– Store sko å fylle

Jakob Tidemann har tatt over ledervervet i Røros AUF etter at Ivar Østby trakk seg tidligere denne uken på grunn av nytt verv i fylkesstyret.

– Å ta over etter Ivar blir spennende, det er noen store sko å fylle da. Han har fått Røros AUF oppe å gå igjen og det er selvfølgelig en ære å ta over etter noen som har gjort så mye for lokallaget, sier Tidemann.

Jakob Tidemann har vært med i AUF på Røros siden 2017 men ble ikke aktiv før høsten 2018, når han ble med i styret. Mye av årsaken til at han ble med er på grunn av Østby sier Tidemann.

– Det var Ivar som først tok kontakt og lurte på om jeg ville være med på medlemsmøter og fikk meg til å bli politisk aktiv. Men det handler jo også om at jeg har mange slektninger som har vært aktiv i Arbeiderpartiet før, som oldeforeldre og besteforeldre. Jeg har det i genene kan du si, sier han.

Når Tidemann ikke driver med politikk sparker han fotball på juniorlaget til Brekken I.L og jobber for Rema og Bergstaden Elektro. Han blir elektrikerlærling til høsten og går på Nord-Østerdal videregående skole på Tynset. Nå vil han fokusere på å lede lokallaget fremover.

– Gjennom det siste året så har Ivar, Martin Hage Stjern og meg hatt et godt samarbeid med å drive lokallaget. Så jeg har lært mye der, samtidig vil jeg si at jeg har ganske gode styreevner og tar lett styringen om folk vil det eller ikke. Samtidig har jeg et godt lokallag rundt meg som støtte, sier Tidemann.

Trekker seg som leder i AUF

Ivar Østby trekker seg som lokallagsleder for Røros AUF. Dette er på grunn av at han ble innvalgt som skole- og arbeidsansvarlig i fylkesstyret.

Arbeidsmengden som skole- og arbeidsansvarlig i fylkesstyret gjør at det er vanskelig å kombinere med vervet som lokallagsleder på Røros sier Østby.

– På fylkesårsmøtet til AUF i Trøndelag ble jeg valgt som skole og arbeidsansvarlig i fylkesstyret. Dette gjør det vanskelig for meg å være lokallagsleder i Røros AUF. Jeg trekker meg som leder, og Jakob Tidemann vil overta med Martin Hage Stjern som nestleder. Jeg vil fortsatt være styremedlem i Røros AUF, og vi forholder oss til samme plan som ved lokallagsårsmøtet, sier Østby.

Østby ble innvalgt som skole- og arbeidsansvarlig på fylkesårsmøtet i Trøndelag AUF hvor Røros AUF hadde den største lokallagsdelegasjonen av alle i fylket.

Spør Fylkestinget om Fv 30

Bjørn Salvesen stiller sitt første spørsmål til Fylkestinget som uavhengig representant, og temaet er FV-30, en svært krevende vintervei. Det har vært en rekke utforkjøringer på denne veien i vinter, og mange reagerer på veiens tilstand. Her er spørsmålet fra Bjørn Salvesen til Fylkestinget:

Trafikksikkerhetsutvalgene i både Røros og Holtålen kommune har denne vinteren engasjert seg sterkt i vintervedlikeholdet på FV-30 mellom Støren og Røros. Med god grunn da nyhetsbildet denne vinteren har vært preget av utforkjøringer av personbiler og tungtransport på tvers i bratte partier grunnet svært glatte og krevende kjøreforhold.

Dype isete spor på deler av strekningen gjør det i tillegg krevende å håndtere møtende trafikk, men is-tykkelse måles på veiens høyeste punkt, og ikke nede i sporene. Når fylkeskommunen måler friksjon, brøyting, strøing og is-tykkelse får Svevia, som er ansvarlig for vedlikeholdet, godkjent karakter. Med andre ord, de kjøreforhold som trafikanter oppleves som farlig og krevende, er innenfor de gjeldende krav som stilles. Dette oppleves som uforståelig av innbyggerne i regionen.

Undertegnede er selvfølgelig innforstått med både det store etterslepet på vedlikeholdet av fylkesveinettet, samt den generelt stramme økonomien. Men da jeg frykter at liv kan gå tapt hvis strakstiltak ikke iverksettes, ønskes svar på følgende:

Spørsmål om vedlikehold:

– Er det i de krav som stilles til vintervedlikehold tatt høyde for de nye klimatiske forhold som innebærer vekslende temperaturer fra pluss til minus gjennom hele vinteren?

– For hvilke periode er nåværende vedlikeholdskontrakt med Svevia gjeldende, og kan krav justeres i kontraktsperioden hvis vedlikeholdet oppleves som mangelfullt?

– De sporete strekningene skyldes manglende asfaltering fra fylkeskommunens side og kan ikke lastes vedlikeholds ansvarlig, hvilke strakstiltak vil bli satt i verk i 2020 ang asfaltering?

I tillegg til overnevnte utfordringer er veien svingete, smal og rasfarlig på flere strekninger. Dette løses ikke av ordinært vedlikehold, det er derfor over flere år jobbet med et bompengeprosjekt i fylkeskommunen som skal bygge om de mest kritiske 3-4 mil av den 11 mil lange strekningen. En skisse av dette prosjektet ble i 2019 lagt fram for kommunestyrene i Røros, Holtålen og Midtre Gauldal, alle kommunene var da positive til videre framdrift.

Spørsmål om framtidig utbedring:

– I hvilken fase er dette prosjektet nå? – Hva er estimert anleggsstart? – Hvilke politiske prosesser i de tre nevnte kommunene må til for at prosjektet settes i gang?

– Er det mulig å tenke seg dette prosjektet uten bompengefinansiering?

Neste Fylkesting er 26. februar, og spørsmålet fra Salvesen kommer opp da.

Rørossuksess på årsmøtet i AUF Trøndelag

Røros AUF stilte med den største lokallagsdelegasjonen på årsmøtet i Trøndelag AUF med 16 medlemmer, og fikk gjennomslag for alle forslagene sine.

– Dette var en stor suksess for lokallaget fra Røros. Vi fikk gjennom alle de 16 sakene vi foreslo og alle i vår delegasjon gikk på talerstolen, sier Ivar Østby leder for Røros AUF.

Østby ble valgt inn som skole- og arbeidsansvarlig i styret i Trøndelag AUF og er veldig fornøyd med at de fikk gjennomslag for så mange viktige saker.

– Det er to store saker som var viktig for oss å få gjennom. Det ene er å lovfeste retten til bolig fra fylte 18 år, slik at når man er 18 år kan man søke staten om å få tildelt en bolig. Dette er basert på det finske programmet mot hjemløshet og der fungerer det bra. Vi tror at forholdene i Norge og Finland er såpass like at et lignende program vil fungere her også, sier Østby.

Denne saken vil bli løftet opp av Trøndelag AUF mot landssmøtet i AUF som er i oktober. Østby sier at de også vil jobbe for å gjøre livsnødvendige medisiner og vaksiner billigere og mer tilgjengelige.

– Det andre er å avvikle copyrighten på oppfinnelser innen EU og EØS. Eksempel på dette er insulin hvor et multinasjonalt selskap sitter på rettighetene og presser opp prisen fra 40 kroner til 3700 kroner for en dose. Andre ting er blant annet vaksiner og slike ting. Vi mener at de mennesklige lidelsene er for store til at private selskap kan sitte på rettighetene til slike produkt, og ønsker at for eksempel staten kan ta over produksjonen. Da vil flere få tilgang på disse livsnødvendige medisinene uten at profitt er hovedmotivasjonen for distribusjonen, sier han.

Tomtevalg på Hamar viktig for Rørosbanen

Nestleder for Regionrådet for Trøndelag sør, Isak Busch, håper Hamar kommune velger ei tomt for ny jernbanestasjon som legger til rette for direktetog Røros – Oslo. Regionrådet har sendt inn et høringsinnspill til Hamar Kommune som en del av prosess med ny jernbanestasjon og dobbeltspor på Hamar. 

– Vi ser noen åpenbare fordeler med en plassering som tillater gjennomgående transport langs hele Rørosbanen, sier Isak Busch. Her er høringsinnspillet i sin helhet:

Uttalelse «Kommunedelplan for dobbeltspor» på Hamar

Regionråd for Trøndelag Sør har behandlet en sak om uttalelse til kommunedelplanen, som omfatter trasékorridor og framtidig løsning for jernbanestasjon. De østlige alternativene (med linje i tunnel øst for Hamar by til og fra Dovrebanen) med togstasjon ved Vikingskipet, vil korte ned reisetidene fra og til Oslo-området for reisende på Rørosbanen. Det vil også åpne for at IC-utbyggingen kan utvides til Elverum med elektrisk drevne tog, og det kan kjøres direkte tog mellom Oslo og Trondheim via Østerdalen og Røros.

Dette er positivt for både fastboende og besøkende. Det er for disse alternativene tegnet inn tilsvingsspor både nordover og sørover, og godstogene vil dermed ikke behøve å kjøre gjennom deler av Hamar sentrum. Det er vår vurdering at uansett hvilken løsning som velges i Hamar, vil elektrifisering av Rørosbanen være viktig for å hente ut effektene. Det vil gjøre det mulig å kjøre hele strekingen mellom Trondheim og Oslo med samme tog uten unødvendige stopp og togbytte for passasjerer. Og det vil gjøre det mulig å etablere dobbeltspor for en internasjonal godskorridor med bruk av både Dovrebanen og Røros- og Solørbanen.

Regionråd for Trøndelag Sør anbefaler at det velges østlig alternativ C for dobbeltspor og stasjonsløsning i Hamar.

Med vennlig hilsen Ola Øie (Leder) og Isak V Busch (Nestleder)

Stortingskomité på martnastur

Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget kommer til Røros 17. og 18. februar. På programmet står møter med kommuneledelsen, flere bedriftsbesøk og åpningsseremonien for Rørosmartnan.

Komiteens arbeidsområder er kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, regional planlegging, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget, saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, bevilgninger til Det kongelige hus og partistøtte.

Kommunal- og forvaltningskomiteen ledes av Karin Andersen (SV). I komiteen sitter ellers Jon Engen-Helgheim (FrP), Kjell-Idar Juvik (A), Norunn Tveiten Benestad (H), Torhild Bransdal (KrF), Torill Eidsheim (H), Masud Gharahkhani (A) Heidi Greni, (Sp), Siv Henriette Jacobsen (A), Helge André Njåstad (Frp), Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp), Siri Gåsemyr Staalesen (A), Olemic Thommessen, (H) og Ove Trellevik (H).

Mandag får komiteen en presentasjon av kommunen v/ordfører Isak V. Busch og kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Forvaltningskoordinator Ida Marie Brandsfjell orienterer om Røros som samisk forvaltningskommune. Daglig leder Toini Elisabeth Bergstrøm forteller om Aajege. Det blir byvandring i regi av Rørosmuseet og middag hos Rørosrein.

Tirsdag blir det omvisning hos Røros Produkter og Rørosmeieriet før åpningsseremonien. På kvelden deltar Kommunal- og forvaltningskomiteen på Lasskjørermiddagen i Falkbergsalen, Storstuggu.

Nå kommer kampen om fylkesblomsten

Etter sammenslåingen av Trøndelagsfylkene pågår arbeidet med å definere det nye fylket. Nå skal fylkespolitikerne ta stilling til hvilken blomst som skal være fylkesblomsten. Det står mellom tre kandidater.

Alle kommunene i Trøndelag har kommuneblomst. Sibirstjernen er den utvalgte i Røros kommune. De andre kommunene har gått forskjellige veier. Røyrvik har Ballblom, Ørland har Marianøkleblom og Holtålen Fjellfiol.

Noen av kommunene har definer begrepet blomst litt videre. Selbu har Einer, Namsos har Furu, og Tydal har Stut.

De tre kandidatene til den ærefulle tittelen fylkesblomst for Trøndelag er: Reinrose, Myrull og Olavsstake. Saken skal opp i Fylkesutvalget 14. februar. Måtte den beste vinne!

Røros straffes for høy yrkesskoleandel

I industrikommunen Røros er utdanningsvalgene godt tilpasset arbeidsmarkedet. En stor andel av innbyggerne har yrkesutdanning, mens en noe mindre andel av befolkningen har universitets eller høyskoleutdanning. På grunn av dette straffes Røros kommune med 620.000 kroner mindre i rammeoverføring fra Staten.

Ved beregning av rammetilskudd til kommunene er utdanningsnivå ett av kriteriene som legges til grunn for overføringene til barnehage. Tanken bak er en idé om at høyt utdannede foreldre har større behov for barnehageplasser enn foreldre med yrkesutdanning. Det kan være vanskelig å se at dette er annet enn akademisk arroganse. Foreldre som er fagarbeidere har så vidt vi kan se samme behov for barnehageplasser.

I Røros kommune har 27,7% universitets eller høyskoleutdanning, mens nabokommunene Tydal og Holtålen ligger på rundt 20 %. Landsgjennomsnittet er 33,4%.

Røros kommune hadde fått 620.000 kroner mer i rammeoverføringer i året, hvis antallet med høyskolenivå hadde ligget på landsgjennomsnittet.

Stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) har stilt spørsmål i Stortinget til kommunal- og moderniseringsminister Nikolay Astrup, om det hun kaller en «distriktsfelle».

NRK har publisert en artikkel om Vestvågøy kommune i Lofoten, som i følge artikkelen taper 3 millioner kroner på lav andel med universitets- og høyskoleutdannelse i befolkningen.

Har meldt seg ut av SV

Bjørn Salvesen har meldt seg ut av SV. Det skjer etter flere måneders konflikt på fylkesnivå. Utmeldingen skjedde etter helgas årsmøte i Trøndelag SV.

– Møtet ga ikke de nødvendige positive svar på at man har en naturlig plass i partiet. Støtten var for liten, kom for sent og var ikke offentlig. I tillegg misbrukes feminismekortet av noen kvinner for å få en større plass enn de burde hatt. Dette skader partiet, skriver Bjørn Salvesen på Facebook i kveld.

Bjørn Salvesen var så sent som i forrige periode varaordfører på Røros. Foran kommune og fylkestingsvalget 2019, varslet han at fylkestinget var neste mål. Valgresultatet sørget for at Salvesen fikk fast plass på tinget. Prosessen i fylkespartiet etter valget har vært full av konflikter.

Salvesen varslet 17. oktober at han ville trekke seg fra politikken. 10 dager senere, kom nyheten om at han hadde ombestemt seg, og likevel ikke trakk seg fra politikken. Nå er Salvesen ferdig med Trøndelag SV, men varsler at han fortsatt vil engasjere seg på samme side i politikken.

– Det er utrolig mange flotte folk jeg har samarbeidet med i årevis som jeg kommer til å savne veldig, jeg ønsker dem og SV lykke til i den viktige kampen mot de destruktive høyrekreftene. Den kampen vil jeg fremdeles være en del av, om enn på andre arenaer, skriver Bjørn Salvesen på Facebook.

Kulturminnefondet opp til eksamen

123 instanser har svart på Regjeringen Solbergs invitasjon til innspill til en ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken i Norge. Fristen gikk ut første februar.

Meldingen vil være grunnlag for en diskusjon i Stortinget om framtidens kulturminneforvaltning og dens betydning for samfunnet. I meldingen vil regjeringen også legge fram forslag til nye nasjonale mål på kulturminnefeltet.

Klima- og miljødepartementet har arrangert fire regionale innspillsmøter, i henholdsvis Lillehammer, Førde, Tromsø og Oslo.

Meldingen vil få stor betydning for Kulturminnefondets arbeid i årene som kommer.. Meldingen skal etter planen legges fram for Stortinget denne våren.

Her kan du lese Røros kommunes høringsuttalelse:

Vi viser til invitasjon på regjeringens nettsider om å gi skriftlig innspill til ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken. Vi vil den forbindelse benytte muligheten til å peke på en klar utfordring i bevaringsarbeidet i Røros kommune og verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen som helhet, regelverket knyttet til uttak av naturstein.

Skifer har siden slutten av 1700-tallet vært et utpreget materiale til taktekking på Røros. Fram til eternitten ble tatt i bruk var store deler av takene på både boiighus og uthus i Røros sentrum tekket med lokal skifer. ltillegg var skifer brukt til å kle grunnmurer ut mot gater på de større bolighusene i bergstaden. Med oppstarten av Uthusprosjektet 1995 med fokus på istandsetting og tradisjonshåndverk, fikk skiferen etterhvert oppmerksomhet igjen, og det ble igangsatt kursing i både bryting av lokal skifer og legging.

Røros sentrum er regulert til bevaring med klare føringer på istandsetting av verneverdige bygninger med bruk av tradisjonelle materialer og teknikker, i tråd med at verdensarvområdene skal være fyrtårn for beste praksis for norsk og internasjonal kulturminneforvaltning. ldag er det igjen omtrent 40 tak med lokal skifer på bolighus innenfor verneområdet. De fieste av disse takene har behov for vedlikehold/reparasjon de kommende årene. Røros kommune har i flere år bevilget tilskuddsmidler til istandsetting av skifertak på bolighus (verdensarvmidler fra Riksantikvaren). Kunnskapen om den lokale skiferen er også videreutviklet. både når det gjelder bryting og legging. Mens skiferen på 1900-tallet ble lagt direkte på papp legges den i dag på ei luftig tro lagt på sløyfer, med tett undertak under.

I dag finnes det ingen godkjente steinbrudd i Røros-området hvor det kan tas ut skifer til produksjon av takstein eller andre produkter som historisk har vært benyttet innenfor verdensarvområdet. Det finnes heller ikke andre godkjente uttak i Norge som har denne typen stein. l 2014 ble det innført nytt regelverk knyttet tit uttak av naturstein Norge. Dette har medført at det kreves driftskonsesjon for uttak av naturstein, uansett omfang. Dette medfører at det blir svært krevende å starte opp igjen uttak av lokal skifer lovlige former siden formalkravene knytte til driftskonsesjon og ikke minst økonomisk sikkerhetsstillelse, krever mye kapital før en er i stand til å ta ut stein. Med tanke på at formålet med uttakene første rekke vil være begrenset til å gjelde restaureringsformål vil det være svært krevende å få til dette økonomisk.

Gjennom blant annet Uthusprosjektet har Røros kommune de siste årene hatt stort fokus på å sikre seg brukt takskifer for å kunne ha et tager når det er behov for å reparere tak på både uthus og bolighus. Det har i flere tilfeiler vært gitt tilskudd i form av takskifer tii private huseiere. Så langt har vi kiart å sikre nok skifer til å reparere eksisterende tak, men vi har ikke skifer til å tilbakeføre skifertak, enten det gjelder uthus eller bolighus. Byantikvaren avslår hvert år flere forespørsler om dette. lnnen få år vil vi imidlertid heller ikke ha nok gjenbruksstein til å reparere eksisterende tak. På Røros finner vi den såkalte 5-kantskiferen, dvs. 5—kantettakstein, som er unik for Røros. Denne steinen er ikke lengre å få tak i brukt. Dette medfører at vi må benytte takstein av en annen type når vi skal reparere tak med 5-kantstein, som etter det vi kjenner til bare er brukt på Røros. ldag er det ikke lenger mulig å skaffe store nok brukte skiferplater tii at grunnmurene på de fredete store bolighusene i Bergmannsgata kan repareres. Disse platene må tas ut fra brudd, men regelverket gjør som sagt dette svært vanskelig. Skiferen som er brukt på Røros er også mye brukt i de andre kommunene innenfor verdensarvområdet, særlig Holtålen, Os og Tolga. Vi opplever at etterspørselen etter skifer i disse kommunene også øker i takt med at fokuset på ivaretakelse av bygninger tilknyttet verdensarvverdiene øker.

Røros kommune ber om at det arbeides for at regelverket for uttak av naturstein endres slik at det blir lettere å ta opp igjen gamle steinbrudd for å ta ut stein til restaureringsformål. Vi opplever det som svært frustrerende at vi blir møtt med et regelverk som er innført med tanke på stordrift av naturstein, og at dette gjør det svært vanskelig å ivareta verdensarvverdiene som både Norge og det internasjonale samfunnet er enige om skai forvaltes som vår felles kulturarv. Vi har i dag lokaliteter i både Røros og Os kommune hvor det er skifer av god kvalitet som kan benyttes tii istandsetting av fredete og verneverdige bygninger innenfor verdensarvområdet. Vi har også håndverkere med kompetanse til både å ta ut skiferen, til å legge den og vi har økonomiske virkemidler for å gi huseiere tilskudd for å få arbeidet utført. Da blir det svært uforståeiig at et regelverk som er utarbeidet med tanke på stordrift skai gjøre arbeidet svært vanskelig. Vi vil for øvrig også vise til lignende innspill fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og NGU m.fl. til arbeidet med ny stortingsmelding. Dette viser atdet er flere miljøer i Norge som har samme utfordring.

Vi vii forøvrig påpeke at det vil være svært viktig at den kommende stortingsmeldingen fastsiår at verdensarvpolitikken slik den er beskrevet St. meid. 35 (2012-2013) «Framtid med fotfeste» ligger fast, og at rammene rundt verdensarvarbeidet i Norge videreføres som i dag.

Vi viser forøvrig til innspiil til arbeidet med ny Stortingsmelding fra Verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen.