Rødt inviterer til åpent møte

Førstkommende torsdag, 29. september, inviterer Rødt til åpent møte på Thomasgaarden.

Leder for utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Hege Bae Nyholt, kommer til Røros for anledningen og skal holde innlegg om sitt arbeid på Stortinget og om Rødt sine hjertesaker. Rødt Røros vil også holde innlegg om lokale saker som er viktig for partiet, og leder for Rødt i Trøndelag, Rainer Svartrapmo, vil være tilstedet.  

Leder for Rødt Røros, Johnny Johansen, håper at så mange som mulig møter opp.

– Vi inviterer folk som har lyst til å høre litt mer om Rødt lokalt og regionalt, og håper at vi får samlet folk som er interessert i politikken vår. Styret i Rødt Røros vil være der, og det vil bli salg av kaffe og kaker, sier Johansen.

Familiedag med Rødt på Doktortjønna

I dag, søndag 18. september, blir det familiedag på Doktortjønna. 

Rødt Røros inviterer både medlemmer og ikke-medlemmer til en hyggelig familiedag med lek og moro. 

Det vil bli aktiviteter for barn og voksne, blant annet frisbeegolf.  I tillegg blir det servering av grillmat til alle som kommer.

Leder for Rødt Røros, Johnny Johansen forteller at alle er velkomne.

– Det blir en veldig uformell dag og det blir grillmat til alle sammen. Vi ønsker bare å hilse på folk, og det er bare å stikke innom for å ta en prat. Vi prøver å få til en dag hvor folk kan ha det gøy, sier Johansen.

Rødt om riksvei 30: – Usolidarisk løsning

Medlem av hovedutvalg for veg i fylkestinget, Hallgeir Frøseth Opdal fra Rødt, og leder i Rødt Røros, Johnny Johansen, var på folkemøte om riksvei 30 på Røros. Rødt er prinsipielt motstandere av bompenger, og mener det rammer usosialt. 

Frøseth Opdal kom til Røros for å overvære folkemøte om fylkesvei 30.

– Jeg kom kjørende til Røros på fylkesveien nå, og det er klart at det må til noe vedlikehold og utbedring av veistrekningen, det er det ikke noe tvil om. Sånn som jeg ser det bør det være et offentlig ansvar, finansiert gjennom skatteseddelen eller gjennom andre avgifter man har i forbindelse med bilbruk, sier Hallgeir.

Voldsomme kostnader

Hallgeir forklarer at det spesielt kommer til å ramme hardt på små steder hvor det ikke eksisterer et godt kollektivtransport-tilbud.

– Det er helt vanvittige priser hvis man skal dagpendle mellom Haltdalen og Røros. Uansett om man bare skal gjennom en bom så blir det voldsomme kostnader, sier Hallgeir.  

– Hvis du kjører til Trondheim så skal du gjennom tre bomstasjoner før Støren, også har du tre etter, også skal du hjem igjen. Da blir det en betydelig utgift, og med drivstoffprisene man har i dag så er jo det helt horribelt, forklarer Johansen.

Statlig ansvar

– Etter min mening er det helt nødvendig vedlikehold som må gjøres på veien, men den burde vært vedlikeholdt for lenge siden. Det er egentlig et statlig ansvar som er forsømt, og at man nå kommer med en pakke som bilistene må betale stort sett alt av, er uakseptabelt, fastslår Frøseth Opdal.

– Det er en usosial greie, forklarer Johnny, – for det er en flat pris til folk som har forskjellig å rutte med. Tenk på eneforsørgere, pensjonister og uføretrygdede. De sliter, og må betale det samme som alle andre gjør. Hadde vi hatt en differensiering på bompengene så hadde det truffet mye bedre. Rødt imot bompenger som prinsipp fordi det rammer usosialt. Det er rett og slett en usolidarisk løsning

Boplikten opprettholdes

Torsdag 18.08 vedtok et enstemmig formannskap at boplikten skal gjelde på gården Nordbrekken i Brekken.

Mette Nordbrekken overtok gården i Brekken etter sin far i 2011, og søkte om konsesjon, som hun fikk innvilget på vilkår om bofritak fram til mars 2019.

Mette Nordbrekken har deretter søkt om fritak fra boplikten på bakgrunn av at eiendommen angivelig ikke var beboelig. Kommunen avslo søknaden. Nordbrekken har sendt en klage på vedtaket, som ble avslått. Kommunedirektøren innstilte på at kommunen opprettholder sitt vedtak om avslag på søknad om fritak eller utsettelse av boplikten.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt i formannskapet. Saken blir nå oversendt Statsforvalteren i Trøndelag for endelig avgjørelse.

Christianus Sextus: bilder fra gruveruinene

Gruveruinene på Christianus Sextus forfaller. Hva, om noe, skal gjøres for å bevare dette kulturminnet.

Christianus Sextus fikk navnet sitt etter kong Christian VI (1699-1746) av Danmark, men gikk først under navnet Sandtjernan gruve. Gruven ligger i Nordgruvefeltet nord for Røros, og nordøst for Kongens gruve.

Etter at det ble stopp for gruvevirksomheten i området, ble husene stående og forfalle. Oppussingsbehovet ble stort, og økonomien i Røros kobberverk ga ikke rom for å bruke penger på det.

Nå står de falleferdige ruinene og speiler seg i glansen av en svunnen tid. Er det i det hele tatt noe som gjøres eller burde gjøres for å vedlikeholde det som står igjen i dag?

Tviler på at noe vil bli gjort

Byantikvar Magnus Nilssen Borgos tviler på at noe kommer til å bli gjort med ruinene.

– Det har vært diskusjon om vedlikehold av ruinene ved jevne mellomrom, og om en skulle ha gjort noe med taubanestasjonen. Så langt har man vel landet på at det ikke blir gjort noe med den og at den får stå så lenge den står. Det har vært diskutert å legge noen varetak og sånne ting for å utsette forfallet. Det har det ikke blitt noe av enda, og jeg tviler litt på at det blir aktuelt å gjøre. I tillegg er det så klart andre kulturminner der som har blitt diskutert, og som kanskje er mer aktuelt, og det er å sette i stand noen av taubukkene som står igjen der, forklarer Nilssen Borgos.

Under følger en bildeserie med fotografier av ruinene tatt av Linda Bjørgan.

Foto: Linda Bjørgan
Foto: Linda Bjørgan
Foto: Linda Bjørgan
Foto: Linda Bjørgan
Foto: Linda Bjørgan
Foto: Linda Bjørgan
Foto: Linda Bjørgan

Når Kim Il-Sung kom til Bergstaden

Bjørn Tore Hindklev har skrevet en kronikk om permanent gågate i Kjerkgata

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når et nesten samstemt næringsliv i Kjerkgata roper: lytt til oss, vi er bekymret for framtida, så vender kommuneledelsen det døve øret til. Og omtrent samtidig inviterer de til et møte med tema; hvordan skal vi bedre snakke sammen? Det er enkelt; lytt til oss når vi snakker. Her er noen tall og noen tanker som kanskje kan få dere til å tenke der om en gang til. For det trengs.

Tallene i faktaboksen viser et utvalg i gata. Slår man sammen resten, som er deler av konsern (Skanckebua/Kaffestuggu/Vertshuset m fl) eller ikke har offentlige/tilgjengelige/private regnskap (Lille Røros, Amneus mfl) og avis/bank/eiendsommegler er disse tallene mer enn doblet.

Vi snakker altså om over 200 millioner i driftsinntekter, i ei lita gate på Røros. De av selskapene som driver med overskudd bidro altså i fjor med en selskapsskatt på anslagsvis 3 millioner kroner. Og, sist men ikke minst; omlag 15 millioner, muligens mer, i skatteinngang fra lønna til alle menneskene som er med og skaper dette unikumet av ei gate. Jeg kan jo her minne om at en god del av disse pengene går til Røros kommune, om dere som bestemmer her ikke har fått med seg det.

Også snakker vi om et hundretall antall ansatte. Mange av dem i tillegg eiere, og svært mange dedikerte fast ansatte i tillegg. Og sist, men ikke minst: et stort, stort antall deltidsansatte. Titalls, antageligvis hundretalls i løpet av året, av ungdommene våre. Disse får sin første arbeidserfaring, og tjener sine egne penger. Lærer viktige ting til livet som kommer. Mange mødre og fedre med bijobb i deltidsstilling, som er med å holde familieøkonomien vedlike.
Vet du hva, kjære kommunedirektør. Kjære Isak. Og alle dere andre som styrer over oss uten å lytte. Disse er de første som ryker om gågateeksperimentet deres ikke fungerer. Disse mister inntekt, livserfaring, sosialisering og erfaring. Allerede i høst – fordi eiere og sjefer er bekymret. Hadde dere ungdomsjobb sjøl kanskje? Var det greit å ha eller, givende og lærerikt?
De fleste som driver i Kjerkgata eier sine egne butikker og har ofret mye for at nettopp disse butikkene eksisterer i dag. Alle disse var en gang nyetablert. Og de knallharde fakta er at 7 av 10 nyetablerte bedrifter er konkurs innen fem år.

Hva slags nåløye har vi presset oss gjennom, tror dere? Et ganske trangt et kan jeg fortelle dere, ut i fra egenkjøpt dyr erfaring. Det har kostet svette og tårer for alle sammen, og ganske sikkert litt blod også. Å drive eget er ikke som å jobbe i stat eller kommune, om det er det dere tror, når dere nekter å lytte til oss som vet hvordan det er å drive eget. Og når vi sier at vi er bekymret, så er vi det, for det har ikke vært gratis å komme hit for noen oss.
Flere har jobbet for disse butikkene store deler av livet, og da ligger ganske sikkert deler av pensjonstilværelsens frihet i egenkapitalen i bedriften. Den egenkapitalen kan fort forsvinne det neste året, om vi får en ny svart vinter, og lokalbefolkningen svikter på grunn av et lite velfundert spontanvedtaket mellom noen få mennesker på Røros. Noen veldig få mennesker – spesielt i forhold til dem som gir Kjerkgata liv og røre – og som har bedt så pent om å bli tatt på alvor og bli hørt.

Butikkene i Kjerkgata er i tillegg en attraksjon over hele landet. Verdens triveligste kjøpesenter. Ute i gatene på Røros, sier de. Det er alle disse menneskene, eiere, fast ansatte, ungdommer og voksne deltidsansatte som sammen gir gjestene våre en opplevelse, leverer service og er første rekke i formidling av kjærligheten til denne lille byen vi er så glad i til alle gjestene våre. Røros hadde ikke vært det samme uten butikkene i gata, og dermed ikke uten de som driver butikk i Kjerkgata. Er det så vanskelig å forstå?

Dere nekter å lytte til disse menneskene. Vi snakker om mange hundre mennesker som er involvert, og om man regner med familiene til de som er avhengig av inntekten fra butikkene i gata kan dere gange det med fire. Vi snakker faktisk om en stor andel av befolkningen dere har tatt på dere å styre på vegne av.

Så det må jo tydeligvis være vanskelig å forstå. Dere nekter å lytte til et samstemt næringsliv. Dere nekter å lytte til alle de som driver fram en av våre viktigste attraksjoner, sentrumslivet og butikkene, handelen og livet i gata. Dere nekter å lytte til mange hundre mennesker som er bekymret og er usikker på framtida og trenger mest mulig forutsigbarhet.

Det er en arroganse jeg ikke trodde jeg skulle få oppleve på Røros. En grenseløs arroganse som er vanskelig å forstå. Når et overveldende flertall av driverne i den berørte gata roper: lytt til oss, involver oss, planlegg dette, vi er bekymret for framtiden, for våre ansatte og for livsverkene våre og for arbeidsplassene våre. Så velger dere å ignorere oss? Man må se til ganske andre land for å se folkevalgte og kommunalt ansatte innta den holdningen.

Jeg er målløs. Motlaus og i vantro. Takk for meg.

Omsetning og ansatte i Kjerkgata, et utvalg (faktaboks)

OmsetningSelskapsskattSkatt ansatte (30%)
Nye Røffe6,2 mill163 000420 000
Frost dame16,2 mill397 000900 000
Soloppgangen9,5 mill236 000660 000
Trygstad16,4 mill2 400 000
Sport 1 Røros17,9 mill556 000900 000
Glød frisør4,2 mill60 000780 000

Ingen store avvik

Status etter første halvår med salgs- og skjenkekontroller i 2022. 

Ved alle kontrollene er det rapportert om ryddige forhold i henhold til alkoholloven. Det er ikke rapportert om noen større avvik i første halvår av 2022.

Det eneste kontrollselskapet har bemerket er at noen av skjenkestedene har endret styrer
og/eller stedfortreder i forhold til opprinnelig bevilling, og at ny styrer/stedfortreder ikke er
godkjent av kommunen. Ved endring av styrer eller stedfortreder, skal bevillingshaver
informere kommunen, slik at ny styrer/stedfortreder kan godkjennes. Dette vil bli adressert
ved kommende dialogmøte mellom kommunen og næringen.

Kontrollselskapet melder om godt samarbeid med bevillingshaverne i kommunen, og at
interessen og forståelsen for alkohol- og røykeloven blir stadig større.

Kontrollene er gjennomført av Securitas. I forbindelse med salgs- og skjenkekontroller etter alkoholregelverket, fører også Securitas. tilsyn med tobakkskadeloven.

Ved kontroll på et utsalgssted i mars var oppbevaringen av tobakksprodukter synlig for
kunder. Dette er avvik fra forbudet mot synlig oppstilling på utsalgsstedet. Avviket ble rettet opp i kort tid etter kontroll gjennom anskaffelse av nye lamellgardiner som dekket for alle tobakksproduktene.

Formannskapet er kontrollmyndighet for salgs- og skjenkebevillingene i Røros kommune, og blir forelagt statusrapporten for første halvår på formannsskapsmøte 18.august.

Erna på byvandring

På onsdag var partileder for Høyre, Erna Solberg, på byvandring i Bergstaden som en del av valgkampen. 

Formidlingskonsulent ved Rørosmuseet, Ole Kristian Korssjøen, ga den tidligere statsministeren en omvisning fra Røros hotell til Malmplassen, hvor museumsdirektør Tone Rygg møtte følget og tok over omvisningen.

Sohlbergs plass

Når følget var kommet til Sohlbergs plass, spurte Erna Korssjøen om hvilket forhold maleren Harald Sohlberg hadde hatt til rørosingene.

– Han sa til sine venner i Christiania i 1902 at Røros er en illeluktende dass, og det er litt interessant, for hvis man ser på maleriene til Sohlberg som er malt på Røros, så finnes det nesten ikke et bilde med en person på, fortalte Korssjøen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Erna på Sohlbergs plass

UNESCOs verdensarvliste

Erna fikk en innføring i lokal historie og fikk høre om utfordringer ved å være et verdensarvsted, noe hun hadde gjort seg noen refleksjoner om.

– Det er viktig at vi tar vare på det som er på UNESCO sin liste, og nå har det blitt mange flere steder på lista. Da er det også viktig at man lager noen egne inntjeningsevner, og det gjør man jo på Røros. Jeg mener at litt av dilemmaet er at veldig mange vil på UNESCO sine lister, men utfordringen da blir ofte litt vanskeligere, for da blir pengene fordelt på litt flere. Vi er opptatt av at vi skal ta vare på de gamle bygningene, sørge for at vi har penger til Bygningsvernsenteret, og bidra med at de kan ha midler til å kunne dele ut, forklarte Solberg.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Museumsdirektør, Tone Rygg, sto for siste etappe i omvisningen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Fornøyd med oppholdet

Erna var fornøyd med oppholdet på Røros, og forteller at hun lærte mye fra omvisningen.

– Det har vært veldig fint, sa Solberg, – Det er et vakkert sted og det var fint å gå en tur i går kveld. Det er også gøy å se. Jeg lærte noe nytt om Harald Sohlberg. Jeg har jo vært her før med mannen min og besøkte gruvene i fjor, og da gikk vi mye rundt og studerte og leste på skiltene. Men når du går og blir guidet, så får du med deg litt mer om hele historien rundt, og om hva som har blitt vernet, og hvilke utfordringer det kan by på.

Ole Kristian Korssjøen har guidet Solberg i Olavsgruva tidligere, og var fornøyd med å ha formidlet til en vitebegjærlig og interessert rikspolitiker.

– Hun var her i fjor og besøkte Olavsgruva, så hun har allerede fått litt innblikk i røroshistorien, så det her ble en liten oppfriskning, og vi fikk formidlet historien om Røros og Røros kobberverk. Det er klart, det er litt begrenset hva en klarer å formidle på 20 minutter, sa Korssjøen.-

Tone Rygg synes også det var verdifullt å kunne formidle litt av situasjonen i verdensarven Røros til Solberg.

– Det er jo viktig for oss å fortelle litt om det vi holder på med. Vi er helt avhengig av offentlig støtte og at vi er synlige i det politiske landskapet. Det å bare få sagt litt om hvordan det fungerer er en mulighet vi må benytte oss av, forklarte Tone.

Fv. 30 må bompengefinansieres skal den utbedres


Det kommer frem av en analyse som nå er lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv. 30. Det er Vegforum Trøndelag som står for utarbeidelsen for analysen. 

Vegforum Trøndelag har hyret inn Junior Consulting for å utarbeide en rapport der kostnaden og nytten av en eventuell utbedring av fylkesvei 30 mellom Støren og Røros blir belyst.

Ettersom fv. 30 er en fylkesvei får den ikke bevilgninger over statsbudsjett. Det er mulig for fylkesveier å få midler gjennom rassikrings- og vedlikeholdsmidler. Dette er midler som nedskaleres av regjeringen, og blir ofte prioritert til veier med en høyere ÅTD enn det fv. 30 har. I tillegg tilsier erfaringer fra tidligere veiprosjekt i Trøndelag at eneste måten man kan gjennomføre veiprosjekter på fylkesveier er gjennom bompengefinansiering. 

Maksimal inntjeningsperiode for bompengeprosjekt i Norge er 15 år, det er denne tidshorisonten som er foreslått i forprosjektet fra 2018. Nye beregninger fra 2022 viser at man kan finansiere et prosjekt på ca. 1.54 milliarder kroner. gjennom bompenger, der 75% av denne summen kommer fra bompenger. Det er her forutsatt 3 bompengestasjoner, en i hver kommune (Rogstad, Svølgja og Nesvollen), med en bompengetakst på 160 kr (eks. rabatt) på hele strekningen for privatbiler, og det tredoble for tungtransport. For strekningen Røros-Trondheim vil bompengekostnaden for privatbiler økes fra 44 kr til 204 kr med denne utbedringen.

Analysen inneholder en kort introduksjon av de foreslåtte utbedringene på fv. 30, en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av de lettest kvantifiserbare faktorene ved prosjektet, næringsliv- og befolkningsutvikling i regionen, kommunenes mål og planer, godstrømsanalyse av fv. 30, for å se på i sammenheng med utbedringen og næringslivets prioriteringer.

Utbedring må komme på plass

Hovedfunnene i analysen kommer frem med flere viktige hovedpunkter som legges til grunn for at utbedringen må komme på plass.  

Dette er funnene: 

Fylkesvei 30 er i dag i kritisk dårlig stand 

Nesten hele strekning har en bæreevne og vegbredde som ligger under standarden. I tillegg er den preget av mange krappe svinger og rasutsatte strekninger. Dette gjør fylkesvei 30 til en utfordrende og farlig vei å ferdes på.

En utbedring gir samfunnsøkonomiske besparelser  

Enkle utregninger viser at gjennom færre ulykker og reisetidsbesparelser kan den foreslåtte utbedringen gi en samfunnsøkonomisk gevinst som sparer inn 46% av kostnaden ved vegen over er 25 års periode. Ved å legge til flere parametere i denne analysen vil dette øke. 

Trafikken langs fylkesvei 30 er forventet å øke betraktelige kommende årene 

Godsstrømsanalysen for Trøndelag viser at fylkesvei 30 kommer til å ha en henholdsvis 30% og 50% økning i godstransport frem mot 2030 og 2050. Det er også antatt at det vil være en økning i privatbiltrafikk også. For å imøtekomme den økte trafikken er det viktig å utbedre vegen.

Dagens standard på fylkesvei 30 gir næringslivet utfordringer 

Næringslivet opplever utfordringer innen til markedsføring, rekruttering, kundegrunnlag, vedlikehold og forsinkelser knyttet til fylkesvei 30. Dette er utfordringer som både gir direkte kostnader, og tapte potensielle inntekter.

Næringslivet er positive til en utbedringen

Det er bred enighet om at fylkesvei 30 har en for dårlig standard og trenger en oppgradering. Hvilke tiltak som er viktigst for næringslivet avhenger av bransje, men en gjenganger er reisetidsbesparelser, en trygg og sikker, vei og en vei som er åpen 24/7 365 dager i året er viktig.

Totalkostnadsramme på 1.54 milliarder kroner

På grunnlag av nytte, antall kilometer utbedret, mulighet for synergier mellom tiltakene, og en rettferdig fordeling av utbedringer mellom kommunene som skal bompengefinansiere veien falt valget på 10 strekninger.

De 10 valgte tiltakene har så blitt gjennomgått nøyere og der reguleringsplaner på strekningene er i sluttstillingsfasen. Kostnadene har økt noe siden 2018 grunnet høy prisvekst for veiprosjekter (12.7%) og har blitt fastslått med mer sikkerhet gjennom arbeid med prosjektet i styringsgruppa. Den totale rammen på prosjektet er nå estimert til 1.54 milliarder kroner. Dette er enda ikke endelig vedtatt, og styringsgruppen kan beslutte noe annet der enkelte av strekningene kan bli droppet eller endret omfang på. 

Ved de anbefalte tiltakspakkene vil i underkant av 35 km bli utbedret. Dette utgjør cirka 34% av den fulle veistrekningen mellom Støren og Røros. For 16.8 (~16.2%) vil få ny vei med fullgod standard, mens 18.3 bil være utbedrede mellomstrekninger og (~17.6%) vil få en utbedret standard.

Ulykkesutsatt strekning som gir store samfunnsøkonomiske kostnader årlig 

Det har vært 74 ulykker med personskade på fv. 30 de siste 15 årene. 55 prosent av ulykkene er utforkjøringsulykker. Tiltak som bedre horisontalkurve, bredere vei og mindre stigning senker sjansen for utforkjøringsulykker vil derfor kunne senke antall ulykker betraktelig. 

Dersom man bruker fordelingen til hva slags trafikkulykker som skjer i Trøndelag har ulykkene på Fv. 30 en årlig samfunnsøkonomisk kostnad på ca. 7.5 millioner kroner, kommer det frem i analysen . 

Kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på 376 millioner kroner

Over en 15 års periode gir tidsbesparelser en total samfunnsøkonomisk gevinst på 256.4 millioner kroner. Dersom man antar at veien har en levetid på 25 år får man en gevinst på 374.2 millioner kroner. Det legges til grunn her flere reduksjoner i blant annet reisedistanse, stenginger av veien, ras og ulykker. 

En utbedring av fv. 30 har et potensiale til å ha rene samfunnsøkonomiske gevinster på 30% av kostnaden til veien i løpet av en 15 års periode. Over en levetid på 25 år øker denne summen til 46% av kostnaden. Ved å ta hensyn til flere faktorer vil de faktiske gevinstene antagelig være enda høyere. Faktorer som vil bli nærmere undersøkt sparte vedlikeholdskostnader, støyreduksjon, verdien av en opplevd mindre krevende reisevei mfl. Ringvirkningskostander som økt aktivitet i regionen er noe som også må hensyntas, kommer det frem av analysen som er gjort. 

Kan føre til høyere aktivitet på veien

Nasjonal Godstransport Modell er benyttet for å gjennomføre den regionale godsstrømsanalysen som nå har blitt lagt frem i forbindelse med utbedringen av Fv.30. 

Tilbud og etterspørsel på veien i denne modellen modelleres gjennom sammenveide tids- og kjørekostnader, i tillegg til varestrømmer i mellom steder i Norge. En utbedring av Fv. 30 kan derfor påvirke disse resultatene noe. Både i positiv retning gjennom en lavere tidskostnad på veien, og i en negativ retning i høyere bomkostnad på veien. I tillegg kan det stimulere næringslivet i regionen, som igjen gir høyere aktivitet på veien. 

Fv. 17 og fv. 710 har begge nylig hatt betydelige bompengefinansierte utbedringsprosjekter. Man ser også at disse veiene også er blant de i Trøndelag med høyest projisert vekst frem mot 2030 og 2050, med henholdsvis 94% og 129% vekst fra 2020 nivå i 2050. Det kan derfor være rimelig å anta at en utbedring av veien kan stimulere til økt transportaktivitet på veien, kommer det frem av analysen for Fv.30.

Dagens standard fører til tap for næringslivet

Flere bedrifter opplever forsinkelser i sine vareleveranse grunnet situasjoner som oppstår langs fv. 30. Dette fører til at varer ikke kommer til planlagt tid og produksjonen ved bedriftene blir hindret, kommer det frem i arbeidet som nå har blitt gjort.

Et praktisk eksempel for dette er ved Røros Sykehus. Årlig opererer de 2 500 personer, av disse kommer 90-95% av nordfra. Estimert må 300 av operasjonene årlig omplanlegges grunnet forsinkelser pasientene opplever langs fv. 30. Røros Sykehus gjennomfører mange kneoperasjoner. En leddbåndsoperasjon hos ortosmart koster 45 000 kroner mens en kneprotese hos Aleris koster 112 270 kroner. Dersom man er konservativ og antar en samfunnsøkonomisk kostnad på 30 000 kr per operasjon som utsettes gir dette et årlig tap på 9 millioner kroner. 

– Uten en utbedring av fv. 30 blir det vanskelig å beholde en spesialisttjeneste i Røros. Videre vil det ikke være mulig å utvide det tilbudet man har i dag, sier Jan Gunnar Skogås ved Røros Sykehus. 

For næringslivet er det viktig med en trygg, rask og pålitelig vei

De fleste næringslivsaktører JrC har snakket med bringer frem økt sikkerhet som et viktig punkt for dem. Dette går både på en bredere vei slik at det blir mindre sannsynlighet for ulykker, samt skredsikring. Hvilke av disse tiltakene som er viktigst avhenger av bransje bedriften er en del av.

Reisetidsbesparelser trukket frem som svært viktig for næringslivet. Dette gjelder jevnt over alle bransjer da det kan føre til økte konkurransekraft og et høyere kundegrunnlag. Næringslivet er også opptatt at veien skal åpen og fremkommelig 24/7. Der man spesielt trekker frem hendelsen der E6 ble stengt og det ble tydelig at fv. 30 ikke har kapasitet til å fungere som en omkjøringsvei for trafikken på E6. 

Store deler av reiselivet i regionen har en stor kundegruppe fra Trondheim. Med en fv. 30 i dårlig stand vil man kunne tape i konkurransen om denne kundegruppen mot steder som ligger langs strekninger med bedre vei, slik som Oppdal. For dagstur-reisende vil en reisetidbesparelse ha dobbel nytte og gjøre reginone langt mer attraktiv som en destinasjon for dagsturer. En utbedring av fv. 30 kan også føre til en befolkningsvekst i området som igjen gir et økt kundegrunnlag. I tillegg til at det kan gjøre hytteutbygging i regionen mer attraktivt, og dermed også gi et økt kundegrunnlag.

En utbedring av fv. 30 vil føre til flere gjester. En stor andel av kundene våre kommer fra Midt-Norge og Trondheim. Dårlig fremkommelig avgjør fort om turister velger å dra til Røros eller et annet sted, sier Terje Lysholm ved Røros Hotell.

Konsekvensene blir at den er som den er i dag, og at det kommer til å gå menneskeliv. Slik den er i dag er den menneskelig belastning på alle måter, og at du ikke vet om du kommer frem når du benytter veien. Veien blir jo bare dårligere og dårligere, og bør opprustes uansett, sier Kåre Langberg i Coop Midt. 

Forslag til beitebruksplan i Røros på høring

Utmarksbeitet i Røros har en lang tradisjon for å være en viktig del av produksjonsgrunnlaget for melk og kjøttproduksjon fra husdyr og produkter fra reindrifta. Nå har Røros kommune utarbeidet en plan for utnytte beiteressursene på best mulig måte.

I kommunens Landbruksplan 2021-2030 er det nedfelt at det skal utarbeides en temaplan, Beitebruksplan for utmarka i Røros. Kommunen har engasjert Rune Granås, Norsk Landbruksrådgivning Innlandet, som ekstern prosjektansvarlig i prosessen, og planen er utviklet i samarbeid med kommunen.

– Røros har til dels store og gode utmarksbeiter (vegetasjonskartlegging 2018/19 og 2020, NIBIO), men det mangler fortsatt kunnskap om kvaliteten på beiteressursen i kommunen. Hittil er kun små deler av kommunen vegetasjonskartlagt i forhold til beitekvaliteten av utmarka/beiteressursen. Beiteressursen blir i dag i altfor liten grad utnyttet i forhold til potensialet, står det i beitebruksplanen.

Målet med planen er å dokumentere beitebruken slik den drives, og bidra til å synliggjøre verdiskapingen denne virksomheten står for. Det er ønskelig å skape et grunnlag for en god og oppdatert forståelse for beitenæringa hos politikere, forvaltning og samfunnet. Samtidig er det lagt vekt på å avdekke interessekonflikter og se på mulige løsninger. 

Planen innbefatter

– Planen skal beskrive omfanget og verdien av beitebruken i dag. 

– Planen skal beskrive beitekapasiteten i Røros innen nærmere angitte områder og for Røros som helhet. Data fra vegetasjonskartlegging legges til grunn. 

– Planen skal bygge på informasjon, kunnskap og erfaring med dagens beitebruk. 

– Planen skal skissere hvordan beitebruken best kan styres og organiseres. 

– Planen skal inneholde en handlingsdel som beskriver mulige tiltak for å fremme beitebruken på en slik måte at konflikter mellom beitebruk og annet arealbruk reduseres i størst mulig grad. 

– Planen skal foreslå tiltak som fremmer beitebruken, som bl.a. vurdering og nyetablering av slipplasser og sankeplasser for sau/storfe, finne gode regimer for hvor beitedyra skal styres, og tiltak for overvåking av beitebruken som gjør tilsyn og sanking lettere og mer samordnet.

Innspill til forslaget

Styringsgruppa for planarbeidet ønsker nå innspill til forslaget.

Innspill sendes til Røros kommunes postmottak: postmottak@roros.kommune.no eller Røros kommune, Bergmannsgata 23, 7374 Røros.

Innspill bes merkes: sak 21/861.