Politikk

Det kan bli en bompengesats på 160 kroner på fylkesveg 30

av

Reguleringsplanene for strekningen Støren – Singsås og ny tunnel forbi Svølgja er ferdig planlagt og kostnadsberegnet. For å finansiere utbyggingen ligger det et forslag på at det vil komme tre bomstasjoner på strekningen.

Planene sendes nå ut på høring og offentlig ettersyn av Trøndelag fylkeskommune, men  sluttbehandling av planene vil foregå i Midtre Gauldal og Holtålen kommune. Det er også gjennomført forprosjekt for nye kryssinger av jernbanen ved Nesvollen og Harborg.

Bompengetakst på cirka 160 kroner

Styringsgruppa for prosjektet har kommet med forslag om plassering av bomstasjoner på strekningen, samt satser. I forslaget er bomstasjoner plassert ved Rogstad i Midtre Gauldal kommune, sør for Svølgjatunnelen og sør for Nesvollen i Holtålen kommune. Samlet bompengetakst har styringsgruppa satt til om lag 160 kroner og samlet investeringsramme til ca. 1,54 mrd. kroner.

Skal utbedre 35 kilometer 

I det som prosjektgruppa kaller Tiltakspakke 2 omfatter dette bygging av 10,7 km ny veg og utbedring av om lag 18 km av dagens veg på strekningen Støren – Singsås. Tiltakspakken omfatter også ny tunnel ved Svølgja og nye jernbanekryssinger ved Nesvollen og Harborg. Samlet utbedret vegstrekning blir på ca. 35 km.  

Tiltakspakke 2 løser ikke alle utfordringene på fv. 30. Det legges derfor opp til at tiltakspakke 2 er første trinn i utbyggingen av fv. 30. Neste trinn vil omfatte utbedring av blant annet Almåskroken, Singsås og Gullikstad og inngå i en ny bompengesøknad på et senere tidspunkt.  

Gevinst på 375 mill. 

Vegforum Trøndelag har fått utarbeidet en kost/nytteanalyse av en utbedring av fv. 30. Det er gjort en forenklet samfunnsøkonomisk analyse og tolv næringslivsledere langs fv. 30 er intervjuet. En utbedring av fv. 30 kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på om lag 375 millioner kroner over 15 år gjennom kortere reisetid/distanse, reduserte ulykker og mindre ras/stengt veg. 

Folkemøter 

Vedtaket i styringsgruppa skal nå videre til politisk behandling i kommuner og fylkeskommunen i september/oktober. Før det blir det fysiske folkemøter i alle kommuner i løpet av august. Her vil det både bli orientering om reguleringsplanene og om selve bompengesøknaden.  

Etter politisk behandling vil selve bompengesøknaden bli utarbeidet. Søknaden skal kvalitetssikres i Vegdirektoratet før kommunen endelig skal behandle søknaden, sannsynligvis første halvår i 2023. 

Isak stiller seg til disposisjon for fire nye år

av

Isak Busch har bekreftet at han stiller seg til partiets disposisjon som ordførerkandidat for fire nye år.


Nominasjonskomiteen i Røros AP har startet sitt arbeid frem mot lokalvalget 2023.


– Isak Busch har bekreftet at han stiller seg til partiets disposisjon som ordførerkandidat for fire nye år. Isak har etter vår vurdering vært en hardtarbeidende og samlende ordfører. Han har i funksjonen balansert godt mellom det bestående og nytenkende, skriver nominasjonskomiteen i en pressemelding.

En endelig valgliste blir vedtatt av medlemsmøtet i Røros AP i november.Røros AP har foreslått Oskar Tørres Lindstad som kandidat til fylkestingsvalget.

– Oskar har opparbeidet seg politisk teft og kompetanse og bør være en kandidat til fast plass og posisjon på fylkestinget. For Røros og distriktskommunene er det behov for tydelige stemmer som taler våre saker, avslutter nominasjonskomiteen pressemeldingen med.

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

av

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

Gården må kjøpes i et spleiselag

av

I dette leserinnlegget fra nestleder i kulturutvalget i fylket, Svein Otto Nilsen, sier han at det offentlige samfunnet må i fellesskap redde Falkbergets barndomshjem.

Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva er Røros uten Johan Falkbergets dikterloft?

Hvis ikke Røros kommune vil kjøpe, kan bygningen hvor Johan Falkberget skrev sine største verk havne på private hender.
Dette kan ikke det offentlige samfunnet med Røros kommune, Trøndelag fylkeskommune og statlige myndigheter se på.

Dette er gården hvor dikteren vokste opp og hvor han skrev sine store romaner og plassen bør bli et kultursenter.
Man er i en forferdelig situasjon hvis denne plassen havner på det private markedet og stenges for videre folkeopplevelse.

Som nestleder for kulturutvalget i Trøndelag fylkeskommune så finner jeg det forkastelig at man ikke forholder seg til testamentethvor det står det at dette skal disponeres og tilhøre museet for Ratvolden.
Siden 1988 har Røros kommune eid alle bygninger på Trondalen/Falkberget unntatt hovedhus, men kommunen har eid dikterloftet som ligger inne i huset. Huset ble i 2013 solgt på det åpne marked å fikk ny privat eier. Nå skal huset selges igjen, og da må vi kjenne vår besøkelsestid.
Man kan da ikke bare fjerne seg fra det ansvaret kommunen har fått gjennom testamentet.

Det er samtidig et meget stort ansvar staten har gjennom at det opprinnelig var en gave til staten.
Gården må kjøpes i et spleiselag mellom Røros kommune, Trøndelag fylkeskommune og staten som sitter med nøkkelen til Falkbergets viktige historie.

Trøndelag Fylkeskommune har her et unikt prosjekt å bruke offentlige midler til som kan bevare historiebyen Røros med Johan Falkberget som et viktig historisk sted.

Røros kommune har langt fra sett konsekvensene ved å selge bygningene til private.
Det blir ikke det samme å flytte samlingen vekk fra plassen og over til andre bygninger som ikke kan kobles mot Johan Falkbergets liv.
Min bønn til Røros kommune er:

Gå en ny runde med Trøndelag Fylkeskommune og statlige myndigheter med tanke på å beholde innholdet til Johan Falkbergets liv i dagens lokaler.

La ikke kommunens økonomiske situasjon være avgjørende når et slikt viktig vedtak gjøres for kommende generasjoners historiekunnskap.

Hva er Røros uten selveste Johan Falkberget?

Svein Otto Nilsen
Gruppeleder for Pensjonistpartiet i Trøndelag fylkeskommune og nestleder i Kulturutvalget i fylke.

Svein Otto Nilsen. Foto: Privat

Ser ikke problematikken med helårs gågate

av

Varaordfører, Christian Elgaaen, føler ikke at han tok innersvingen på næringslivet i gata da han fremmet forslaget om helårs gågate i formannskapsmøtet i dag.

Vi har snakket med Elgaaen om folkets og næringslivets meninger har blitt hørt i prosessen fram mot avgjørelsen som ble gjort i formannskapsmøtet.

– Hvordan har dere kommet fram til avgjørelsen?

– I løpet av de siste årene har det skjedd en utvikling på Røros i forhold til gågate. Sommersesongen har vært fast over lang tid, også har vi vedtatt den endringen på lørdager fra Rauveta i høst, så jeg ser på det her som en naturlig forlengelse av det. Det tror jeg blir et positivt løft for alle som ferdes i sentrum, sier Elgaaen.

– Det vil selvfølgelig være mulig med varelevering og kjøring for bevegelseshemmede, for å nevne to ting, og det vil helt sikkert bli en dialog mellom kommunen og beboere på muligheter for beboerparkering. 

– Når en slik avgjørelse blir tatt så fort, føler du ikke at du kanskje kan ha tatt innersvingen på dem som eventuelt er uenig eller har ulike perspektiver?

– Nei, jeg føler ikke at jeg har gjort noe annet enn å fremme et forslag i et politisk organ, også var det et flertall der som støtta det, og det er noe vi ofte gjør. Når det er sagt er det selvfølgelig veldig viktig med folks medvirkning. Vi vet jo det at med så mye annet er det delte meninger om gågate, forklarer Elgaaen og fortsetter.

– Så er det selvfølgelig sånn at vi etterhvert vil ha en såkalt trafikkplan for Røros sentrum oppe til utarbeidelse og behandling, og da er det hele sentrum og ikke bare Kjerkgata som er tema, og i den planen så kan vi se på det store bildet på både kjøremønster, parkering og alle mulige aspekter rundt det. 

Christian Elgaaen mener gågate er noe rørosinger er godt vant med.

– Det som også er viktig å si er jo at det allerede er slik at det er gågate ganske mange dager i året. Etter vedtaket i høst er det hver lørdag, flere uker for ikke å snakke om måneder i sommersesongen, også er det ved enkelte andre arrangement, så sånn sett er ikke dette en vanvittig stor endring hvor man går fra at det ikke er gågate til at det er gågate året rundt. Det betyr bare at vi gjør det permanent, og det er jo selvfølgelig en vikitig endring.

– Kan det være et demokratisk problem dersom det er stemmer eller sider i saken som ikke blir hørt?

– Jeg tror det er viktig at journalister, politikere og andre er med å legge til rette for at folk skal få si sin egen mening. Det er jo helt avgjørende, og jeg har full respekt for at det er mange som mener at det ikke er lurt å ha gågate hele året. Det gjelder jo andre saker også, så det ser jeg på som en stor utfordring som vi må ta på alvor, medgir Elgaaen.

– Det å dyrke fram meningsbrytninger og uenighet i et samfunn kan vi kanskje aldri bli nok fokusert på. Når det er sagt så var det jo et flertall i formannskapet som var for det. Vi hadde en god diskusjon i formannskapet hvor vi diskuterte fordeler og ulemper ved å innføre helårs gågate. Noen, meg selv inkludert, mente det her var veldig greit å innføre. Andre var mer avventende. Jeg føler det var en god diskusjon vi hadde, sier Elgaaen.

– Tror du at du har med næringslivet på det?

– Ja, mitt inntrykk er at det er litt delte meninger men jeg vet jo det at det er mange næringsdrivende i gata som er positiv til det her, men nå har vi ikke gjort noen eksakt kartlegging. Jeg er veldig åpen for at vi får sett på erfaringer og gjort oss tanker om hvordan dette fungerer igjennom vinteren og utover neste år. Det blir veldig spennende å se hvordan det her vil slå ut på Røros sentrum. Jeg mener per nå at det vil være netto positivt.

– Hvis det kommer fram litt andre stemmer, og det viser seg at folk er litt mer skeptisk enn man har trodd, vil det da bli tatt til etterretning?

– Nå er jo vedtaket gjort, og det er viktig å slå fast, men når det gjelder trafikkplanen vil det kunne være en anledning til å se litt bedere på parkering og bilkjøring i et større bilde, og da vil det være muligheter for innbyggere og lokalt næringsliv å involvere seg, avslutter Christian Elgaaen.

Barnetråkk: undersøkelse om hvordan barn opplever nærmiljøene sine

av

Planavdelingen i Røros kommune har gjennomført en undersøkelse hvor de har spurt skoleelever om hvilke områder i sentrum de bruker mest, hvilke områder man unngår og hvordan skoleveien er for barna. 

Barnetråkk er et digitalt verktøy som brukes til å samle inn informasjon fra barn om nærområdene deres, og som er utviklet av Norsk Design- og arkitektursenter (DOGA). Undersøkelsen er gjennomført i desember 2021 og i januar 2022.

Kunnskapsgrunnlag

I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Røros har det vært ønskelig å tilegne seg et bedre faktagrunnlag for hvordan barn bruker sentrum. Målet med undersøkelsen er å inkludere barn i byutviklingen, og planutvalget har spurt alle fjerde, sjette og åttende klassinger på Røros skole spørsmål for å kartlegge hvordan de opplever nærmiljøet. Resultatene fra undersøkelsen ligger i kommunens kartløsning og skal blant annet brukes innenfor arealplanlegging og arbeid med trafikksikkerhet. 

For mørkt

Det har vært krevende å få barn sin stemme inn i byutviklingen, men ved å kartlegge de unges meninger får politikerne et bedre utgangspunkt for å for å ta elevenes meninger med i vurderingene sine.

Den 19. mai fikk fire av sjetteklassingene delta i et utvalg for plansaker og fikk lufte hva de syntes var bra eller burde vært gjort bedre i Røros sentrum. Flere rapporterte at de syntes det var for mørkt mange plasser, og at det mangler gang- og sykkelvei blant annet langs An-Magrittveien. Mange barn har skoleveien sin på veier som mangler opplysning og fortau helt, som i Tollef Bredals vei.

Funn fra undersøkelsen

Barna som deltok på Barnetråkk opplevde deler av skoleveien sin som utrygg.

Områdene rundt skolen og Verket utmerker seg særlig, og ble ofte avmerket med mye trafikk og støy. Veier som er mye benyttet som skoleveier bør prioriteres når det gjelder etablering av gangfelt, gang- og sykkelvei og belysning. Dette gjelder særlig veiene: Tollef Bredalsvei, Veien over Øra, Peder Hiort vei fra sentrum , An-Magrit veien og Johan Falkbergetsvei. Videre viser undersøkelsen at mange synes det er ønskelig med bedre belysning på skoleområdet og i fotgjengeroverganger.

Leserinnlegg: Bibliotek og byutvikling

av

Leserinnlegg av Hanne Hauge, Røros SV

Og hvorfor det er riktig å legge biblioteket på Nilsenhjørnet

Har vi råd til nytt bibliotek på Nilsenhjørnet? Kan biblioteket legges til Prix-tomta? Bør vi ikke heller bruke penger på skole og helse? Det er mange spørsmål som har blitt reist i forbindelse med plassering av nytt bibliotek. Noen spørsmål er bedre enn andre, men alle fortjener en runde i tenkeboksen. Og etter mye tenking og rapportlesing har jeg kommet fram til mitt soleklare svar. JA – vi har råd, og vi både kan og bør legge biblioteket til Nilsenhjørnet!

En kommunes oppgave er å levere gode tjenester til innbyggerne sine. Det koster penger. En politikers oppgave er å forvalte og fordele pengene på den beste måten. Noen ganger er det beste valget å investere, selv om det på kort sikt ikke gir skolebøker eller flere varme hender. Men på lang sikt sikt kan det sikre og styrke kommunens økonomi, og gi et større økonomisk handlingsrom enn før investeringen. Jeg mener det er god og framoverlent forvaltning å investere penger i Røros sentrum. Kjerkgata og Bergmannsgata er vår fremste salgsvare, sammen med kultur og natur. Uten turistnæringa blir kommunekassa tom fortere enn vi rekker å si turistdestinasjon og kulturkommune. For å være attraktive for besøkende må vi ha handel og aktivitet i sentrumsgatene våre, det er ikke nok å vifte med verdensarvstatusen og ønske velkommen i gruva.

De siste årene er det gjort flere analyser og rapporter på oppdrag fra norske byer, som vil ha svar på hva som skal til for å styrke sentrum som handelsarena. Analysen som Røros kommune har fått gjennomført, kan leses på kommunens hjemmesider. I disse rapportene pekes det på ulike suksessfaktorer. For eksempel: Beboere i sentrumsgårdene. Gåavstander. Aktiviteter for hele familien. Opplevelser i tillegg til handel. Variasjon i butikktilbudet. Blant annet. På Røros er det mange fristelser for handleglade damer på tur, men hvor er tilbudene for barn? Eller til de som ikke er så glade i butikker? Her kan biblioteket få en nøkkelfunksjon, og utvikles til å bli en opplevelsesarena. Mye skjer på biblioteket allerede, og nye aktiviteter kan legges til i det nye bygget. Høytlesing for barn. Visning av Falkbergetfilmer. Temaforedrag. Forfattermøter. Maling av påskeegg, eller kanskje påskeeggjakt i gata? Mulighetene står i kø hvis vi tør å satse på dem. Og gevinsten er at økt aktivitet på biblioteket genererer økt besøk i gata.

Jeg tilbringer somrene på sørlandet. Rad på rad ligger de gamle sørlandsbyene med tomme butikklokaler i sentrum, og store kjøpesentre en liten biltur unna. Jeg tror neppe det er resultat av en bevisst politisk satsing på nedbygging. Men det kan være på grunn av mangel på aktiv politisk handling. Det trenger ikke skje hos oss. Et bibliotek i sentrum kan bli en vitamininnsprøytning for aktiviteten i gata, og et viktig ledd i styrkingen av sentrum som handelsarena. Det er viktig for turistdestinasjonen Røros. Økt turisme gir inntekter og arbeidsplasser. Flere innbyggere gir økte rammeoverføringer fra staten. Som igjen kan brukes på gode tjenester til kommunens innbyggere.

Derfor – JA til bibliotek på Nilsenhjørnet. Fordi vi ikke har råd til å si nei.

Skolene på Røros trenger ordentlige løsninger – ikke symbolpolitikk

av

Leserinnlegg av Ida Østby

Aller, aller først: Jeg synes det er bra at Høyres Rob Veldhuis igjen tar opp debatten om situasjonen på skolene på Røros. Dette er tross alt skoler jeg selv har gått på. Jeg ble født her i 2000, gikk på barnehage her fra 2003 til 2006 og fullførte tiende ved Røros Ungdomsskole i 2016. Så, når han snakker om gamle lærebøker og underfinansiering så vet jeg, i alle fall delvis, hva han snakker om.

Av Røros kommunes 5570~ innbyggere er det antageligvis nøyaktig 0 personer som synes at situasjonen er bra. Høyre foreslår å ta penger fra Biblioteksprosjektet også sette det inn i skolene, som om det på magisk vis kommer til å løse problemet. Det hadde antageligvis bidratt til å gjøre noen ting litt mer overkommelig, men det er ikke slik at det er Biblioteket plutselig har brakt skolesektoren inn i vansker. Jeg husker skolesektoren som underfinansiert når jeg gikk på skolen, og. 

Noe av bildet er selvfølgelig at man har en desentralisert skolestruktur, men la det være helt tydelig: Hvis Røros Høyre bekymrer seg for forskjellsnorge så er ikke det å legge ned Brekkens utdanningstilbud eller Biblioteket løsninga. Å begynne med å sende seks år gamle unger på en timetur til Røros hver morgen er ikke bare en inhuman måte å drive utdanning på, det kommer og til å svekke elevene og bidra mye heftigere til dette forskjellsnorget!

Så, hva er løsningen? 

Jo, for det første så har Norges rikeste aldri vært så rike. Etter åtte år med Norge styrt etter Høyre sine prinsipper og ideologi, med konsekvente skattekutt til de rikeste, så har det blitt slik at hver femte krone i Norge eies av den øverste 1%’enten. Dette skjer da samtidig som Høyres representanter påstår at vanlige folk bare må finne seg i å legge ned utdanningstilbuder og biblioteker. Og ved neste Stortingsvalg så trenger man ikke være synsk for å vite hva Røros Høyre kommer til å stå på stand for. I tilfelle du lurer: Lavere skatter til de rikeste, og som konsekvens, mindre penger til Røros kommune og enda mindre penger til skolene på Røros. 

Dette er ikke veien å gå! Røros kommune og spesielt våre skoler og barnehager trenger mer penger. 

Arbeiderpartiet holder nå på å øke skattene for de rike og senke dem for alle som tjener mindre enn 750.000 kroner i året. Det vil også på sikt frigjøre flere midler som vil bidra til å styrke kommuneøkonomien. I tillegg så innfører Jonas sin regjering et virkemiddel som Høyre selvfølgelig ikke ville støttet opp under: Et grunntilskudd til hver kommune på 500.000 kroner for hver grunnskole. Dette vil bidra i mye større grad til å styrke skolene og vil ha en mye mer ekte konsekvens enn å legge ned biblioteker for den enkle symbolpolitikken Røros Høyre fører.

Jeg forstår at det er lett å lese dette, og så tenke “men det løser ikke problemet i dag!”. Jeg kjenner selv på den følelsen, men virkeligheten er den at den uforsvarlige skattepolitikken Høyre har ført i åtte år har ledet oss til situasjonen vi i dag er i. Nå jobbes det på alle nivåer med å rette den opp, men i politikk tar ting dessverre tid. Det går likevel litt fortere når vi snakker om problemene og jobber for å løse dem, så ikke slutt å snakke om skolepolitikken på Røros!

Det er nettopp fordi at folk har jobbet, år etter år, for å gjøre skolesituasjonen bedre at det nå endelig føres politikk som kommer til å styrke skolene. Og, jo mer man jobber for det, jo fortere kommer man dit man ønsker å være. Til et Røros med en velfinansiert skole og til et Norge hvor vanlige folk heller enn bolighaier og spekulanter nyter fruktene av arbeidet som gjøres hver dag. 

Ida Østby (Røros Arbeiderparti/NTL)

For ordens skyld: Ida Østby er datter av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Mangel på læremidler på Røros Skole skaper et forskjells-Røros, det ønsker ikke Røros Høyre

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Som folkevalgt får jeg med jevne mellomrom henvendelser fra småbarnsforeldre som handler om skole og barnehage.

Fremdeles er det til tider begrenset åpningstid i barnehagene som fører til problemer for foreldre og foreldrenes arbeidsgivere. Folk må stikke fra jobb tidligere for å hente i barnehage eller kommer for sent på jobb. Uholdbart; koronatilknyttet sykefravær er riktignok ‘unnskyldningen’. Og jo, familier får riktignok rabatt på månedsbetaling, men det er ikke det de ønsker! Det skaper et forskjells-Røros, ikke alle har nemlig mulighet til å tilpasse arbeidstiden sin til barnehagens begrensede åpningstid.

Så om situasjonen med læremidler i skolen. I mange trinn er situasjonen så anstrengt at lærene er nødt til å sende ut bilder fra f. eks. matteoppgaveboken i stede for at elevene kan jobbe i selve oppgaveboken. For å kunne gjøre leksene er mange da avhengig av at leksene skrives ut hjemme. Her er det ikke like muligheter for alle, slik det burde være. Hvis foreldrene ikke har en skriver, eller klarer ikke å skrive ut leksene, så blir elevens læring skadelidende. Snakk om like muligheter for alle! Røros Høyre mener mangel på læremidler skaper et forskjells-Røros. Det har vi vært klar over lenge, og dette ønsker vi ikke. Derfor har vi prioritert Røros Skole i våre alternative budsjetter.

Røros Høyre har foreslått flere ganger å prioritere økte midler til Røros skole slik at bemanningen kan økes, og vikarer kan settes inn slik at barna får fullverdig undervisning isteden for en slags underholdning med TV og film når det oppstår fravær. I tillegg foreslo Røros Høyre mer penger til nye læremidler slik at hverdagen til både lærere og elevene blir bedre, og miljøet blir spart for mer eller mindre ulovlig og tungvint massekopiering av ulike ‘ark’.

Politikk handler om prioritering. Gitt ovenstående, kombinert med dagens økonomiske handlingsrom ønsker Røros Høyre å prioritere Røros skole fremfor et nytt bibliotek. Det har vi ment helt siden samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge kom på bordet i 2020. Både i budsjettet for 2021 og 2022 samt økonomiplan har vi prioritert Røros skole og samtidig nedprioritert bibliotek. Derfor stemte jeg i formannskap 7. april mot å inngå et leieavtale for bibliotek og frivilligsentral, Røros skole må prioriteres.

Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet, en feilprioritering

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

At budsjettsprekken kom var ikke noen overraskelse for meg, men at det skulle være så stort hadde jeg ikke trodd var mulig. Da samarbeidsavtalen med COOP Midt-Norge ble lagt fram for kommunestyret til behandling 28. mai 2020 var byggekostnader for biblioteket og frivilligsentral estimert til 26 mill. Dette ville utløse en årlig leiekostnad på 1,8 mill. Jeg var kritisk til tallene i saksframlegget og stilte en rekke spørsmål, jeg ble ikke overbevist av svarene. Derfor stemte alle Røros Høyre sine representanter mot kontraktinngåelse. Ikke fordi at vi ikke ønsker oss et nytt bibliotek og et løft i sentrum, men rett og slett fordi vi mener Røros Kommune ikke har råd til en slik satsing på bibliotek på nåværende tidspunkt! Alle andre partier stemte for.

Nå får vi lagt fram forslag til leiekontrakten til endelig behandling. Tallene så langt, har blitt slik; byggekostnad på 41 mill. som gir en årlig leiekostnad på 2,9 mill. Samtidig er det fremdeles en del usikkerhet i kostnadsbildet slik at framlagt sum ikke er endelig. I budsjett behandlingen i 2020 og 2021 tok Røros Høyre ut bibliotekprosjektet og foreslo å overføre de midlene til bl.a. Røros Skole. Dette ble, som kjent, stemt ned. Årsaken til den voldsomme prisøkningen synes å være todelt: en del, ca. 2 mill. skyldes økte materialpriser men absolutt største økning utgjør økt arealbehov for biblioteket som gjør at planlagte leiligheter måtte utgå. Siden 2013 har Røros Kommune brukt mange 100-tusen til å utrede bibliotekalternativer uten at et konkret arealbehov er kvalitetssikret i de ulike forprosjekter. Helt utrolig, mildt sagt. Dette setter hele den inngåtte samarbeidsavtalen i et nytt lys mener jeg.

For min del er det å inngå en leiekontrakt for bibliotek og frivilligsentral uaktuelt, så skisserte finansieringsmuligheter trengs for min del ikke å utredes. Jeg har likevel en prinsipiell betraktning. Jeg mener det er helt feil å bruke salgsinntekt fra Reiselivets Hus til en slags ‘startleie’ for å få ned årlige leiesummen i kontrakten med COOP Midt-Norge. De millionene har også en kostnad selv om de ikke vises på leiekontrakten! Samt at etablerte kommunale virksomheter i Reiselivets Hus i tillegg må betale husleie enten der eller andre steder. Å legge opp til salg av kommunale eiendommer så snart man ser en overskridelse i byggekostnader/leiekostnader på et prosjekt, er ikke sunt og holdbart. Kvalitetssikring av prosjektet før man inngår avtaler er den riktige løsningen.

Jeg er klar over at det er også knyttet en kostnad til å ikke inngå en leiekontrakt, kommunens andel i prosjekteringskostnader er 1,7 mill. Penger som i så fall går rett ut av vinduet. Også denne klausulen bidro til at Røros Høyre stemte imot samarbeidsavtalen. Jeg er redd for at mange vil komme til å bruke dette som et argument for å inngå leiekontrakten, ‘ellers er de pengene tapt’. Dette er det som jeg gjerne kaller en ‘totrinnsrakett’ i slike kontrakter. En kan føle seg presset og til slutt strekke seg mye lengre enn en egentlig burde. På toppen kan argumentet om at det er en lokal entreprenør har vunnet anbudet, bli trukket inn, og at det er viktig å støtte opp under lokale selskaper. Enig, men det forsvarer ikke at det bygges ut over hva kommunen har økonomi til. Om en ønsker å støtte opp under den lokale byggebransjen så finnes det en rekke andre muligheter til det.

Så står vi igjen med utfordringene til arbeidsmiljøet til frivilligsentral og bibliotek, de forsvinner jo ikke. De 1,7 mill. avsatt til prosjektering hadde kommet godt med, som jeg foreslo våren 2020. Slik ble det ikke. Konkret ligger det 1,5 mill. i økonomiplanen for 2023 avsatt til innredning av et nytt bibliotek. Noe av disse pengene kan vel bidra til å forbedre arbeidsmiljøet med tiltak i eksisterende bygg.

Realisering av biblioteket på Nilsenhjørnet er en feilprioritering, mener jeg.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.