Politikk

Røros kommunes kjøp av Reiselivets hus, ble vedtatt i et hemmelig møte av det forrige kommunestyret i Røros. I går vedtok det nyvalgte formannskapet enstemmig å akseptere fremforhandlet pris, og gjennomføre kjøpet. Før møtet hadde Rob Veldhuis (H) stilt fire spørsmål til ordføreren.

Saken avgjøres endelig av det nye kommunestyret i møte 28. november. Vi gjengir her de fire spørsmålene (nummerert) og svarene (På beige bakgrunnsfarge).

1. Eiendommen det handler om i saken er et nærings-/kontorbygg uten tomteareal utenfor husveggene.
Fremforhandlet «kjøpesum er høy, men reflekterer en realistisk verdi på bygget i den stand det har i dag» kommer frem i sakspapirene, skulle gjerne fått en objektiv takst rapport lagt til saken.

Først av alt vil jeg presisere at det er et enstemmig kommunestyre som har gitt beskjed til rådmannen om å iverksette forhandlinger med tanke på kjøp av Reiselivets Hus.

Forhandlingsresultatet er innenfor de rammene og i tråd med det mandat kommunestyret ga. Et samlet kommunestyre har allerede gitt noen instrukser og satt klare vilkår, og disse er oppfylt.

Denne saken er et resultat av en sak som var unntatt offentlighet i formannskap og kommunestyre, og jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan gå i detalj på de delene av saken om omfattes av dette. 

Det er foretatt en vurdering av eiendommen av både megler og takstmann. Konklusjonene i disse vurderingene viser at fremforhandlet kjøpesum reflekterer en realistisk verdi på bygget ut ifra markedssituasjon og byggets forfatning.

2. Ved å kjøpe et bygg følger det med årlige kostnader (som vedlikeholds-, drifts- og finanskostnader) som må dekkes inn hvert år.
Derfor etterlyser jeg en drifts- og vedlikeholdsplan for bygget som synliggjør disse kostnader og hvordan de er tenkt finansiert i årene framover.

Ved en økning av kommunens eiendomsportefølje er det naturlig at kommunens totale utgifter til vedlikehold og bygningsdrift vil øke. Summen for Reiselivets Hus er på 350.000,- som må hensyntas i kommende budsjetter. Det understrekes at om man hensyntar leieinntekter fra Reiselivets hus vil denne summen kunne reduseres. Et detaljert oppsett på dette bør utarbeides.

Et kjøp vil også gjøre det mulig å stille tilstrekkelige lokaler for turistinformasjon uten at dette vil kreve tilleggsbevilgninger til Destinasjon Røros for dekning av husleie, slik man har sett de siste årene.  Det er også mulig at arealer i bygget kan brukes til midlertidige kontorplasser i forbindelse med rivningen av dagens lokaler på Øverhagaen og eventuelle andre funksjoner som trenger kontorplass. Til sammen vil dette kunne redusere kommunens kostnader knyttet til husleie for Turistinformasjonen og andre kommunale tjenester betydelig. Som en del av kommunestyrets vedtak som ga rådmannen myndighet til å gå i forhandlinger om kjøp av bygget, skal kommunen utrede bruken av Reiselivets Hus. Dette vil gi svar på spørsmål om i hvor stor grad kommunens driftsbudsjett vil bli belastet.

3. I sakspapirene kommer det frem 4 argumenter som redegjør for hvorfor «kommunal råderett over bygget er viktig». Alle 4 tolker jeg egentlig kun som fakta opplysninger.
F.eks. Eiendommen er bygget sammen med Ungdommens hus. Ei fakta og ikke et argument etter min mening, mange andre hus i sentrum er bygget sammen også.
Ønsker gjerne et utfyllende svar hvorfor «det måtte gjøres nødvendige grep for å sikre eierskapet til bygget».

Dette er et grep som må sees i sammenheng med sentrumsutviklingen. Denne delen av Røros sentrum er gjenstand for store forandringer i de kommende årene. Området er inngangen til gatene og det historiske sentrum, det skal bygges bibliotek og hele området skal legge til rette for møteplasser. Med Røros kommune som eier av et så sentralt bygg i området har vi langt mer styring på denne utviklingen.  Handel og reiseliv på Røros har etterspurt langsiktig tankegang, forutsigbarhet og tilrettelegging for utvikling av sentrum, og dette er nettopp det som nå gjøres.

4. Mener ordføreren det er en forsvarlig samfunnspolitikk å bruke ca. kr. 7,2 mill. på å kjøpe en eiendom som skal finansieres med salgsinntektene fra framtidige salg av kommunale eiendommer
mens samtidig en stor del av den kommunale eiendomsmassen er i en så dårlig forfatning at den ikke kan brukes/leies ut?  

Det korte svaret på dette spørsmålet er ja. Eiendommen har en viktig beliggenhet for sentrumsutvikling, og utvikling av sentrum er samfunnspolitikk. Røros kommune er i gang med en prosess der man nettopp gjennomgår sine eiendommer med sikte på å avhende den delen av eiendomsmassen som man av ulike årsaker ikke har bruk for, og heller ikke får leid ut. Som det fremgår av saken, skal nettopp salg av slike eiendommer være det som finansierer dette kjøpet. Måten man viser frem innfallsporten til Røros er viktig, og Rørosbefolkningen har etterspurt en forskjønning av dette området gjennom innspill og i åpne møter i forbindelse med arbeid med sentrumsplanen. Når Røros kommune selv er grunneier er det grunn til å anta at det er større sannsynlighet for at området utvikles på en måte som gagner felleskapet, enn om eiendommen hadde blitt kjøpt opp av en eiendomsutvikler.

Avslutningsvis vil jeg igjen understreke at det var et enstemmig kommunestyre som ga beskjed til rådmannen om å iverksette forhandlinger med tanke på kjøp av Reiselivets Hus.

Forhandlingsresultatet er innenfor de rammene og det mandat kommunestyret ga, og min klare anbefaling er derfor å stemme for innstillingen i saken. Et samlet kommunestyre har allerede gitt noen klare vilkår, som er oppfylt, og det er et sterkt signal. Vi politikere må også ha tillitt til den avgjørelsen våre partifeller i det avtroppende kommunestyret har gjort.

Formannskapet har i dag enstemmig vedtatt å vrake rådmannstittelen, og gå over til den kjønnsnøytrale tittelen Kommunedirektør. Kjersti Forbord Jensås ble dermed Røros kommunes siste rådmann, og hun blir kommunens første Kommuneirektør.

I ny kommunelov er tittelen «kommunedirektør» navnet på kommunenes øverste administrative leder (§ 13-1. Kommunedirektør. Myndighet og oppgaver). KS (kommunenes sektororganisasjon) bruker kun tittelen kommunedirektør etter denne lovendringen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppfordrer kommunene sterkt til å erstatte den gamle rådmannstittelen med «kommunedirektør», som er en kjønnsnøytral tittel. Kommunene står likevel fritt til å velge om de vil ta i bruk tittelen.

Språkrådet anbefaler bruk av kjønnsnøytrale titler, og likestillingsombudet uttaler at fjerning av kjønnsbestemte titler vil være et naturlig likestillingsfremmede tiltak. Kjønnede yrkestitler kan slå uheldig ut i valg av yrke. Titler med endinger som -mann, -kvinne, -pike, -søster, -mor kan gjøre det vanskelig å se for seg selv i ett yrke. I forrige kommunelov ble derfor tittelen «administrasjonssjef» brukt om rådmann/komunnedirektør.

FN-dagen 2019 ble markert lokalt i regi av Miljøpartiet De Grønne Røros. I går, 24. oktober hadde de stand ved Plattingen.

– Vi ser nemlig en direkte forbindelse mellom spesielt to FN-forankrede programmer, Klimapanelet IPCC og Naturpanelet IPBES, og dagens politiske miljøreddende innsats – hvor Miljøpartiet De Grønne må anses å befinne seg i fremste frontlinje, med et partiprogram som i manges øyne fremstår urealistisk radikalt, men som vel er det eneste innen norsk partipolitikk i nærheten av å være på høyde med hva den miljømessige krisesituasjon krever?, sier Arnt E. Bukkvoll i MDG Røros.

Han legger til at man møter fortsatt iblant den påstand at FN utretter lite eller ingenting – og derfor gjerne kunne vært nedlagt. Men fordyper man seg litt i hvordan utviklingen har vært innenfor alle områder hvor organisasjonen har engasjert seg, blir det meningsløst å påstå at verden hadde vært «et bedre sted» uten all denne innsats.

Arnt E. Bukkvoll har skrevet dette leserinnlegget i anledning FN-dagen:

FN-dagen

(eller «Det internasjonale samarbeids Nasjonaldag»)

Da andre verdenskrig brøt ut, hadde verdenssamfunnet opplevd mange år med dårlige erfaringer i internasjonalt samarbeid, særlig knyttet til Folkeforbundet. Dette var FNs forløper, og ble dannet etter første verdenskrig. Med en slik bakgrunn var det ingen selvfølge for verdens ledere at en ny organisasjon mot krig skulle lykkes bedre enn den forrige. Men 51 land mente likevel alternativet til ikke å gjøre et nytt forsøk var mer risikabelt, og undertegnet i San Francisco 26. juni 1945 FN-pakten, som trådte i kraft fra 

24. oktober samme år.

Man møter fortsatt iblant den påstand at FN utretter lite eller ingenting – og derfor gjerne kunne vært nedlagt. Et raskt blikk på listen over organisasjonens aktivitetsområder – UNHCR, UNICEF, OHCHR, ILO, UNDP,  pluss flere titalls andre – overbeviser kanskje ikke umiddelbart om FNs berettigelse. Men fordyper man seg litt i hvordan utviklingen har vært innenfor alle disse områdene, blir det meningsløst å påstå at verden hadde vært «et bedre sted» uten all denne innsats.

Nå mot slutten av dette tiåret er det spesiell grunn til å trekke fram to fra listen over aktivitetsområder/underorganisasjoner – WMO og UNEP  – da disse har dannet grunnlag for våre dagers definitivt mest avgjørende innsikt og utfordring:

1. FNs klimapanel (IPCC) – etablert i 1988 av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) – med formålet å sammenstille eksisterende kunnskap om endringer i jordens klima. 

2. Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Sevices, IPBES) – etablert i 2012 og med sterk forankring i FN, er i ferd med å etablere seg som et av verdens fremste organer for fremstilling og sammenstilling av forskningsresultater fra den globale vitenskapelige ekspertisen på miljøfeltet. Enda betraktelig mindre anerkjent enn sin tvilling FNs Klimapanel, er Naturpanelets arbeid av like stor betydning for verden og Norge.

Noen korte sitater som sammenfatter en høyst foruroligende, altomfattende situasjon:

«Havet stiger raskere enn man tidligere har trodd, og 2,5 ganger raskere enn i perioden 1900 til 1990, ifølge en havrapport spekket med dystre utsikter»

(Dagsavisen 25/9-19)

«Den som tar FNs klimapanel alvorlig, må ta FNs naturpanel alvorlig. Det er de samme institusjoner, samme forskning, samme kvalitetssikring. Naturpanelets nyeste rapporter gir oss samme slags beskjed som klimapanelet gir, bare enda mer krevende:  Menneskeheten må slutte å ødelegge natur» (Aftenposten 16/10-19)

«The fact that has shocked me the most is the Overshoot Day:  By July 29th, we used up all the regenerative resources of 2019. From July 30 we started to consume more resources than the planet can regenerate in a year. It’s very serious. It’s a global emergency» (Pave Francis 9/8-19)

«Det kan finnes så mye som én million utrydningstruede arter på kloden, ifølge rapporten. Mange av dem kan forsvinne allerede i løpet av kommende tiår. Spesielt pollinerende insekter dør i rasende fart, og en tredjedel av verdenshavenes fiskebestander er i tilbakegang» (Infinitum Movement, 3/5-19)

Tar vi i tillegg i betraktning foreløpig ikke forutsigbare, men sannsynlige «forsterkende tilbakekoplingsmekanismer» – herunder eksempelvis metan som kan komme til å frigjøres i økende omfang fra smeltende tundra og oppvarmet havbunn – så er vi nær ved å slutte oss til de meget pessimistiske antagelser publisert av professor Jem Bendell (Institute for Leadership and Sustainability, University of Cumbria, England) – som bl.a. skriver:

«Recent research suggests that human societies will experience disruptions to their basic functioning within less than ten years due to climate stress. Such disruptions include increased levels of malnutrition, starvation, disease, civil conflict and war – and will not avoid affluent nations.» (2017)

Og oversatt fra hans «kampskrift» fra samme år:

«Når jeg sier sult, ødeleggelser, migrasjon, sykdommer og krig, så mener jeg i ditt eget liv. Strømmen er nede, og du har snart ikke vann i krana di lenger. Du vil bli avhengig av naboene dine for å få mat og litt varme. Du vil bli underernært. Du vet ikke om du bør bli eller dra. Du vil frykte å bli utsatt for vold og drap før du sulter ihjel.»

Disse dystre (dessverre logisk sannsynliggjorte) fremtidsscenarier – hvor global oppvarming og miljøødeleggelser blir én og samme sak – omfatter altså også stadig økende fare for kriger. 

Virker alt dette fjernt?

La oss i så fall se for oss i fantasien en hypotetisk situasjon. I vårt eget lokalsamfunn! 

I verste fall la oss si 7? – i noe gunstigere fall 17? – år fram i tid.

• Mangedobbel tilstrømning av (særlig klima-)flyktninger –> Norge tvinges etter hvert til å ta ansvar for høye antall av disse –> og alle lokalsamfunn til å ta sin del av denne byrden
• Konflikter (f.eks tollbegrensninger) begrenser internasjonal handel og etablerte forsyningslinjer for handelsvarer –> manglende varer i butikker
• Sviktende avlinger –> begrensninger av eksport, i tillegg til andre konflikter som rammer etablerte forsyningslinjer –> manglende matvarer i butikker
• Destabilisering av energiforsyningssystemer
• I tillegg: stadig risiko for militære konflikter som kan eskalere til omfattende krigshandlinger, med NATO og Norge direkte berørt

Og for dermed å vende tilbake til FN:

Statslederne som i lys av to verdenskriger for å redusere trusselen om nye militære konfrontasjoner – i verste fall av samme omfang – skapte en internasjonal organisasjon for fred, ville måtte medgi at vi igjen befinner oss i en ikke ulik situasjon. På listen over hva som truer (disruptions) finner vi nemlig også – KRIG. Det skal ikke mye fantasi til for å se for seg det som mulig følge av den totale situasjon.

Det spinkle håp vi kan ha er fremfor alt knyttet til nettopp to FN-forankrede programmer, IPCC og IPBES. Tilføyer for egen regning: forsterket med to selvstendige helt nylig oppståtte bevegelser som helt konkret aksjonerer for hva den FN-koordinerte forskning fremlegger som tvingende nødvendig – «Fridays For Future» og «Extinction Rebellion» – – og om man vurderer partipolitiske muligheter for bidrag til å redusere de refererte (sannsynliggjorte) trusler:  MDGs partiprogram, som i manges øyne fremstår urealistisk radikalt, er vel det eneste som er i nærheten av å være på høyde med hva situasjonen vil kreve?

En avsluttende strøtanke:  Burde FN-dagen bli vår nasjonaldag nr. 2? – eller helst nr. 1??

I forbindelse med at Røros kommune har blitt et samisk forvaltningsområde, skal alle de viktigste stedene, veien og bygningene få samiske navn. I kveld møttes Samisk stedsnavnutvalg – Saemien sijjienïmmhmoenehtse – for første gang, og dermed er arbeidet i gang. Det første som skal skje er at de skal vedtas samiske navn på Røros kommune, Røros, Glåmos og Brekken. Nå ber utvalget om at navneforslag sendes til Røros kommune.

Navngivingen vil trolig ha fokus på å hente fram historiske samiske navn. I noen tilfeller vil det også bli laget samiske navn basert på egenskaper og bruk av stedene. I mange tilfeller er samiske navn allerede i bruk. Det ligger åpninger for å komme med endringer også når det gjelder disse navnene.

Stedsnavnutvalget består av Unni Fjellheim, Jenny Fjellheim,  Aasta Joma Granefjell, Inge Even Danielsen og Lars Åge Brandsfjell. Virksomhetsleder for kultur og fritid, Morten Tøndel, er sekretær for utvalget. Kompetanse og faglig tilrådning ivaretas av Aajege v/Marit Fjellheim.

Utvalget skal tilrå benevning og skrivemåte av samiske navn i henhold til «Lov om stadnamn». Det skal finnes navn på terrengformasjoner som fjell og vatn, kulturformasjoner som gardsområde, gardsbruk, veger og bruer, administrative område som kommuner og sogn, reinbeitedistrikt, institusjoner og adresser. Navngivingen skal foregå i seks trinn.

1. Samisk stedsnavnutvalg foreslår navn og skrivemåte
2. Sendes ut på høring
3. Samisk stedsnavnutvalg gjør på bakgrunn av høringene et endelig forslag som sendes sametinget.
4. Sametinget tilrår skrivemåte
5. Samisk stedsnavnutvalg innstiller på navn og skrivemåte på bakgrunn av sametingets tilrådning.
6. Formannskapet vedtar endelig navn og skrivemåte