Direktesendingen starter klokken 19.00, og varer så lenge møtet pågår. Saklisten kan du se under TV-vinduet.
Her kan du se kveldens kommunestyremøte
Politikk
Tilskudd til skoleutstyr
305 kommuner får til sammen midler til å kjøpe inn utstyr for å gjøre skolen mer praktisk og variert. 157 197,- kroner er tildelt Røros kommune. Utstyret som kjøpes inn skal bidra til at elevene opplever mestring og læring.
– Tilbakemeldingene er at dette er midler som treffer veldig bra, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.
Ifølge Kunnskapsdepartementet mangler lærere ofte utstyr eller arenaer til å kunne få til en mer praktisk læring i alle fag.
Utstyrspotten kan gå til å kjøpe inn utstyrspakker, inventar og apparater til for eksempel laboratorier, musikkrom, skolekjøkken og ulike verksteder, eller til fysisk aktivitet og tur- og friluftsaktiviteter.
Tilskuddet kan også gå til å ruste opp uteområdene slik at man kan ha uteskole, eller til å etablere en moderne medielab, et Newton-rom eller til skolehager.
– Skal elevene våre lære mer og bedre må de være motivert. Det gjør vi ved å legge til rette for at skolene kan ha mer praktisk og variert undervisning i alle fag, sier Nordtun.
Kreative prosjekter
Det er andre år på rad at regjeringen deler ut penger til en slik utstyrspott. I fjor fikk 328 kommuner tilskudd på 127 millioner kroner til dette.
I år deles 160 millioner kroner ut til kommunene i et øremerket tilskudd fordelt etter elevtall. Kommuner med rundt 1000 elever får i underkant av 500.000 kroner i tilskudd. De aller minste kommunene vil være garantert et minstebeløp på 10.000 kroner.
I søknaden til Utdanningsdirektoratet har kommunene beskrevet hvordan de ønsker å bruke tilskuddet.
Rælingen kommune i Akershus vil blant annet bruke midler på en skolehage slik at de kan dyrke egen mat som kan brukes i mat- og helsefaget. Skjervøy kommune i Troms ønsker nytt utstyr til skolebåten kommunen har. I Vinje i Telemark vil de gjøre om en tidligere prestegård til en opplæringsarena der elever kan komme flere ganger i året og få praktisk undervisning i alle fag.
– Jeg gleder meg til å se resultatene på skolene i tiden framover, sier Nordtun.
Skepsis til boligprosjekt
Formannskapet har vedtatt at et forslag om at reguleringsplan for et nytt boligområde i Vola sendes i retur for ytterligere bearbeiding/utredning. Et mindretall bestående av Kjell Magnus Krog og Christian Elgaaen støttet kommunedirektørens innstilling om å avvise forslaget, og at området bør bli vurdert som utbyggingsområde i kommunedelplanen for Røros bergstad.
Det omsøkte prosjektet ligger i Reinholdhagaen. Feste Nordøst AS har sendt inn forslag til detaljregulering for Reinholthagaen. Forslagsstiller er Johan Kjellmark AS. Formålet er å legge til rette for boligbebyggelse på eiendommen
135/26 i Vola.
Forslaget til reguleringsplan er ikke i tråd med kommunedelplan for Røros sentrum der
området er avsatt til LNFR område. Planforslaget er derfor konsekvensutredet i tråd med
forskriften for konsekvensutredninger og det foreligger et fastsatt planprogram for arbeidet.
Planarbeidet har som formål å utvikle et nytt boligområde i Vola. Området skal ha en variert
og fleksibel sammensetning av både frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse.
Planområdet er omtrent 47 daa og omfatter de ubebygde eiendommene 135/26 og 287. Det
ligger en bebygget fritidseiendom øst i planområdet (135/161). I nord grenser planområdet til
statens eiendom 202/1, Røros vestre Statskog. Mot sør grenser planområdet mot flere
bebygde fritidseiendommer samt kommunens areal som benyttes til barnehage.
Bakgrunn for saken
Røros kommune mottok planinitiativ for regulering av eiendommen 135/26 i Reinholthagaen
den 15. desember 2021. Det ble avholdt oppstartsmøte i saken den 6. februar 2022. Kommunen ledelse anså saken som så prinsipiell at de ønsket en politisk avklaring på om planarbeidet skulle igangsettes. Saken ble vurdert som særlig prinsipiell med bakgrunn i:
– Forholdet til overordnet plan. Området er i strid med kommunedelplan for Røros
bergstad. Området er avsatt til LNFR område, L område.
– Høyde over havet. Området ligger på 710-720 moh. Vi har ikke boligfelt som ligger så
høyt fra før.
– Markslag. Området består stort sett av dyrket mark. Det er i strid med nasjonale
målsettinger å bygge på dyrket mark.
– Kulturmiljø. Området er avsatt som L område i kommunedelplanen. L områder er
områder med særlig høy kulturhistorisk verdi og har egne bestemmelser i
kommunedelplanen.
Nesten i rute med sparetiltak
I formannskapet i dag fikk politikerne en orientering om hvordan det går med lønnsutgiftene, og hvordan Røros kommune ligger an med vedtatte sparetiltak. Det kom signaler om at likviditeten begynner å bli så stram at det er nødvendig med nye lån. Lønnsutgiftene er større enn budsjettert, men de fleste sparetiltakene er gjennomført og gir ønsket resultat.
På vei inn i en likviditetskrise
Røros kommune er i ferd med å bruke opp driftskreditten før sommeren. Økonomisjef Roger Mikkelsen orienterte i dag formannskapet om situasjonen. Kommunen må dermed enten øke driftskreditten, eller ta et stort lån i kommunalbanken. Han har også tidligere orientert politikerne om at dette vil kunne oppstå i den omstillingsfasen kommunen er inne i.
Det er en åpning for å ta opp lån i kommunalbanken til dekning av merforbruk i en likviditetskrise. Økonomisjef Roger Mikkelsen har vært kontakt med Statsforvalteren om dette, og fått signaler om at det blir akseptert. Siden Røros kommune er på ROBEK-lista, må Statsforvalteren godkjenne låneopptak.
Driftskreditt er en kostbar løsning for kommunen. Et lån i kommunalbanken vil være billigere. Det er flere årsaker til at det blir pengekrise i sommer. I juni betales det ut feriepenger, og i august er det ingen skatteinngang. At sparetiltakene som er satt inn, forløpig ikke strekker til, er også en del av bildet.
Låneopptaket må godkjennes av kommunestyret og lånet kommer opp som sak i formannskap og kommunestyre om kort tid.
Økte lønnskostnader i kommunen
Lønnskostnadene øker i Røros kommune, selv om flere ledige stillinger ikke besettes, og det ikke tas inn vikarer ved alle sykemeldinger. Regnskapet for årets to første måneder viser vel seks millioner kroner mer i lønnsutgifter i år enn i samme periode i fjor. Lønnskostnadene ligger også fire millioner over budsjett. Fortsetter tendensen, vil lønnskostnadene bli 24 millioner høyere enn budsjettert. Økningen i lønnskostnader selv med uendret bemanning henger sammen med endringer i årslønn og pensjonskostnader.
Innkjøp av tjenester fra private er lavere hittil i år enn i samme periode i fjor.
Månedlig rapportering av lønns- og innleiekostnader ble innført etter at Røros kommune havnet på ROBEK-lista. Tallene skal opp til debatt i Formannskapet på torsdag.
Det er psykisk helse som bærer halvparten av lønnsbesparelsene på grunn av ubesatte stillinger. Dette skyldes også at det er vanskelig å få tak i kvalifisert personell. Det er stort behov for Miljøterapeuter inne psykisk helse over hele landet.
Disse stillingene i Røros kommune er ledig, men ikke besatt:
Helseplattformen opp i Formannskapet
Torsdag skal Formannskapet behandle helseplattformen. Kommunedirektøren ber politikerne vedta samarbeidsavtalen og tiltredelse i oppgavefellesskapet fra det tidspunktet oppgavefellesskapet etableres. Tiltredelse forutsetter at alle Helseplattformens eierkommuner slutter seg til oppgavefellesskapet. Kommunen skal i så fall velge en representant og et varamedlem til oppgavefellesskapets representantskap.
Helseplattformen har hatt en humpete start, og mottatt mye kritikk. Kommuneoverlege i Røros Marius Kaland har vært kritisk. Han var i november i fjor tydelig på at han ikke vil tillate at helseplattformen innføres på Røros legesenter, før det er dokumentert at den fungerer godt. Målet med Helseplattformen er økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte.
Det kommunale oppgavefelleskapet Kommunedirektøren vil ha Røros kommune med i nå, skal gjennom samarbeidsavtalen:
– Sikre en felles faglig styringslinje for deltakende kommuner for å kunne møte og samhandle godt med tilsvarende organisering i spesialisthelsetjenesten.
– Ivareta en god utvikling av løsningen for å understøtte moderne helsetjenester med høy kvalitet for regionens innbyggere.
– Sikre utvikling av et mest mulig sømløst og effektivt samarbeid mellom helseaktører i Midt- Norge, uavhengig av geografi og organisasjon.
– Hente ut gevinster på tvers av kommunene, inklusiv sikring av at samhandlingen gjennomføres best mulig mellom kommunene og overfor Helseplattformen AS.
Det er kommunestyret som endelig avgjør denne saken, trolig i sitt møte 24. april.
Naboordfører gir seg
Jan Arild Sivertsgård (Ap) fratrer som ordfører i Holtålen. Det går fram av en pressemelding sendt ut av Holålen Arbeiderparti. I følge pressemeldingen har Sivertsgård valgt å takke ja til et tilbud m en ny stilling i Bane Nor eiendom. Han søker om fritak fra sine verv i kommunestyret og Formannskapet også. Ann Elisabeth Hansvold (Ap) er foreslått til å ta over.
Holtålen kommune får en ny ordfører etter at Jan Arild Sivertsgård har valgt å søke fritak fra ordførervervet.
Sivertsgård har takket ja til en nyopprettet stilling i Bane NOR Eiendom, som gir ham muligheten til å fortsette arbeidsforholdet hos sin opprinnelige arbeidsgiver, samtidig som han kan bo i Holtålen – en avgjørende faktor for hans beslutning
– Å være ordfører i Holtålen har vært en stor ære, og jeg er stolt av det vi har oppnådd sammen i en krevende periode. Dette har ikke vært en lett avgjørelse, men jeg er trygg på at det er det riktige valget for meg og min familie. Jeg ser frem til å fortsette å bidra som medlem av kommunestyret, sier Jan Arild Sivertsgård.
Bakgrunnen for søknaden er at Bane NOR Eiendom har gjennomført en stor omorganisering hvor Sivertsgårds opprinnelige stilling nå inngår i en større enhet hvor stillingen allerede er besatt. Selv om man har krav på å komme tilbake til sin arbeidsgiver etter permisjon ved offentlige verv, har både innholdet i stillingen og ikke minst plasseringen være usikkert. Denne uvissheten har vært krevende for Sivertsgård og hans familie i den siste tiden.
Ønsket om å bo i Holtålen kommune har vært svært viktig, og da tilbudet om en nyopprettet stilling i den nye organisasjon kom, var det vanskelig å takke nei.
– Denne beslutningen handler ikke bare om meg, men også om min familie. Jeg har ikke igjen så mange år som yrkesaktiv, og både pensjonsrettigheter og bostedsadresse har naturligvis stor betydning. Stillingen jeg har takket ja til gir meg mulighet til å fortsette i Bane NOR Eiendom, nå med et nasjonalt ansvarsområde innenfor eiendomsporteføljen til Eiendom og serviceanlegg i Norge. Samtidig kan jeg bo og virke fra Holtålen kommune, noe som har vært avgjørende for meg, sier Sivertsgård.
Holtålen Arbeiderparti foreslår Ann Elisabeth Hansvold som ny ordfører. Hansvold har lang erfaring som lokal folkevalgt, med flere perioder i kommunestyret, medlem av formannskapet og leder av kontrollutvalget. Hun jobber i dag i NAV Røros, Os og Holtålen og har bred kunnskap om kommunens behov og muligheter.
– Jeg er takknemlig for tilliten og ser fram til å bygge videre på arbeidet som er gjort. Sammen skal vi jobbe for å opprettholde og styrke tjenestene i kommunen og legge til rette for utvikling i lokalsamfunnet vårt, sier Hansvold.
Takker Sivertsgård for innsatsen
Grete Bækken Mollan, fylkessekretær i Trøndelag Arbeiderparti, ønsker Jan Arild Sivertsgård lykke til videre i sin nye jobb og har samtidig stor tro på den nye ledelsen i Holtålen.
– Jeg vil takke Jan Arild for den gode jobben han har gjort som ordfører, og ønsker ham lykke til videre. Samtidig er jeg glad for at dyktige folk står klare til å ta over. Ann Elisabeth Hansvold er en erfaren og god leder, som vil gjøre en flott jobb for Holtålen, sier Bækken Mollan.
Sivertsgård sin søknad om fritak fra ordførervervet vil bli behandlet i kommunestyret i mai. Søknaden om fritak støttes av flertallsgruppa i kommunestyret, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Vil slippe til El-sykler i Mølmannsdalen
Jon Anders Kokkvoll har sendt inn grunngitt spørsmål til ordføreren angående bruk av el-sykkel i Mølmannsdalen. Spørsmålet kommer opp i kveldens kommunestyremøte, som sendes direkte her på Rørosnytt.
Spørsmålet gjengis i sin helhet her:
Til ordfører Isak Busch
Jeg ønsker å stille følgende grunngitte spørsmål angående bruk av el-sykkel i
Mølmannsdalen:
Spørsmål:
Det er i dag ikke tillatt å sykle el-sykkel etter veien gjennom Mølmannsdalen som følge av nasjonale bestemmelser for landskapsvernområder.
Vil ordføreren ta initiativ til å anmode Statsforvalteren å gi en generell dispensasjon som gjør det mulig for flere å bruke av el-sykkel på veien fra parkeringen ved Påsken til Skjevdalen i Mølmannsdalen?
Begrunnelse:
Det er en generell økning i bruk av el-sykkel både nasjonalt og internasjonalt. Mølmannsdalen er et viktig friluftsområde for mange innbyggere og besøkende, og veien gjennom Mølmannsdalen til Skjevdalen er allerede tilrettelagt for sykling med vanlig sykkel.
Det er gitt dispensasjon til motorferdsel for vinteren for løypekjøring. Jeg mener dette er en god og fornuftig ordning. Å tillate el-sykler på denne veien vil:
1. Gi økt tilgjengelighet og økt folkehelsetilbud – Flere kan benytte seg av området, inkludert eldre og personer med nedsatt fysisk funksjonsevn. Det betyr også at familier og andre som sykler både med konvensjonell sykkel og el-sykkel kan sykle sammen og få den gode fellesopplevelsen Mølmannsdalen byr på.
2. Øke reiseliv og aktivitet – Turisme og lokal aktivitet kan få et løft ved å åpne for el-sykkelbruk på en kontrollert måte.
3. Sikre forutsigbarhet – Det finnes eksempler på at dispensasjoner har blitt gitt for spesifikke arrangementer. En fast ordning for denne veistrekningen vil skape forutsigbarhet for brukerne. Jeg håper ordføreren vil vurdere denne saken og komme med et svar på mitt grunngitte spørsmål.
