Politikk

Åpent brev til ordfører Isak Busch

av

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog og Per Arne Gjelsvik

Tema: Kommunal byggesaksbehandling – tilsynsaksjonen 2024. 

Oppfølging av Fjell- Ljoms artikkel 120924 omhandlende byggesaken til Anne Grete Kokkvoll og Gunnar Sorken.

I tråd med vedtatt tilsynsstrategi ble det i løpet av ei uke i juni 24 gjennomført praktisk tilsyn med 42 byggeplasser i Røros kommune. Tiltaket var i forkant gjort kjent for handverkere og entreprenører i et møte primo juni -24, men ikke for tiltakshavere. Formålet med aksjonen var «å bli bedre kjent med bransjen, og gjennom tilstedeværelse bidra til seriøsitet og kvalitet i bygge-bransjen».

Planutvalget fikk 220824 presentert rapporten fra tilsynsaksjonen.

Her står følgende innledningsvis: «Tilsynsaksjonen ble en suksess. Det var svært verdifullt å treffe både tiltakshavere og representanter for bransjen på deres arena». Alle 42 tilsynene genererte en tilsynsrapport som ble sendt til tiltakshaver og eventuelt ansvarlig søker. Rapporten avsluttes slik: «Vi ble veldig godt mottatt da vi var ute, og bransjen sa at de ønsker at vi kommer oftere ut på tilsyn».

VURDERING: 

Det å oppsøke byggeplasser uanmeldt sist i juni kan vanskelig oppfattes som et genuint ønske om dialog med tiltakshavere. Det er i rapporten ikke nevnt hvor mange utbyggere de faktisk møtte og hadde dialog med. Utbyggerne som ikke var til stede ble hverken før, under eller etter besøket kontaktet pr telefon. Flere av de som bygger var ikke kjent med at kommunen hadde vært på tomta deres og hatt enkel besiktigelse før de fikk brev i «Digipost». Dette gjaldt ekteparet Kokkvoll/Sorken som er omtalt i Fjell-Ljom 120924. De fikk i brevet beskjed om at byggesaken var stoppet og at det ikke var klagemulighet siden det ikke var et enkeltvedtak.

OMBUDSROLLEN

Som kommunestyrerepresentanter er vi valgte ombudsmenn for kommunens innbyggere. Vi mener ekteparet Kokkvoll/Sorken har blitt dårlig behandlet av Røros kommune. Vi mener Røros kommune skal bistå og veilede innbyggerne i det kompliserte lovverket rundt byggesaker, når de som bygger tydelig samarbeider og følger loven etter beste evne. Private tiltakshavere trenger mer omfattende informasjon og hjelp enn profesjonelle. Det er naturlig at det informeres om viktige frister og krav ved innvilgelse av byggesøknad. Kommunen er da en samarbeidspartner og ikke en motpart(?). 

Samtidig mener vi det er viktig at det skal slås ned på byggetiltak det ikke er søkt om, eller som ikke er i samsvar med innvilget søknad. I dette konkrete tilfelle har imidlertid tiltakshaverne gjort alt riktig. De har betalt kr 42 500 i gebyrer og utført oppstartarbeider med masseutskifting, kjøpt inn pilarer og bestilt handverkere. De var klar over at 3 års- fristen for byggestart gikk ut i mars -24, men mente at utført tomtearbeid var tilstrekkelig. Det er saksbehandlers skjønn som avgjør hva som er tilstrekkelige oppstarttiltak. Her er det stor plass for pragmatisme, velvillighet og hyggelig samarbeid. Muligheten ble dessverre ikke brukt. Saksbehandler mener at byggestart ikke er tilstrekkelig dokumentert så lenge det ikke er støpt grunnmur eller tilsvarende fundamentering, og henviser til forarbeidene til plan- og bygningsloven, iflg. Fjell-Ljom. 

I dette tilfelle skulle ikke det støpes; annekset på 30 m2 skulle stå på pilarer. Dersom de fortsatt ønsker å bygge annekset krever kommunen ny fullstendig byggesøknad og minst kr 30 000 i gebyrer. Utfallet av eventuell søknad er usikkert. 

På bakgrunn av denne konkrete saken ønsker vi offentlige svar fra ordfører Isak Busch. 

SPØRSMÅL:

1 Kan ordføreren forklare hvordan det oppnås «god dialog og forståelse» mellom tiltakshavere og kommunen når tilsyn skjer uten at tiltakshaver er til stede?

2 42 byggeplasser ble besøkt. I rapporten nevnes det ikke at flere byggeplasser ble besøkt uten at tiltakshaver var der. Hva er antallet? Hvorfor er ikke dette omtalt i rapporten? 

3 Hvorfor er ikke formalitetene i tilsynsrapporten tilpasset et lovverk som åpner for klagemulighet? Er ikke det ekstra viktig når tilsynet ikke er varslet?

4 Vi er kjent med at en rekke innbyggere opplever å betale høye byggesaksgebyrer uten at de opplever å få god hjelp og veiledning som motytelse. Har ikke kommunen et annet og mer omfattende tilbud til private tiltakshavere? Hvorfor brukes ikke skjønn i utbyggingssaker til beste for innbyggerne når det er mulig? Vi ber om at ordfører tar tak i problematikken.

5 Synes ordføreren saksbehandlingen i Kokkvoll/Sorken-saken er god, fornuftig og forsvarlig? Hvis ikke; hva vil du gjøre med det?

Røros Høyre ved Kjell Magnus Krog

Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik

Feil om kommuneadministrasjonen

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen (SV)

Det er blitt hevdet fra flere hold den siste tiden, blant annet lederen i Fjell-Ljom 22. august, at Røros kommune har for mange ledere, og at administrasjonen er skjermet for kutt. Det er rett og slett feil.

På formannskapsmøtet 12. september ble det gitt en grundig presentasjon av stab og støtte i Røros kommune, også kjent som administrasjonen. Det er et par faktum her som er verdt å merke seg.

Det er 41 % av kostnadene til denne virksomheten som går direkte til det som gjerne benevnes administrasjonen. Resten av pengene, altså godt over halvparten, brukes på viktige tjenester som skoleskyss, overføring til private barnehager, kommuneoverlege og forsikringer, for å nevne noen. Derfor er det ikke riktig å hevde at kostnadene Røros kommune har til administrasjon er enorme, mye handler om regnskapsføring.

Når det er sagt, så skal selvfølgelig heller ikke administrasjonen være skjermet for gjennomgang og endringer. Det ble opplyst i nevnte formannskapsmøte at stillinger tilsvarende 1,8 årsverk allerede er fjernet, og at enda flere vil bli tatt bort. Dette skjer i forbindelse med naturlig avgang. I tillegg tas det ikke inn vikarer ved fravær, organiseringen blir evaluert og åpningstidene på servicetorget vil bli redusert. Slike grep vil ha konsekvenser for kommunens drift og utvikling, men bør tilbakevise påstanden om at administrasjon ikke skal få kutt.

Jeg vil avslutningsvis løfte fram de gode diskusjonene vi har hatt i formannskapet de siste møtene. Jeg opplever et formannskap som er villig til å se på løsninger for å bedre kommuneøkonomien. Det vil helt sikkert være uenigheter politisk om noen av tiltakene, men det vesentlige er at vi står sammen og leder kommunen gjennom store behov for endring og omstilling. Vi har i den forbindelse alle et ansvar for å bidra til en god og respektfull debatt, basert på fakta. 

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Freder lærertetthet mot kutt

av

Heller ikke i dagens Formannskap fant ordfører Christian Elgaaen og de andre formannskapsmedlemmene ingen mirakelkur. Sparebehovet er stort, og spareforslagene få. Det som har vært omtalt som et mulighetsrom, er i ferd med å utvikle seg til et umulighetsrom. På møtet i går ble lærertetthet og spes. ped. fredet mot kutt.

Røros kommune er på ROBEK-lista, og det overskygger det meste i kommunal planlegging. I normale økonomiprosesser snakkes det mye om mulighetsrommet. Administrasjon og politikere leter etter de gode tiltakene som er mulig å gjennomføre innenfor de økonomiske rammene. Blant annet fordi det er gjort vedtak, som går utenfor det som var det reelle mulighetsrommet, står kommunen foran en hestekur nå. Det er etablert et umulighetsrom, der Statsforvalteren har ansvaret for å bestemme grensene.

I Formannskapet i dag søkte politikerne å finne potensielle innsparings- og/eller inntjeningstiltak. Kommunestyret har bedt formannskapet sluttføre arbeidet i forbindelse med dialogkonferanse 2, og at anbefalingene tas med inn i videre arbeid med handlings- og økonomiplan. Denne saken vil brukes til å samle dokumenter og vedtak som gjelder denne prosessen.

Budsjettbehandlingen i Røros kommune gjennomføres med flere dialogkonferanser, der politikerne, på bakgrunn av informasjon fra administrasjonen, både fremmer forslag og gjør vedtak.

Før dagens møte, hadde politikerne vedtatt å utrede privatisering på flere områder i teknisk sektor. Samtidig er kommunen i en prosess med å avprivatisere i helsesektoren, der bruk av vikarbyråer har gitt store kostnader.

Redusert åpningstid ved servicetorg er så langt det eneste tiltaket politikerne signaliserer at det vil slutte seg til. Politikerne er skeptiske til å redusere bemanning i skolene. Forslagene som er oppe, er å ikke gi rettighetsfestet spesialpedagogikk, og gå under den lovbestemte lærernormen. Det er i dag mange kommuner som ikke oppfyller lærernormen. Formannskapet har nå fredet disse områdene mot kutt.

Det ligger på bordet et forslag om å legge ned en hel fast avdeling i Gjøsvika. Nå er det sju personer, som er vurdert å ha behov for sykehjemsplass på venteliste i Røros kommune. Et forslag er å ikke ansette kommunepsykolog. Dette er et sparetiltak, som i realiteten allerede ligger inne i regnskapet, som har utløst plass på ROBEK. Det er ikke ansatt noen kommunepsykolog i dag.

Andre forslag, som fortsatt er i spill, er å avslutte utkjøring av mat i hjemmetjenesten, og legge ned nattevaktene knyttet til trygghetsalarmer.

Vil ha ekstern gjennomgang av kommuneadministrasjonen

av

Opposisjonsleder Kjell Magnus Krog tar til orde for en ekstern gjennomgang av administrasjonen i Røros kommune. Krog tror det er nødvendig å slanke administrasjonen for å få kommunen av ROBEK-lista. Robek-kommunen står foran en hestekur, og i formannskapsmøtet i går kom det ikke forslag på bordet, som strekker til.

I prosessen har den ene sektoren etter den andre lagt fram informasjon om sin virksomhet, og påpekt punkter der det er mulig å spare. I formannskapsmøtet i går var det kultur- og sentraladministrasjonen som kom med sine redegjørelser. Mens kultur, i likhet med de andre sektorene som har vært under lupen, la fram flere mulige sparetiltak, var konklusjonen til Sentraladministrasjonen langt på vei at der kan det ikke spares. Nå vil Høyre ha en ekstern gjennomgang av organisasjonen. Gruppeleder Kjell Magnus Krog vil ha konkrete forslag på bordet.

Kjell Magnus Krog intervjuet av Tore Østby

Politivedtekter revideres

av

Utvalg for kultur og samfunnsutvikling skal evaluere politivedtektene i Røros. Evalueringen skal munne ut i forslag til revidering og endring. Saken skal realitetsbehandles i Kommunestyret når evalueringen er gjennomført.

Politivedtekter for Røros kommune ble sist revidert i 2008. Siden dette har det skjedd mye
med samfunnet og det har også vært endringer i normalpolitivedtekten, som er statens
innspill til hvordan en politivedtekt bør utformes. I vedtak kommunestyret 30.08.2024 ble det
også besluttet å gjøre endringer i regler for fyrverkeri for Røros kommune.

I saksutredningen fra kommunedirektøren heter det at et moment som taler sterkt for en revidering er at det har vært noe praksis som har vært i strid med vedtekten. Et eksempel er at Elden har fått ha spilletid til midnatt, mens
politivedtektene pålegger nattero fra klokken 23.00. Et tilsvarende eksempel er
handelsstandens arrangement «nattåpent» som holder på til 24.00. Det er i dagens
politivedtekt ikke åpnet for unntak fra regelen om nattero, og disse arrangementene er derfor
i strid med regelverket selv om det er aksepterte og kjære arrangement for Rørossamfunnet.

Ja til alle søknader

av

Formannskapet sa i dag entemmig ja til alle søknader om skjenking og salg av alkohol i Røros kommune kommende periode. Det er fire aktører som søker om å få selge alkohol over disk., og 21 søknader fra serveringssteder. I formannskapet var det ingen debatt eller innvendinger mot Kommunedirektørens innstilling. Bevillingene gjelder fram til 30. sptember 2028.

De fire aktørene som har søkt om bevilling til salg av alkohol, har tilsammen sju utsalgssteder. Det er Coop Midt-Norge, som søker for Coop Marked Brekken, Coop Marked Glåmos, Coop Mega Røros og Coop Extra Røros, det er Kiwi Midt-Norge med salgssted Kiwi Røros, Hjellnes Tidemann AS med salgssted REMA 1000 Røros og Røros bryggeri og mineralvannfabrikk som søker salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 for salgssted Havsjøveien 309. Alle disse har hatt bevilling tidligere.

Det er 21 skjenkesteder som søker om bevilling nå. 20 av dem har bevilling i dag, og en er ny som søker. Den nye søkeren har etablert seg i lokaler der det tidligere var skjenkebevilling. Kommunedirektøren innstiller på at alle får bevilling.

  1. Bergstaden hotel AS, Osloveien 2, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Hiort Pub, Osloveien 2.
  2. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i lobbybar, resepsjon og spa-avdeling. Bevillingen omfatter også skjenking av øl og vin til hotellets overnattingsgjester på hotellrom etter alkoholloven § 4-3 sjuende ledd.
  3. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Peder Hiort Mathus. Bevillingen gjelder også for bakgård og fremsiden av restaurant og Bergmannsgata 3.
  4. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i restaurant 1893/catering, bevillingen omfatter servering på møterom.
  5. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Gruva.
  6. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Skanckebua, Kjerkgata 28. Bevillingen gjelder også uteservering på fremsiden av bygget.
  7. Trygstad Bakeri og Konditori AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Trygstad Kaffehus, Henrik Grønns vei 6. Bevillingen gjelder også for uteservering på et avgrenset område. page1image2055186048
  1. Trygstad Bakeri og Konditori AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i egne lokaler i Kjerkgata 12. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård og avgrenset uteservering i Kjerkgata.
  2. Røros Hotell AS, An-Magrittsveien gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Erzscheidergården, Spell-Olaveien 6. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård samt forside av hotellet.
  3. Gunveig Kommandantvoll Harsjøen gis alminneligbevilling for øl, vin og brennevin på Gjetbergsvollen, Gjetbergsvollveien. Bevillingen gjelder også for uteservering på veranda rett ut for baren. Gjetbergsvollen fritas fra kravet om stedfortreder.
  4. Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Vertshuset Røros med Ramkjelleren, i Kjerkgata 34. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård, samt fortauområde i forkant på et avgrenset område. stedfortreder.
  5. Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i alle restaurantene, festsal, dansesalonger med to barer i underetasje, kongestua, forrommet i det nye badeanlegget, lobbybar/resepsjon med hall og vinterhage samt terrasse over tidligere svømmehall. Røros Kurs- og konferansesenter, peisestue, Falkbergetsalen, Christian Sextus med tilknytningsrom, badeanleggets lounge, området ved bassenget og i behandlingsrom for spa. Bevillingen omfatter også uteområdet ved boblebad og utendørs badeanlegg. Området må være avsperret med tilgang kun fra lounge. Bevillingen omfatter og område for lavvo som beskrevet i søknaden.
  6. Langen Gjestegård AS alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sine lokaler i Femundsveien 3122. Bevillingen omfatter også uteområde på verandaen. Langen Gjestegård AS fritas fra kravet om stedfortreder.
  7. Rørosvidda hotell, Øra 25, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Bevillingen omfatter peisestue, spisesal og oppholdsrom med romfløy, samt utendørs serveringsarealer (veranda foran inngang 70 kvadratmeter og veranda fra spiserestaurant 30 kvadratmeter).
  8. Rørosrein AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sin gamme i Hagaveien 17. Bevillingen omfatter også et inngjerdet uteområde.
  9. Vauldalen Fjellhotell AS, Mellomriksveien 312, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Bevillingen omfatter spisesal, hall og peisestue oppe, peisestue med bar nede, hotellets badestamp, hotellet butikken, Volldalskoja, Skottgården hovedhus, sommerstue, fjøs og stall. Bevillingen omfatter også liten lavvo, stor lavvo, lavvo under Rørosmartnan og i Sangerhuset Røros. Skjenkearealet utendørs omfatter tunet på Skottgården og bord ved hotellet.
  10. Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Kaffestuggu, Bergmannsgata 18. Bevillingen omfatter også utearealet til 1. og 2. etasje. i stabburet og i bakgård, samt et avgrenset område på fortau i Bergmannsgata.
  11. Arena Røros AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Rabalder, Langegga 11. Skjenkeområdene er i restauranten og i bowlinghallen, bowlinghallen skal være alkoholfri sone når barn- og unge har tilgang til lokalene.
  12. Nam Guvv AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene i Freddys Diner, Kjerkgata 29.
  13. Bari restaurant og pizzzeria AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene i Bari restaurant og pizzeria, Peder Hiorts gate 6. Bevillingen inkluderer uteareal på terrasse.
  14. Røros Burger and Beers Nelik gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene til Røros Burger and Beers, Henrik Grønn vei 6 med tilhørende uteareal. Røros Burger and beers gis fritak fra kravet om stedfortreder i 3 måneder fra vedtaksdato. Det er et vilkår for bevillingen at plan for vakthold drøftes med politiet før oppstart av skjenking.

Felles forliksråd med Holtålen

av

Valgutvalget i Røros kommune foreslår Hilde Knutsen og Rune Mortensen som medlemmer et felles forliksråd med Holtålen kommune. Målet med forliksrådet er å ha en enkel og billig domstol for små krav og enkle tvistesaker. At forliksrådene blir noe større vil ikke vike fra dette prinsippet.

I saksfremlegget heter det at et felles forliksråd for kommunene Røros og Holtålen vil være tidsbesparende for både kommunene og sekretariatet. I tillegg vil et større forliksråd være mindre sårbart med tanke på personell.

Valg av nytt felles forliksråd for Røros og Holtålen for perioden 2025 – 2028 skal være
foretatt innen 15.10.2024. Det endelige valget gjøres i Kommunestyret. Rådet skal bestå av en leder og to medlemmer, og tre varamedlemmer. Valgutvalget overlot det til Kommunestyret å komme opp med forslag på en vararepresentant.

På bakgrunn av størrelsen på kommunene fordeles valget av medlemmer slik:
Røros velger: 2 medlemmer, 1 varamedlem Holtålen velger: 1 medlem, 2 varamedlemmer
For å sikre kjønnsbalanse så må medlemmene fra Røros være én kvinne og én mann. Etter
dialog med Holtålen vil de sørge for minst én mann og én kvinne som vara, slik at vara fra
Røros kan være mann eller kvinne.

Vara til forliksrådet skal kalles inn etter valgrekkefølge. Dette løses best ved at første
oppnevnte vara fra Holtålen kalles inn først, så vara fra Røros og så andre oppnevnte vara
fra Holtålen.

Plan blir strategi

av

Røros kommune starter arbeidet med det som nå kalles kulturstrategi. Kulturstrategien bygger på “Kommunedelplan – med kultur for kultur 2017 – 2029”, og er i praksis en revidering av denne. Det gjenstå å se om endringen får reelle effekter, eller om det er det amerikanerne kaller «Same Shit New Wrapping» . «Shit» er kanskje lite treffende for kultur i Røros, siden kommunen i årevis har vært i toppen på Østlandsforskning kulturbarometer.

Før arbeidet med strategien starter står tre målsetninger klar. Det er at Røros skal gi barn og unge en god oppvekst, at Røros skal ha et levende lokalmiljø og bruke kulturarven aktivt, og at Rørossamfunnet skaper livsglede.

Det begynner å haste litt å komme med innspill til kulturstrategien. Høringsinnspill må være kommunen i hende senest første oktober.

Nattero først ved Midnatt

av

På initiativ fra kommunedirektøren skal formannskapet ta stilling til om politivedtektene for Røros kommune revideres. I gjeldende vedtekter er tidspunktet for nattero satt til klokken 23. Denne regelen brytes jevnlig, blant annet av Elden og nattåpent i regi av Røros handelsstand. Selv om arrangementene er brudd på politivedtektene, er det innarbeidet og akseptert i samfunnet. 

Kommunedirektøren foreslår å justere reglene etter det som er praksis, og flytte tidspunktet for nattero til midnatt, eller innskjerpe dette i forhold til Elden og Nattåpent. En tredje mulighet er å åpne for unntak for spesielle arrangementer som Elden og nattåpent. Kommunedirektøren skriver i saksdokumentene at dette er prinsipielle vurderinger som best blir forberedt gjennom en utvalgsbehandling. 

Kommunedirektøren foreslår at mandat for oppdatering av politivedtektene tildeles utvalg for kultur og samfunnsutvikling. Formannskapet behandler saken i sitt møte 12. september.

Økende sprik mellom behov og kapasitet

av

Befolkningsutviklingen viser at det er det kommer til å bli store utfordringer i eldreomsorgen i årene som kommer. Det er et sprik mellom antallet mennesker som trenger omsorg og antallet mennesker i omsorgsyrker. Det finnes ikke nok penger i Røros kommune til å lønne alle, om det skulle være mulig å få tak i nok helsepersonell.

Røros kommune og det meste av kommune-Norge står foran utfordringer det er vanskelig å se hvordan skal løses. Røros kommune er i gang med prosessen, som skal føre fram til fremtidens eldreomsorg. I morgen kveld møtes Utvalg for Helse og Omsorg, og framtidas eldreomsorg står på sakskartet. Overskriften på saken antyder en av strategiene som ser ut til å bli valgt. I fremtidig helse og omsorgstjenester er det fokus på brukere som ressurs i eget liv. Satt på spissen handler det om å gjøre folk i stand til i større grad å ta vare på seg selv.

I sakspapirene heter det at det er et et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene. Den eldreomsorgen folk forventer ligner den omsorgen som gis i dag. Omsorgen som kommer til å bli gitt i fremtiden, ser ut til å bestå av færre varme hender og flere teknologiske løsninger.

Under kan du lese det Jan Roger Wold skriver om premissene for arbeidet som skal gjøres i utvalget.

Fremtidig helse og omsorgstjenester og brukere som ressurs i eget liv

Utvalgssaken handler om at kommunen skal fortsette med å gi gode helse- og omsorgstjenester, men i fremtiden vil det bli færre ansatte per pasient/bruker.

Det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene

Bakgrunn og fakta

Varige endringer utfordrer oss og vi må planlegge for fremtiden med et tilpasset og mer fleksibelt tilbud til brukerne av helse- og omsorgstjenestene.

I NOU 2023:4 Tid for handling, peker helsepersonellkommisjonen spesifikk på at kommunene skal løse et økt behov med mindre ressurser på en rimeligere måte der tilbudet til brukerne får et mer framtidsrettet perspektiv. Dette gjelder også Røros kommune. Befolkningsstørrelse og aldersfordeling har stor betydning for etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Med aldrende befolkning øker behovet for arbeidskraft betydelig.

For å lykkes med å skape en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med tilstrekkelig kvalitet og omfang, er det behov for å bruke kompetanse og ressurser blant pasienter og brukere selv, og blant pårørende, frivillige og andre ressurser i samfunnet. Parallelt med dette, må etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester reduseres mest mulig gjennom å stimulere befolkningen til å forbedre folkehelsen i form av forebyggende tiltak som fører til høyere livskvalitet. Dette handler om bedre informasjon, kompetanse og tilbud lokalt om fysisk aktivitet og ernæring for befolkningen, for å legge til rette for friskere og bedre liv. Helse- og omsorgstjenestene og personellet selv må også bidra til å senke omfanget av unødvendige helse- og omsorgstjenester som ikke gir dokumentert helseeffekt.

I strategi for helse og omsorg 2023-2034 er et av målene å forebygge og samarbeide på tvers. «Vi skal bidra til mestring og god egenomsorg gjennom forebyggende og helsefremmende tiltak, samt godt samarbeid på tvers av virksomheter og sammen med eksterne aktører. Det må utvikles tjenester som støtter opp under forebygging og helsefremming, tidlig innsats og rehabilitering. Brukerne må i enda større grad enn i dag være en ressurs i eget liv. Dette gjelder for alle aldersgrupper i kommunen. Det er ønskelig at samarbeidet med kulturaktører inn mot institusjoner videreutvikles.» Kommunen skal fortsette med å gi gode helse- og omsorgstjenester, men i fremtiden vil det bli færre ansatte per pasient. Det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene. Også tjenestenes mulighet til å møte forventningene, som følge av personellmessige og finansielle begrensninger.

Ifølge vedtatt utviklingsstrategi 3 setter samskaping premisser for hvordan vi skal utøve våre roller både som ledere og medarbeidere og politikere fordi det forutsetter andre relasjoner til brukere og innbyggere enn om samskapingen ikke skal finne sted. Samskaping krever en felles forståelse for denne typen prosesser, og at vi går i fellesskap videre inn i dette landskapet som vi såvidt har begynt på. Kommuneplanens samfunnsdel trekker også frem at vi er gjensidig avhengig av hverandre for å lykkes. Det er verken realistisk eller hensiktsmessig at kommunen alene kan ha ansvar for alle tilbud i et samfunn. Det er derfor behov for økt grad av samarbeid og samskaping mellom offentlig og privat sektor og andre aktører i lokalsamfunnet. Vi skal kjenne hverandre godt på tvers og innad i kommuneorganisasjonen, og vi ønsker å ha nær relasjon til aktørene i næringslivet og i frivilligheten.

Vurdering av saken

Mandat og mål til utvalg helse og omsorg er: Brukere må i enda større grad enn i dag være en ressurs i eget liv.

Hvordan kan vi nå ut i samfunnsdebatten med omforente budskap som bidrar til å skape forståelse for den nye virkeligheten i helse- og omsorgssektoren?

Hvordan kan vi skape et fremtidsbilde som kan trygge og mobilisere innbyggere til å bidra med samskaping i Røros kommune? Strategi om innbyggerdialog legges til grunn for vurdering av metodikk for innbyggerinvolvering.

Plan for møtet:

Det legges frem en sammenstilling av presentasjoner i utvalg helse og omsorg i et eget dokument som utvalget gjennomgår. Utvalget planlegger videre arbeid ut fra dette.

Konsekvenser for økonomi og personalressurser

Det økende behovet for helse- og omsorgstjenester krever en stadig større del av kommunens samlede økonomiske ressurser.

Mangel på helsepersonell skaper også økonomiske utfordringer gjennom overtidsbruk, innleie av personell og kjøp av tjenester.

Strategi for helse og omsorg sitt formål er at Røros kommune skal settes i stand til å produsere nok tjenester av tilfredsstillende kvalitet innenfor de økonomiske rammene som finnes. Om dette målet ikke nås, vil det både kunne utfordre tilgangen innbyggerne har til gode tjenester og kommunens økonomiske handlingsfrihet. I tillegg til at helse- og omsorgstjenestene må utvikles og effektiviseres, må innbyggernes forståelse av den nye virkeligheten for omsorgssektoren og hvilke muligheter og ansvar dette kan gi dem som tjenestemottakere og pårørende styrkes. Utvalgets mandat fra denne saken er ment å bidra til dette.