Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Leter etter veien ut av ROBEK på Vauldalen

av

Mandag 30. september møtes kommuneledelsen, og de fremste politikerne i Røros på Vauldalen, for å stake ut veien ut av ROBEK-lista. Den økonomiske situasjonen i kommunen er vanskelig, og veien ut kan bli lang. Resultatet av dette møtet kan bli forslag om nedleggelser på flere områder. I utgangspunktet er bare oppfylling av lærernormen oglovpålagteassistenter til elever som trenger det fredet.

Dialogkonferanse 2 er ett av to faste, forberedende møter til arbeidet med budsjett- og økonomiplanen. I år er det økonomiplan for 2025-2028 som skal vedtas. På konferansen deltar formannskapets medlemmer, i tillegg de at de partiene i kommunestyret som ikke er representert. i denne kommunestyreperioden er dette Røroslista, Rødt og Venstre. Videre deltar fire representanter fra de tillitsvalgte, kommunedirektørens ledergruppe og medlemmer av staben.

Politikerne har vedtatt å utrede privatisering på flere områder i teknisk sektor. Samtidig er kommunen i en prosess med å avprivatisere i helsesektoren, der bruk av vikarbyråer har gitt store merkostnader.

Redusert åpningstid ved servicetorg er så langt det eneste tiltaket politikerne signaliserer at det vil slutte seg til. Politikerne er skeptiske til å redusere bemanning i skolene. Forslagene som er oppe, er å ikke gi rettighetsfestet spesialpedagogikk, og gå under den lovbestemte lærernormen. Det er i dag mange kommuner som ikke oppfyller lærernormen. Formannskapet har nå fredet disse områdene mot kutt.

Det ligger på bordet et forslag om å legge ned en hel fast avdeling i Gjøsvika. Nå er det sju personer, som er vurdert å ha behov for sykehjemsplass på venteliste i Røros kommune. Et forslag er å ikke ansette kommunepsykolog. Dette er et sparetiltak, som i realiteten allerede ligger inne i regnskapet, som har utløst plass på ROBEK. Det er ikke ansatt noen kommunepsykolog i dag.

Røros kommune har svært trang likviditet. I første halvår har situasjonen forverret seg, og om kort til vil kommunen trenge ytterligere en økning i driftskreditten. Dette er kostbare penger, og rentene på driftskreditten er høyere enn på andre lån. Røros kommune er slik sett godt etablert i luksusfellen. I juni i fjor tok Røros kommune opp en driftskredit på 60 millioner kroner. Disse pengene har strukket til i ett år, og kontoen er i ferd med å gå tom igjen.

Økonomisjef Roger Mikkelsen varsler at Røros kommune trenger økt driftskreditt. Foto: Tore Østby

I lang tid har Røros kommune hatt en negativ kontantstrøm. Kommunen bruker hele tiden mer penger, enn det som kommer inn. To måneder skiller seg ut som ekstra vanskelig. Det er august og desember, da kommunen ikke mottar skatteinntekter. Flere tiltak vurderes for å bøte på situasjonen. Et av tiltakene er å gå over til månedlig fakturering av eiendomsskatten. Det øker ikke inntektene, men gir en jevnere strøm av penger inn.

I 2023 gikk Røros kommune på et merforbruk på 38 millioner kroner. Likviditeten vil tilspisses ytterligere. En del av bildet er at lån tatt opp til pågående og planlagt byggeprosjekt, også er brukt opp. Pengene har ikke bare gått til nedbetaling av byggeprosjektene, men også til drift. Etter hvert kommer også regningene knyttet til disse prosjektene.

Det store underskuddet i fjor viser at det er lang vei fram til positiv kontantstrøm. Dagens møte i Formannskapet er en tidlig etappe i løpet mot å få til det. Mange tunge etapper gjenstår. Årsaken til at det er slik, er en rekke tunge investeringer gjort de siste årene. Investeringer i en kommune er i realiteten drift fordelt over flere år. De nærmeste årene sluker byggene som er satt opp og, de nye byggene som kommer, så mye av driftsbudsjettet, at de knapt blir igjen nok til å utføre de lovpålagte tjenestene.

Bjørn Eidsvåg til Røros med jubileumsturnéen «Ingen vei tilbake»

av

Pressemelding fra Røros konserter:

Tidligere i år fylte den folkekjære artisten Bjørn Eidsvåg 70 år, og i oktober legger han ut på jubileumsturnéen «Ingen vei tilbake». Nå er det klart at turneen også vil by på hans første konsert på Røros på lang tid, når de spiller på Storstuggu fredag 7.mars!

En bauta i norsk musikkliv
Etter et halvt århundre i musikkbransjen står Bjørn Eidsvåg som en bauta i norsk musikkliv, hvor han fortsatt spiller et stort antall konserter hvert eneste år i alle landets kriker og kroker. Tidligere i år fylte Bjørn 70 år i et fullsatt Oslo Spektrum, og jubileumsturneen har allerede rekordsalg med over 25.000 solgte billetter i god tid før den begynner 18.oktober.

Om hva publikum kan vente seg på konsertene, sier Bjørn:
«Ingen vei tilbake» er overskriften på min jubileumsturné i høst. Vi skal nok se oss litt over skuldrene, men blikket er først og fremst rettet framover. Vi ønsker å vise at vi er relevante både tematisk og musikalsk. Noen av mine sanger har jo fått et nytt liv ved yngre kollegers tolkninger, og vi skal se om ikke flere kan få det ved å «pusse dem opp» musikalsk. Historiene bak noen av mine mest populære sanger skal fortelles og dere skal få vite noe om motivene bak de nye. Jeg har hatt en lang og begivenhetsrik karriere og fått lov til å oppleve at noen av sangene mine nærmest har blitt folkeeie.»

Når spilte Bjørn Eidsvåg sist på Røros?
Fredag 7.mars blir det konsert på Storstuggu. Hverken artistens management eller arrangør klarer å finne konkret informasjon om når sist Bjørn Eidsvåg besøkte Røros, men det er nok snakk om mellom 10 til 20 år siden.
De fleste av konsertene på jubileumsturneen har blitt utsolgte på kort tid, så arrangør anbefaler publikum å være ute i god tid hvis man ønsker å sikre seg billetter.

Billettsalget starter fredag 27.september hos Røros konserter.

Ny sjef på Coop Extra

av

Erlend Synnevåg er ansatt som ny butikksjef ved Extra Røros, og tiltrer 1. desember. Han er i dag butikksjef ved Coop Prix Kolbu ved Gjøvik. Erlend har samboer fra Røros, og de gleder seg ifølge Coop Midt-Norge til å flytte til Bergstaden.

Byggingen av Coop Extra startet høsten 2021. Bygget ble ferdig våren 2022, og åpnet dørene 24. mars 2022. I bygget ligger en Coop Extra butikk på 1800 kvadratmeter. Butikken kom i stedet for Coop Prix i Tollef Bredals vei, som stengte dørene da Coop Extra åpnet.

Coop Extra er godt mottatt på Røros, og satte omsetningsrekord onsdag før påske i år, med en omsetning på 670.653 kroner.

Viktig med trivsel i skiløypa

av

Sist vinter preparerte Røros tur- og løypeforening vinterstier for gående i Vola. De fikk mange positive tilbakemeldinger på dette tiltaket og kommer til å fortsette med dette også kommende vinter hvor foreningen vil se på muligheten for å utvide
vinterstinettet ytterligere, blant annet ved å knytte Småsetran sammen med Vola.

Det er ikke alle som går på ski og for mange begrenser det turmulighetene i vinterhalvåret. Det er heller ikke alltid like populært med gående i skiløypene. De ulike tiltakene løypeforeningen gjør for å øke trivselen i løypenettet er basert på deres samarbeid med Ren Røros om å skape Ren Turglede.

Andre tiltak løypeforeningen vil fortsette å gjennomføre er å sette ut flere søppelkasser for hoinnsjit ute i løypenettet og å plassere ut skilter med løyperegler og annen informasjon.

Nestleder i Røros tur- og løypeforening, Grete Gløtheim forteller at løypeforeningen er opptatt av trivsel i skiløypa.

– Vi i løypeforeningen ønsker gjerne at alle skal trives når de benytter seg av løypene våre. Og da ønsker vi å legge til rette for det, sier Grete Gløtheim.

De hører fra andre steder i landet at det er konflikter i løypenettet. Der blant annet folk som går kommer i konflikt med folk som går på ski. Slike konflikter ønsker Røros tur- og løypeforening å prøve og forebygge.

Grete forteller at de prøver å legge til rette for at alle skal få bruke løypene. Trivsel i løypene er veldig viktig.

– Vi ønsker at alle skal ta hensyn til hverandre, så det blir hyggelig for alle. Dersom du ser at folk strever med noe, så er det lov å stoppe opp og spørre om de trenger hjelp. Når du passerer folk gi et lite smil, si hei, det ønsker vi, sier Grete Gløtheim.

Starter gitarkurs for voksne

av

Driver av Musikklåven Røros, Rune Aalberg Alstad har stadig nye og spennende prosjekt. I høst blir det gitarkurs for voksne. Rune har litt troen på når ting oppstår av seg selv. Det kan være en ytre påvirkning som gjør at man setter i gang noe, og det er ganske mange som har spurt om opplæring i gitar for voksne folk. Dermed blir det gitarkurs for voksne med oppstart i uke 42 i Musikklåven Røros. Det blir gruppekurs med fire til seks stykker i hver gruppe. Kurset blir på mandager i en seksukers periode.

Rune har undervist i gitar siden han var 18 år gammlel. Det begynner å bli godt over 20 år siden. Hans filiosofi er at man må starte med det som er artig. Sjekke at man har rytmen med noen enkle grep. Finne noen låter som folk liker.

– Vi begynner der gnisten er størst for da er det artigere å lære og øve også. Mens dersom man begynner med noter og teori da kan man falle av. Det var liksom gamlemåten i gamle dager å starte med det kjedelige først, og dersom du holdt ut i to år med det så fikk du spille de kule sangene. Vi starter med det kule og så får resten komme etterhvert, sier Rune Aalberg Alstad.

Rune har undervist mange unge. Dagens ungdom er vant med at ting kommer litt kjappere. Det må tilpasses i tiden med hvordan man legger opp undervisningen.

– Det er rask mestring, få til enkle låter, og det går an å forenkle mye. Man tar noen enkle grep i starten så kan man bygge på det, sier Aalberg Alstad.

Rune har veldig tro på samspill. Kanskje noen i gruppen kan spille solo, slik at man kan dele opp litt. Han har tro på å kjenne på den fellesskaps følelsen. Det er mestring Rune ønsker å starte gitarkurset med. Det er i trå med Musikklåven sine grunnverdier som er mening og mestring med musikk.

Trivelig jobb å være løypekjører

av

Under Verdensmesterskapet i hundesport som arrangeres på Røros i perioden 8.-15.februar 2025 er det Røros tur- og løypeforening som har ansvaret for å lage de løypetrasèene som skal benyttes under verdensmesterskapet, med unntak av Femundløptrasèen. Løypeforeningas driftsleder Ove Klemmtvold har lenge vært i gang med å planlegge
traséer, rydde kratt og kjerr slik at Røros kan presentere de beste løypene som det er mulig å få til.

Alle konkurranser har start og målgang på Gjettjønna unntatt Femundløpet som starter i Kjerkgata og foregår i ulike trasèer i området Småsetran, Skåkåsen, Hittersjøen, Djupsjøen og Langegga avhengig av konkurransenes lengde. En av løypemaskinene til løypeforeningen vil kontinuerlig kjøre i VM-løypene, mens den andre kjører i øvrige deler av løypenettet, slik at alle som vil ta seg en skitur under mesterskapet vil ha et tilbud om oppkjørte spor.

Røros Tur- og løypeforening har flere løypekjørere, og de trives veldig godt i jobben sin.

– Jo, det er den fineste jobben jeg har, faktisk. Sette seg ut tidlig om morgenen i mørket, kjøre, se på dyrelivet, drikke kaffe og høre svensktopper, og møte bare blide folk, sier Arne Drøyvollsmo.

Arne møter folk i løypa selv om han er tidlig ute på jobb. For noen er det nesten om å gjøre å være ute først, og nesten nå igjen løypemaskina. Arne møter de første ved 8 – 9-tiden. Kanskje noen tidligere også, det kommer an på været.

Løypekjørerne er ute i både vind, snø og sol.

– Ja, det kan være ymse vær, siktforhold men stort sett går det bra når det er merket godt og vi er kjent så går det bra, sier Magne Kolstad. Han synes det er veldig trivelig å treffe folk ute i løypa. Stort sett er det bare takknemlige folk som er glade for at de kjører spor.

Folk følger med på trekking om hvor løypekjørerne er til enhver tid.

– Det er engasjement, så det er bra, sier Magne.

Frode Hermo startet som løypekjører forrige vinter. Nå er han klar for å gå på en ny vinter som løypekjører. Han synes det var en fin opplevelse å være løypekjører i fjor vinter, og det ga mersmak. så han er veldig glad for å få være med videre.

Hvorfor er det så bra å kjøre løypemaskina?

– Du er oppe tidlig om morgenen, og du treffer veldig mye trivelig folk. Og så gjør du en innsats synes du for lokalbefolkningen, og det er mye glade folk som er ute å renner og synes det er greit å ha et spor å gå etter. Så veldig mye positivt med dette, sier Frode Hermo, som er en av dem som skal være med å kjøre under Verdensmesterskapet i hundesport. Det synes han er spennende. Det har han aldri vært med på før, men han har mange gode karer rundt seg som han regner med rettleier og forteller, så det tror han går bra.

Løypeforeningas driftsleder Ove Klemmtvold er klar for sin 15. sesong som løypekjører. Han har ikke kjørt VM-løyper før, men han har kjørt NM-løypa for NM på ski. Ove forteller at de begynner å preparere VM-løypene når det går an. Når det begynner å bli is og snø er det bare å begynne. VM-løypene blir ikke preparert etter at VM er ferdig. De har ikke avtaler med grunneiere på lengre tidsperspektiv.

Røros tur- og løypeforening holder nå på å forberede seg til sesongstart, men de vet ikke når sesongen kan starte.

– Dersom det har vært barfrost og begynner å komme 15 cm med snø, da går det an å begynne å tenke løyper. Ihvertfall etter grusveier som ikke blir brøytet. Kommer det kanskje 10 cm etter det så er det løyper, sier Ove Klemmetvold.

I år blir det innkjøpt ny løypemaskin.

– Det blir et tungt løft, men man må ha utstyr skal man få til løyper, sier Klemmetvold.

Annerledes og uforutsigbar eventyrlig lørdag

av

Det er bøkene som tar kontrollen under bibliotekets eventyrlige lørdag førstkommende lørdag. Oppleser Ane Linn Haagaas settes virkelig på prøve når bøkene tar styringa og hvem vet da hva som kan skje?  Etterpå kan den som vil tegne en tegning til bibliotekets «Bestemme selv»-utstilling.

– Velkommen til en annerledes og uforutsigbar formiddagsstund på biblioteket, lørdag 28.9, sier Mari Snortheim ved Røros bibliotek.

Vern gjennom aktiv bruk

av

Kronikk av Simen Bjørgen, direktør i Norsk Kulturminnefond

Å finne den gode balansen mellom å ta vare på og skape nye verdier, er den mest spennende utfordringen for oss som jobber med kulturminner. Kulturminnefondet ser det som viktig at det legges til rette for en fremtidig bruk at kulturminner som settes i stand. Mange kulturmiljøer reddes i dag av eierens motivasjon, engasjement og vilje. Lokalsamfunn og dugnadsinnsats. Frivillige og ildsjeler. Det nære samarbeidet med eierne er derfor Kulturminnefondet viktigste strategi. 

Det kan være vanskelig å sette ord og tall på hvordan kulturminner, bygningsarv, kulturmiljø og håndverkstradisjoner påvirker oss. Og hvilke verdier de representerer. Og hvorfor det er viktig å ta vare på dem.

En ny utredning fra Agenda Kaupang og Asplan Viak dokumenterer den store samfunnsnytten som blir utløst gjennom Kulturminnefondets tilskuddsordning. Rapporten viser også at kulturminnene som får støtte fra Kulturminnefondet ikke bare blir istandsatt; de blir også aktivt tatt i bruk. Dette mer enn dobler samfunnets innsats for å bevare kulturminner, samtidig som det utløser privat engasjement og midler fra andre kilder.

Kulturminnefondet påvirker også kvaliteten i bevaringsprosjektene fordi fondet har en løsningsorientert dialog med søkerne som kan «dulte» prosjektene i riktig faglig retning. 

Det skal være enkelt for eiere å søke om tilskudd, og det skal være enkelt å kontakte Kulturminnefondet. Kulturminnefondet vil finne gjennomførbare og bærekraftige løsninger sammen med eierne.  De fleste søkerne synes også det er enkelt å lage søknaden sin selv.

Allmennhetens tilgang til og opplevelse av kulturminnene er en viktig faktor for å vurdere samfunnsnytten. Resultatene viser at en stor andel av tilskuddsmottakernes kulturminner er tilgjengelige for allmennheten, enten visuelt fra veier og plasser, eller ved at folk kan gå inn på området, i bygningene, eller rett og slett oppleve kulturminnene.  

Antallet mennesker som opplever kulturminnene øker betydelig etter istandsetting, noe som tyder på at tilskudd fra Kulturminnefondet bidrar til å gjøre kulturminner mer tilgjengelige og opplevelsesrike for et bredt publikum. 

Dette er spesielt viktig fordi vi er mange som verdsetter autentiske og historiske opplevelser. 

Kulturminnevern gjør lokalsamfunn til bedre steder å leve. Ifølge informantene skaper kulturminnevern identitet, tilhørighet, stolthet og samhold, som er viktige dimensjoner av sosial bærekraft. Det bidrar til aktive lokalsamfunn med dype røtter. Tilskuddet får flere til å reflektere over egne kulturminneverdier og hva de kan gjøre for å bevare dem.

Undersøkelsen viser hvordan bevaring av kulturminner bidrar til lokal og regional utvikling. For eksempel kan istandsetting av historiske bygninger ha en positiv effekt på lokalmiljøet, og kan skape oppdrag for håndverkere og muligheter for kurs og opplæring.  

Hver krone som blir gitt i tilskudd, gir 3,38 kroner i samlet innsats. Folk bruker egen tid, penger og materialer som de ellers ikke ville brukt. Det utløses også en stor frivillig innsats. 

Undersøkelsen viser at tilskudd fra Kulturminnefondet bidrar til økte leieinntekter, nytt eller utvidet bruksområde og kvalitetsmessig forbedring av kulturminner til næringsvirksomhet. 

Bruken av kulturminner til næringsvirksomhet og offentlig tilgjengelighet øker også etter istandsetting. Spesielt når det gjelder overnatting, servering, annen næringsvirksomhet og bruk som museum eller utstilling.  

Dette viser at Kulturminnefondets tilskudd er viktig for å gjøre kulturminner aktive og en del av økonomiske og sosiale aktiviteter. 

Samlet sett tyder resultatene på at tilskudd fra Kulturminnefondet spiller en viktig rolle i å sikre at kulturminner blir tatt i bruk etter istandsettelse. 

Vi trenger kulturminner fordi de hjelper oss å forstå og bevare historien vår. De gir innsikt i hvordan tidligere generasjoner levde, hvilke verdier de hadde, og hvordan samfunnet har utviklet seg over tid. Kulturminner er viktige for nasjonal og lokal identitet. De fungerer som symboler for en felles kulturarv, noe som styrker fellesskapsfølelsen og tilhørigheten i samfunnet.

Ved å bevare kulturminner kan vi lære om teknologier, kunst, arkitektur og skikker fra tidligere tider. Dette bidrar til økt forståelse for både historiske og kulturelle utviklinger.

Mange kulturminner trekker turister, noe som kan bidra til økonomisk vekst for lokalsamfunn gjennom reiseliv og kulturarrangementer.

Bevaring av gamle bygninger og kulturarv kan være en miljøvennlig praksis. Gjenbruk og rehabilitering av eksisterende strukturer reduserer behovet for nybygg og ressursforbruk.

Kulturminner representerer mangfoldet i vår felles historie. De gir oss muligheten til å forstå ulike tradisjoner, religioner og levemåter, noe som fremmer toleranse og respekt.

Nødvendig å kjempe om priser

av

Lokalmat fra Røros er godt representert blant delfinalistene i Det norske Måltid. Det Norske Måltid reiser landet rundt for å gjennomføre konkurransens juryeringer sammen med bransjens dyktigste fagfolk. Lokalmatgründer Ingulf Galåen mener det er helt nødvendig å være med å kjempe om disse prisene. Galåvolden gård har to av de nominerte produktene i klassen for ost. Det betyr at det er gode muligheter til å komme til den store finalen i Stavanger 25. april 2025.

Ingulf Galåen intervjuet av Tore Østby

Disse produktene fra Rørosmat er i delfinalen:

Årets ost:
RørosOst, Røkt Kvitost – Galåvolden Gård
Rausjødalsost – Galåvolden Gård

Årets drikke:
Røros Drikkeri – Perlende tyttebær – Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk

Årets meieroprodukt:
Røros Rømmegrøt økologisk – Rørosmeieriet

Årets øl:
Blueberry Sour – Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk

.

Får nye vedtekter å forholde seg til

av

Kommunestyret gikk i kveld inn for endringer av vedtektene i Ren Røros, slik at alle aksjonærene i Ren Røros får beholde aksjene sine. Vedtektene hadde krav om at aksjonærene må være bosatt på Røros, og være strømabonnement i Ren Røros for å eie aksjer i selskapet. Blant aksjeeierne er det mange som ikke oppfyller disse kravene. Kommunestyret valgt å gå for å tilpasse vedtektene i stedet, for å gjennomføre en utrenskning blant aksjonærene

Kommunedirektøren hadde i sin innstilling gått inn for å endre vedtektene, slik at kravene om å bo i Røros og være strømabonnement i bortfaller. I medlemsmøte før kveldens møte hadde Arbeiderpartiet kommet til at deres representanter skulle støtte hovedlinjene i innstillingen.

Saken startet med en gjennomgang av habilitet. Ordføreren hadde på forhånd innhentet en vurdering far KS-advokatene. Flere av kommunerepresentantene er aksjeeiere, og vedtaket i kveld vil kunne påvirke aksjekursene. Stig Arvid Leinum (Rødt) mente derfor de som eier aksjer burde vært inhabile. Dersom alle A-aksjonærer skulle erklæres innhabil, ville trolig få representanter være habile. Aksjonærene ble av kommunestyret erklært habil mot Stig Arvid Leinums stemme.

Hans Wendelbo ble erklært habil, selv om han har vært vararepresentant til styret i Ren Røros, også det mot Stig Arvid Leinums stemme.

Høyre gikk inn for å fjerne alle krav til bosetting, og hvor de er strømkunder. Høyre vil også fjerne begrensninger på hvor mange aksjer enkelteiere kan eie.

Venstre gikk også for å ta bort alle begrensninger i forhold til eierskap av aksjer i Ren Røros.

Hans Wendelbo gikk delvis mot sin egen partigruppe, og sa i kommunestyret at endringene i vedtektene burde gjøres mer fremtidsrettet. I praksis betyr det at han støtter Høyre og Venstres forslag. I tillegg ønsker han en strategi der Røros kommune selger seg ned, og går fra å være majoritetseier til å bli en minoritetseier.

Arbeiderpartiets Erik Sandnes signaliserte at han ville støtte for Høyres forslag i voteringen.

Etter et gruppemøte samlet Høyre og Venstre seg om et felles forslag. Dermed ble det votering mellom kommunedirektørends forslag, og to endringsforslag fra henholdsvis Høyre/Venstre og Arbeiderpartiet.

Kommune styret vetok å beolde en begrensning i maksimalt 100 antall akjer per eier.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.