Politikk

I kveld kommer kommunestyret på Røros til å gjøre et vedtak, som betyr mye for Glåmos. Enten får Glåmos skole leve videre, eller så er det slutt når elevene får sommerferie om noen dager. Skolen, som det forrige kommunestyret fredet til 2027, kan bli vedtatt nedlagt av det nye kommunestyret i kveld.

I saken blir det enda mer tydelig at administrasjonen i Røros kommune har et sterkt ønske om å legge ned Glåmos skole. Dette går tydelig fram av kommunedirektørens utredning i denne runden, og utredninger gjennomført i tidligere perioder. Dette er kommunedirektørens innstilling i kveld:

1. Glåmos skole legges ned fra august 2024
2. Elevene ved Glåmos skole overflyttes til Røros skole, der det bygges en trygg, positiv
   og felles skolekultur. Administrasjon, ansatte, FAU og foreldre/foresatte må bidra til
   bygging av felles skolekultur
3. Kommunedirektøren påser at overgangen blir så bra som mulig for alle elever.
4. Videre bruk av Glåmos skole tas inn som en del av den årlige gjennomgangen av
   eiendomsporteføljen, i likhet med andre eiendommer som vurderes.

Punkt 2 og 3 er i realiteten ikke vedtakspunkter, men innsalg av nedleggelse. Kommunedirektøren har i kraft av sin stilling ansvar for en trygg og positiv skolekultur. Det er ikke noe som kommer som en følge av nedleggelse av Glåmos skole. Nedleggelsen skyldes ikke at Glåmos skole mangler en trygg og positiv skolestruktur.

Bakgrunnen for ønsket om å legge ned Glåmos skole er todelt. Det ene er en tro på at samling av ressursene vil styrke Røros skole. Det andre er en sterk tro på at nedleggelsen vil bedre kommuneøkonomien.

Det finnes imidlertid ikke belegg for å si at skoler automatisk blir bedre av at de blir større. Det er heller ikke klart at den økonomiske effekten av skolenedleggelse i Glåmos blir positiv for Røros kommune. Dette er ikke fullstendig utredet. Hvis ressursene fra Glåmos skole overføres til Røros skole, vil det ikke bli noen spareeffekt. Hvis lærere sies opp, blir det ingen skolefaglig styrking, men flere elever i klassene.

En svært avgjørende faktor for kommuneøkonomi med dagens inntektssystem, er antall skolebarn. Mange skolebarn gir store overføringer fra staten. Få skolebarn fører kommunene inn i et økonomisk uføre. I løpet av kort tid kan Røros kommune ha gjort to store grep, som slår negativt ut for kommuneøkonomien. Unntaket for boplikt ved arv, gjør det umulig for mange småbarnsfamilier å få seg bolig i sentrum, og nedleggelse av Glåmos skole kan føre til at småbarnsfamilier ikke vil bo der. Det kan bli krevende for kommuneøkonomien å leve av gode ambassadører.

Stig Arvid Leinum (Rødt) etterlyser en klar holdning til sosial dumping fra Røros kommune. Første april tok det danske flyselskapet DAT over flyruta mellom Røros og Oslo. I mars ble det kjent at DATer under etterforskning for sosial dumping. STig Arvid Leinum fremmer en interpellasjon om dette i kveldens kommunesyremøte:

– Vi har igjennom media blitt kjent med at flyselskapet DAT bedriver sosial dumping ved å
benytte seg av ansatte i selskap som er registrerte på Malta og Kypros. Dette er i strid med de nasjonale reglene og Luftfartstilsynet har slått fast at dette er i strid med
norsk lov.

Likevel pågår dette fortsatt. LO-klubbene på Aker Solutions vedtok 19.04.24 boikott av DATs
flyruter Stord-Oslo, Florø-Oslo og Røros-Oslo inntil ulovlig forhold opphører.
Røros kommune har klare bestemmelser om seriøsitet og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet i sitt innkjøpsreglement datert nov. 2020 (Punkt 2.5).

Rødt Røros er kjent med at DAT har overlevert dokumentasjon til Luftfarttilsynet, og at det
pågår en sak hos dem. Alikevel er det 2 måneder siden saken ble først kjent, og i all den tid
foreligger det ingen informasjon om endring av DAT’s praksis.

Etter Rødt Røros sitt syn kan ikke Røros Kommune kjøpe tjenester hos DAT og samtidig ivareta
kommunens egne bestemmelser.

Vi har følgende spørsmål til ordførerer:

• Er ordfører enig i at DAT sin behanding av ansatte er akseptabel?
• Hvilke kommunale virkemiddel kan benyttes ovenfor DAT for å følge innkjøpsreglementet?
• Hvilke tiltak mener ordførerer kan iverksettes for å få slutt på DAT sin sosiale dumping?

Justisminister Emilie Mehl sier det er uaktuelt for den sittende regjeringen å stoppe utsendelsen av etiopiere fra Norge eller for øvrig innføre en engangsløsning som vil gi etiopiske asylsøkere rett til oppholdstillatelse etter langvarig ulovlig opphold i landet. Dette skriver hun i svar til stortingsrepresentant Lars Haltbrekken etter at utsendelsen av en etiopisk kvinne nylig mislyktes. Haltbrekken spør om norske myndigheter vil følge anbefalingen fra UNHCR, stanse utsendelsen av etiopiere fra Norge, og vurdere en ny engangsløsning hvor de får bli i Norge. 

Under kan du lese spørsmålet fra Haltbrekken og svaret fra Mehl:

Spørsmål:

Nylig ble en etiopisk kvinne forsøkt sendt ut fra Norge. Etiopiske myndigheter nektet henne å komme inn i Etiopia.
Vil norske myndigheter i lys av dette samt UNHCR sine anbefalinger om Etiopia, stanse utsendelsen av etiopiere fra Norge, og vurdere en ny engangsløsning hvor de får bli i Norge?

Svar:

Som representanten kjenner til, er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør om asylsøkere har et beskyttelsesbehov og om de er vernet mot retur til hjemlandet. Sakene vurderes ut fra søkernes individuelle anførsler opp mot flere tilgjengelige landinformasjonskilder om retursituasjonen for bestemte grupper søkere i hjemlandet. UNHCRs anbefalinger er en viktig kilde som skal veie tungt ved vurderingen, men jeg minner om at deres anbefalinger ikke er rettslig bindende for Norge.

Utlendingsmyndighetene skal gi beskyttelse til dem som har et beskyttelsesbehov. Personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader fordi de ikke anses å ha et beskyttelsesbehov eller fordi de ikke fyller vilkårene for opphold på annet grunnlag, skal returnere til sine hjemland.

Jeg har tillit til at UDI og UNE foretar forsvarlige vurderinger av den enkeltes behov for beskyttelse ut fra fremsatte asylsøknader og ev. anmodninger om omgjøring.

Det er ikke aktuelt for denne regjeringen å stoppe utsendelsen av etiopiere fra Norge eller for øvrig innføre en engangsløsning som vil gi etiopiske asylsøkere rett til oppholdstillatelse etter langvarig ulovlig opphold i landet.

Med hilsen
Emilie Enger Mehl

Les også:

Støtte fra 13 tidligere ministere

Dumpet i Addis Abeba

Iskald skulder fra justisministeren

Av Runar Myrnes Balto, sametingsråd (Norske Samers Riksforbund – NSR)

Samer feirer 17. mai over hele Norge. I år for første gang etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen la frem sin dokumentasjon av fornorskningshistorien. Derfor håper jeg i år på en varm og inkluderende feiring fri for samehets. 

Grunnloven beskytter også samiske borgere av dette landet. Fra og med 2023 anerkjenner også grunnloven samene som urfolk. Det er selvfølgelig verdt en feiring hvert år. 

På lik linje med andre barn og unge, er også samiske barn og unge å se i gatebildet på denne dagen. Med stor stolthet bærer de sine vakreste gáktier (samiske kofter) på denne dagen. Det gjelder samer i alle aldre. Noen steder er man en blant mange gáktekledde. Andre steder er man nesten alene. 

17. mai har dessverre også vært sesong for samehets. Skrekksaken fra Bodø 2022 der en liten gutt ble hetset av en voksen, viser dette. Det handler nok om at 17. mai er en av de dagene da samer er mest synlig i det offentlige rom. Går man i samiske klær, så stikker man seg gjerne ut. 

Spesielt i byene er det mange som også nyter alkohol fra tidlig morgen. Da er det kanskje lettere å miste noe av refleksjonsevnen i gjerningsøyeblikket, og kommentarene sitter gjerne løsere. Noe er direkte hets, annet er bare forsurende. 

«Hvorfor går du med kofte og samisk flagg? Det er Norges nasjonaldag». Det er en typisk sur 17. mai-kommentar. Utsagnet er godt innenfor ytringsfriheten, men ofte sårende for de som mottar det som kan tenke at det ikke er rom for samer på denne dagen. Det er selvfølgelig lov å mene dette, men det hyggeligste er å holde det for seg selv. 

Sannhets- og forsoningskommisjonen har dokumentert hvor langt den norske staten gikk i å definere bort samisk kultur fra fortellingen om fellesskapet i Norge. Samisk språk og kultur passet ikke inn, og samene skulle assimileres til å bli norske. At noen enda ser på samisk kultur som et fremmedelement på 17. mai, viser at disse holdningene ennå lever.

En flott måte å gjøre reelt forsoningsarbeidet, vil være å gi samisk kultur en naturlig plass i feiringen. Slik som NRK nå gjør når de lar Kajsa Balto synge andre verset av «Ja, vi elsker» på samisk i nasjonaldagssendingen. Det er et flott eksempel som 17. mai-komiteer kan la seg inspirere av! 

Reaksjonene på NRK sitt grep med nasjonalsangen illustrerer forresten utfordringen. Hvis man tviler på at samisk språk og samiske flagg på 17. mai kan invitere frem hets og negative ytringer, kan man bare søke opp noen av kommentarfeltene til sakene om Kajsa Balto og 17. mai. Det viser vel at vi ikke kommer helt i mål i år heller. 

Samtidig går ting fremover, og jeg er optimist med tanke på bidrag fra enkeltmennekser. De aller fleste i Norge er allerede veldig hyggelige og imøtekommende mot samer, både i hverdagen og på 17. mai. Går man i kofte så møter man sjeldent flere smil fra fremmede enn akkurat på denne dagen. Det er kjempeflott og gir god stemning!

Et annet grep er å faktisk si fra om man observerer hets. Vi må overvinne den såkalte tilskuereffekten og reagere hvis vi ser hets. Dette er budskapet i kampanjen «Stillhet sårer» som Amnesty, Catalysts og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) kjører. Det er spesielt relevant på en nasjonal festdag som dette. 

Mange gjør mye bra for å forebygge samehets om dagen. Finnmark fotballkrets kjører kampanjen «MII-MET-VI» for å forbygge i hets på og rundt fotballbanen. Kulturministeren har også tatt ansvar og lager i disse dager en handlingsplan mot samehets. Det er kjempefint og gode tegn i tiden. Dette er en dugnad der vi alle kan og bør bidra. 

Med ønske om en god og same-inkluderende 17. mai-feiring. Lihkku beivviin!

Nå er utsending av etiopiske flyktninger som har vært lenge i Norge stanset. Det skjedde etter at en etiopisk kvinne og de to norske polititjenestemannen som eskorterte enn, ble sendt tilbake til Norge av etiopiske myndigheter. Det hjelper ikke Mulualem Fikadu. Han ble dumpet i Addis Abeba og lever nå som papirløs der. Rørosnytt har fått tak i Mulualem Fikadu på telefon, og snakket med ham om hans situasjon nå.

Mulualem «Mulu» Fikadu kom til Norge det året han ble 15 år gammel. Han ble plassert hos en fosterfamilien på Modum, der han ble tatt godt vare på. Han har fullført norsk skole, men som papirløs har han levd 15 år uten rettigheter i Norge.

Venner i Norge har satt ham i kontakt med en mann fra Eritrea, som gir ham husrom nå. Siden han er papirløs, kan han ikke gå ut av huset. Regjeringen i Addis Abeba er i krig med flere flere etniske grupperinger. Det er derfor strengt sikkerhetsnivå i hovedstaden, selv om det så langt ikke har vært krigshandlinger i selve Addis Abeba.

Av en pressemelding fra Politiet Utlendingstjeneste går det fram at 16 etiopiere er løslatt fra Trandum. Dette skjer etter at utsendelse av en etiopisk kvinne mislyktes. Både kvinnen og de to norske politifolkene som eskorterte henne, ble sendt tilbake til Norge. Dette betyr ikke at etioperen er nærmere en oppholdstillatelse her i landet. Nå venter Politiets Utlendingsenhet på svar fra etiopiske myndigheter, på verifisering av at Etiopia er flyktningenes opprinnelsesland.

Ingen av de internerte etiopierne hatt gyldige reisedokumenter eller tilstrekkelig dokumentasjon på hvem de er. På denne bakgrunn tok norske myndigheter sammen med enkelte andre land i Europa initiativ til å invitere etiopiske myndighetspersoner til Norge. Hensikten med dette var å verifisere etiopiske borgere som var innsatt på utlendingsinternatet.

– Slikt verifiseringsarbeid er tidkrevende. I påvente av svar på verifiseringsanmodningene er alle etiopiske borgere som har vært innsatt på utlendingsinternatet, etter en konkret vurdering løslatt mot meldeplikt og pålegg om bestemt oppholdssted, sier Jon Andreas Johansen, seksjonsleder for juridisk i Felles enhet for juridisk, analyse, grensefag og etterretning (FJAGE) i PU.

Han sier at alle de løslatte oppholder seg fremdeles ulovlig i Norge, og har et gjeldende pålegg om å forlate Norge. Johansen understreker at enhver utlending som plikter å forlate Norge, plikter også å fremskaffe reisedokumenter dersom han eller hun ikke har dette. 

Flere av etioperne var mindreårige da de flyktet fra Etiopia. Nå er det igjen krig i deler av landet. I november 2020 ga statsminister Abiy Ahmed ordre om krig mot Tigray-provinsen og Tigrayfolkets frigjøringsfront. FN og Den afrikanske union har bedt om umiddelbar stans i kamphandlingene nord i Etiopia, uten at det har endret situasjonen. I følge FN er det nå flere enn 50.000 interne flyktninger i Etiopia. De som er drevet på flukt fra kamphandlinger nord i Etiopia lever ifølge hjelpearbeidere under svært vanskelige forhold.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Amhara, Gambella, og Benishangul Gumuz-regionene, samt grenseområdene mot disse i tilstøtende regioner.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til konfliktrammede deler av Oromia-regionen, inkludert områdene Kelam Welega, West Welega, Buno Bedele, East Welega ogHoro Guduru Welega i vestlige Oromia.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til østlige deler av Somali-regionen og grenseområdene til Somalia.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til bestridte områder i vestlige og sørlige Tigray.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til grenseområdene mot Sudan, Sør-Sudan og Eritrea.

Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til øvrige deler av Etiopia.

Det er ikke reiseråd til hovedstaden Addis Abeba. Det er i Addis Abeba flyktningene som tvangssendes ut an Norge ender.

Det er Stortinget som bestemmer norsk flyktningepolitikk, ikke Politiets Utlendingsenhet. Utsendelsene av etioperne er politisk forankret. Slik det er nå, sender Norge flyktninger som har vært lenge i Norge til et land der UD fraråder å reise til det meste av landet.

Politiet Utlendingsenhet har svart på spørsmål fra Rørosnytt knyttet til forsøk på å pågripe ham i hans hjem. Politiets Utlendingsenhet brøt seg inn i Naggas bolig i Høsøien, og la igjen en håndskrevet lapp. Nabo Ola Høsøien, som oppdaget at døra var brutt opp fant lappen, og trodde ikke at det kunne være politiet som la igjen en håndskrevet lapp. Han ville derfor anmelde innbrudd. Politiet Utlendingsenhet svarer at det ikke er utarbeidet noe offisielt skriv til bruk i slike situasjoner.

Rørosnytt har stilt spørsmål til Politiet Utlendingsenhet om den håndskrevne lappen, og seks andre saker knyttet til håndteringen av Nagga Hailemichael. Her er de sju spørsmålene, og de sju svarene PU har kommet med.

SPM 1: Hvorfor har Politiets Utlendingsenhet to ganger brutt seg inn i hjemmet til en mann som ukentlig oppsøker politiet for å spørre om statusen for eget opphold?

SVAR: Da Politiets utlendingsenhet (PU) forsøkte å pågripe Nagga Hailemichael i mars, var det ingen som åpnet døren. Vurderingen om å ta seg inn i huset hans ble gjort av politiet på stedet, blant annet på bakgrunn av tidligere erfaringer i denne saken da vedkommende gjemte seg på loftet. Viser også til vårt tidligere svar til dere fra 14. mars, hvor vi blant annet har påpekt at politiet har anledning til å foreta en husundersøkelse når en utlending skal pågripes og når politiet må lete etter utlendingen for å få gjennomført pågripelsen. Det finnes flere ulike grunnlag i utlendingsloven som åpner for undersøkelse av bolig, blant annet kan det gjøres når det foreligger konkrete holdepunkter for at en utlending oppgir uriktig identitet.

SPM 2: Hvorfor blir det lagt igjen en håndskrevet lapp etter det siste innbruddet. Burde det ikke vært lagt igjen et skriv med Politiets logo. Er det ikke utarbeidet et offisielt skriv som brukes i situasjoner som dette?

SVAR: Dersom politiet tar seg inn ved makt, men verken utlendingen eller noen andre er til stede, vil politiet naturlig nok gi beskjed om at det er dem som har vært der. Vi har ikke utarbeidet et offisielt skriv, men har rutiner med å oppgi kontaktinformasjonen vår (telefonnummer og navnet til patruljen som gjennomførte husundersøkelse) på slike beskjeder, slik at vedkommende ikke skulle tro at det har vært et innbrudd, men også for at personen kan kontakte oss ved spørsmål.

SPM 3: Nagga Hailemichaels opphold var tema i en rettssak i Trøndelag tingrett, der konklusjonen ble at han ikke var ulovlig i Norge. Er den dommen ikke rettskraftig?

SVAR: Det er straffbart å oppholde seg ulovlig i Norge uten nødvendig oppholdstillatelse. PU er ikke kjent med detaljene på hvorfor Trøndelag politidistrikt har frafalt tiltalen for ulovlig opphold under hovedforhandlingen i tingretten, men når dette skjer, skal domstolen avsi en frifinnelsesdom. Dommen er rettskraftig, men den medfører bare at Hailemichael ikke ble straffeforfulgt for forholdet. Dommen legaliserer på ingen måte oppholdet til Hailemichael ettersom han aldri har fått innvilget oppholdstillatelse. 

Utlendingsnemnda (UNE) har i sin seneste vurdering av Hailemichaels anmodning om å få omgjort avslag om opphold, vist til det samme.

Hailemichael har anmodet UNE om å se på saken på nytt hele elleve ganger. UNE har avslått samtlige omgjøringsanmodninger. I samtlige avslag er det også oppsummert at han fremdeles oppholder seg ulovlig i Norge, har plikt til å forlate Norge, har fortsatt ikke lov til å jobbe i Norge og kan søke om hjelp fra International Organization for Migration (IOM) til å reise til hjemlandet. Nagga er også utvist fra Norge og hele Schengenområdet på grunn av ulovlig opphold og arbeid. Han er også senere utvist med varig innreiseforbud fra Norge og Schengen på grunnlag av domfellelse for straffbare forhold. Det er ingen tvil om at Hailemichael har oppholdt seg og fortsatt oppholder seg ulovlig i Norge.  Dette har han også fått forklart av politiet flere ganger, sist i samtale med PU mandag 29. april.

SPM 4: Hvordan skal en person som rømte fra et land i krig som barn, kunne skaffe seg pass?

SVAR: Mange utlendinger som kommer til Norge uten reisedokumenter, skaffer seg dette fra Norge. De gjør dette enten fordi det er et krav å legge frem gyldige reisedokumenter i en søknad om opphold eller fordi de må returnere til hjemlandet etter avslag på søknad om opphold. En utlending som får avslag på søknad om opphold, plikter å skaffe seg reisedokument dersom han eller hun ikke har dette. Dette følger av utlendingsloven.

Det er mange måter å jobbe for å fremskaffe nødvendige dokumenter for å kunne få utstedt reisedokument fra ambassaden. Man kan be om hjelp fra familie eller venner i Etiopia dersom noe må sendes, man kan søke retur med IOM eller be politiet om bistand. Etter politiets kunnskap er det fullt mulig å få utstedt reisedokument via Etiopias ambassade i Stockholm. Videre er det politiets erfaring at personer som faktisk samarbeider om retur og ønsker å returnere, klarer å fremskaffe nødvendig dokumentasjon på hvem de er. Dette er også lagt til grunn i UNEs vurdering.

SPM 5: Hva ligger det i påstanden fra dere om at Nagga Hailemichael nekter å samarbeide?

SVAR: Enhver utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge har en plikt til å avklare egen identitet. Norske myndigheter har en legitim rett til å vite hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge. Videre er det viktig å kjenne identiteten til dem som søker om oppholdstillatelse i Norge slik at norske myndigheter vet hvor vedkommende skal returnere, eventuelt til hvor politiet skal uttransportere utlendingen til (dersom vedkommende får avslag på søknaden om opphold).

Hailemichael fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i 2004. Når en utlending får avslag, må vedkommende forlate Norge innen datert frist. Hailemichael har valgt å ikke reise ut innen fristen, som betyr at han har bodd og jobbet i Norge ulovlig siden 2004. Han har aldri fremlagt noen form for dokumentasjon på sin identitet, og har heller ikke vist vilje til å samarbeide med politiet om å skaffe til veie dokumenter eller gitt opplysninger som kan bidra til å få avklart hans identitet.

SPM 6: Er det fortsatt planer om å pågripe Nagga Hailemichael?

SVAR: Uavhengig av om Hailemichael er pågrepet eller ikke, plikter han å forlate Norge og returnere til Etiopia. Politiet kommenterer ikke fremtidige vurderinger av eventuell pågripelse.

SPM 7: Hvor mange eritreere og etiopiere som har vært lenge i Norge, er sendt ut av landet så langt?

SVAR: På politiets hjemmeside finner du statistikken over antall personer som blir sendt ut av Norge fordi de ikke har lov til å være her. Statistikken oppdateres hver måned:https://www.politiet.no/om-politiet/tall-og-fakta/uttransporteringer/

Ved å følge lenken over kan man se månedlig statistikk over uttransportering fra Norge. Tallene for april er i skrivende stund ikke klare. Ved utgangen av mars var to etiopiske flyktninger uttransportert.