En levende del av vår felles kulturarv

Samisk språk er ikke bare et verktøy for kommunikasjon – det bærer med seg en rik historie, kultur og identitet. Samisk språk og kultur har vært truet i flere generasjoner på grunn av fornorskningspolitikken, men i dag er det en sterkere bevissthet rundt å bevare og styrke samiske språk.

Språket er en sentral del av den samiske identiteten og binder sammen generasjoner ved å videreføre tradisjoner, kunnskap og levesett. Regjeringen har som mål å legge forholdene til rette for å styrke samisk språk gjennom utdanning og språksentre, samt å fremme bruken av samisk i offentligheten​.

Den kulturelle arven som ligger i samiske språk, er essensiell for å forstå Norges fulle historie og mangfold. Samiske språk formidler unike perspektiver på natur, samfunn og åndelighet, og de er et symbol på motstandskraft og revitalisering. Gjennom utdanning og kulturelle initiativer bidrar vi alle til å sikre at denne viktige delen av vår nasjonale arv ikke går tapt for fremtidige generasjoner​.

Samisk opplæring i norske skoler

Alle norske elever skal lære om samisk kultur og historie. I de samiske distriktene er samisk og norsk sidestilt, noe som sikrer at samisk språk og kultur er en naturlig del av undervisningen. Denne retten er nedfelt i opplæringsloven og bidrar til å styrke og bevare urfolksspråket som en viktig del av vår nasjonale arv.

Samisk opplæring i Trøndelag 

I Trøndelag får 149 elever opplæring i samisk som første- eller andrespråk. I anledning Samisk språkuke ønsker vi å fremheve hvordan samisk opplæring spiller en nøkkelrolle i å bevare og videreføre samisk kultur. Samiske språk er mer enn kommunikasjon – de bærer med seg historier, tradisjoner og verdifull kunnskap som er sentrale for identiteten til det samiske folket.

Fordeling av samiske språk i Trøndelag

I Trøndelag undervises det i tre av de samiske språkene; nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Sørsamisk er mest utbredt i regionen, med 93 elever som får opplæring i dette språket. Nordsamisk, som er det største samiske språket i Norge totalt sett, har 49 elever i Trøndelag, mens lulesamisk undervises til 7 elever. Disse tre språkene er beskyttet under Europarådets minoritetsspråkpakt og er anerkjent som truede språk av UNESCO. Sørsamisk og lulesamisk anses som alvorlig truet, noe som gjør det viktig å styrke opplæringen og bevisstheten om disse språkene​.

Kommuner med samisk opplæring

I Trøndelag er det 23 av de 38 kommunene som har elever som får samisk opplæring, noe som reflekterer et aktivt engasjement for å støtte den samiske kulturen i hele regionen. Kommuner som Trondheim, Røros, Snåsa, Steinkjer og Stjørdal har de største gruppene av elever som mottar undervisning i eller på samisk. 

For mange elever, spesielt i mindre kommuner hvor det er få samisktalende lærere, er fjernundervisning en kritisk ressurs. I dag får 58 elever samiskundervisning gjennom digitale plattformer. Dette gir fleksibilitet og gjør det mulig for elever å få opplæring i sitt eget språk, uavhengig av hvor de bor. Dette er spesielt viktig i Trøndelag, der flere kommuner har spredte samiske miljøer. Fjernundervisning er ikke bare et verktøy for å lære språk, men også en bro som binder sammen samiske elever over store geografiske avstander og styrker samisk identitet i en digital tidsalder​.

Samarbeidet mellom kommuner, ressursskoler og fjernundervisning er en viktig del av den bredere innsatsen for å sikre samiske språk for fremtidige generasjoner. Samisk opplæring er derfor mer enn bare skoleundervisning – det er en livslinje for å bevare en kultur som har vært truet, men som nå igjen er på vei til å blomstre​.

Opplæring på samisk i videregående opplæring

Elever som har rett til samisk opplæring, kan få undervisning i sørsamisk, lulesamisk eller nordsamisk ved alle videregående skoler i Trøndelag. For de som ønsker stedlig undervisning i sørsamisk, er Røros videregående skole og Grong videregående skole to sentrale ressursskoler. Disse skolene har et spesielt ansvar for samisk opplæring og tilbyr undervisning på stedet. I tillegg spiller de en viktig rolle i å utvikle undervisningsmateriell, undervise i samiske fag, og administrere tjenester som fjernundervisning i både nordsamisk og lulesamisk. Dette gjør det mulig for elever som ikke bor i nærheten av samiskspråklige miljøer, å få tilgang til undervisning på sitt språk.

Se videoen under om samisk opplæring fra Trøndelag fylkeskommune: 

Mange rykter og spekulasjoner

Det er nervøs stemning i flere avdelinger i Røros kommune. Det er mye rykter og spekulasjoner nå om nedleggelser og oppsigelser. På grunn av alvorlige økonomiske problemer er kommunen inne i en omfattende omstillingsprosess. I formannskapet i dag ble regnskapet for andre tertial debattert blant politikerne.

Alle steiner skal snues, og det blir gjort risiko- og sårbarhetsundersøkelser, for å finne ut hvor man kan spare med minst skadevirkninger. Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås beskriver ei krevende tid i kommunen, men hun er glad for at det er god tone og konstruktive debatter i formannskap og kommunestyre.

Kjersti Forbord Jensås intervjuet av Tore Østby

Må kutte 10%

Økonomisjef Roger Mikkelsen la i dag fra trertialrapporten for andre tretial 2024. Rapporten bekrefter inntrykket fra tertialrapport 1. Det går mot et omfattende merforbruk i forhold til budsjettet også i 2024. Merforbruket blir trolig noe mindre enn i 2023. Årsoppgjøret for 2024 kommer til å legge ytterligere steiner på den økonomiske børen. Nå ser det ut til at Røros kommune må kutte 10% av sine tjenester, for å komme i økonomisk ballanse.

Røros kommunes økonomi er likevel ikke så langt unna gjennomsnittet for norske kommuner. Det er ventet et merforbruk i forhold til budsjett på 15 milliarder kroner i norske kommuner. En stor ærsak til dette er forskjellen mellom det staten budsjetterer i lønns og prisøkning, og den reelle lønns og prisveksten. Budsjettene for overføringer til norske kommuner er i realiteten basert på ønsketenkning,

Kommuneledelsen og politikerne vedtok å fortsette letingen etter steder å kutte:

– Kommunedirektøren viderefører arbeidet med de fremlagte innsparingstiltakene og legger frem disse sammen med ytterligere innsparingstiltak ved behandling av handlings- og økonomiplan. Kommunestyret ser den alvorlige økonomiske situasjon en kommunen står i, og vil aktivt bidra til å bringe økonomien i balanse, heter det i dagens vedtak i Formannskapet. Tertialrapporten skal opp til en bredere debatt i kommunestyret 31. oktober.

Redusert prosjektstøtte vedtatt

Formannskapet har med fire mot tre stemmer vedtatt 20.000,- kroner i støtte til forskjellige kulturprosjekt i 2024. Det hadde kommet inn søknader på 138.500,- kroner. Høyre og Senterpartiet gikk inn for å avslå alle søknadene på grunn av kommunens økonomi.

Tilskuddsordningen Prosjektstøtte skal støtte kunst- og kulturprosjekt som bidrar til kvalitet
og mangfold i Røros kommunes kunst- og kulturtilbud. Tilskuddsordningen kan søkes av
både profesjonelle kunst-/kulturaktører, lag/foreninger og institusjoner. Tiltakene skal være i
tråd med mål og tiltak i Kommunedelplan for kultur 2017 – 2029 Med kultur for kultur.

Prosjektstøtte har to årlige frister i Røros kommune. Søknadsfristen for 2. fordeling 2024 var
1.mai. Ordningen ble annonsert i lokale medier og på kommunens hjemmeside og
facebookside. Den totale budsjettrammen på tilskuddsordningen er på 40 000,-.

Reduserte tilskudd til idretten

Formannskapet har i dag gitt 160.000,- kroner i tilskudd til idrettsformål i 2024. Tilskuddet er lvere enn det som var satt opp som opprinnelig ramme. Reduksjonen er begrunnet med kommunens vanskelige økonomi.

Tilskudd til idrettsformål er annonsert i pressen bortsett fra Rørosnytt, samt lagt ut på kommunens hjemmeside, facebookside og instagramkonto. Søknadsfristen er 1. mai hvert år.

Det kom inn 9 søknader. Den økonomiske rammen til denne ordningen har et budsjett på 210 000,-. Det er Røros idrettsråd som leverer innstilling til hvordan disse midlene skal fordeles. Denne fordelingen skjer på bakgrunn av innrapporterte medlemstall. Av midlene er det 30 000,- som fordeles til idrettsrådet.

Dette er øremerket trener- og lederopplæring i lagene, og det enkelte
idrettslag søker idrettsrådet om midler til dette. Årets søknader fordeler seg som følger:

Kommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt i Formannskapet.

Ber om plan for naturmangfold

Formannskapet har gitt Utvalg for Kultur og samfunn i oppdrag å utarbeide forslag til Kommunedelplan for naturmangfold. Planen skal være ferdigstilt innen 31.3.2026.

Røros kommune har fått penger fra Miljødirektoratet for utarbeidelse av planen og deltar i et nasjonalt nettverk for arbeidet. Planen skal utarbeides som en kommunedelplan med prosessregler etter plan- og bygningsloven. Planen skal utarbeides som en tematisk samfunnsplan.

Dette betyr at det skal utarbeides et planprogram for arbeidet som skal ligge til høring og offentlig ettersyn, det skal varsles oppstart av planarbeidet og planprogrammet skal så vedtas. Deretter utarbeides selve planen. Kommunestyret legger planforslaget ut på høring og offentlig ettersyn før planen sluttvedtas.

Det er viktig at planarbeidet er godt forankret, både i kommunens administrative ledelse og blant politikerne som skal vedta planen og avgjøre hvordan den skal brukes. Det er også viktig å sørge for at planarbeidet er godt kjent blant organisasjoner og interessenter i kommunen.

Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder for arbeidet som ligger på deres nettsider. Det anbefales at det legges vekt på å få fram informasjon om naturområder av lokal verdi som ikke fanges opp av ordinær kartlegging. Det er ingen spesielle krav til organiseringen av planarbeidet. Men basert på erfaringer anbefales det å organisere arbeidet som et prosjekt.

Arbeidet vil da bli fulgt opp gjennom arbeidsgruppe, styringsgruppe og eventuelt
referansegruppe, mens en fast saksbehandler det daglige ansvaret for framdriften. Nærmere beskrivelse av dette følger i planprogrammet.

Åpner Rørosmartnan 2025

Nylig presenterte han regjeringens forslag til statsbudsjett. Tredje tirsdagen i februar 2025 oppfordrer Trygve Slagsvold Vedum oppfordrer han folk til å la pengene rulle under Rørosmartnan.

I tråd med kongelig resolusjon fra 1853 åpner den 170. Rørosmartnan den nest siste tirsdagen i februar, som i 2025 faller på 18. februar. Med unntak av årene 2021 og 2022 har arrangementet gått av stabelen hvert år siden 1854, og det står det respekt av!

– Jeg gleder meg veldig til å åpne Rørosmartnan! Martnan er en av de fineste tradisjonene vi har i Norge med et festkledd Røros, yrende folkeliv og masse god mat, sier Trygve Slagsvold Vedum.

I forslaget til neste års statsbudsjett har vi også prioritert 2 millioner kroner til Rørosmartnan. Det er en støtte til alt det gode arbeidet som gjøres rundt Martnan, og den nasjonale betydningen Martnan har.

– Det er stor stas at statsråd Vedum prioriterer å komme på Martnan i februar! Det viser at regjeringen mener alvor når de uttaler at Rørosmartnan er en nasjonal begivenhet. Det er stort for alle som er glade i Martnan. Jeg både håper og tror det kan gi finansministeren et positivt og artig avbrekk fra en travel hverdag, og at det gjør såpass inntrykk at også han kan se tilbake på vinteren 24/25 med den samme type tidsregningen vi Rørosinger bruker, når vi deler opp vinteren i «før og etter Martnan» sier ordfører Isak Veierud Busch.

Martnasgeneralen er godt fornøy med åpningstaleren av flere grunner.

– Her får vi den ene gladmeldingen etter den andre, først ved at arrangementet tildeles to millioner over statsbudsjettet, og så bekrefter finansministeren at han vil forestå den offisielle åpningen av den 170. Rørosmartnan! Dette er en stor anerkjennelse av samhandlingen og innsatsen som legges ned for at et så komplekst arrangement lar seg gjennomføre, og det understøtter statsministerens uttalelse om at Rørosmartnan er et nasjonalt anliggende, sier martnasgeneral Lillian Sandnes.

Hyggelig å lese Statsbudsjettet

Jon Anders Kokkvoll gleder seg stort over at Femundløpet har fått plass på Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. I likhet med Rørosmartnan får arrangementet, som blir den største hundesportkonkurransen noen gang, 2 millioner kroner.

Femundløpet kom på statsbudsjettet for første gang i 2023, da det ble funnet plass til en bevilgning på en million kroner i revidert statsbudsjett. I Statsbudsjettet for 2024 vedtok Stortinget å bevilge to millioner kroner til Femundløpet. Nå har Regjeringen foreslått samme bevilgning i budsjettet for 2025.

Regjeringa vil gi meir pengar til tiltak for samiske språk

Pressemelding fra Kommunal- og distriktsdepartementet

Regjeringa foreslår tolv millionar kroner ekstra til arbeidet med samiske språk, mellom anna tre millionar kroner til styrking av samiske språksenter. Totalt foreslår regjeringa 1,7 milliardar kroner til ulike samiske føremål i budsjettet.

– Samiske språk og samiske institusjonar er viktig for å sikre og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Derfor held vi fram satsinga på språk i forslaget til statsbudsjett, seier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Regjeringa vidarefører òg fire millionar kroner til tiltak for samisk fjernundervisning og seks millionar til samiske læremiddel som kom inn i statsbudsjettet for 2024.

Regjeringa foreslår å løyve ni millionar kroner til å betre kvaliteten på fjernundervisninga i samisk, og til å sikre at samiske elevar har tilgang til  læremiddel som er i tråd med læreplanverket.

I tillegg foreslår regjeringa at 4,1 millionar kroner går til å dekke husleige for det samiske nasjonalteateret Beaivváš i det samlokaliserte bygget Čoarvemátta, som vart opna tidlegare i år.

ajegeRegjeringa vidarefører auken på 20 millionar til Sametinget frå budsjettforliket førre år. Auken er ein del av ei positiv utvikling over fleire år.

2 millioner kroner til Rørosmartnan

I dag kom en lekkasje fra statsbudsjettet, som har stor betydning for Røros. I Regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025 er Rørosmartnan inne med 2 millioner i statlig tilskudd. De ble lekket av ordfører Isak V. Busch og gruppeleder i Senterpartiet Kristoffer Tamnes i en pressekonferanse på Kaffestuggu. 

I revidert statsbudsjett for 2024 kom det med et tilskudd til Rørosmartnan på en million kroner. Det var knyttet stor spenning til om statsbudsjettet for 2025 også har en budsjettpost til Rørosmartnan. Forventningene om det ser ut til å bli mer enn innfridd.

Pressekonferanse med lekkasje fra Statsbudsjettet på Kaffestuggu i dag.

Her er et presseskriv som er sendt til media om saken i dag.:

Tilskudd til Rørosmartnan

Regjeringen foreslår å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.

Kjersti Leirtrø (Ap) og Heidi Greni (SP) feirer at Rørosmartnan har fått plasspå Statsbudsjettet.

• Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil gjennomføre et nytt kulturløft som skal komme hele landet til gode, og særlig satse på den lokale og regionale kulturen. Hurdalsplattformen sier også at kulturarven skal løftes fram.  

• Regjeringen vil satse på kulturarv som kommer hele landet til gode, og som bidrar til verdiskaping. Derfor foreslås det å tildele 2 millioner kroner til Rørosmartnan for å støtte lokal og regional kultur, og fremme immateriell kulturarv.

• Rørosmartnan er et vintermarked for handel, og en viktig kulturbegivenhet som har blitt gjennomført i 170 år.  

Arrangementet bidrar til å formidle Rørosmartnans betydning for Verdensarven Røros bergstad og Cirkumferensen, og ivaretar en lang historisk tradisjon.  

Rørosmartnan bidrar også til verdiskaping gjennom å være en attraktiv møteplass for salg og lokalt næringsliv.

Tiltaket har fått økonomiske utfordringer pga. inntektssvikt og forklarer dette med at det er dårligere økonomi i samfunnet og mindre etterspørsel etter varer. Derfor ønsker regjeringen å bidra for å fremme immateriell kulturarv og lokal og regional kultur.

– Dette er avgjørende viktig for Rørosmartnan. Rørosmartnan er kjempeviktig for regionen vår, og det sier jo litt om betydningen når Rørosinger deler inn vinterhalvåret i «før og etter martnan».  Jeg tror ikke folk har vært klar over i hvor tynn tråd martnan faktisk har hengt i, og dette gir oss mulighet til å ta Rørosmartnan inn i ei ny tid, og sikrer dette helt unike vinterarrangementet.

Vi har jobbet langsiktig og strategisk med dette i flere år og at vi nå lykkes er helt fantastisk. Det sier noe om statusen Rørosmartnan har, når statsministeren satte av en hel dag her på Røros sammen med oss i vinter, og jeg vet han ble imponert av det han fikk ta del i, sier Isak V Busch, ordfører Røros

– Det er godt å se resultatene etter et langsiktig arbeid for å få dette på plass. Det er lagt ned en stor innsats over tid av mange. At vi klarer å få sentrale politikere opp så vi får vist frem hva Rørosmartnan er må trekkes frem som en suksessfaktor, og det er godt å kjenne på at man blir hørt. Dette vil bedde grunnlaget for en god videreutvikling av Rørosmartnan, sier Sitat fra Kristoffer Tamnes, gruppeleder SP Røros 

– Røros har i mange år vært landets desidert beste kulturkommune, en av de beste regionene på lokalmat, og på reiseliv, i tillegg til å være et historisk handelspunkt  i fjellregionen. Mellom øst og vest, nord og sør.

Rørosmartnan er et ikon, og har stor nasjonal verdi , Jeg er derfor utrolig glad for at regjeringa nå går inn med støtte slik at Rørosmartnan fortsatt kan bestå etter en økonomisk utfordrende periode, sier Kirsti Leirtrø, stortingsrepresentant.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått gjennomslag for 2 mill. til Rørosmartnan, støtte til lokal og regional kultur og fremming av immateriell kulturarv. Dette er viktig for kulturbæring, men også veldig viktig for næringslivet på Røros.

Jeg er glad for at hele kommunalkomiteen ble med til Røros på martna. Det er noe helt annet å oppleve martnan enn å lese om hvor viktig den der. Det er mye enklere å få gjennomslag når flere skjønner hvor viktig martnan er for regionen, sier Heidi Greni, stortingsrepresentant (SP).