Politikk

Kampen mot ensomheten går i revers med Støre-regjeringen

av

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg, fylkespolitiker Høyre og Radino Mahendra, leder Trøndelag Unge Høyre

Ensomhet nevnes stadig oftere som en alvorlig følge av koronapandemien. Noen grupper kan identifiseres som mer utsatte for å oppleve ensomhet. Dette gjelder særlig unge og eldre. Trøndelag Høyre vedtok på helgens fylkesårsmøte en resolusjon hvor vi minner den sittende regjeringen på reformene og tiltakene regjeringen Solberg igangsatte, nettopp for å forebygge ensomhet og psykisk uhelse.  

Når det gjelder ensomhet blant eldre, rullet regjeringen Solberg ut kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet (Meld. St. 15). Reformen skal fremme aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap – samt skape gode opplevelser og møter på tvers av alder, sosial bakgrunn og bosted i landet. Kommuner og fylkeskommune skal bidra til et aldersvennlig samfunn gjennom oppfølging av plankrav og prinsipper om universell utforming, opprettholde og utvikle et kollektivtransporttilbud som tilfredsstiller de eldres behov og bevilge tilskudd til anlegg, møteplasser og fritidsaktiviteter som er generasjonsuavhengige. 

Det digitale samfunnet kan virke utfordrende for noen, kanskje spesielt eldre, regjeringen Solberg la derfor frem strategien Digital hele livet. Gjennom digitale hjelpere i kommunene skal de som trenger hjelp få på veiledning og bistand. For det er et samfunnsproblem når deler av samfunnet er «digitalt illitterært» samtidig som flere tjenester, både i privat og offentlig sektor krever at brukeren er digital. Et eksempel på dette er bankvesenet, flere og flere banker avvikler tilbud som ikke ligger i nettbanken.

Regjeringen Solberg la også frem Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste. Her omtales ensomhet som en av flere risikofaktorer som kan skape psykisk uhelse og i ytterste konsekvens kan føre til at folk ser ingen lys i tunellen, og velger å ta sitt eget liv. Trøndelag fylkeskommune og flere kommuner har, etter initiativ fra Høyre, vedtatt en nullvisjon for selvmord. Trøndelag Høyre vil følge opp dette arbeidet med tiltak for å forebygge selvmord. Noe av det sentrale i folkehelseperspektivet er å fremme opplevelser av mening, inkludering, aktiviteter, tilhørighet, deltagelse og trivsel. Folkehelseperspektivet er en viktig del av det selvmordsforebyggende arbeid.

Deltagelse og medvirkning kan forebygge ensomhet. Sosial bærekraft handler om tilhørighet og jobben med å sikre innbyggerne like muligheter for deltagelse i lokalsamfunnet. Medvirkning er en rettighet i plan- og bygningsloven og viktig for innbyggernes tilknytning til stedet der de bor. Utformingen av stedene vi jobber og oppholder oss har stor betydning for folkehelse og livskvaliteten vår.  

Avslutningsvis vil vi nevne at i år er frivillighetens år, og nettopp frivilligheten utgjør er stor forskjell i samfunnet vårt. Frivilligheten er svært viktig i et folkehelseperspektiv og utgjør en stor verdi i alle lokalsamfunn. Eksempelvis vet vi at det å ha velfungerende frivilligsentraler som administrerer et mangfold av aktiviteter er med på å forebygge både ensomhet, fysisk og psykisk uhelse, fremme integrering og bidrar også til at eldre kan bo hjemme lengre.

Solberg-regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å gi bedret helsehjelp, blant annet flere helsesykepleiere, lovpålagt tilbud om psykolog i kommunene, pakkeforløp og fritt behandlingsvalg. I tillegg til ordninger som utjevner forskjeller som bruk av fritidskort og skattefradrag ved gaver til frivillige organisasjoner – noe regjeringen nå reverserer. Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for de i klassen og for fellesskapet. Den sittende regjering har et ansvar for å følge opp reformene igangsatte for å forebygge ensomhet.

Verner verna vassdrag (+)

av

Røros SV ønsker å sikre fortsatt vern av 389 vassdrag i Norge. Kraftkrise og høye strømpriser har inspirert mange til å til foreslå at vernet revurderes, og at det bygges kraftanlegg i de vernede noen av vassdragene. Gaula er et av vassdragene som er vernet, og enkelte ønsker å revurdere vernet av.

Eidefossen i Gaula er vernet mot kraftutbygging. Foto: Tore Østby

Røros SV har i dag sendt ut denne uttalelsen om saken.

La verna vassdrag være i fred

I Norge er 389 vassdrag gitt vernestatus. Disse representerer en mangfoldig og unik natur som vi er forpliktet til å ivareta på vegne av kommende generasjoner. Her finnes et rikt biologisk mangfold i form av fugl, fisk og insekter, og store økosystem både i og rundt elvene. Vassdragene gir oss opplevelser i form av fisking, padling, bading og annet friluftsliv. Flere av vassdragene ligger i eller i tilknytning til nasjonalparker, landskapsvernområder eller verdensarvsteder.

Røros SV sier klart nei til å svekke eller fjerne vernet av disse vassdragene. Verneplanene er solide og godt forankra både faglig og politisk. Å åpne for kraftutbygging eller andre inngrep i vernede vassdrag vil være et alvorlig og stort feilgrep. Vernede vassdrag må ha en reell og varig beskyttelse.

Peker på Widerøe i brev til Samferdselsdepartementet (+)

av

Ordfører Isak V. Busch vil ha Widerøe tilbake på (rulle)banen når det gjelder flyruta mellom Røros og Oslo. Han mener at tilbudet nå må gå til det selskapet som kom på andreplass i anbudsrunden om FOT-ruta Røros Oslo for to år siden. Han har skrevet brev til Samferdselsdepartementet, der han stiller flere krav til fremtidig flyrute.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby på Google Meet.

Vi gjengir hele brevet til Samferdselsdepartenemetet under:

Fremtidig drift av FOT-rute Røros Oslo

Fremtidig drift av FOT-rute Røros Oslo Air Leap overtok flytrafikken Røros-Oslo-Røros 1/4. 2020. flytilbudet vi har opplevd i Rørosregionen har vært på et absolutt bunnivå, siden Air Leap overtok. Kundetilfredshet og Passasjertallene har stupt. Widerøe leverte på samme rute i 2019 over 26.000 passasjerer. Air Leap klarte kun 6000 passasjerer i 2021.

Dette kan ikke tilskrives pandemien alene, men skyldes etter min oppfatning i stor grad Air Leaps leveranse. Korrespondansen mellom undertegnede og samferdselsdepartementet har gjennom de siste par årene til tider vært hyppig, og jeg har gjentatte ganger påpekt hendelser jeg mener er av en slik karakter at Air Leap har brutt avtalen med samferdselsdepartementet.

Jeg er helt tydelig på at Air Leap nå en gang for alle ikke kan være en aktuell samarbeidspartner på Rørosruten. De har for lengst løpt fra sine avtaleforpliktelser, og burde følgelig vært løst fra kontrakten.

Listen er lang, og inneholder alt fra arrogant opptreden, hyppige kanselleringer, store forsinkelser, akterutseilte passasjerer, gjensatt bagasje og gods, og svært mangelfull kommunikasjon med kunder. Til min overraskelse klarte Air Leap ikke å håndtere vanlige vinterforhold ved lufthavna på Røros, noe som igjen dokumenterer brudd på avtaleforpliktelsene.

Nå registrerer jeg at styret i Air Leap AB har besluttet at de skal forsøke å foreta en rekonstruksjon av selskapet, og følgelig har innstilt alle flygninger på ubestemt tid, fra og med 24/1. Et illustrerende eksempel på hvordan flyruta på Røros har vært drevet finner man ved å se på statistikken for flygninger så langt i januar.

Fra Røros har skepsisen til en sammenkobling med Ørland vært stor, basert på erfaringene vi gjorde oss da Air Leap fikk tillatelse til dette i en tidlig fase av pandemien. For å klare å levere et flytilbud har Air Leap benyttet seg av wet-lease med selskapet Amapola. • Amapola startet å fly på formiddagen mandag 3. januar, sammenkoblet rute OLA – RRS – OSL.

• 8 daglige flygninger mandag – fredag (ankomst er lik 1 og avgang er lik 1), 6 flygninger søndag – totalt 46 pr. uke mot 24 da Air Leap fløy selv og kun RRS – OSL.

• Uke 1 -3 : 40 (!) kanselleringer av flyrute til og fra Røros.

Det er åpenbart at regulariteten for flyruten Røros-Oslo, som er det kontrakten faktisk omhandler, blir sterkt skadelidende av samflyging med Ørland. Air Leap har selv demonstrert manglende evne til å levere. Det faktum at en kontraktspart stadig må benytte seg av underleverandører og wet-lease dokumenterer at deres prosjekt ikke er drivverdig.

Samferdselsdepartementet har selv dokumentert at Air Leap som operatør har hatt den høyeste brutto inntekt noen flyoperatør noen gang har hatt på Rørosruten. Jeg registrerer at selskapet selv peker på pandemi som årsak til de økonomiske utfordringene. Men jeg stiller store spørsmål ved om dette kan være riktig.

• Jeg er svært skeptisk til at det brukes mer offentlige midler på dette prosjektet, og mener avtalen med Air Leap må sies opp umiddelbart, uavhengig av om de lykkes med restruktureringen eller ikke.

• Det finnes ingen tillitt til at de på noen som helst måte vil klare å levere et flytilbud vi er avhengig av.

• Samflyging med Ørland må opphøre

• Jeg ber om at samferdselsdepartementet umiddelbart tar grep om situasjonen, og kan ikke se noen andre forsvarlige løsninger enn at samferdselsdepartementet nå må gå direkte til nest beste tilbyder i anbudet for å sikre fortsatt drift av flyruta Røros-Oslo. 

Med hilsen

Isak V Busch, Ordfører

Spør ordføreren om global klima- og naturkrise (+)

av

Oskar Tørres Lindstad har sendt grunngitt spørsmål til ordfører Isak Veierud Busch:

Verden står i en global klima- og naturkrise. Det har vi visst lenge, og en av naturforvaltningens største utfordringer er å sikre intakte leveområder for en mangfoldig flora og fauna. Dette krever kontinuerlig innsats, og vi må da gjøre som Gro Harlem Brundtland en gang lærte oss; tenke globalt og handle lokalt. Røros kommune har forvalteransvar for to nasjonalparker, fire landskapsvernområder og elleve naturreservater. Dette utgjør mye større arealer vernet natur og langt flere oppgaver enn de andre kommunene vi samarbeider med. Kommunen har også forpliktet seg til å ha både kompetanse og kapasitet til å ivareta rollen som forvaltningsmyndighet for mange av disse områdene. Beriket av en fabelaktig og ubetalelig natur har vi mye å sette pris på. Samtidig har vi et enormt ansvar for å ta vare på de livsviktige naturverdiene.

Kommunalt miljøvernarbeid har i dag mindre prioritet enn for noen år siden. MIK-reformen, Miljøvern i Kommunene, satte handling bak ordene til Gro. Den førte til en statlig finansiert ordning som sørget for at over 400 kommuner i perioden 1992 – 1996 hadde ansatt egen miljøvernsjef. Røros var en av pilotkommune i forprosjektet og fikk ansatt sin miljøvernsjef allerede i 1988. I disse årene skaffet miljøvernsjefen prosjektmidler som genererte stor aktivitet i kommunens miljøetat. Store og viktige prosjekter som etablering av naturformidling ved Doktortjønna, bærekraftig lokalsamfunn og uthusprosjektet, er eksempler på dette.

I 1997 opphørte den statlig finansierte MIK-ordningen. I 2000 ble miljøetaten i Røros kommune slått sammen til etat for miljø, landbruk og teknisk. Miljøvernsjefstillingen forsvant med dette. Stillingen som naturforvalter i Røros kommune er nå plassert på Os, og inngår i det interkommunale samarbeidet mellom Os, Holtålen og Røros, som altså deler stillingen mellom seg.

1. februar 2022 vil naturforvalteren i Os, Holtålen og Røros pensjonere seg. Ny naturforvalter skal ansettes, og nå er kanskje anledningen her til å se tilbake på historien, vurdere hvordan denne biten av det interkommunale samarbeidet har fungert og samtidig gjøre seg noen tanker om hvordan oppgaven skal løses i fremtiden. Utviklingen dithen at vi i miljøkommunen Røros i dag har naturforvalter i en tredjedels stilling begynner å smake av «tynn suppe». Det kan antagelig diskuteres om vi i tilfredsstillende grad drar nytte av stillingen og om vi legger opp til miljøkonsekvensutredninger som er gode nok – eller viser beste praksis, slik ansvaret for ivaretakelsen av verdensarven pålegger oss.

De gode erfaringene fra perioden 1988 – 1997 viser oss at sterke ressurser i kommunens miljøarbeid vil ivareta og øke kompetansen og engasjementet rundt miljøsaksbehandlingen. Det gjelder både det kommunale planarbeidet og det lovpålagte forvaltningsarbeidet som en kommune er pålagt å utføre gjennom en naturforvalter. Kommunens planleggere har kompetanse innen naturforvaltning, og de ivaretar deler av forvaltningsansvaret. En naturforvalter vil i tillegg styrke den nødvendige kompetansen i saker som skal ivareta målsettingen om å unngå tap av viktige naturområder og artsmangfold. Kommuneplanleggerne har mange krevende saker å ta seg av. Det vil styrke teamet deres betraktelig å ha en egen ressurs som har full oversikt over de miljømessige og langsiktige konsekvensene ved alt regulerings- og planarbeid. Kommunen må så snart som mulig igangsette kartlegging av biologiske mangfold. I stedet for å kjøpe denne tjenesten eksternt, vil det være gunstig å bruke egen kommunal naturforvalter. Arbeidet vil trolig forutsette at kommunen har en slik fagperson i hel stilling.

Ved å ansette egen naturforvalter vil Røros kommune få anledning til å søke prosjektmidler for å utvikle naturforvaltnings- og formidlingsarbeidet på en slik måte at hele lokalsamfunnet kan dra nytte av det. Økt satsning gjelder i særlig grad skolene.

Er ordfører tilfreds med måten vi bygger naturforvaltningskompetanse på i Røros kommune?

Hvordan vil kommunen organisere stillingen for en ny naturforvalter, og får Røros kommune igjen egen naturforvalter i 100% stilling?

Oskar Tørres Lindstad

Uansvarlig, naiv og ansvarsfraskrivelse ?

av

Leserinnlegg av Hilde Fjorden og Jon Anders Kokkvoll

Det er ord høyres representant Rob Veldhuis bruker i leserinnlegg om medlemmer av
kommunestyret som fikk flertall for budsjettforslaget sitt. Takk for den!

Vi syns det er på grensen til drøyt å kalle flertallet i kommunestyret for uansvarlige og naive. Denne type verbal sjargong fortjener heller ikke politikere. Det er ingen som tar lett på budsjettprosessen, og det er mange runder internt i de ulike partiene for å bli enige om prioriteringene. Jobben med budsjettet og økonomiplan begynte politisk allerede i vår under dialogkonferanse 1.

Det han har rett i, er at politikk handler om å prioritere, og det å måtte velge.

Det handler også om verdivalg.

Røros Arbeiderparti stemte i 2020 for å opprettholde en desentralisert skolestruktur i Røros
kommune. Det er et prioritert valg som ble gjort, noe vi den dag i dag mener var riktig.

Gjennom budsjettprosessen, som starter med dialogmøtet vi har i mai, signaliserte vi også at vi ønsker å prioritere Røros skole i budsjettbehandlingen og jobbe for å øke overføringene. Det er også riktig og villet. Så har administrasjonen fremmet sitt forslag til budsjett, der en har valgt å skjerme Røros skole for kutt. Gjennom tilleggsproposisjonen fra statsbudsjettet er det også tildelt 500 000 pr skole i kommunen, noe en i sin helhet har valgt å legge inn i budsjettet til Røros skole, nettopp for å bedre økonomien. Hvordan skolen velger å bruke disse midlene er opp til virksomheten. Røros skole
er altså prioritert med ca. 1,5 millioner ekstra i vårt budsjett for 2022. Dette vil gi økt bemanning ved Røros skole og på eller litt over lærernorm i 2022.

Røros skole har knapt med midler, det er vi ikke uenig i, men de stadige forsøkene på å fremstille Røros skole som en dårlig skole vil vi ikke godta. De ansatte ved Røros skole gjør en formidabel innsats og leverer en god tjeneste til elevene ved skolen. Det viser også undersøkelser som er gjennomført.

Røros Høyre foreslår i sin økonomiplan å flytte 3 millioner fra virksomhet tekniske tjenester samt Stab og støtte. Dette foreslår de uten å kjenne noe til konsekvensene det vil få for driften og tjenestetilbudet her. Kan dette sies å være mer ansvarsfullt? Vi er ikke av den oppfatning.

Hvis det hadde vært så enkelt, hadde vel administrasjonen foreslått å kutte i egne rammer.

Tekniske områder, stab og støtte, leverer også tjenester som kommer befolkningen til gode og er også lovpålagte oppgaver.

At Høyre i sitt alternative budsjett også foreslo å kutte en halv million innenfor eldreomsorgen i økonomiplanperioden nevner ikke høyres gruppeleder i sitt leserinnlegg. Når vi vet at det kommer til å bli flere eldre med hjelpebehov kan man jo lure på hvilke av ordene i høyres retorikk som passer best; «uansvarlig», «naivt» eller «ansvarsfraskrivelse»? Kanskje alle sammen.

Røros Høyre har prioritert ned bibliotek i planperioden for å øke finansieringen til Røros skole.

Biblioteket trenger nye lokaler. De ansatte som jobber der fortjener nye lokaler, og ikke minst fortjener Røros sentrum den styrkningen et moderne bibliotek faktisk innebærer.Arbeidet med å realisere nytt bibliotek har pågått i flere år. Å nå skulle stoppe opp arbeidet med å få på plass nye biblioteklokaler vil være et stort tilbakeskritt.

Røros Arbeiderparti har programfestet realisering av et nytt folkebibliotek i inneværende periode, noe vi vil fortsette å jobbe for. Det bør ikke overraske Høyre at vi holder fast på dette.

Budsjettet for 2022 er vedtatt ut fra at dette er til beste for lokalbefolkningen, unge som voksne. Arbeidet med budsjettet for 2023 er allerede i gang.


Varaordfører Hilde Fjorden (AP) og partileder Røros AP Jon Anders Kokkvoll

Avklaring lar vente på seg (+)

av

Uttalelse fra lufthavnrådet

Lufthavnrådet på Røros er fortsatt svært bekymret for flyruta mellom Røros og Oslo. Lufthavnrådet har regelmessige møter, og har de siste ukene nærmest hatt daglig kontakt i forbindelse med de store problemene.


Lufthavnrådet består av fungerende ordfører Christian Elgaaen, Tove Martens og Ottar Tollan som representanter fra reiselivet og næringslivet.

  • Samferdselsdepartementet lar en beslutning i saken vente. Det er uholdbart. Situasjonen nå er at vi har ei flyrute med et fly som både operatør og departement er enige om ikke er egnet for oppgaven. Likevel får Air Leap fortsette. Det er helt utrolig, og det burde rett og slett ikke gå an, sier fungerende ordfører Christian Elgaaen.
  • Det er nå over tre uker siden jeg var i møte med statssekretæren i Samferdselsdepartementet. Budskapet mitt er fremdeles tydelig. Vi må få et selskap og et fly på denne ruta som faktisk leverer det de skal. Det betyr først og fremst nå at de kan operere med fulle fly. Det er også svært viktig at flyet blir nattparkert i hangaren på Røros om natta, og at andre krav og ønsker vi har blir innfridd.
  • Næringsforum i Fjellregionen har nylig gjennomført en undersøkelse blant sine medlemmer som viser at trafikken av næringsreisende over lufthavnen på Røros kunne vært 4-5 ganger høyere enn i dag dersom det hadde vært et tilbud som næringslovet hadde hatt full tillit til. Dette er skremmende tall, sier styreleder i NiF Ottar Tollan.

Han tror tilliten er tynnslitt over tid og at stadig brutte løfter om bedring og avklaringer virker negativt. Det haster med å finne en solid og stabil løsning som ikke levner noen tvil om at tilbudet blir i henhold til forventningene. Det er ikke lengre rom for å prøve seg fram eller ta noen sjanser. Vi vet at mange av de bedriftene i regionen er helt avhengige av dette flytilbudet for å kunne ha aktivitet i regionen. Tollan er også stedlig ansvarlig for Flokks fabrikk på Røros som p.t. har over 190 fast ansatte, og sier at flytilbudet er selve livsnerven for store deler av de kompetansearbeidsplassene som Flokk har på Røros.

  • Destinasjon Røros har hatt tett dialog med markedsapparatet med Air Leap i et forsøk på å løfte oppmerksomheten rundt flyruten vår. Vi har også omtalt flytilbudet i vår generelle markedsføring ut i markedet. Dette har nå blitt mer og mer meningsløst all den tid våre tilreisende ikke kan stole på tilbudet, vi ønsker ikke å markedsføre noe som ikke er troverdig, sier reiselivssjef Tove Martens.

Flyruten er viktig for reiselivet og har over tid vært en kommunikasjonsform vi har jobbet for å profilere – men skal vi få flere ferie- og fritidsreisende til å velge fly som kommunikasjonsform må vi vite at det er et reelt tilbud der. Vi ser frem til et mer stabilt produkt og tilbud som kan bidra til å gjøre regionen vår enda mer tilgjengelig og korte ned avstanden for de mange vi gjerne ønsker velkommen til oss. Dette haster å få på plass, markedsføringen av sommersesongen 2022 er rett rundt hjørnet.

Fortsetter kampen for folkehøgskole (+)

av

Hilde Danielsen gir ikke opp kampen for å få en folkehøgskole på Røros. Det ble ikke penger til hverken oppstart av Folkehøgskolen eller til familiepark i Doktortjønna, i budsjett forslaget som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har samlet seg om.

SV har fått gjennomslag for feriepenger til permitterte under pandemien og til avlysning av neste konsesjonsrunde for leteboring etter olje, men også elektrifisering av Rørosbanen må vente.

https://vimeo.com/651480498

Helseplattformen bør utsettes hvis mulig (+)

av

Per Arne Gjelsvik forslår å utsette innføring av Helseplattformen i Røros kommune på grunn av presset kommuneøkonomi. Helseplattformen AS ble opprettet 1. mars 2019, og har ansvaret for innføringen av ny journalløsning i Midt-Norge.

Helseplattformen skal innføre felles elektronisk pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt-Norge. Målet er en mer sammenhengende helsetjeneste for pasienter og ansatte i hele regionen.

Innføringen av helseplattformen har vist seg å by på en del utfordringer.

https://vimeo.com/650283688

Vil ha ny kurs for Røros (+)

av

Mens de andre partiene i hovedsak har støttet kommunedirektørens forslag til budsjett for 2022 og økonomiplan for 2022 – 2025, har Høyre fremmet et eget budsjettforslag. Veldhuis sa i kommunestyret at Røros trenger en ny kurs, og at de andre partiene ikke tar den økonomiske situasjonen inn over sag.

Høyre vil fjerne eiendomsskatten og legge planene om bibliotek i Røros sentrum på is.

https://vimeo.com/650263589

Flyruta Røros-Oslo

av

Leserinnlegg av Runa Finborud

Som ordfører i Os kommune er jeg svært opptatt av gode og effektive kommunikasjoner til og fra regionen vår. Det er med stor bekymring jeg registrerer at flyselskapet Air Leap har store utfordringer med leveransen på flyruta Røros – Oslo. I dag har Rørosbanken arrangert sin årlige næringskonferanse, hvor luftfart og gode kommunikasjoner framheves som viktig for framtida. Næringslivet i vår region trenger ei velfungerende flyrute. Det samme gjør reiselivet. Og folk flest.

For å opprettholde verdiskapingen, og skape en akseptabel folketallsutvikling, er ei effektiv flyrute noe vi må satse på framover. Den avgåtte Solberg-regjeringen virker å ha gjort en dårlig jobb med å velge Air Leap som tilbyder på flyruta vår. I den sammenheng viser jeg til utallige presseoppslag og flere bekymringsmeldinger fra brukere av flyruta.

Det som imidlertid bekymrer meg aller mest, er flyselskapets måte å kommunisere med kundene på. Framfor å ta ansvar og sørge for en stabil leveranse, virker bortforklaringer og det å peke på andre som den eneste løsningen de har. Som ordfører i nabokommunen Os, støtter jeg ordfører Elgaaen i Røros. Tålmodigheten er slutt, kundene må settes i fokus – nå!

Det er tilbudet som i stor grad styrer bruken av ruta. Slik jeg ser det, sørger Air Leap nå i praksis for at stadig færre bruker flyruta, og da reduseres samfunnsnytten av å ha en flyplass betraktelig. Dette advarer jeg sterkt mot, og ber Samferdselsdepartementet ta grep. Det rimer dårlig med å ta hele Norge bruk.

Runa Finborud Ordfører i Os kommune

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.