV tuhtjie byjrese-politihke lea politijkeri joekoen dïedte. Dah tuhtjie seamma goh Rødt ahte Nöörje ij edtjh ålja-industrije båetije biejjide utnedh. Kruana energije lea vihkeles båetije biejjide, mohte bïegkefaamoe-industrije eatnemen beajsta. Dannasinie mearoe-energije lea buerebe jïh skåajje lea aktem vihkeles vierhtie båetije biejjide. MDG aaj sæjhta ålja-industrjine orrijidh, mohte lea vihkeles dej ålja-barkij maahtoem evtiedidh jïh dannasinie Nöörje edtja 15 jaepien soejkesjen bijjeli ålja-industrijen orrijidh.
Jiemiem luejhtedh
Jiemien bïjre ij lij digkiedimmesne soejkesjamme, mohte naakenh goltelæjja savkesne dan bïjre gihtjin jïh dannasinie aktem aamhtese sjidti. Voestes gyjhtelasse lij mannasinie Senterpartiet sijhti jiemie-luhpiem jeatjahtehtedh. Senterpartiet vaestiedi ahte gåerede jiemiem luejhtedh våhkoen 12 åvtelen, mohte våhkoen 12 mænngan lea ïskeres tjædtjan jiemiem luejhtedh. Gosse AP dam govli ålvas måarahtovvi jïh tuhtjie isvelihks ahte KRF, FRP, Venstre, Høyre jïh Senterpartiet sijhtieh jiemie-luhpiem jeatjahdehtedh, jïh dah byörin gaajhkide nyjsenæjjide gaatelassjedh. APen vaestiedimmien mænngan goltelæjjah savkesne eelkin kleehpedh.
Mubpien gyjhtelasse lij mannasinie KRF tuhtjie frijjevoete lea vihkeles mearan sæjhta jiemie-luhpiem jeatjahdehtedh. Daan gyjhtelassen mænngan goltelæjjah aaj eelkin kleehpedh, jïh dam vuesehti ahte jiemie-luhpie llij aktem vihkeles aamhtese digkiedidh. KRF vaestiedi ahte jorkestimmie ij leah stoerre, mohte dïhte tjidtjie tjuara aktene dåakterinie soptsestidh juktie lea ïskeres jiemiem luejhtedh.
Daenbien skuvle-digkiedimmie lij öövre gieltegs jïh dah golme aamhtesh leah vihkeles veeljemen åvtelen. Lij aktem buerie digkiedimmie gusnie dah goltelimmieh gyjhtelassh gihtjin, lin eadtjohke jïh daejtie partijide evtiedin.
Skoledebatten i Verket
Av Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen
På torsdag klokken 13.30 var åtte partier samlet for skoledebatt i Verket. Det var totalt tre store temaer som dominerte under skoledebatten; skolepolitikk, miljø- og klimapolitikk og innstramming av abortloven. De representerende partiene som stilte til debatt var Rødt, SV, AP, SP, MDG, Venstre, KRF og Liberalistene. Høyre og FRP møtte ikke opp til skoledebatt og dette ble tatt dårlig imot av publikum. På tribunen satt det engasjerte ungdommer som var spente på hvordan debatten skulle utspille seg.
Skolepolitikk
Når det kommer til skolepolitikken er partieneuenige i hva som er den beste skolepolitikken. Arbeiderpartiet ønsker at det skal bli ansatt flere lærere, gratis skolemat på alle videregående skoler, et bedre helsesykepleiertilbud, samt at det ikke skal bli nedlagt én eneste skole. SV er enige med Venstre og AP i at det er der viktig at skoleelever får gå på nærskolen sin og SV presiserer også at de stemte mot fraværsgrensa. Noe av det mest sentrale i skolepolitikken til SV er også at de ønsker å fjerne eksamen, på grunn av at en fem timers prøve på slutten av skoleåret ikke skal bety like mye som en årsvurdering av fagene.
Angående fraværsgrensa ønsker Senterpartiet å øke fraværsgrensa fra 10% til 15% for at flere elever skal gjennomføre videregående, mens Venstre derimot mener at ved å gi skolene, elevene og lærerne mer frihet i skolehverdagen vil føre til mindre fravær. Senterpartiet er også enige med Venstre i at det trengs mer frihet i skolehverdagen, mens Venstre legger vekt på at det er mer praktisk arbeid som er løsningen for en bedre skolepolitikk.
Miljø og klima
Når det kommer til miljø og klima så mener alle disse åtte partiene at klimakrisa er et alvorlig problem og at det er en viktig politisk sak. Rødt startet med å forklare at klimapolitikken ikke handler om individuelle valg, men at det må tas større inngrep for å redusere klimagassutslippene. Dette på grunn av at det er over 100 selskaper som produserer ca. 70% av verdens klimagassutslipp, og at det derfor er de store aktørenes ansvar å kutte ned på utslippene. SV mener derimot at klimakrisen er et politisk ansvar. De er enige med Rødt om at oljen må vekk og at det skal satses på grønn energi, men at vindmøller på land ikke er løsningen på grunn av at det ødelegger sårbar natur og artsmangfoldet. Senterpartiet er enige med SV om at vindmøller ikke er gunstig, men at det heller bør satses på havvind og at skogen er en sterk ressurs som må prioriteres. MDG ønsker også å slutte med oljeindustrien, men at løsningen er å fase ut oljen i en 15-årsplan ved å bruke kompetansen i oljeindustrien på bruksområder som er grønne.
Abortloven
Abortloven var ikke en planlagt del av skoledebatten, men etter et spørsmål fra en i publikum så ble også dette temaet tatt opp. Spørsmålet var rettet til Senterpartiet om hvorfor de valgte å stemme for en innstramming av Abortloven. Senterpartiet svarte at de ønsker fri abort innen uke 12, men stemte for en innstramming av abortloven på grunn av at det kan skade mor å ta abort etter uke 12. Arbeiderpartiet refset denne uttalelsen fra Senterpartiet og uttalte at de synes det er skammelig at KRF, FRP, Venstre, Høyre og Senterpartiet er med på en innstramming av abortloven. På bakgrunn av dette ønsket også Arbeiderpartiet at disse partiene bør reise seg og si beklager til alle unge kvinner her i salen. Publikum responderte med stor applaus etter Arbeiderpartiet sitt motsvar.
Et videre spørsmål fra salen var rettet mot KRF om hvordan de innledningsvis i skoledebatten snakket om viktigheten av frihet, men samtidig ønsker å innskrenke abortloven. Dette spørsmålet fikk stor applaus fra publikum som var spente på hva KRF skulle svare. I KRF sitt svar la de vekt på at endringen av abortloven ikke er stor, men det er en endring hvor mor må snakke med en lege på grunn av at abort er et komplisert inngrep hvor risikoen er stor for kvinnen som skal ta abort.
Dagens skoledebatt var en interessant debatt som la vekt på tre hovedtemaer som er veldig aktuelle for det lokale valget. Alt i alt var dette en god debatt hvor publikum var engasjerte, stilte spørsmål og utfordret panelet til å underbygge argumentene sine.
Veldhuis og snøskuterløyper på Røros
Leserinnlegg fra Christan B. Lind og Marit Ose:
Før ferien innledet Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis valgkampen med en varm støtte til nye snøskuterløyper. I et innlegg i Retten forklarer han at han har lest seg opp på snøskuterproblematikk, at han har vurdert og reflektert og ikke minst snakket med berørte parter før han har konkludert. Men til tross for all tankevirksomhet og oppsøkende virksomhet nevnes ikke dilemmaet i forhold til friluftsliv med ett ord. Hadde denne sentrale parten ingen ting å si? Pussig, men det gjør det jo i så fall litt enklere å konkludere slik Veldhuis gjør: Han ser egentlig ingen hensyn som veier tyngre enn hensynet til snøskuterinteressene. Men også innenfor det sterkt avgrensede feltet som Veldhuis konsentrerer seg om, er det atskillig å bemerke.
El-skutere redder miljøet?
Til tross for samtalene med berørte parter støtter Veldhuis seg utelukkende til snøskuterbransjens argumenter når han er ferdig med å reflektere. I likhet med bransjen snakker han som om støy og lukt fra snøskutere bare er en overgang – for snart kommer el-skuterne. Men det vil i beste fall gå flere tiår før skuterne som nå kjører rundt, og som fortsatt utgjør alt nysalg, eventuelt er skiftet ut med el-skutere. Det er bare å sammenlikne med overgangen til el-biler – det tar sin tid! Og det til tross for enorm subsidiering fra samfunnets side, noe som neppe er aktuelt for snøskutere. Og dessverre må det føyes til at det er et åpent spørsmål om ikke stillegående skutere kan bli et enda større problem for fugle- og dyrelivet.
Dyrelivet som ikke lar seg affisere
Veldhuis forteller at han med egne øyne har sett at «verken rådyr eller hare lar seg affisere» når han passerer med snøskuter. Dette er også en gjenganger fra skutermiljøene, og liknende meldes derfra om elg, skogsfugl, ryper, fjellrev – som heller ikke lar seg affisere. Og da er det jo bare å rulle ut nye løyper, dyrelivet bryr seg ikke uansett? Ansvaret for at slikt får passere, hører hjemme i Høyre/FrP-regjeringens mistrøstige forarbeid («Stortingsproposisjon 2014-15, 35 L») da Stortinget skulle ta stilling til endring av motorferdselloven til fordel for fornøyelseskjøring med snøskuter. I en høring for stortingsrepresentantene i Miljø- og energikomiteen innledet professor i offentlig rett, Ole Kristian Fauchald, regjeringens arbeid med denne karakteristikken: «Dette må være den dårligst forberedte lovendringen noen sinne …».
Hva siktet han til?
Den overflødige kunnskapen
Med et visst unntak for villrein (og rovfugl – så vidt nevnt), lot regjeringen ganske enkelt være å konsekvensutrede virkninger for fugle- og dyreliv ved økt motorferdsel i utmark. Ikke en eneste forskningsreferanse ble anført. Regjeringen ble f.eks. gjort uttrykkelig oppmerksom på den svenske rapporten «Terrängkjørningens påverkan på djurlivet» fra juli 2014 – uten å la seg affisere. Rapporten sammenstiller 19 vitenskapelige studier om temaet. Den konkluderer med at snøskutere er den formen for terrengkjøring som har relativt størst negativ effekt «… eftersom snöskoterkörningen sker under en period då de flesta djur är i en negativ energibalans på grund av begränsad födotillgång. … Vid upprepad kontakt med motorfordon har studier visat att djur flyttar från annars lämpliga livsmiljöer», osv. Regjeringen ga nonchalant blaffen i dette. Herfra kunne debatten ha startet. Men hvorfor skulle dette bli diskutert seriøst på kommunenivå når ikke en gang landets lovgivere krever at relevant kunnskap skal på bordet?
Ulovlig kjøring kommer i tillegg
Milevis med snøskuterløyper i terrenget har selvsagt fortrengningseffekt og skader dyrelivet. Og med flere løyper, flere snøskutere og mer trafikk øker også den ulovlige kjøringen. Slik kjøring kjennetegnes av hensynsløs adferd som «bajaskjøring» og invadering i områder som nettopp skulle være skjermet. Generelt er det ikke slik bransjen hevder, at folk som kjører ulovlig slutter med dette idet lovlige løyper etableres. Diverse nettsteder med «snøskutervarsling» har tusenvis av følgere som blir advart om tid og sted for oppsyn og kontroll. Kort sagt: ved ikke å forholde seg til den ulovlige kjøringen, som kommer i tillegg til den lovlige, gjør også Veldhuis det enklere for seg selv enn det en debatt om dette temaet krever.
Litt fra eller til?
Veldhuis mener at turister ikke ser forskjell på nyttekjøring og kjøring som er tilrettelagt for turister, og at en «snøskuterfri kommune» neppe lar seg realisere. Det siste er selvsagt riktig. Nytte- og særlig dispensasjonskjøring burde nok strammes inn, men å eliminere slik kjøring er utenkelig. Men er det dermed det samme om vi pøser på med privat og kommersiell kjøring i tillegg? Andre kommuner som satser seriøst på naturbasert reiseliv, uten å høvle over kvaliteter norsk natur er kjent for, går så det suser.
Christan B. Lind, Naturvernforbundet
Marit Ose, Naturvernforbundet i Rørosregionen
Ber om kløkt og samarbeidsvilje
Alle ordførerne i Regionrådet for Fjellregionen har kommet med en felles uttalelse om at Røros kanskje melder seg ut. I uttalelsen legges det vekt på behovet for samarbeid, men det stilles ikke krav til at Røros fortsetter i rådet. Ordførerne vil ikke ta stilling til hva som er riktig for Røros kommune å gjøre, men hinter ganske tydelig om dette. Ordførerne ber om at det vises politisk kløkt, vilje til samarbeid, raushet og en felles bevissthet om hva det er viktig å stå sammen om.
Brevet er også signert av Rørosordfører Hans Vintervold.
Saken om mulig utmelding av Regionrådet for Fjellregionen skal opp i Formannskapet på Røros på torsdag. Rådmannen har innstilt på utmelding. Det er sju kommuner som er med i regionrådet for Fjellregionen, og det er Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Holtålen, Os og Røros.
Her er hele uttalelsen fra ordførerne:
MULIG UTMELDING AV RØROS KOMMUNE FRA REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN
Vi registrerer at Røros kommune skal ha medlemskapet i Regionrådet for Fjellregionen opp til behandling. Vi vil ikke ta stilling til hva som er riktig for Røros kommune å gjøre, men vi ønsker å påpeke viktigheten av at man diskuterer hvordan man kan skape gode samhandlingsarenaer og politisk verksted innenfor de kommunene som naturlig har tilhørt Fjellregionen.
Dagens organisering trenger ikke å være svaret slik de nye regionene nå er innrettet. For å bidra til en best mulig utvikling av regionsentrene og kommunene rundt, så må man ikke gi slipp på alt det gode og positive man i fellesskap har skapt og arbeidet sammen om. Det har blitt til gjennom politisk verksted og samhandling, og det er viktig at de nye kommunestyrene diskuterer løsninger for hvordan slike arenaer kan rigges. Vi har mange interesseområder som det er viktig å ivareta på tvers av fylkesgrensen, og som avhenger av at det er et politisk klima for diskusjon.
Hva samarbeider vi om
Regionrådet for Fjellregionen har opp gjennom årene samarbeidet innen mange interessepolitiske områder, noe som har ført til at Fjellregionen har flere samarbeid på tvers av fylkesgrensa. Vi kan imidlertid ikke ta disse samarbeidene for gitt, og tro at dette automatisk går videre av seg sjøl.
Skolesamarbeidet på «videregående» er et eksempel på et langsiktig samarbeid på tvers av fylkesgrensen. De videregående skolene på Røros, Tynset og Alvdal har til sammen en god bredde i sine tilbud, noe som gir våre ungdommer et best og bredest mulig tilbud i regionen. Det skaper tilhørighet til regionen for ungdommene. Skolene er i mer eller mindre grad avhengig av elever på den andre siden av fylkesgrensa for å kunne opprettholde sine tilbud. Satsingen på entreprenørskap og SUM-messa er en enestående satsing på landsbasis hvor begge fylkeskommuner har stilt opp etter stort påtrykk gjennom mange år. Vi må ikke ta slike tilbud for gitt.
Regionrådet for Fjellregionen opprettet i sin tid Jernbaneforum Røros- og Solørbanen som har vært et viktig verktøy for å få frem utredninger om bl.a elektrifisering av banen, og for å opprettholde det tilbudet som er på jernbanestrekningen i dag. Noen vil kanskje spørre om hva man har lykkes med i jernbaneforum, men hva om det ikke hadde eksistert? Togtilbudet er ingen selvfølge, men hvilke organ skal vi bruke for å få størst mulig gjennomslag om vi ikke skal bruke Jernbaneforum Røros- og Solørbanen?
Flytilbud og veiutvikling er også områder der vi må kjempe kampene sammen om vi skal nå frem.
Rørosmat sin satsing har vært et eventyr som regionrådet ikke skal ta æren for, men faktisk de aktørene som står bak og som hele tiden har hatt tro på sin visjon. Men bakenfor ligger det sterke miljøer og sterke engasjement som har bidratt til at rammevilkårene for hele verdikjeden blir ivaretatt. Rammebetingelsene for landbruket har et sterkt engasjement i Nord-Østerdalen, mens rammebetingelsene for lokalmatforedling og industriutvikling har engasjert sterkt på Røros.
Vi er avhengige av hverandres engasjement for å opprettholde lokalmathovedstaden Røros, og for å sikre råvareutviklingen til alle de gode aktørene i hele regionen.
Vi har samarbeid innen Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage, og vi ser ingen grunn til at man nå skal sette disse samarbeidene opp mot hverandre, for dette er naturlige partnere i den videre utviklingen av regionen. Mange midler har også blitt kanalisert til ulike samarbeid for å videreutvikle tiltak de ikke har hatt midler til på andre måter.
Hva nå?
Regionreformen er vedtatt, og nye løsninger for regionråd og samarbeidskonstellasjoner rigges. Mye av dette er ikke ferdig tenkt eller utarbeidet, og mange tråder er løse. Det er viktig at våre nye kommunestyrer diskuterer hvordan Fjellregionen som en felles bo- og arbeidsregion kan videreutvikles og hvordan vår «fastlandsøy» kan utvikles innen de nye regionene vi tilhører. Vi erkjenner at vi er avhengig av hverandre, at vi er avhengig av å sikre oss gode posisjoner innenfor de nye regionene vi tilhører og at det må tenkes nytt. Da trengs det politisk kløkt, vilje til samarbeid, raushet og en felles bevissthet om hva det er viktig å stå sammen om.
Ordførerne i regionrådet for Fjellregionen
Regionrådet har kostet Røros mye
Leserinnlegg fra Kari Kluge, Per Arne Gjelsvik, Gard Erik Sandbakken:
Røros Venstre har som eneste parti på Røros i siste kommunestyreperiode arbeidet for at Røros skal melde seg ut av Regionrådet for Fjellregionen. Argumentert for i flere avisinnlegg i perioden. Noe vi også gikk til valg på i 2015. Vi har også fremmet forslag i kommunestyre om utmelding. Det ble nedstemt da. Røros har tapt svært mye på dette «samarbeidet»:
- Videregående skole/ høyere utdanning: Røros tapte viktige linjer til Tynset, og all høyere utdanning gikk til Tynset
- Det såkalte Fjellhelse
- Tynset ble lokalsykehus for rørosingene, mens vår sykehuspost for eldre og nyopererte (IMA) skulle også Hedmarkskommunene benytte, noe som skjedde i svært liten grad.
- I tillegg skrev sykehusansatte på Røros to sterke innlegg i lokalpressen som pekte på at at det såkalte Fjellhelse hadde en skjult agenda, som var å styrke Tynset sykehus på bekostning av Røros sykehus
- Vi hadde næringsjef i Røros kommune i en periode med utgangspunkt i Regionrådets regi
- Så langt vi kan se var det lite vellykket
- Skattekontoret til Tynset – bort fra Røros
Noen kan argumentere med at Regionrådet i Fjellregionen også har henter inn midler fra offentlige kilder til utviklingsprosjekter utover de vi peker på som vi mener har vært svært negative for oss. Midler til utvikling og vekst kan vi utmerket godt hente inn selv via våre egne kanaler. Trøndelag er nå ett fylke. Og i det nye Trøndelag er det startet er Regionråd Trøndelag Sør, som Røros nå er medlem i. Mulighetene våre for å skape en bedre fremtid og sunn, bærekraftig vekst er å knytte enda tettere bånd til kompetanse (NTNU/Sintef) og trøndersk kapital.
Hva har så Regionrådet for Fjellregionen kostet oss: I tidsbruk, uenighet, reiser, frustrasjon og tapte muligheter? Og, ikke minst: Hva har det kostet i kroner og øre? Totalregnestykket tror vi vil ligge mellom ti og tretti millioner over en femårsperiode. Penger vi mener er bortkastet, og som burde vært brukt til noe annet.
Røros Venstre, Kari Kluge, Per Arne Gjelsvik, Gard Erik Sandbakken