Stein Petter Haugen (Sp) er veldig fortørnet over forslaget om å legge ned fire klasser ved Røros videregående skole. Han frykter nedleggelse av linjer, vil kunne føre til at terskelen for å legge ned Røros videregående skole blir lavere.
Politikk
+ Har skrevet brev om nedleggelse av klasser
Ordfører Isak V. Busch har skrevt brev til til Hovedutvalg for utdanning Trøndelag fylkeskommune, om foreslått nedleggelse av klasser ved Røros VGS. Han håper innspillet kommer inn som vedlegg, når fylkespolitikerne behandler saken 12. mai.
Fylkesrådmannen har foreslått å legge ned vg1 Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, vg1 Salg service og reiseliv, vg2 Frisør og vg2 salg og reiseliv. Går dette forslaget igjennom vil Røros videregående skole sitte igjen med bare fire studieprogram.
Rørosnytt gjengir brevet i sin helhet:
Tilbudsstrukturen ved Røros VGS skoleåret 2021-2022
Jeg viser til sak 23/21 Det videregående opplæringstilbudet i Trøndelag 2021-222: Justering av tilbud og dimensjonering for videregående opplæring i Trøndelag fylkeskommune skoleåret 2021-2022 – fastsetting av endelige tilbud, som skal behandles av hovedutvalget 12. mai.
Jeg har med bekymring registrert forslaget om nedleggelse av linjetilbud ved Røros VGS.
Jeg har forståelse for at linjer med svært få eller ingen søkere ikke kan videreføres, men jeg vil på det sterkeste henstille hovedutvalget om å sørge for en videreføring av opplæringstilbudet Salg, service og reiseliv.
I Rørosregionen er reiselivet en av bærebjelkene i næringslivet. Hvor stor andel av befolkningen i regionen som er sysselsatt i reiselivsrelatert virksomhet fikk vi tydelige tall på i 2020, når oppimot 20% av arbeidstakerne i regionen var permittert i en eller annen grad da det sto på som verst sist vår. De aller fleste av disse jobber i en reiselivsrelatert virksomhet.
Å bygge seg opp til å bli en sterk reiselivsregion er et tidkrevende arbeide, og for å bygge kvalitet må man bygge stein på stein. Dette krever kontinuitet og fagkunnskap. For å kunne være en sterk reiselivsregion også i fremtiden, er reiselivsnæringen avhengig av stabil og fagutdannet arbeidskraft. Reiselivsaktørene i regionen melder om at lokal arbeidskraft har vist seg å være langt mer stabil enn den utenlandske arbeidskraften som har preget denne bransjen i Norge over tid, og nettopp kontinuiteten og stabiliteten er avgjørende for å bygge opp gode nok produkter.
Røros VGS har et tett og godt samarbeid med reiselivsbransjen, og det er godt med lærlingeplasser tilgjengelig lokalt, som er en forutsetning for høy gjennomføringsgrad.
At søkertallene for skoleåret 2021-2022 er lavere enn ønskelig mener jeg har en sammenheng med den begrensede muligheten 2020 har gitt for å gjøre dette utdanningstilbudet synlig for potensielle elever. Mulighetene for hospitering har vært fraværende, og det har utvilsomt vært en noe pessimistisk stemning innenfor norsk reiseliv det siste året. Dette er imidlertid i ferd med å snu, og året som kommer vil gi mulige elever langt større muligheter til å bli kjent med denne bransjen før søknadsfristene for skoleåret 2022-2023 går ut.
Jeg håper hovedutvalget deler min oppfatning om at det er viktig å opprettholde utdanningstilbud som er relevante for næringslivet i skolens geografiske kjerneområde, og at dere bidrar til at det samlede opplæringstilbudet for Salg service og reiseliv blir videreført
Med hilsen Isak V. Busch, Ordfører i Røros
Vil opprettholde salg og service
Pressemelding fra Bjørn Salvesen:
Linjen vg1 Salg service og reiseliv ble opprettet høsten 2020 på Røros vgs etter initiativ fra undertegnede med støtte fra posisjonen i Hovedutvalg for Utdanning i Trøndelag fylkeskommune. Dessverre ble næringsgrunnlaget for arbieidsplasser innen nettopp denne sektoren rammet ekstra hardt av nedstenginger grunnet Covid 19, det er derfor naturlig at søkingen til denne linjen ble lite fristende for årets avgangselever i ungdomsskolen og elever fra vg1 til videre utdanning i vg2.
Det er derimot rimelig å tro at søkingen til denne linjen igjen vil ta seg opp til neste år når situasjonen normaliserer seg, og jeg vil derfor argumentere for at dette tilbudet ikke legges ned ved denne korsvei, men gis en ny sjanse i møtet for Hovedutvalg for Utdanning 12.mai.
Dette er en sektor i vår region som er villig til å ta i mot lærlinger da behovet for arbeidskraft er relevant.
Bjørn Salvesen (Uavhengig)
Hovedutvalg for Utdanning
Trøndelag Fylkeskommune
+ Vil ha politisk mobilisering for folkehøyskolen
Arbeidet med revidert statsbudsjett er godt i gang. Det betyr at en ny sjanse for å få politisk oppslutning om å opprette ei folkehøyskole på Røros nærmer seg. Til tross for lovord fra mange hold, har initiativet fra Røros falt igjennom når i de politiske prosessene så langt.
Leder i Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kokkvoll, mener tiden nå er inne for å bli tydeligere i kommunikasjonen mot Stortinget.
+ En ristende opplevelse på Rørosmeieriet
Rørosmeieriet gjør seg bemerket med bærekraftig matproduksjon. Deler av ledelsen i Trøndelag AUF, anført av leder Emilie Græsli, har vært til Røros på bedriftsbesøk. De fikk dermed oppleve en litt tilpasset versjon av det som er et nytt satsingsområde for Rørosmeieriet i sommer. Fra 21. juni tilbyr meieriet omvisninger langs Melkeveien for publikum.
AUFs omvisning før omvisningsstart ble en ristende opplevelse.
Kjære alle sammen – Gratulerer med dagen
Appell av Stein Petter Haugen
1 Mai er den internasjonale arbeiderdagen. Dagen da vi skal feire oss selv og markere alle kamper som vi arbeidere har vunnet. Selv om vi har vunnet mange kamper ligger mange foran oss
1 mai er en tradisjon og en festdag som har røtter helt tilbake i 1889. Da møttes den internasjonale arbeiderkongressen i Paris for å stifte den annen internasjonale. Etter forslag fra fagorganiserte i USA. Dette på bakgrunn av at politiet skøt og drepte 4 demonstranter under en generalstreik i Chicago der kravet var 8 timers arbeidsdag. I dag er dette en selvfølgelighet at du skal jobbe maks 8 timer i løpet av dagen. Selv om dette er en selvfølgelighet i dag må vi aldri slutte å kjempe for å bevare 8 timersdagen eller andre rettigheter vi har som arbeidstakere.
I over et år har vi følt på koronaen i Norge. Hjemmekontor, hjemmeskole, sosial distanse og større og større ulikheter har vært gjennomgangsmelodien. Mange har vært permiterte og mange har mistet jobben. Og mange er usikre på hvordan hverdagen deres vil bli fremover. Dere skal bare vite at vi tenker på dere og vi vil jobbe hver dag for at dere skal komme så godt ut av dette som det er mulig.
Mange har også følt på en ensomhet og mistet mye verdifull tid. Jeg tenker da spesielt på studenter som har sittet mye alene og ikke har hatt mulighet til å dra på skolen. Et år som student og ung føles mye lengre enn for meg som ikke er akkurat noen ungdom lengre. Jeg føler mange kanskje har glemt studentene, men nå må det være deres tur til å få oppmerksomhet. Vi trenger en ordentlig kraftpakke for studenter og gode kompensasjonsordninger for studenter.
På en dag som denne er det mange og takke.
Jeg vil rette en stor takk til alle i helsevesenet som har stått på dag og natt for å ta seg av alle syke som trenger ekstra pleie.
Jeg vil rette en stor takk til alle lærere som har snudd seg rundt på 5 øringen og undervist elevene digitalt og fått hele sin arbeidsdag snudd opp ned på dagen.
Jeg vil rette en stor takk og beundring til reiselivsnæringen som har måttet levd med nedstengninger og usikre tider, men har gjort det beste ut av det og tilpasset seg med smittevernsregler.
Jeg vil takke alle som har stått i pandemien og gjort sitt ytterste for at samfunnet skal gå mest mulig normalt. Jeg skjønner at dere nå er slitne og lei. Dere skal vite at vi har den største respekt og beundring for dere alle.
Jeg vil også takke bøndene for den jobbene dere gjør med å produsere god og trygg mat for oss alle sammen. Uten dere hadde vi alle sultet ihjel. Derfor støtter jeg bondeopprøreret som nå brer seg om i landet. Det er ikke rart at det kommer et bondeopprør når man ser hvor mye bøndene har ligget etter inntektsmessig sett opp mot andre yrkesgrupper. Vi må gi bonden et inntektsløft om vi skal sikre en bærekraftig næring og ha bønder i fremtiden. Bonden har en av de mest betydningsfulle yrkene i samfunnet og da må vi som samfunn vise det i forhandlinger. Jeg vil si til alle dere bønder der ute. Tusen takk for maten
Jeg vil påstå at bondeopprøreret er nåtidens arbeideropprør.
Stein Petter Haugen, leder Røros Senterparti
Doktortjønna – et sted for læring og opplevelser – og tro og tvil!
Leserinnlegg av Guri Heggem og Heidi Greni
Doktortjønna har en lang historie og er sentralt plassert både i Røroshistorien og i Røros sentrum. Etter flere år på pinebenken med mange politikerbesøk og med underskuddsgarantier fra kommunen ventes det fortsatt på penger fra regjeringa. Senterpartiet har også tro på prosjektet, men vi vil gjøre noe med situasjonen i tillegg til å tro.
Doktortjønna eies av Stiftelsen Rørosmuseet og ligger like nord for Røros sentrum. Med sin beliggenhet er Doktortjønna et attraktivt sted å besøke på sommers tid for barnefamilier, i tillegg er det svært godt egnet for andre som vil oppleve og lære mer om natur, kulturlandskap og naturmangfold. Røros kommune hadde fram til 2018 status som nasjonalparksenter for Femundsmarka Nasjonalpark. Dette senteret med sine formidlingsfunksjoner var lokalisert på Doktortjønna.
Etter at Røros mistet denne statusen i 2018 forsvant det også et årlig driftstilskudd fra Miljødirektoratet. Det har etter dette vært jobbet hardt og målrettet fra Rørosmuseet sin side i tett samarbeid med Røros kommune om å få på plass en varig finansiering fra Kulturdepartementet slik at det kan sikres fortsatt drift ved anlegget i Røros sentrum. Søknaden er sendt og planen er å etablere et formidlingssenter med hovedfokus på natur og naturmangfold i kombinasjon med verdensarv og bærekraft.
Røros kommune har nå for andre år på råd vedtatt en underskuddsgaranti slik at det er mulig for Rørosmuseet å ha et tilbud åpent for sommersesongen. Uten denne garantien er Rørosmuseet nødt til å avvikle drifta ved stedet. Dette er ingen holdbar situasjon. Må Doktortjønna stenge er det mye verre å bygge opp et nytt tilbud og få i gang drifta etter et avbrudd. Røros kommune har forkjøpsrett til eiendommen dersom Stiftelsen Rørosmuseet må avvikle drifta. Stiftelsen kan ikke eie noe som ikke brukes til museal virksomhet og må derfor legge det ut for salg.
Det var mange som krysset fingrene for at Doktortjønna stod på statsbudsjettet for 2020 da det ble lagt fram. Året etterpå kunne vi lese i avisa at representanter fra regjeringspartiene besøkte Røros og nærmest garanterte at dette måtte kunne la seg realisere. Det samme skjedde i fjor høst. Doktortjønna var ikke nevnt i regjeringas statsbudsjett. Jon Gunnes var en av flere representanter fra regjeringspartiene på besøksturne og uttalte at han ikke hadde kommet hvis han ikke hadde hatt troa på prosjektet.
Senterpartiet har også troa på prosjektet. Vi har så god tro på dette at vi satte av 1,8 mill til årlig driftstilskudd til Doktortjønna i vårt alternative statsbudsjett for 2019. Denne summen står fortsatt ved lag, og det vil fortsette å gjelde dersom vi kommer i regjeringsposisjon. Og til deg Jon Gunnes; Vi foreslår at ordner opp i dette mens du har trua og muligheten!
Guri Heggem Fylkestingsrepresentant Senterpartiet
Heidi Greni Stortingsrepresentant Senterpartiet
+ Stortingsrepresentant på Rørosbesøk
Stortingsrepresentant Jorodd Asphjell (Ap) er på Røros i dag, og han skal blant annet i møte med Folkehyskolen på Røros, og han skal møte kommuneledelsen. Asphjell sitter på Trøndelagsbenken i Stortinget, og han er medlem i Utdanning og forskningskomiteen. Han starter Rørosbesøket på politisk hjemmebane, og møter både elevrådet og skoleledelsen ved Røros Videregående skole først.
+ Skuffet over manglende invitasjon
Leder i Røros Senterparti er skuffet over at ingen fra partiet er invitert til å holde tale under årets 1. maiarrangement på Røros. Arrangementet foregår digitalt, og i går kveld ble talene spilt inn i Sangerhuset.
Årets 1. maiarrangement på Røros er et samarbeid mellom fire organisasjoner. Det er LO Røros og Holtålen, Røros AUF, Røros SV og Røros Arbeiderparti. Alle organisasjonene er representert i 1.mai-komiteen, som kommenterer saken slik:
– Senterpartiet har ikke fått noen invitasjon, fordi vi ikke inviterer talere. Det er de fire samarbeidende organisasjonene som har talere. Om Senterpartiet ønsker å delta i et forpliktende samarbeid, som betyr å stille to personer til komiteen gjennom året, og også stiller med økonomisk støtte i likhet med de andre arrangørene, så får komiteen ta stilling til det.
Ordførerne i Trøndelag Sør støtter Bondeopprøret
Leserinnlegg fra ordførerne i Trøndelag Sør
Vi vil med dette vise at grasrotinitiativet til #bondeopprør21 har støtte fra Trøndelag Sør.
Gjennom det siste året har vi virkelig fått bevis på hva Norsk landbruk betyr for Norge. Tross pandemi har landbruket stått fjellstøtt og sikret mat på bordet for oss samtidig som å holde verdiskapning og sysselsettingen oppe i distriktene og landet.
Vi er meget bekymret over at mange gårdsbruk blir lagt ned og at mange arbeidsplasser forsvinner. Dette har stor påvirkning på distriktene da landbruket står for mye av verdiskapningen. Små og mellomstore bruk er viktige for å opprettholde lokalt næringsliv, lokal beredskap og ikke minst en bærekraftig matproduksjon basert på lokale ressurser. Distriktslandbruket forhindrer gjengroing og ivaretar kulturlandskap og den lokale historien. Det bidrar til å opprettholde bosetting i distriktene. Dette gir barnetall på våre skoler, barnehager og i idrettslagene. Å opprettholde innbyggertall og forhindre fraflytting er viktig for kommunenes behov for tilgang til kompetanse i offentlige tjenester som skoler og helsetjenester.
Fortsetter utviklingen hvor de små og mellomstore bruka legges ned, vil landet vårt bli fattig på opplevelser. Vi tenker da spesielt på kortreiste råvarer og et kulturlandskap som forvitrer.
Landbruk er så mye mere enn at forbrukeren kan få juleribba på billigsalg.
I både distrikts- og fjellandbruket er det vanskelig å tenke store driftseffektive bruk. I disse områdene er det viktig å utnytte de fantastiske ressursene naturen gir oss. Med den politikken som føres nå blir det for mange, da spesielt små og mellomstore bruk håpløst å reinvestere og samtidig å ha ei lønn å leve av.
Norge har tatt mål av seg å lede an i en bærekraftig utvikling. Vi skal kunne produsere mat, forvalte kulturlandskapet og foredle skogressursene våre, må vilkårene endres slik at små/mellomstore bruk blir ivaretatt.
