Høyre sluttet seg til alle de fem forslagene ordfører Isak V Busch fremmet om utredning av privatisering på teknisk sektor i Røros kommune. Alle punktene er å finne igjen i Høyres partiprogram. Der står det også at administrasjonen i Røros kommune bør slankes. Høyre ønsker et tverrpolitisk samarbeid for å få Røros kommune ut av det økonomiske uføret. Kjell Magnus Krog (H) har ikke mistet troen, og er fornøyd med prosessen så langt.
Politikk
Vil frede vaktmestertjenester
Varaordfører Christian Elgaaen og SV vil sette foten ned for privatisering av vaktmestertjenester og rengjøring i kommunen. Under Formannskapet i går fikk administrasjonen i oppdrag å utrede privatisering på fire områder, samt å vurdere om reduksjon av antall returpunkter i sentrum vil gi en besparelse.
Administrasjonen skal kartlegge om anbudsutsetting av veidrift, herunder brøyting og løpende vedlikehold, tjenestene som i dag gjøres ved det kommunale verkstedet og
overføring av avfallshåndtering til FIAS, Med tilsvarende servicenivå som de andre FIAS- kommunene ble alle enstemmig vedtatt i Formannskapet
Christian Elgaaen (SV) og Henrik Grønn (Ap) stemte mot utredning av anbudsutsetting av renholdstjenester og vaktmestertjenester.
I helsesektoren er redusert på bruk av vikarbyråer, og satset på egne ansatte for å få ned kostnadene. I letingen etter kostnadskutt i Røros kommune går avprivatisering og privatisering hånd i hånd. Det er noen viktige forskjeller på bruk av vikarbyråer, og det å sette ut tjenester på anbud.
Ved bruk av vikarbyråer koster arbeidskraften mer enn ved direkte ansettelse i kommunen, fordi vikarbyrået legger på en fortjeneste. Vikarbyråets ansvar er på bemanne stillinger, og de har ikke direkte ansvar for tjenestene. Kommunen kan reklamere dersom innleid arbeidskraft ikke utfører sine oppgaver i samsvar med avtalen som er inngått.
Ved anbudsutsettelse tar den som får oppdraget over ansvaret for tjenestene innenfor rammene som anbudet setter. Dersom den som får oppdraget gir de samme tjenestene på en mer effektiv måte, kan det gi besparelser for kommunen. Det forutsetter at anbudet er lavere enn de kostnadene kommunen har i dag.
Det kan skje ved at den som får oppdraget har mer effektive metoder, bedre utstyr, eller får sine ansatte til å løpe fortere og arbeide hardere. Anbudsutsetting var høyeste mote i det offentlige på nittitallet, og bruk av vikarbyråer eksploderte tidlig på 2000-tallet. Trenden i det offentlige Norge nå er at man går tilbake til offentlig drift i stor grad. Dette skjer dels på bakgrunn av erfaringer om sosial dumping på arbeidsmarkedet og dårligere tjenester. Det finnes også eksempler på at tjenesten har blitt både bedre og billigere.
Den store spareeffekten er det få som oppnår, og betydelige kutt er bare mulig dersom tjenestenivået reduseres. Det kan skje både med og uten privatisering. I dag begår alle Norges kommuner lovbrudd hver dag. Tjenestenivået på flere områder, og spesielt innen skole og barnehage, møter ikke lovens krav. Lærernorm, krav til bemanning i barnehage og lovpålagte assistenter håndteres ofte som veiledende, og fortsetter gjerne også etter at det er påvist brudd. I kjølvannet av det håndterer kommunen søksmål fra ofre for sparekniven.
Årsaken til at det er slik, er en konsekvent underfinansiering av kommunene. Til grunn for alle overføringer ligger et krav til kommunene om å effektivisere driften. 80 og 90% finansiering på området etter område gjør at kommunenorge blør, mens oljefondet vokser. Om en fotballklubb hadde operert på samme måte som staten, ville det ført til poengtrekk og nedrykk en divisjon.
Fem stener snus i jakten på innsparing
Røros kommune er i en dyp økonomisk krise, og likviditeten svekkes dag for dag. Den administrative og politiske ledelsen utreder muligheter for innsparing. I forkant av dagens formannskapsmøte ble det presentert en omfattende kuttliste. I formannskapet i dag ble det ikke gjort noen vedtak om kutt, men det ble gjort et vedtak om å undersøke mulig inntjening ved å privatisere deler av oppgavene innen teknisk sektor.
Formannskapet ber kommunedirektøren utrede effekter/innsparingspotensiale på følgende områder:
A) Anbudsutsetting av veidrift, herunder brøyting og løpende vedlikehold
B) Overføring av avfallshåndtering til FIAS, Med tilsvarende servicenivå som de andre FIAS- kommunene
C) Anbudsutsetting av renholdstjenester og vaktmestertjenester
D) Anbudsutsetting av tjenestene som i dag gjøres ved det kommunale verkstedet
E) Antall returpunkter for avfall i Røros sentrum
Samtidig pågår en motsatt prosess i helsesektoren, der bruk av vikarbyråer reduseres, og egne medarbeidere ansettes for å spare penger. Det er gjort et vedtak om å snu alle steinene, og nå snus fem nye steiner. Forhandlingsklimaet i Formannskapet er svært godt omstendighetene tatt i betraktning.
Må snart øke driftskreditten
Røros kommune har svært trang likviditet. I første halvår har situasjonen forverret seg, og om kort til vil kommunen trenge ytterligere en økning i driftskreditten. Dette er kostbare penger, og rentene på driftskreditten er høyere enn på andre lån. Røros kommune er slik sett godt etablert i luksusfellen. I juni i fjor tok Røros kommune opp en driftskredit på 60 millioner kroner. Disse pengene har strukket til i ett år, og nå er kontoen i ferd med å gå tom igjen.
I lang tid har Røros kommune hatt en negativ kontantstrøm. Kommunen bruker hele tiden mer penger, enn det som kommer inn. To måneder skiller seg ut som ekstra vanskelig. Det er august og desember, da kommunen ikke mottar skatteinntekter. Flere tiltak vurderes for å bøte på situasjonen. Et av tiltakene er å gå over til månedlig fakturering av eiendomsskatten. Det øker ikke inntektene, men gir en jevnere strøm av penger inn.
I 2023 gikk Røros kommune på et merforbruk på 38 millioner kroner. Likviditeten vil tilspisses ytterligere. En del av bildet er at lån tatt opp til pågående og planlagt byggeprosjekt, også er brukt opp. Pengene har ikke bare gått til nedbetaling av byggeprosjektene, men også til drift. Etter hvert kommer også regningene knyttet til disse prosjektene.
Det store underskuddet i fjor viser at det er lang vei fram til positiv kontantstrøm. Dagens møte i Formannskapet er en tidlig etappe i løpet mot å få til det. Mange tunge etapper gjenstår. Årsaken til at det er slik, er en rekke tunge investeringer gjort de siste årene. Investeringer i en kommune er i realiteten drift fordelt over flere år. De nærmeste årene sluker byggene som er satt opp og, de nye byggene som kommer så mye av driftsbudsjettet, at de knapt blir nok til å utføre de lovpålagte tjenestene.
I formannskapet i dag får politikerne orienteringer om tiltak som er gjennomført innen helse, oppvekst og teknisk. Målet er å flere tiltak for å bedre kontantstrømmen. Mens administrasjonen og politikerne vurderer dette, går «taksameteret». Den negative kontantstrømmen Røros kommune er inne i forverrer utgangspunktet dag for dag.
Klager på reguleringsplan for Ysterhagaen senes til Statsforvalteren
Planutvalget avviste i dag enstemmig klager fra tre verger for beboere på Tjenester for funksjonshemmede (TFF) på reguleringsplanen for den nye barnehagen på Ysterhagaen. Byggeprosjektet vil skape uro, og redusere uteområdet ved TFF. Dermed oversendes klagene til Statsforvalteren.
Sluttvedtaket av reguleringsplan for Ysterhagaen barnehage ble påklaget i tre separate
klager. Klagerne er verger for beboere på Tjenester for funksjonshemmede (TFF), og alle personopplysninger er unntatt offentlighet. Vedtaket er påklaget blant annet på grunn av at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til beboere ved TFF gjennom etablering av vei og parkering til barnehagen.
Reguleringsplanen for Ysterhagaen barnehage ble vedtatt av kommunestyret i møte den
20.6.2024. Flere av de som tok ordet i planutvalget i dag uttrykte sympati med klagerne. Per Arne Gjelsvik (V) sa i utvalgsmøte at planen overkjører brukerne ved TFF, og anbefalte at kommunen gjør justeringer i planene som ivaretar dette. Han anbefalte at det finnes nye lokaler til TFF.
Ordfører Isak V. Busch, og kommunedirektøren støttet Gjelsviks tanker om å finne nye lokaler for TFF. Planutvalget vedtok til slutt å avvise klagene. Dermed blir de oversendt Statsforvalteren. Om Statsforvalteren gir klagerne medhold, vil hele reguleringsplanen måtte behandles på nytt. Dette kan føre til forsinkelser i byggingen av ny barnehage på Øverhagaen.
.
Sannhet og forsoning på sakskartet
I kveld starter utredningen av hvilke tiltak Røros kommune skal sette inn for å oppfylle rapporten fra Sannhet- og forsoningskommisjonen. Utvalg for oppvekst har fått i oppgave å videreutvikle/revidere Rørosen evtiedimmiesoejkesje goh bielie saemien gïelen jïh kultuvren reeremedajveste/ utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur med anbefalingene fra Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport.
I 2020 laget utvalg for oppvekst en Rørosen evtiedimmiesoejkesje goh bielie saemien gïelen jïh kultuvren reeremedajveste/ utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur (Utviklingsplan for samisk språk og kultur). Planen ble vedtatt i kommunestyret i september 2020.
Utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur være et overordnet styringsverktøy for Røros kommune og skal ligge til grunn for alt arbeidet i å bevare og utvikle samisk språk- og kultur i kommunen. Målsettingen med planen er å styrke og forbedre tilbudet knyttet til utvikling og ivaretakelse av samisk språk og kultur som kommunen gir innenfor alle sine virksomhetsområder.
Kommunestyret vedtok i september 2023 kommuneplanens samfunnsdel 2024-2030 hvor samisk språk- og kultur er tydeligere beskrevet enn tidligere planer. Utviklingsplan for samisk språk og kultur skal bygge på de målene og de gjennomgående satsningsområdene i Kommuneplanens samfunnsdel.Sametinget forvalter tospråklighetstilskudd som årlig bevilges til samiske forvaltningskommuner.
Formålet med midlene er å bevare, styrke, fremme og utvikle bruken av samisk språk i offentlig sammenheng, jf. Samelovens språkregler. Kommunen sender hvert år inn aktivitets- og utviklingsplaner til Sametinget. Arbeidet for å styrke samisk språk- og kultur krever en langsiktig og kontinuerlig innsats på mange områder. Revidering av ny utviklingsplan skal samsvare med anbefalingene fra Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport 2023.
Når Utvalg for oppvekst har gjennomført sin utredning, kommer saken opp i kommunestyret.
50% økning i møtegodtgjørelse
Kommunedirektøren foreslår å endre møtegodtgjørelsen fra kroner 1030,- til kroner 1545,-. Samtidig foreslås en presisering at dette gjelder per møtedag. Det vil si at om formannskapet har en møtedag som i tillegg inneholder møter i utvalg for plansaker, valgutvalg og/eller administrasjonsutvalg, har det enkelte formannskapsmedlem rett på kun én møtegodtgjørelse.
Utgangspunktet gjeldende regelverk er at det ikke gis møtegodtgjørelse ved korte møter på under 1 time. Det foreslås å gjøre nå at det skal gjøres et unntak ved møter i valgutvalg for de representantene fra partigrupper i kommunestyret som ikke representert i formannskapet. Møtene i valgutvalg varer vanligvis aldri mer enn en time. Kommunedirektøren foreslår nå at møter i valgutvalget, betales en en møtegodtgjørelse på 680,- kroner for representantene som ikke er i formannskap.
Formålet med endringen er å skape tydelighet for hvordan møtegodtgjørelse skal praktiseres ved slike møtedager for formannskapets medlemmer. Økningen er foreslått i forbindelse med en revisjon av forskrift om folkevalgtes plikter og rettigheter 2024.
Det er tradisjon at kommunestyret i løpet av det første året i hver periode behandler en revisjon av forskriften, selv om det er mulig å behandle den både oftere og sjeldnere. Gjeldende forskrift ble behandlet i kommunestyret 18. juni 2020.
Forslaget fra kommunedirektøren kommer opp i Formannskapet torsdag (22. august).
Til minne om Reidun Elise Roland
Det var med sorg budskapet om Reidun Rolands bortgang ble mottatt.
Jeg har forsøkt å erindre når jeg først ble kjent med Reidun. Men det husker jeg ikke. For Reidun har «alltid» vært der, og det blir et stort tomrom og savn når hun nå har gått ut av tiden.
Hvis jeg skal beskrive henne med ett ord, er det ordet engasjement som for meg blir mest dekkende. For Reidun var ingen sak for stor, eller for liten. Hun var brennende engasjert i både stort og smått i lokalsamfunnet vårt, men også i saker med både nasjonalt og internasjonalt format. Hun var et helhjertet samfunnsmenneske som satte felleskapet foran seg selv, og som gang på gang etterlevde sine egne mantra om at om man vil ha noe gjort, er det bare å brette opp ermene og sette i gang. Noen må alltid gå først, og Reidun gjorde ofte det.
Hun var en foregangskvinne på mange områder i lokalsamfunnet vårt. Etter det jeg har fått opplyst, var hun blant annet den første kvinne som ble innvalgt i formannskapet i Røros kommune – ingen liten prestasjon i en mannsdominert tid!
Reidun Roland var folkevalgt kommunestyrerepresentant i Røros kommune i mange tiår, og det var som folkevalgt jeg best fikk lære henne å kjenne. Vi var ofte enige om det meste, men noen ganger også rykende uenig. Hun kunne bli irritert om hun ikke fikk flertallet med seg, men aldri verre enn at hun etter et minutt eller to alltid hadde en lun kommentar, et smil eller noen «god-ord» på lager til de hun nettopp hadde vært uenig med. En slik raushet er viktig i et demokrati, og nettopp denne rausheten – kombinert med ukuelig stå-på-vilje var blant flere kjennetegn på Reidun.
En lang rekke lag, foreninger, utvalg, styrer og enkeltmennesker har også hatt stor nytte og glede av hennes engasjement. Hun bekledde også flere ulike stillinger i Røros kommune før hun ble pensjonist. Reidun var et samfunnsmenneske, i et og alt.
Reidun Rolands navn kommer til å bli nevnt mang en gang, i flere generasjoner fremover. Og hun vil bli husket. Hun går nå selv inn i Røroshistorien, som hun var så glad i og stolt av.
Jeg kommer til å minnes Reidun Roland med både glede og takknemlighet. Glede over ha fått blitt kjent med den kraften hun var, og takknemlighet for at lokalsamfunnet vårt har fått «lånt» Reidun og hennes engasjement i så mange år.
Men mest av alt kommer jeg til å savne medmennesket Reidun. Hun var et godt menneske.
Fred over Reidun Rolands minne.
Isak V Busch, ordfører i Røros kommune
Reidun Roland er død
Reidun Roland sovnet inn etter kort tids sykeleie i går kveld. Så sent som 20. juni holdt hun flammende innlegg om flere saker i kommunestyret på Røros. Ingen er i nærheten av å ha engasjert seg i så mange saker som Reidun Roland. Ingen andre har lagt fram så mange endringsforslag. I kommunestyret 20. juni fremmet hun følgende forslag:
- 1. Gammelskola selges ikke
- 2. Rus og Psykiatri flyttes snarest midlertidig ned til Reiselivets Hus
- 3. VIRØ flyttes snarest midlertidig inn i ledige lokaler i Øverhagan 1
- 4. Utstyrssentralen flyttes ikke.
I hele sitt politiske liv sto Reidun Roland på barrikadene for de sakene hun trodde på. Alle forslagene hun kom med hadde rot i et stort hjerte for hele Rørossamfunnet. Hun brant for bedring av tilbudet for de som sliter med rus og psykiatri. Hun ville at utstyrssentralen skulle være lett tilgjengelig, slik at de som trenger dette tilbudet aller mest skulle finne det uten problemer. Under voteringen fikk Reidun Rolands forslag en stemme, slik mange av hennes forslag fikk. Mange av Reidun Rolands forslag falt mot en stemme. Nå har denne stemmen falt, og Rørospilitikken er mye fattigere.
Reidun Roland vant også mange saker, og mange i Rørossamfunnet har mye å takke henne for. I flere tilfeller har Reiduns engasjement vært avgjørende for at mennesker på flukt har fått bli på Røros, og ikke blitt sendt tilbake til land i krig og ufred. Reidun Roland er Røroslistas mor. Nå er det Mattis Danielsen som skal bære Reidun Rolands politiske barn videre i kommunestyret.
Arbeidet med å få Røros av ROBEK i gang
Etter at Røros kommune ble registrert i ROBEK er kommuneledelsen pålagt å fastsette en tiltaksplan som skal sikre at økonomien bringes i balanse og at det samlede merforbruket dekkes inn. I siste kommunestyremøte var politikere fra alle partier enige om at alle stener skulle snus i arbeidet med det.
– Tiltaksplanen markerer kommunestyrets ansvar for å ta eierskap til egne utfordringer og nødvendige grep for å få kommunen tilbake i økonomisk balanse, sier statsforvalter Frank Jenssen.
Ordfører Isak V. Busch sier arbeidet med dette er i gang, og at det kommer til å komme upopulære tiltak.