Ingen myk start

Det nye formannskapet på Røros er så vidt kommet i gang med sitt virke, og på torsdag venter ei massiv sakliste. Den kontroversielle saken om kjøp av Reiselivets hus kommer mot slutten på ei sakliste, som består av 43 saker.

De fleste sakene er valg av kommunens representant i forskjellige styrer, råd, utvalg og nemnder. På sakslista er det også en invitasjon til å sette punktum for Rådmannstittelen. I ny kommunelov er «kommunedirektør» tittelen på kommunenes øverste administrative leder. Rådmannen innstiller på at Røros kommune følger den praksisen. Dermed blir Kjersti Forbord Jensås både første og siste kvinnelige Rådmann i Røros.

Prislappen er 7 millioner

Prisen Røros kommune skal betale for Reiselivets hus er 7 millioner kroner. Det går fram av sakspapirene til torsdagens Formannskapsmøte, der huskjøpet står på sakskartet. Kommunestyret vedtok i et lukket møte 26. september å gi rådmannen fullmakt til å gå i forhandling med Reiselivets Hus AS om kjøp av eiendommen. Nå skal politikerne vurdere forhandlingsresultatet.

Forhandlingsmøte mellom kommunalsjef, næringssjef og økonomileder fra Røros kommune og de tre eierne i Røros Invest AS; Aren Holding med Arve Engen som styreleder, LJH Holding AS med Leif Jørgen Hovdahl som styreleder og SVS Holding med Svein Solberg som styreleder, ble avholdt 16.oktober. Solberg er også styreleder i Røros Invest AS. Han har åtte roller i norsk næringsliv, blant annet styreleder i Fjell-Ljom. Forhandlingene munnet ut i enighet om en avtale om salg av eiendommen til kommunen i tillegg til overdragelse av Røros kommunes aksjer i Reiselivets Hus AS til Røros Invest AS for kr. 1.

En tap – tapsituasjon

Reiselivets Hus AS har to eiere. Der er Røros Invest AS, med 65% og Røros kommune med 35%. Samlet innskutt aksjekapital var 2,6 millioner kroner. Denne aksjekapitalen var tapt ved utgangen av 2018, på grunn av fler års drift med underskudd. Mye av underskuddet kommer av ordinære avskrivninger og nedskrivning av byggets verdi. I regnskapet for 2018 er bygningens verdi satt til 6 millioner kroner, som er en million lavere enn fremforhandlet pris.

På den andre siden, vil kjøpesummen trolig ikke overstige Reiselivets Hus AS sin gjeld. Dermed vil trolig Røros Invest AS til tross for salget til en pris som er høyere enn egen verdivurdering, sitte igjen med et betydelig økonomisk tap til slutt. Selskapet gikk inn i prosjektet med 1.690.000,- kroner. Det meste av disse pengene vil være tapt når handelen er gjennomført.

Kostbart for kommunen

For Røros kommune er situasjonen at kommune betaler 7 millioner kroner for å få tilbake huset de en gang gikk inn med som aksjekapital. I tillegg må kommunen ut med 175.000,- kroner i tinglysingsavgift og dokumentavgift. Riktignok er huset nå i langt bedre stand, og har åpenbart en høyere verdi enn før satsingen sammen med Røros Invest AS. Utsiktene til inntekter på huset er ikke bedre nå enn tidligere. Sannsynligvis gjør mange ledige lokaler i sentrum at det vil være vanskeligere å få inn leieinntekter nå enn det har vært tidligere.

I sakspapirene til Formannskapet vurderes prisen som riktig i forhold til markedsverdien:

Kostnaden på 7 millioner kroner er høy, men reflekterer en realistisk verdi på bygget i den stand det har i dag. Bygget er betydelig oppgradert i årene det er eid av Reiselivets Hus as, og fremstår i dag som funksjonelt og relativt godt vedlikeholdt.

Når det gjelder vedlikehold er ikke Rørosnytt kjent med at det er utført omfattende vedlikehold etter at huset ble pusset opp. Det har heller ikke vært nødvendig, siden det er gjort godt håndverk og benyttet gode materialer. Vedlikehold kan komme til å bli en betydelig utgiftspost for kommunen som eier av huset. Kommunen har allerede et stort etterslep på vedlikehold av sine hus.

Klamp om beinet

Da Røros kommune kom på ROBEK-lista, hadde det betydelig sammenheng med store investeringer. Da Røros kommune kom seg av lista på rekordtid, skyltes det i stor grad høy skatteinngang, og at investeringene stoppet opp. Nå er utsiktene ikke bare lyse. Regnskapet for andre tertial viser et merforbruk på åtte millioner kroner. Samtidig er kommunen i gang med store prosjekter innen eldreomsorg og barnehage, som skal betales over kommunebudsjettet de nærmeste årene. Oppkjøp av eiendom nå synes nokså risikabelt.

Kjøpet av Reiselivets Hus har vært koblet til salg av kommunale boliger, men denne sammenkoblingen kan synes noe konstruert. Det vil ikke være noe i veien for at kommunen selger unna boliger, uten å kjøpe Reiselivets hus. Pengene trengs til andre store prosjekter som er vedtatt.

Todelt motivasjon

Det synes å være en todelt motivasjon for at Røros kommune kjøper Reislivets Hus. I saksutredningen løftes den ene delen, som går på kommunal råderett fram:

Det er i utgangspunktet uheldig at Røros kommune må kjøpe tilbake et hus som kommunen opprinnelig gikk inn med i et hovedsakelig privat eid selskap som kommunens andel av aksjekapital. Da det forelå en reell risiko for at bygget kunne falle utenfor kommunens kontroll, måtte det gjøres nødvendige grep for å sikre eierskapet til bygget. Det var flere grunner til at kommunal råderett over bygget er viktig:

Eiendommen er bygget sammen med Ungdommens hus.

–  Eiendommen ligger i inngangen til Røros sentrum, og er en god plassering for turistinformasjonen som ligger der i dag.

–  Eiendommen ligger sentralt i sentrumsområdet som inneholder park, kulturbygg, og plassering av et fremtidig bibliotek.

–  Området eiendommen ligger i, er sentral i nylig vedtatt områdeplan sentrum.

Reiselivets hus er bygd sammen med lokalene Ungdomsklubben ligger i. Slik vil det være uavhengig av hvem som eier eiendommen. Utviklingen av naboeiendommene vil gå som planlagt uavhengig av hvem som eier Reiselivets hus. Når det gjelder turistinformasjonen og Destinasjon Røros sin plass i bygget ligger det en usikkerhet. En eventuell privat eier kan ha andre planer for bygget, men må forholde seg til inngåtte avtaler.

Den nye eieren vil uansett måtte forholde seg til gjeldende reguleringsplan, med betydelige begrensninger som ligger i det. En privat 100% privat eier ville kanskje ikke sluppet unne med å skifte ut vinduene, slik det ble gjort i Reiselivets hus. Kommunen har kanskje heller ikke utmerket seg som mye flinkere enn de private eierne i sentrum når det gjelder vedlikehold. Når det gjelder se to hovedmålsetningene for husene i sentrumsgatene, butikker på gateplan og boliger i de øvre etasjene, er nok ikke kommunen best i klassen.

Motivasjonen som ikke omhandles i sakspapirene kan være den viktigste. Reiselivets Hus AS har kommet opp i en prekær situasjon. Uten et salg av huset, synes det vanskelig å unngå konkurs. Et åpent salg, med en lavere kjøpesum, ville heller ikke redde selskapet. Konkurs i et delvis kommunalt eid selskap knyttet til et så viktig hus i sentrum er det trolig ingen som ønsker.

Når denne saken skal opp til behandling, er det ikke knyttet særlig stor spenning til hva som blir utfallet. Etter det Rørosnytt kjenner til, er handelen så og si i boks. Spenningen er knyttet til hva som skjer videre, både med Reiselivets hus og kommuneøkonomien.

ROBEK og tilbake

Dokumentar om Røros kommunes økonomiske drama. Vi møter flere av aktørene som sto nærmest da økonomibomba smalt. Jon Ola Kroken var rådmann da Røros havnet på ROBEK-lista. Bernt Tennstrand tok over som rådmann rett etter at snuoperasjonen var i gang.

Hans Vintervold var ordfører da Røros kom på ROBEK-lista, i omstillingsprosessen og etterpå. Han gikk av etter valget i høst (2019). Kjersti Forbord Jensås ledet ROBEK-arbeidet på vegne av Røros kommune. og var rådmann fra Jon Ola Kroken sluttet, til Bernt Tennstrand tok over. Hun tok senere over som Rådmann igjen etter Bernt Tennstrand.

Roger Mikkelsen kom inn som økonomisjef i omstillingsprosessen, og er fortsatt økonomisjef i kommunen. Frode Rabben er seniorrådgiver hos fylkesmannen. Ole Jørgen Kjellmark var og er leder av kontrollutvalget. Han tok også over som opposisjonsleder da Mona W. Slettum trakk seg. Mona W. Slettum var opposisjonsleder i begynnelsen av omstillingsprosessen.

Håvard Moe er KS-konulent, og Guri Heggem var formannskapsrepresentant da Røros kom på ROBEK-lista, i omstillingsprosessen og etterpå.

Denne dokumentarfilmen er produsert med støtte fra Medietilsynet.

Får etterlønn

Røros kommune har innvilget en søknad om etterlønn til Hans Vintervold i tre måneder etter at han sluttet som ordfører, fra 25.10.19 t.o.m. 24.01.20. Etter en revisjon av reglement for godtgjøring av folkevalgte er det gitt anledning til å søke om dette.

KS har anbefalt kommunene å ha retningslinjer som også omfatter mulighet for ordførere å søke om etterlønn. Dette er videre presisert i ny kommunelov der det i § 8-6 står følgende føring for etterlønn til politikere som har verv i et visst omfang:

«Folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, kan søke om ettergodtgjøring når de fratrer vervet. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv gi forskrift om lengden slik ettergodtgjøring kan ha, men ikke utover alminnelig oppsigelsestid for fast ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. Retten til ettergodtgjøring skal avkortes krone for krone mot annen inntekt. Det samme gjelder for ordinær inntekt som den folkevalgte frivillig avstår fra»

Ny vending fra Salvesen

Bjørn Salvesen (SV) har ombestemt seg, og vil likevel stille på Fylkestinget. 17. oktober varslet han at han ville trekke seg fra politikken på grunn av uoverensstemmelser i fylkesstyret. Dette varslet han på Facebook, der han lot seg intervjue av katten sin.

Nå har katten sluppet til på nytt, og nå varsler Salvesen at han etter en grundig gjennomgang tar mandatet i Trøndelag Fylkesting allikevel. 
– Det har kommet så mange positive tilbakemeldinger fra partifeller som sier de ønsker at jeg skal heve meg over det interne spetakkelet, det gir styrke, sier Salvesen til en noe skeptisk Pus.
Dermed får Røros likevel to representanter i Fylkestinget. Guri Heggem (Sp) og Bjørn Salvesen (SV)

Markerte FN-dagen

FN-dagen 2019 ble markert lokalt i regi av Miljøpartiet De Grønne Røros. I går, 24. oktober hadde de stand ved Plattingen.

– Vi ser nemlig en direkte forbindelse mellom spesielt to FN-forankrede programmer, Klimapanelet IPCC og Naturpanelet IPBES, og dagens politiske miljøreddende innsats – hvor Miljøpartiet De Grønne må anses å befinne seg i fremste frontlinje, med et partiprogram som i manges øyne fremstår urealistisk radikalt, men som vel er det eneste innen norsk partipolitikk i nærheten av å være på høyde med hva den miljømessige krisesituasjon krever?, sier Arnt E. Bukkvoll i MDG Røros.

Han legger til at man møter fortsatt iblant den påstand at FN utretter lite eller ingenting – og derfor gjerne kunne vært nedlagt. Men fordyper man seg litt i hvordan utviklingen har vært innenfor alle områder hvor organisasjonen har engasjert seg, blir det meningsløst å påstå at verden hadde vært «et bedre sted» uten all denne innsats.

Arnt E. Bukkvoll har skrevet dette leserinnlegget i anledning FN-dagen:

FN-dagen

(eller «Det internasjonale samarbeids Nasjonaldag»)

Da andre verdenskrig brøt ut, hadde verdenssamfunnet opplevd mange år med dårlige erfaringer i internasjonalt samarbeid, særlig knyttet til Folkeforbundet. Dette var FNs forløper, og ble dannet etter første verdenskrig. Med en slik bakgrunn var det ingen selvfølge for verdens ledere at en ny organisasjon mot krig skulle lykkes bedre enn den forrige. Men 51 land mente likevel alternativet til ikke å gjøre et nytt forsøk var mer risikabelt, og undertegnet i San Francisco 26. juni 1945 FN-pakten, som trådte i kraft fra 

24. oktober samme år.

Man møter fortsatt iblant den påstand at FN utretter lite eller ingenting – og derfor gjerne kunne vært nedlagt. Et raskt blikk på listen over organisasjonens aktivitetsområder – UNHCR, UNICEF, OHCHR, ILO, UNDP,  pluss flere titalls andre – overbeviser kanskje ikke umiddelbart om FNs berettigelse. Men fordyper man seg litt i hvordan utviklingen har vært innenfor alle disse områdene, blir det meningsløst å påstå at verden hadde vært «et bedre sted» uten all denne innsats.

Nå mot slutten av dette tiåret er det spesiell grunn til å trekke fram to fra listen over aktivitetsområder/underorganisasjoner – WMO og UNEP  – da disse har dannet grunnlag for våre dagers definitivt mest avgjørende innsikt og utfordring:

1. FNs klimapanel (IPCC) – etablert i 1988 av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) – med formålet å sammenstille eksisterende kunnskap om endringer i jordens klima. 

2. Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Sevices, IPBES) – etablert i 2012 og med sterk forankring i FN, er i ferd med å etablere seg som et av verdens fremste organer for fremstilling og sammenstilling av forskningsresultater fra den globale vitenskapelige ekspertisen på miljøfeltet. Enda betraktelig mindre anerkjent enn sin tvilling FNs Klimapanel, er Naturpanelets arbeid av like stor betydning for verden og Norge.

Noen korte sitater som sammenfatter en høyst foruroligende, altomfattende situasjon:

«Havet stiger raskere enn man tidligere har trodd, og 2,5 ganger raskere enn i perioden 1900 til 1990, ifølge en havrapport spekket med dystre utsikter»

(Dagsavisen 25/9-19)

«Den som tar FNs klimapanel alvorlig, må ta FNs naturpanel alvorlig. Det er de samme institusjoner, samme forskning, samme kvalitetssikring. Naturpanelets nyeste rapporter gir oss samme slags beskjed som klimapanelet gir, bare enda mer krevende:  Menneskeheten må slutte å ødelegge natur» (Aftenposten 16/10-19)

«The fact that has shocked me the most is the Overshoot Day:  By July 29th, we used up all the regenerative resources of 2019. From July 30 we started to consume more resources than the planet can regenerate in a year. It’s very serious. It’s a global emergency» (Pave Francis 9/8-19)

«Det kan finnes så mye som én million utrydningstruede arter på kloden, ifølge rapporten. Mange av dem kan forsvinne allerede i løpet av kommende tiår. Spesielt pollinerende insekter dør i rasende fart, og en tredjedel av verdenshavenes fiskebestander er i tilbakegang» (Infinitum Movement, 3/5-19)

Tar vi i tillegg i betraktning foreløpig ikke forutsigbare, men sannsynlige «forsterkende tilbakekoplingsmekanismer» – herunder eksempelvis metan som kan komme til å frigjøres i økende omfang fra smeltende tundra og oppvarmet havbunn – så er vi nær ved å slutte oss til de meget pessimistiske antagelser publisert av professor Jem Bendell (Institute for Leadership and Sustainability, University of Cumbria, England) – som bl.a. skriver:

«Recent research suggests that human societies will experience disruptions to their basic functioning within less than ten years due to climate stress. Such disruptions include increased levels of malnutrition, starvation, disease, civil conflict and war – and will not avoid affluent nations.» (2017)

Og oversatt fra hans «kampskrift» fra samme år:

«Når jeg sier sult, ødeleggelser, migrasjon, sykdommer og krig, så mener jeg i ditt eget liv. Strømmen er nede, og du har snart ikke vann i krana di lenger. Du vil bli avhengig av naboene dine for å få mat og litt varme. Du vil bli underernært. Du vet ikke om du bør bli eller dra. Du vil frykte å bli utsatt for vold og drap før du sulter ihjel.»

Disse dystre (dessverre logisk sannsynliggjorte) fremtidsscenarier – hvor global oppvarming og miljøødeleggelser blir én og samme sak – omfatter altså også stadig økende fare for kriger. 

Virker alt dette fjernt?

La oss i så fall se for oss i fantasien en hypotetisk situasjon. I vårt eget lokalsamfunn! 

I verste fall la oss si 7? – i noe gunstigere fall 17? – år fram i tid.

  • Mangedobbel tilstrømning av (særlig klima-)flyktninger –> Norge tvinges etter hvert til å ta ansvar for høye antall av disse –> og alle lokalsamfunn til å ta sin del av denne byrden
  • Konflikter (f.eks tollbegrensninger) begrenser internasjonal handel og etablerte forsyningslinjer for handelsvarer –> manglende varer i butikker
  • Sviktende avlinger –> begrensninger av eksport, i tillegg til andre konflikter som rammer etablerte forsyningslinjer –> manglende matvarer i butikker
  • Destabilisering av energiforsyningssystemer
  • I tillegg: stadig risiko for militære konflikter som kan eskalere til omfattende krigshandlinger, med NATO og Norge direkte berørt

Og for dermed å vende tilbake til FN:

Statslederne som i lys av to verdenskriger for å redusere trusselen om nye militære konfrontasjoner – i verste fall av samme omfang – skapte en internasjonal organisasjon for fred, ville måtte medgi at vi igjen befinner oss i en ikke ulik situasjon. På listen over hva som truer (disruptions) finner vi nemlig også – KRIG. Det skal ikke mye fantasi til for å se for seg det som mulig følge av den totale situasjon.

Det spinkle håp vi kan ha er fremfor alt knyttet til nettopp to FN-forankrede programmer, IPCC og IPBES. Tilføyer for egen regning: forsterket med to selvstendige helt nylig oppståtte bevegelser som helt konkret aksjonerer for hva den FN-koordinerte forskning fremlegger som tvingende nødvendig – «Fridays For Future» og «Extinction Rebellion» – – og om man vurderer partipolitiske muligheter for bidrag til å redusere de refererte (sannsynliggjorte) trusler:  MDGs partiprogram, som i manges øyne fremstår urealistisk radikalt, er vel det eneste som er i nærheten av å være på høyde med hva situasjonen vil kreve?

En avsluttende strøtanke:  Burde FN-dagen bli vår nasjonaldag nr. 2? – eller helst nr. 1??

Hva skal Røros hete

I forbindelse med at Røros kommune har blitt et samisk forvaltningsområde, skal alle de viktigste stedene, veien og bygningene få samiske navn. I kveld møttes Samisk stedsnavnutvalg – Saemien sijjienïmmhmoenehtse – for første gang, og dermed er arbeidet i gang. Det første som skal skje er at de skal vedtas samiske navn på Røros kommune, Røros, Glåmos og Brekken. Nå ber utvalget om at navneforslag sendes til Røros kommune.

Navngivingen vil trolig ha fokus på å hente fram historiske samiske navn. I noen tilfeller vil det også bli laget samiske navn basert på egenskaper og bruk av stedene. I mange tilfeller er samiske navn allerede i bruk. Det ligger åpninger for å komme med endringer også når det gjelder disse navnene.

Stedsnavnutvalget består av Unni Fjellheim, Jenny Fjellheim,  Aasta Joma Granefjell, Inge Even Danielsen og Lars Åge Brandsfjell. Virksomhetsleder for kultur og fritid, Morten Tøndel, er sekretær for utvalget. Kompetanse og faglig tilrådning ivaretas av Aajege v/Marit Fjellheim.

Utvalget skal tilrå benevning og skrivemåte av samiske navn i henhold til «Lov om stadnamn». Det skal finnes navn på terrengformasjoner som fjell og vatn, kulturformasjoner som gardsområde, gardsbruk, veger og bruer, administrative område som kommuner og sogn, reinbeitedistrikt, institusjoner og adresser. Navngivingen skal foregå i seks trinn.

  1. Samisk stedsnavnutvalg foreslår navn og skrivemåte
  2. Sendes ut på høring
  3. Samisk stedsnavnutvalg gjør på bakgrunn av høringene et endelig forslag som sendes sametinget.
  4. Sametinget tilrår skrivemåte
  5. Samisk stedsnavnutvalg innstiller på navn og skrivemåte på bakgrunn av sametingets tilrådning.
  6. Formannskapet vedtar endelig navn og skrivemåte

Trekker seg fra politikken

Bjørn Salvesen har kunngjort på Facebook at han trekker seg fra politikken. Salvesen er i ferd med å tre av som varordfører på Røros, og skulle gå inn i SVs fylkestingsgruppe den neste fireårsperioden. Salvesen oppgir konflikter i fylkespartiet som årsak til at han tar dette overraskende valget. Dette betyr at Guri Heggem (Sp) bllir alene fra Røros i det nye fylkestinget.

Salvesen har kunngjort sin avgang formulert som en samtale med katten sin, som ser ut til å være like overrasket som alle andre. Vi gjengir her teksten Salvesen har lagt ut på Facebook.

Da har jeg nettopp fortalt katta at jeg har trukket meg som nestleder i Trøndelag SV, og også vil søke permisjon fra Trøndelag Fylkesting.
Katta: Jøss, det var overaskende!?
Meg: Ja, men det har vært altfor mye intern krangel i Trøndelag etter valget, slikt tar på. Livet er for kort til å krangle med egne partifeller.
K: Så du rett og slett kutter ut all aktivitet i fylkeslaget?
M: Yepp.
K: Men vil ikke velgerne føle seg sveket hvis du ikke møter på fylkestinget da?
M: Det er det helt sikkert noen som vil bli, og med god grunn. Men de fleste stemte jo på partiet SV da, selv om en del også krysset på meg, særlig lokalt vil jeg tro. Men så er det ikke bra for partiet med dårlig stemning i en fylkestingsgruppe som skal jobbe tett sammen i fire år.
K: Men jeg trodde du synes det var kjempemoro å jobbe for SV?
M: Ja visst! Det har vært en utrolig reise i åtte år sammen med verdens flotteste folk, tusen takk til alle dem jeg har møtt underveis! Jeg har blitt spurt om å stå på kommune-, fylkes- og stortingslister, det har blitt deltagelse i en hel haug valg- og nominasjonskomiteer på alle nivå, og fire superspennende landsmøter hvor jeg hadde den ære å lede den sterke trøndelagsdelegasjonen sist. En periode som leder i Sør-Trøndelag SV ble det også. Røros SV er verdens hyggeligste lokallag og står mitt hjerte nært, og det har vært en ære å være varaordfører på Røros i siste periode. Men nå er det hyggelig å gi stafettpinnen videre til yngre krefter her på fjellet.
K: Så det er ikke politikken du er misfornøyd med da?
M: Absolutt ikke, SV vil selvfølgelig fortsatt få min stemme i åra som kommer.
K: Aldri mere politikk?
M: Man skal aldri si aldri. Men nå blir det en lang pause i hvert fall, avbrutt kanskje av noen vara-innhopp i Røros Kommunestyre.
K: Hva skal du finne på nå da med så mye ekstra tid?
M: Mange spennende planer har dukket opp allerede sammen med min kjære, vi er jo næringsdrivende sammen. Tror det blir et fornyet utenlandsfokus med meningsfylt innhold framover.
Og mere enn dette vil jeg ikke si om saken.

Bekymret for togtilbudet

De togansatte på Rørosbanen er bekymret både for togtilbudet og sikkerheten, når SJ skal overta togtrafikken på Rørosbanen fra juni neste år. SJ vant anbudskonkurransen, og skal trafikkere strekningen i inntil 10 og et halvt år fremover.

To tog står på Røros stasjon, og de streikende har stilt opp med plakater. På høytaleranlegget går informasjon om streiken. Tillitsvalgt Rørosbanen, Ivar Sivertsvold mener streiken er velbegrunnet, og frykter dårligere togtilbud og svekket sikkerhet.

Sikter seg inn på Næring

16. og 17. oktober er det konstituerende møte i Fylkestinget, og da velges medlemmene inn i de forskjellige utvalgene. Kampen om plassene er i gang, både i partiene og mellom partiene som har fått inn representanter i Fylkestinget. Med i denne kampen er Guri Heggem og Bjørn Salvesen (SV). Guri Heggem sikter seg inn på en plass i hovedutvalg for næring.

– Trøndelag Sp sin gruppe hadde konstituerende møte i forrige uke og slik det ser ut nå har jeg fått ønsket mitt oppfylt; jeg ønsket meg inn i hovedutvalg for næring og får en plass der, hvis ikke kjønnsbalanse i fht den totale sammensetningen skaper utfordringer, sier Guri Heggem til Rørosnytt.

Det blir mye politikk på Guri Heggem i tiden fremover. Hun kom inn i kommunestyret på Røros, der hun vil lede kommunestyregruppa, og hun har også plass i Formannskapet. Guri Heggem kom inn som nr. 7 av Senterpartiets 13 representanter i Fylkestinget. Det er enda menge posisjoner som ikke er fordelt, og hun håper også på å komme i posisjon flere steder.

– Andre verv som skal fordeles legges det en kabal på nå i de nærmeste dagene. Jeg har stilt meg disponibel så får vi se om det dukker opp noen flere verv, sier Heggem.

Dette er det nye fylkestinget:

Arbeiderpartiet (18):

  1. Tore O. Sandvik
  2. May Britt Lagesen
  3. Terje Sørvik
  4. Hanne Moe Bjørnbet
  5. Per Olav Skurdal Hopsø
  6. Gunn Elin Høgli
  7. Kristian Torve
  8. Ina Helen Kollerud Pedersen
  9. Vebjørn Gorseth
  10. Ellen Haugen Bergsrønning
  11. Knut Ring
  12. Bente Estil
  13. Pål Sture Nilsen
  14. Marit Bjerkås
  15. Bjørn Iversen
  16. Ann-Inger Leirtrø
  17. Stig Klomsten
  18. Kristin Strandheim

Senterpartiet (13):

  1. Tomas Iver Hallem
  2. Gunn Iversen Stokke
  3. Ada Johanna Arnstad
  4. Rasmus Skålholt
  5. Randi Dille
  6. Øyvind Arend Hallvig Bentås
  7. Guri Heggem
  8. Steinar Aspli
  9. Ida Stuberg
  10. Hallgeir Grøntvedt
  11. Kari Anita Furunes
  12. Ola Husa Risan
  13. Lillian Hatling

Høyre (9):

  1. Pål Sæther Eiden
  2. Henrik Kierulf
  3. Ingvill Dalseg
  4. Guro Angell Gimse
  5. August Grøntvedt
  6. Anna Konstanse Almli
  7. Lars Tvete
  8. Siri Holm Lønseth
  9. Jan Grønningen

SV – Sosialistisk venstreparti (4):

  1. Rakel T. Skårslette Trondal
  2. Torgeir Strøm
  3. Åsa Kjerstine Kjølberg Moen
  4. Bjørn Einar Salvesen

Miljøpartiet De Grønne (4):

  1. Tommy Reinås
  2. Gjertrud Berg
  3. Norunn Krokeide
  4. Jan Bojer (Vindheim)

Fremskrittspartiet (3):

  1. Lill Harriet Sandaune
  2. Tormod Overland
  3. Terje Settenøy

Rødt (3):

  1. Hege Bae Nyholt
  2. Hallgeir Opdal
  3. Estela Andreetta

Pensjonistpartiet (2):

  1. Svein Otto Nilsen
  2. Kirsti Hamre Nilsen

Venstre (2):

  1. Tove Eivindsen
  2. Anne Cecilie Holm

Kristelig Folkeparti (1):

1. Karin Kirsti Bjørkhaug