Gjennombrudd i kampen for buss-do (+)

Ordfører Isak V. Busch varsler om et endelig gjennombrudd i kampen for do på bussene til og fra Trondheim. Sammen med varaordfører Christian Elgaaen, har ordføreren vært i møte med AtB. Det blir gjennomgående buss med do fra 18. oktober. I en overgangsfase fra tidlig i august og frem til 18. oktober blir det en mellomløsning med noen ruter med omstigning på Støren.

Do-striden startet da AtB varslet at de ville kjøre busser uten do, på strekningen Røros – Trondheim. Da lot ikke protestene vente på seg, fra passasjerer og politikere som var usikker på om de kan holde seg lenge nok. Det er langt fra Røros til Trondheim når naturen kaller.

AtB ga først etter for press, men ved neste korsvei slo busselskapet knallhardt tilbake. Direktebussen til Trondheim ble erstattet med buss Røros – Støren, som korensponderer med buss Støren – Trondheim. En lang busstur uten do, ble erstattet med to kortere bussturer uten do.

Nå kommer de lange bussturene, med do på bussen tilbake. Om dette er siste kapittel i buss-dodramaet vites ikke. Vi tisser på oss i spenning.

Norge på langs for Senterpartiet (+)

I ettermiddag red Tore Håkon Joten med følge inn i Røros setrum. Han har reist langt, og har enda lenger igjen av turen. Han red fra Lindesnes 14. april, og skal være fremme på Nordkapp til valgdagen 13. september.

Tore Håkon Joten rir Norge på langs for å sanke stemmer for Senterpartiet. Underveis har Norge på langs-vandreren hatt selskap av flere ryttere og syklister. Lokale Senterpartifolk legger forholdene til rette underveis.

Tore Håkon Joten intervjuet av Tore Østby.
Flere hester var med inn til Røros sentrum. Foto: Tove Østby

Glad for å møte gjengen igjen (+)

Det kan gå ei kule varmt i politiske møter, og motsetningene blir mer tydelig enn vennskapet, når politiske beslutninger skal tas. Dagens fylkestingsforhandlinger i Storstuggu manglet heller ikke på tøff debatt. Det som preger samlingen er likevel gjensynsgleden.

Gladest av alle er kanskje fylkesordfører Tore O. Sandvik, som etter måneder med kun digitale møter, får svinge ordførerklubba i en sal med politikere til stede. Trolig er det heller ingen ulempe for fylkesordføreren at møtet skjer i den kommunen fylkesordføreren har valgt som sin hyttekommune.

Ansatt som fylkesdirektør (+)

Et enstemmig fylkesting har vedtatt å ansette Carl-Jakob Midttun som ny fylkesdirektør etter Odd Inge Mjøen, som dermed ble Trøndelag fylkes eneste fylkesrådmann i historien. Da ansettelsen ble behandlet i bak lukkede dører, var det hva som skal være den nyansattes tittel, det var knyttet mest spenning til. Ordet fylkesrådmann er ikke kjønnsnøytralt, og måtte derfor skrotes nå.

Carl-Jacob Midttun kommer fra jobben som rådmann i Malvik kommune. Trøndelag fylkesting har fått hjelp av rekrutteringsfirmaet Assessit, som konkluderte med at Carl-Jacob Midttun virker til å være svært godt kvalifisert for stillingen.

Han har lang og relevant ledererfaring. Hans personlige egenskaper og lederegenskaper stemmer godt med kravspesifikasjonen. Assessits anbefaling er at Carl-Jakob Midttun innstilles som ny Fylkesrådmann i Trøndelag fylkeskommune. Tilsettingsutvalget vurderte også Midttun som den best kvalifiserte kandidaten sett opp mot kravspesifikasjonen. I tillegg til svært god motivasjon viser han stor selvinnsikt og vilje til å utvikle seg selv som leder, heter det i Assesits begrunnelse for sin anbefaling.

Ansettelsesutvalget sluttet seg til anbefalingen fra Assesit og innstilte Carl-Jakob Midttun. Beslutningen der var enstemmig. 

Debuterer i Fylkestinget i dag (+)

Det aller første fylkestinget, gjennomført med personlig oppmøte i en møtesal, foregår i Storstuggu på Røros i dag. I salen sitter også en politiker som debuterer i dette forumet. Tidligere Rørosordfører Hans Vintervold er et stykke nede på varelista, men han var for første gang høyt nok opp til å bli innkalt.

Hans Vintervold var ordfører i Røros kommune i 12 år fra 2007 – 2019. Han er nå medarbeider i Rørosbanken.

https://vimeo.com/563620805

Helskinnet gjennom pandemien (+)

Tiltak for å begrense smitte av covid 19 har påført Røros kommune store utgifter. Med kompensasjonen kommunen får inn fra Staten, ser økonomisjef Roger Mikkelsen likevel lys i tunnelen. Prognosen for regnskapet i første tertial tyder på at budsjettet for 2021 vil holde.

Nå ble det budsjettert med å bruke av disposisjonsfondet, og låneopptaket nærmer seg taket som politikerne selv har satt for lånefinansiering. Økonomisjefen smiler ikke så veldig bredt på vei til og fra banken, og høy sigarføring ligger ikke i planene.

Roger Mikkelsen har mye å gjøre rede for i politiske møter for tiden. I tillegg til årets første perioderegnskap på plass, er arbeidet i gang med budsjett for neste år.

Fylkesting på Røros (+)

Det er satt fylkesting på Røros, og de neste to dagene skal det tas viktige beslutninger for Trøndelag i Storstuggu. Det er første gang fylkestinget beveger seg ut av de to gamle trønderhovedstedene Trondheim og Steinkjer etter at pandemien startet. I dag starte møtet med en generaldebatt om trønder-rikets tilstand. I morgen klokka 09.00 skal behandlingen av sakene som skal opp til vedtak starte.

Denne gangen blir det mye skole under i Fylkestinget. Det skal vedtas skolebruksplan for flere videregående skoler. Årsrapport elev- og lærlingombudet 2020 legges fram, og det samme skjer med en kvalitetsmelding for videregående opplæring i Trøndelag. Det skal også vedtas felles ordensregler for de videregående skolene i Trøndelag. Det skal også ansettes ny fylkesrådmann i løpet av tinget. Her er det ikke ventet så mye debatt.

Røros er representer i fylkestingen med to faste medlemmer. Det er Guri Heggem fra Senterpartiet og Bjørn Salvesen, som ble valgt inn som kandidat for SV, men som senere brøt med partiet og er uavhengig representant.

Her er oversikten over alle politikerne som sitter på Fylkestinget.

Fylkesordfører Tore O. Sandvik leder fylkestinget, som pågår på Røros de nærmeste dagene.

Foto: Tore Østby

Mikrohusetablering i Røros kommune (+)

Interpellasjon til kommunestyret 17.juni 2021 fra Røros Arbeiderparti – Jon Anders Kokkvoll:

Røros kommunestyre har tidligere fått en orientering om mikrohus.

Mikrohus og småhusbebyggelse er voksende i popularitet. Stadig flere ønsker å bo på en annen måte enn i tradisjonelle boliger. Bakgrunnen for ønsket om å bo på en annen måte enn det tradisjonelle kan være varierende. Noen ønsker å bo på en måte som gir minst mulig klimaavtrykk, noen ønsker å bruke mindre penger på bolig enn andre ting, mens andre igjen rett og slett ønsker å eie mindre ting og tang, og det er sikkert mange flere grunner. Poenget er at dette er voksende i popularitet, og vi ser en mulighet i at Røros kan bli første kommune i landet med å etablere en mikrohus landsby.

Røros AP synes dette er spennende, og mener det er verd å undersøke hvilke muligheter vi har til å få til dette på Røros.

I kommunens vedtatte klima- og miljøplan finnes det flere punkter som kan sees i sammenheng med en eventuell mikrohuslandsby etablering med dertil hørende fellesfunksjoner i et nærmiljø:

  • –  Røros kommune oppfordrer til gjenåpning av «brakk» dyrkamark, tilrettelegger og oppfordrer til ulike former for nabolagshager
  • –  Røros kommune prioriterer miljøvennlige energiforsyningsløsninger og bygningsformer i utbyggings- og transformasjonsområder
  • –  Røros kommune legger til rette for alternative og miljøvennlige boformer (eks. økosamfunn)En etablering av en mikrohus landsby kan ha flere elementer ved seg. Man kan se for seg at det opprettes i et hyggelig og naturnært bomiljø, med felles sosiale områder, kjøkkenhage, oppbevaringsboder osv. Behovet for antall parkeringsplasser kan være lavere enn i ordinære boligfelt.En mikrohus landsby bør etter vårt syn være åpen for private som ønsker å etablere seg med sine mikrohus, men også for kommunen som mulig eier av noen enheter.De kommunalt eide enhetene kan for eksempel tjene som
  1. a)  Rimelig leieobjekt for de som ønsker å «prøvebo» på Røros
  2. b)  Som en eie-til leie-løsning for unge som ønsker seg inn på boligmarkedet, der deler avleiesummen benyttes til å opparbeide egenkapital
  3. c)  Utleie til private som ønsker å «prøve ut» en mikrobolig i en tidsavgrenset periode før de selveventuelt går til innkjøp av et mikrohus

For å kunne omsette ideer og ønsker til virkelighet, ønsker vi å få tilbakemeldinger på noen punkter som kan danne et faktagrunnlag for en eventuell videre prosess med mikrohuslandsby-etablering. Vi ber kommunedirektøren gi tilbakemelding på følgende innen 1.10.2021:

  1. 1)  Finnes det kommunalt eide områder i dag som kan egne seg til for å prøve ut et konsept med en mikrohuslandsby, i størrelsesorden 10-20 boenheter?
  2. 2)  Er det mulig å gjøre en grov beregning av kostnad knyttet til vann/kloakk, strøm og fiber på det aktuelle området/områdene?
  3. 3)  Hvordan kan en kommune gå frem om man ønsker å tilby en leie- til eie- ordning for unge i etableringsfasen?
  4. 4)  Hva vil være det mest hensiktsmessige grunneierforholdet ved en etablering av en mikrohus landsby bestående av en blanding av private og offentlig eiere?

Forslag til vedtak:

Kommunestyret slutter seg til ønsket om å få tilbakemelding på ovennevnte punkter 1- 4 beskrevet i interpellasjonen. Informasjonen kan om det er mest hensiktsmessig oversendes per e-post til kommunestyrets medlemmer v/gruppeledere innen 1.10.2021.

Interpellasjon til kommunestyret fra Hanne Hauge (+)

Interpellasjon til kommunestyret torsdag 17.juni 2021:

Ordfører

Å legge til rette for fritidsaktiviteter for barn og unge er en viktig del av en kommunes oppgave. Å kunne delta i fritidsaktiviteter er en viktig del av barn og unges oppvekst. Å være ekskludert fra de sosiale rommene som en fritidsaktivitet utgjør, kan føre til at mulighetene for mestring, modning og sosial læring blir markant mindre.

For de aller fleste barn er rammene rundt fritidstilbudene i kommunen vår gode nok som de er, enten de tilbys av kommunen selv, eller av lag og foreninger på frivillig basis. Men for et fåtall barn trengs det en ytterligere forsterking av tilbudene for at de skal være tilgjengelige for dem. For eksempel gjelder dette barn som har personlig assistent i barnehage og skole, og som ikke mestrer deltakelse i fellesskap på like linje med andre barn.

Røros SV ønsker at alle barn og ungdommer, uansett forutsetninger, skal få oppleve å være del av et sosialt fellesskap etter skoletid. Vi foreslår derfor å utrede muligheten for å sikre at alle barn og ungdom i barnehage og grunnskole har tilgang til fritidsaktiviteter i kommunal regi.

Jeg ønsker svar på følgende i kommunestyret 17. juni:

  1. Hvor mange barn basert på tidligere tall og erfaringer kan ha behov for assistent/støttekontakt i kommunale fritidstilbud? Dette kan være for å kunne delta i kulturskolens aktiviteter, være tilstede på Ungdommens hus, e.l.
  2. Hvor stor kostnad vil det være for kommunen å dekke assistent/støttekontakt for disse barna eller ungdommene de timene i uka det er aktuelt å delta på en fritidsaktivitet?

I tillegg foreslås følgende vedtak:

  1. Kommunestyret ber kommunedirektøren om å utrede kostnaden det vilmedføre å gi de barn som trenger det, assistent eller støttekontakt i kommunale aktiviteter i SFO-tid eller etter skoletid, og komme tilbake med dette i forbindelse med behandlingen av budsjett og økonomiplan for 2022-2025.
  2. Kommunestyret ber kommunedirektøren utarbeide et forslag på hvordan dette kan gjennomføres i praksis.

Hanne Hauge

Kommunestyrerepresentant SV

Trygt barnehagemiljø opp i kommunestyret (+)

Kommunestyret vedtok i april 2018 plan for godt barnehagemiljø i Røros kommune. Formannskapet vedtok i møte i september i fjor å revidere planen, og nå kommer saken opp i kommunestyret på torsdag. Fra nyttår trådte en ny lov om trygt og godt barnehagemiljø i kraft.

Virksomhetsleder Røros Barnehage Inge Aas ser fram til møtet, og håper at revideringen vil gi temaet ekstra oppmerksomhet.

https://vimeo.com/561749164
Inge Aas intervjuet av Tore Østby.