Politikk

Spør Fylkesordføreren om selvmord

av

Ingvill Dalseg (H) ønsker debatt i fylkestinget om nullvisjon for selvmord. Hun fremmer saken som et spørsmål til ordfreren i Fylkestinget 26. og 27. mars. Her er spørsmålet fra høyrepolitikeren:

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer selvmord som «en aktiv, villet handling som fører til døden». Selvmord er et alvorlig globalt samfunnsproblem, og er en av de vanligste dødsårsakene også blant unge i Norge.
Årsakene til selvmord er sammensatte, men sviktende selvfølelse, høye krav til egne ytelser og opplevelsen av indre ensomhet er forklaringer som ofte tas i bruk.
Psykiske helseproblemer er en av de store folkehelseutfordringene, og forebygging av selvmord er en viktig del av folkehelsearbeidet.
Nordland fylkeskommune har siden 2014 hatt en nullvisjon for selvmord, og har vedtatt en handlingsplan for forebygging av selvmord. Handlingsplanen tar utgangspunkt i nasjonale anbefalinger fra helsemyndighetene, og legger vekt på å fremme psykisk helse og mestring i befolkningen,redusere forekomst av selvmord og selvskading, samt sikre god oppfølging av etterlatte etter selvmord.
Statistikk over forekomst av selvmord i 2018 viser at det er en kraftig økning i selvmord på nasjonalt nivå, mens Nordland som et av få fylker opplever nedgang i registrert antall selvmord.
Et av de prioriterte tiltakene i Nordland har vært kursing i selvmordsforebyggende arbeid. Over 2000 ansatte fra de videregående skolene i fylket har fått kursing i hvordan de kan oppdage at noen har selvmordstanker, og hvordan de kan hjelpe personen til aktører som kan gi videre hjelp.

Spørsmål:
Hvordan jobber Trøndelag fylkeskommune med forebygging av selvmord? Bør Trøndelag fylkeskommune vedta en nullvisjon for selvmord, og arbeide aktivt med forebygging på samme måte som Nordland fylkeskommune, eksempelvis kursing av alle ansatte i videregående skole? Kan fylkeskommunen bidra til at idrett, kultur og frivillige organisasjoner engasjerer seg i dette arbeidet?

Går glipp av millionbeløp

av

Røros kommune går glipp av et millionbeløp, fordi Holtålen og Os kommune sa nei til sammenslåing. Nå deler Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut 820 millioner kroner til de 47 nye sammenslåtte kommunene.

– Jeg vil gratulere kommunene med det gode arbeidet de har gjort med å bygge de nye kommunene. Pengene kan brukes der kommunene selv mener det er viktigst, sier statsråd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Monica Mæland.

Full strid om full dekning?

av

Leder av Redaktør Tore Østby

Full barnehagedekning er og blir et politisk favorittord. Det er veldig viktig for en kommune som ønsker tilflytting av barnefamilier, at det order seg også for de små i familien. Da er det en forutsetning at det er tilgjengelig skoleplass for barn mellom 5 og 16 år, og tilgjengelig barnehageplass for de som er yngre enn det. Alle kommuner har «full skoledekning» og alle kommuner sier de har full barnehagedekning. Begge deler er lovbestemt, men bare det ene er sant.

Full skoledekning tar alle som en selvfølge. Det har vel så langt ikke skjedd noe sted, at ikke alle barne har fått begynne i førsteklasse, når alder og modenhet tilsier det. Da kan det se litt merkelig ut at det så og si aldri lykkes å gi alle barnehageplass, når alder og modenhet tilsier det. Forklaringen er imidlertid nokså enkel. Løsningen er svært kostbar.

Når det gjelder skolen, starter den til en bestemt tid, i midten av august hvert år. Når det gjelder barnehage, kommer retten til barnehageplass når barnet fyller ett år. Barn blir født hele tiden. En klok jordmor sa en gang at ingen barn blir født for tidlig, eller for sent. De kommer når de kommer, ferdig med det. Barnefødslene skaper det dilemmaet, som Røros kommune og andre kommuner er inne i nå.

I det øyeblikk et årskull forsvinner fra barnehage til skole, har man behov for lavest antall barnehageplasser året sett under ett. Deretter øker behovet for hver fødsel året før, frem til en ny årgang skal inn i skolen. Behovet for barnehageplasser svinger derfor med omtrent like mange barn som fødes i løpet av ett år.

Det betyr at dersom det skal være full barnehagedekning for alle det ønskes plass for i juli, vil det være et overskudd i barnehageplasser på nesten et årskullsantall måneden etter. Så snart fødslene året før fyller opp barnehagen igjen, forsvinner et nytt årskull inn i skolen, og etterlater seg ledige plasser.

Kommunene velger alle som en, å legge seg på nivå, der det er full barnehagedekning den dagen skolen starter, for det er det som er smartest økonomisk. For de som ikke får plass, er dette et betydelig problem.

Det er sånn sett på sin plass at problemet er påpekt av mange politikere på Røros de siste ukene. Det er imidlertid også på sin plass å påpeke at situasjonen kommer som en direkte konsekvens av politiske vedtak. Politikerne har nemlig vedtatt budsjettet for barnehagene, som legger 100% dekning ved skolestart til grunn.

De dette rammer, er det lett å glemme i alt dette. Det er familiene, som ikke får hverdagen til å gå opp, når fødselspermisjonene er brukt opp. Her er det slik at de som kommer tidlig i køen, blir lenge i køen. Mellom skoleopptakene er det bare når noen slutter i barnehagen, det åpner seg nye plasser. For disse familiene finnes det ingen rettferdighet, bare tålmodighet.

Både forklaringen på hvorfor mange mangler barnhegeplass, og løsningen er enkel, men det koster. Overdekning på barnehageplasser store deler av året vil, som økonomisjef Roger Mikkelsen sa i Formannskapet i dag, dytte Røros kommune tilbake mot Robeklista. Merkostnadene med å ha full barnehagedekning hele året, er omlag et halvt Reiselivets hus i året.

Om alle fikk sine barn i begynnelsen av august, ville dette ikke vært et problem, men når det gjelder fødsler, er det nok mer «visse behov» enn kommunens behov som er rådende.

Formannskapet: Valg av medlemmer til utvalg og komiteer

av

Formannskapet i dag innstilte forslag til representanter til forskjellige utvalg og komiteer. Det endelige valget foretas på kommunestyremøtet neste torsdag.

Til styret for Fjellkirka ble Bjørg Figenschou valgt til å sitte videre i neste periode.

I samarbeidsutvalg for skolene og barnehagene, for Glåmos og Brekken ble Hilde Fjorden valgt som fast medlem og Tove Ryttervold valgt som vararepresentant.

For Røros skole ble Jon Anders Kokkvoll valgt og Sigrid Meli Simensen valgt som vararepresentant. For barnehagene ble Sigrid Meli Simensen fast representant og Marianne Moseng Breigutu vara.

For Fjellnettverket ble Christian Elgaaen valgt som fast representant og Guri Heggem valgt som vararepresentant.

Til Geografisk Samarbeidsutvalg, et samarbeidsutvalg mellom kommunene og
sykehusene i regionen ble Jan Roger Wold valgt som fast representant og Nina Leer Harborg valgt som varamedlem.

Til medlemmer til årsmøtet i Revisjon Midt-Norge ble ordfører Isak Busch valgt med varaordfører Chritian Elgaaen som vararepresentant.

Til Forliksrådet ble Eli Høsøien valgt som leder og Toril Tronshart og Ivar Dahlen ble valgt som faste medlemmer. Hilde Fjorden og Signy Torsvold ble valgt som vararepresentanter.

Spør om barnehageplasser

av

Rob Veldhuis (H) stiller spørsmål til ordføreren om manglende barnehagedekning i Røros kommune. Veldhuis er overrasket over det som har kommet frem i media om «mangel på barnehageplasser» på Røros, og sier han nesten ikke kan tro dette er sant. Her er brevet fra Veldhuis til ordfører Isak Busch:

Ordfører,

Oppslag i media og innlegg på sosiale media om barnefamilier som har fått avslag på søknaden sin for en barnehageplass gjør oss i Røros Høyre veldig bekymret. Om dette stemmer er dette ikke bra for de berørte barnefamiliene og vil dette skade kommunen sitt omdømme kraftig. I så fall står faktisk troverdigheten i, og tilliten til Røros Kommune på spill.
Vi håper at det som kommer frem i ulike media ikke er sånt og at det er oppstyr og skyldes uheldig kommunikasjon, misforståelse eller feiltolkning.

For å kunne forholde meg til fakta ønsker jeg på vegne av Røros Høyre å stille følgende spørsmål:

1. Stemmer det at 14 barnefamilier har fått avslag de siste ukene på sin søknad om barnehageplass på Røros?

2. Når hadde de som søkte og har fått avslag på barnehageplass tenkt å ha oppstart? 

3. Det virker som at mangel på barnehageplasser ikke ble fanget opp av administrasjonen i en tidlig fase, hvilke rutiner har Røros Kommune for kapasitetsplanlegging?

4. Jeg ønsker gjerne å vite hvordan Røros Kommune har tenkt å sikre barnefamiliene barnehageplass når de trenger det. Altså «full barnehagedekning» i praksis og ikke bare etter loven. Fra ulik hold nevnes med jevn mellomrom at dette en forutsetning for å lykkes med tilflytting og befolkningsvekst på Røros. Noe som også Røros Høyre er helt enig i. Jeg etterlyser en tydelig plan og konkrete tiltak som sikrer de barnefamiliene som har søkt barnehageplass og har fått avslag den plassen de trenger og når de trenger den.

Det nye kommunestyret på skolebenken

av

Røros kommune og KS har folkevalgtopplæring for medlemmene av det nye kommunestyret i går og i dag.

– KS er ute med tilbud til alle kommuner og fylkeskommuner i Norge, det er en kjempesatsing i valgåret, vi mener at det er viktig at de folkevalgte trygges i rollen sin som folkevalgt og utøver den rollen. I år er det ekstra aktuelt fordi det har kommet endringer i kommuneloven, sier regiondirektør og prosessveileder Anniken Kjær Haraldsen i KS Trøndelag som leder opplæringen på Røros.

KS Folkevalgtprogram skal bidra til god rolleforståelse og hvordan man kan samspille til det beste for innbyggerne i kommunen, bydelen eller fylkeskommunen. Kjær Haraldsen sier at spørsmål om habilitet og sosiale medier er tema som ofte kommer opp på disse samlingene.

– Når jeg er ute og holder disse foredragene er habilitet er en gjenganger, vi har også diskutert det med sosiale medier, at det kan være en utfordring når man er i den rollen, det å være folkevalgt er en rolle du har hele tiden. Når man er ny som folkevalgt kan det være en overgang og kanskje noe man ikke er forberedt på. At man snakker om dette og finner ut av hvordan man skal håndtere ulike situasjoner opplever mange som nyttig, sier hun.

Røros kommune blir brukt av KS som eksempel på hvordan det kan gjøres i forhold til innbyggerinvolvering sier Kjær Haraldsen.

– På programmet i morgen er blant annet innbyggerinvolvering og der har jo Røros kommune gjort mye spennende og bra. Vi har brukt Røros som eksempel på våre arenaer i KS og de har vært inne hos oss og fortalt om hvordan de jobber, sier hun.

Det nye kommunestyret på Røros deltar på KS sitt Folkevalgtprogram. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Ny rolle og form

– Dette er en ny erfaring for meg, nå har jeg en aktiv rolle i folkevalgteopplæringen og snakker blant annet om ordførers rolle, og samspillet mellom ordfører og administrasjonen. Det er også viktig at kommunestyret som kollegium får si noe om hvordan de ønsker at møtene våre skal være, sier ordfører Isak Busch.

Busch sier at opplæringen av de folkevalgte har fått en ny form i år med at de involverer virksomhetslederne i Røros kommune.

– Folkevalgteopplæringen i år er annerledes enn tidligere, tidligere i dag har de folkevalgte fått møte de forskjellige virksomhetslederne som har presentert sin virksomhet, en slags speed date kan man si, og det var veldig interessant. Alle har sikkert lært noe nytt i dag i møtet med dem, meg selv inkludert. Vi har jo også folk i kommunestyret som har vært med i flere perioder og de har også gitt uttrykk for at de har lært noe nytt i dag, og da er det riktig vurdert av oss å ha en såpass grundig folkevalgtopplæring som vi har lagt opp til, sier Busch.

Busch sier at man som folkevalgt kommer til å gjøre vedtak som griper inn i folk sine liv enten de vil det eller ei, og derfor er det viktig med en grundig skolering.

– Folk skal settes i stand til å fatte såpass viktige og omfattende vedtak at vi er nødt til å ha en trygg og solid plattform. Vedtakene vi gjør påvirker faktisk folk sine liv, slik at man må være godt forberedt. Det handler mye om rollen som folkevalgt, som folkevalgt i et lite lokalsamfunn er det fort gjort å møte seg selv i døra. Hvordan man håndterer den rollen og det å være med på å gjøre vedtak som har innvirkning på noen som ikke ønsker vedtaket. Da må du være sikker på at du har fattet vedtaket på trygg grunn, og det bidrar denne opplæringen til, sier Busch.

Ulv Ulv

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Like sikkert som at det kommer snø i desember er det at når det blir vedtatt lisensfelling på ulv blir det bråk. Konflikten mellom de som vil felle mer ulv og de som ikke vil felle ulv i det hele att er steil og argumentasjonen og ordbruken er til tider skremmende og kan virke mer som en krig og ikke en diskusjon. Trusler og hets mot de som utfører jobben forekommer daglig på nettet. Slik kan vi ikke ha det. Det som gjør det etter min mening enda verre er når familien og da barna til disse får ufine meldinger. Da har det gått for langt.
At det er delte meninger om ulv i norsk natur er forståelig og helt naturlig. På den ene siden sitter de som mister mange av sine beitedyr til ulven og på andre områder er direkte berørt av den rovdyrpolitikken som i dag føres og som vil felle ulven. På den andre siden sitter de som trolig ikke må leve med ulven rundt husveggen og som vil bevare ulven. Uansett hvilken side vi befinner oss på i ulvedebatten er aldri trusler og hets mot de man er uenig med akseptabelt og greit. Og iallfall ikke mot barna og resten av familiemedlemmene.
Jeg kan godt skjønne at folk som aldri har opplevd ulvens herjinger mot sine beitedyr på nært hold er for ulv og synes den er et flott dyr. Jeg kan godt skjønne at de som ikke har mistet sin hund og sin beste jaktkamerat til ulv er for ulven. Jeg kan godt skjønne at de som ikke har opplevd og ikke tørre å slippe sine barn ut for og leke eller la de gå til skolebussen alene i frykt for ulven er for ulven. Og når miljøvernministeren står på landsdekkende TV og koser med en ulvevalp som han kaller Balder og disneyfiserer et rovdyr kan jeg forstå at noen synes ulven er et flott dyr. Jeg tror derimot at de samme hadde forlangt ulven fjernet om den lusket rundt i sitt nabolag og spist familiens firbente venn og barna ikke kunne lekt ute i frykt for ulven. Da tror jeg nok pipa hadde fått en annen lyd.
Jeg personlig er for at vi skal ta ut mere ulv enn det vi gjør i dag. Per i dag ligger vi langt over det som er Stortingets fastsatte bestandsmål. Ser man på tall fra 2019 viser det at det er registrert 115-116 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge og ser man på de 13 nye kullene som ble registrert i 2018 var 8 helnorske ynglinger og 5 kom i grenserevirene. Dette er langt over det som er Stortingets bestandsmål på 4-6 årlige kull, hvorav minst 3 helnorske. Det er ingen grunn til å tro at tallene er lavere nå enn for 1-2 år siden.
Jeg håper at vi etter valget i 2021 kan få en mere effektiv rovdyrpolitikk og et mere effektivt uttak av ulv så folk slipper å miste flere beitedyr til ulv, at folk slipper å komme hjem med jakthunden sin i en blodig plastpose, at folk tørr å bruke naturen til rekreasjon og matsanking,og at foreldre tørr å slippe sine barn ute for å leke eller gå til skolebussen.

Stein Petter Haugen, Leder Røros Senterparti.

Da Røros ble samisk 1 – Under press

av

5. oktober 2018 ble det første offisielle møtet mellom Røros kommune og Sametinget gjennomført, etter at Røros hadde blitt samisk språkforvaltningsområde. Dette innebærer at norsk og samisk skal være likestilte språk på Røros blant annet i offentlige dokumenter og skilting.

Etter møtet var det festmiddag i Hagakoia hos Rørosrein. Røros som samisk språkforvaltningsområde ble enstemmig vedtatt i kommunestyret. Innføring av den samme ordningen i andre kommuner har vært mer omstridt, og sametingspresident Aili Keskitalo var glad for å bli møtt med feiring på Røros.

Rørosnytt har laget en programserie i fire deler, om forhistorien, sørsamisk blomstring, den politiske prosessen, og effektene av at Røros ble del av samisk språkforvaltningsområde. 

Her er den første episoden i serien «Da Røros ble samisk». Episoden tar for seg forhistorien, og har fått tittelen «Under press»

Sparer milliarder etter forskning på Røros

av

Oppsiktsvekkende resultater etter veiforskning på Røros, gjør at det er mulig å spare milliarder på kommende veiprosjekter. Høsten 2016 ble det bygget ti felt med ulike frostsikringslag i Havsjøveien på Røros. Det ble brukt både forskjellige graderinger med steinmaterialer og egne felt med isolerende materialer i form av Leca lettklinker og Glasopor skumglass. Resultatene av forsøkene viser at en konstruksjon med lettklinker eller skumglass kan dimensjoneres betydelig tynnere enn det dagens veistandard legger opp til.

Det forskerne har funnet ut er at effekten av å bruke isolerende masser er enda bedre enn tidligere antatt. Det betyr at tykkelsen på veiene kan reduseres betydelig i forhold til dagens praksis, noe som gir store gevinster både med tanke på fremdrift og økonomi. Dette gir også store miljøbesparelser.

Dette betyr at man kan bygge veier med frostisolering, bærelag og dekke som til sammen er 120-130 centimeter tykt. Til sammenligning vil dagens retningslinjer gi en tykkelse på ca 2,0 meter.

Det er NTNU sammen med Statens vegvesen, Bane Nor, SINTEF, Universitet i Laval, Leca Norge og Glasopor, med støtte fra Forskningsrådet som har gjennomført prosjektet.

Forsøksveien ble bygd av Veiteknologisk laboratorium på NTNU. Prosjektet i Havsjøveien ledes av Professor Inge Hoff. Jan Erik Molde var på stedet og monterte sensorer og måleinstrumenter. Rørosnytt var til sted da prosjektet ble satt i gang i 2016.

Jan Erik Molde intervjuet av Tore Østby.

Elgås seier over Røros bekreftet

av

I dag fikk Besøkssenter Nasjonalpark Femundsmarka og Gutulia i Elgåbrevet fra Miljødirektoratet, som bekrefter reautorisasjon som nasjonalparksenter. Det samme brevet kom ikke til Røros og Doktortjønna. Fram til nå har det vært to besøkssentre for Gutulia og Femundmarka Nasjonalpark; Doktortjønna på Røros og besøkssenteret i Elgå. Autorisasjonen nå, gjelder for fem år.

Besøkssenter Nasjonalpark Elgå inne.

Autorisasjon som besøkssenter nasjonalpark utløser et statlig grunntilskudd på inntil 1 062 000 kroner per år, som gjør at det kan ansettes en daglig leder i 100% stilling. I tillegg kan og vil det bli søkt om midler til naturveiledning og utstillinger. Dette gir et avgjørende økonomisk grunnlag for senterdriften, til glede for alle naturinteresserte, venner av nasjonalparkene og ikke minst Engerdal kommune, uttaler en tilfreds styreleder i stiftelsen INAF Ragnar Vik. Samtidig stenges den statlige kranen for Doktortjønna.

I forbindelse med re-autorisasjonsprosessen ble INAF (Stiftelsen Informasjonssenter Nasjonalpark Femundsmarka) 1 , anmodet av Miljødirektoratet å søke re-autorisasjon med utgangspunkt i Engerdal kommune. Re-autorisasjon ble etter en lang prosess derfor søkt for senteret i Elgå. – Han understreker samtidig at det følger mange og krevende forpliktelser med autorisasjonen. Senteret vil i tillegg utvikle et informasjonspunkt som med tiden søkes samlokalisert med Verdensarvsenteret på Røros. I påvente av dette vil det arbeides med en midlertidig løsning sentralt på Røros.

I kjølvannet av re-autorisasjonsprosessen har det vært gjennomført et omfattende arbeid med strategiplan for neste 5 årsperiode og en hensiktsmessig organisering. Rådhuset Vingelen v/Seniorrådgiver Linda M. Ramberg har vært engasjert til å lede dette arbeidet.

– Det var behov for omorganisering av senteret, og det var av stor betydning at prosessen ble godt forankret i kommunene, i nasjonalparkstyret og hos andre aktører som direkte eller indirekte er knyttet til besøkssenteret. Målet var å få til en strategi som med kundebrillene på, gir best mulig oppfyllelse av formålet til besøkssenteret. Og det tror jeg vi har fått til, sier Linda M. Ramberg.

Stiftelsen Informasjonssenter Nasjonalpark Femundsmarka (INAF) ble opprettet av Engerdal kommune og Røros kommune i 2004 for å ivareta autorisasjonen og tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet. Det er under ledelse av Linda M. Ramberg gjennomført flere arbeidsmøter med en utvidet styringsgruppe i perioden juni 2018 frem til autorisasjonssøknaden ble sendt i oktober 2019, bestående av Dag Rønning, Christian Elgåen, Ragnar Vik fra styret i INAF, Marit Nyhuus fra Elgåstiftelsen, nasjonalparkforvalterne Kirsten Thyrum og Ragnar Ødegård, daværende ordfører Hans Vintervold, Knut Simensen ved Rørosmuseet/Doktortjønna og nylig avdøde ordfører og leder i Nasjonalparkstyret Lars Erik Hyllvang. Sistnevnte har vært særlig sterk engasjert i arbeidet.

Det vil i løpet av kort tid bli utlyst en 100% stilling som daglig leder og etter hvert også en naturveilederstilling i minst 50%.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.