Arnfinn Strømmevold og mange andre holder på med de siste øvingene til konserter i Storstuggu fredag og lørdag. Konserten har tittelen Med gitar og sang i Bjørkeskogen. Med seg på scenen har han Gisle Ødegård, Willy Aspaas og Hallvard Neby. Rørosnytt ble invitert på øving i Bjørkeskogen, og slik gikk det:
Nyheter
Først med nyheter fra Røros
– Alle burde lage seg en livsspilleliste
Ane Linn Haagaas er ansatt i Røros og Holtålen kulturskoler som musikk- og helse arbeider. Hun er under musikkterapiutdanning, og våren 2025 står det endelig på papiret at hun er musikkterapeut. Frem til da er tittelen musikk- og helsearbeider.
Lykkehormon
Musikk og helse henger ganske tett sammen. Men hvordan vet vi egentlig det?
For det første så kjenner vi det selv, sier Ane Linn. – Vi vet av egen erfaring at musikk har noe å si for oss. Vi bruker musikk ganske mye i hverdagen vår alle sammen. Vi lytter aktivt til bestemt type musikk, vi har det som bakgrunnsmusikk, vi har på musikk når vi trener, kjører bil, vi synger i dusjen og synger for barna våre. Vi bruker musikk mye mer i hverdagen vår enn det vi kanskje tror.
Etter hvert vet vi mye om hva musikk gjør med oss og for oss. Musikk gjør at hele hjernen vår aktiveres. Det er en sunn hjerneaktivitet fordi den involverer både følelsene og oppmerksomheten vår, våre kognitive evner, motorikk og ikke minst bevegelse: Når vi hører musikk som fenger og som har en bra beat, så får vi lyst til å bevege oss eller gå i takt.
– Musikk har mye å si for hele det kroppslige og psykiske apparatet vårt, ikke minst på det følelsesmessige plan, sier Ane Linn Haagaas.
Man kan også si at musikk er en lykkepille. Når vi hører på musikk vi liker eller deltar i musikk vi liker så utløses endorfiner, adrenalin og dopamin, kroppens eget «dop». Vi blir glad og oppstemt. Vi blir litt ruset på livet av musikk, noe som sikkert kan være vanedannende, men det er ikke skadelig.
Eksponering
Ane Linn brenner for at barn og ungdom bør eksponeres for all slags musikk fra tidlig alder.
Hvilken musikk vi liker å høre på handler om hva vi er vant til å høre! Slik er vi med mye, blant annet mat og klær også. Man merker litt med seg selv når man er blitt voksen, hva er det man trekkes mot. Det er ofte musikk som man hørte på i ungdomsårene, de viktige formative årene. Det ble for eksempel forsket på hva slags musikk og lyttevaner folk hadde under pandemien. Da var det veldig mange som oppga at de hørte på det de hørte på i ungdommen. Musikk man liker kan være som en god venn, og det kan handle om trygghet.
Preferanser handler mye om eksponering, sier Ane Linn. – Innenfor vårt felt bruker vi å si at ingen musikk er dårlig. Musikk er veldig subjektivt, og veldig personlig. Det du liker, det det liker du, og det jeg liker det liker jeg, sier Ane Linn.
Livsspilleliste
Alle burde lage seg en livsspilleliste, «soundtrack of your life», mener Ane Linn.
-Gå igjennom hva du har hørt på opp igjennom livet og tenk over hva du forbinder med disse låtene. Har du blitt sunget noen vuggesanger for? Hva hørte du på da du forelsket deg første gang? Eller når du hadde kjærlighetssorg første gang? Eller hva hørte du og vennene dine på i ungdommen? Hva hører du på nå? Slik kan man jobbe seg igjennom Spotify og sette opp en lang liste. Plutselig har du en full minnebank, et musikalsk kart over livet ditt, sier Ane Linn.
Musikk funker litt som lukt for hukommelsen. Dersom man kjenner en lukt som minner om en konkret hendelse, eller sted, i livet, kan strømmer det på med minner. Men slik er det også med musikk. Hver gang Ane Linn hører sangen «Håvard Hedde» tenker hun for eksempel på sin bestemor, for den sang hun for henne da hun var lita.
Aktivering av minner handler mye om de store følelsesutslagene som musikk kan gi. Har man lyttet til en bestemt sang i en begravelse, når du giftet deg eller noe annet der det var store følelser involvert, så vil det ofte aktivere hukommelsen i sterk grad når du hører disse sangene senere.
Skal levere mat med droner
Rørosregionen Næringshage og Røros kommune er stolte av å kunngjøre oppstarten av testperiode i Interregprosjektet Green Flyway 2.0. I samarbeid med droneoperatøren Aviant gjennomfører de testperioden fra 1. oktober til 1. desember, med levering av mat til innbyggere i områdene Glåmos og Brekken.
Hovedmålet i testperioden er å levere mat med flyvende droner til innbyggere i Røros kommune, med levering til Glåmos og Brekken. Det er første gang en slik test gjennomføres i Norge, og de er spente på å komme i gang.
De søker også innbyggere i Røros kommune som har lyst til å delta i testperioden og motta en middag levert til Coop Glåmos eller Coop Brekken. Ta kontakt hvis du har lyst å være med.
Kan droneteknologi bidra til bedre hjemmetjenester i fremtiden?
Røros kommunes mål er å undersøke om droner kan brukes i kommunens tjenester i fremtiden. I denne delen av prosjektet skal de teste drone som transportmiddel for å levere middag til innbyggere som mottar hjemmetjenester fra dem. I dag blir middagen kjørt ut av deres helsearbeidere, men i fremtiden vil de at de skal bruke mindre tid i bil og mer tid på å gi kommunens innbyggere helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet.
Vi inviterer innbyggere til å delta i testperioden
I testperioden skal de fly ut middag fra hjemmebaserte tjenester til to leveringssteder ved Coop Glåmos og Coop Brekken. Mandager, tirsdager og onsdager vil dronen fly to ganger til Glåmos, og torsdager en tur til Brekken.
Bor du i Røros og ønsker å delta i testperioden, ta kontakt med Bjørg Lindstad i Røros kommune. Du vil da motta en middag levert til Coop Glåmos eller Coop Brekken.
Aviant sin tjeneste Kyte vil også være tilgjengelig for privat levering av mat og andre varer i deler av testperioden.
110-sentralen Midt Norge IKS skal teste dronehangar
I tillegg vil 110 sentralen Midt Norge IKS i midten av testperioden komme for å teste en dronehangar. De er spesielt interessert i å teste under kalde perioder. Testområdet er i Røros kommune og vi har et tørt og kaldt klima som vil være ideelt for testing av materialer og utstyr.
Om Green Flyway
Green Flyway 2.0 har potensiale til å sette Norge og Sverige på kartet som en internasjonal testarena for droner, autonome luftfartøy og el-fly. Green Flyway 2.0 bygger på det forrige Interregprosjektet Green Flyway 1.0. Prosjektet skal videreutvikle testarenaer og korridorer, pilotere bruk av droner innenfor helse- og velferdsteknologi, etablere god infrastruktur for grønne lufthavner, og øke bruken av klimavennlige, innovative transportmuligheter i testområde og over grensen. Prosjektet vil befeste regionen som en viktig aktør i utviklingen av luftfart og teknologisk innovasjon.
Prosjekteier er Rørosregionen Næringshage. Røros kommune er eier av dette delprosjektet, Arbeidspakke 2 Helse og velferd, der hjemmetjenesten i Røros tester ut frakt av middag til brukere som bor hjemme.
To rørosinger på Stortingslisten
Pressemelding fra SV:
Nominasjonskomiteene for SV i Trøndelag har nå sendt ut sine forslag til stortingslister på høring i organisasjonen. Frist for lokallagene til å komme med innspill er 4. oktober og listene vedtas på nominasjonsmøtet 9. november.
Nominasjonskomiteen i Sør-Trøndelag har satt sammen en liste med representanter fra 7 kommuner. Det er en forholdsvis ung liste fra 19 til 53 år, med god kjønnsbalanse og flere tillitsvalgte i fagbevegelsen.
Lista for SV i Nord-Trøndelag har representanter med ulik bakgrunn og utdanninger med god kjønnsbalanse fra 8 kommuner. Alle representerer de store eller små grupper med viktige stemmer i samfunnet og på hver sin måte representerer de SV sin politikk og satsinger i fylket vårt.
Sitater fra lederne i nominasjonskomiteene:
– Det er veldig hyggelig at Haltbrekken ønsker gjenvalg og at alle som har uttalt seg om førsteplassen ønsker Haltbrekken på topp. Det samme gjelder Danielsen fra Røros som er en sterk og godt likt kandidat i Trøndelag. Aleem og Bergseng er mindre kjente navn, men har likevel god politisk erfaring som kommer godt med, sier leder for nominasjonskomiteen i sør, Silje Naper Salomonsen.
– For nominasjonskomiteen i Nord-Trøndelag har det vært viktig å samle hele fylket bak en felles stortingsliste. Vi er derfor stolte av å kunne legge frem en enstemmig innstilling for norddelen av fylket til høring. Listen inneholder meget sterke kandidater inn mot stortingsvalget i 2025. Velferdsstaten vil være en sentral del av valgkampen og Gudrun vil med stø hånd kunne lede denne innsatsen. Hun og Gjermund utfyller hverandre godt som toppkandidater, sier leder for nominasjonskomiteen i nord, Victoria Johansen Skjønhaug
Lista for SV i Sør-Trøndelag:
Som stortingsrepresentant, er Lars Haltbrekken (53) fortsatt svært engasjert i miljøkampen han startet som tidligere leder i Natur og Ungdom og Naturvernforbundet. I tillegg til å bekjempe klimakrisen og ta vare på naturen, har han også engasjert seg tungt i flere flyktninge- og asylsaker og jobber for en mer human flyktning- og asylpolitikk. Han er foreslått av flere lokallag og ønsket på topp av alle som har uttalt seg om førsteplassen.
Det samme gjelder Hilde Marie Gaebpie Danielsen (42) som høster mye skryt for sitt arbeid som vara på Stortinget med å løfte flere viktige saker for fjellregionen og for Trøndelag. Hun kjemper for å bevare naturen og våre beiteområder for matproduksjon. Med sitt engasjement i Fosen-saken, har hun markert seg sterkt for urfolksrettigheter og jobber for å styrke samisk språk, kultur og helsetilbud i samiske områder. Hilde er i tillegg kommunestyrerepresentant for Røros SV.
Bisma Aleem (23) er et nytt navn på lista, men til tross sin unge alder har hun rukket å få god erfaring med politikk som tidligere leder av ungdomsråd og medlem i ungdommens fylkesråd. Hun kommer fra Pakistan, har vokst opp i Leirfjord i Nordland og er nå barnevernspedagog bosatt i Trondheim. Her er hun vara til lokallagsstyret og bystyret.
Bystyrerepresentant for Trondheim SV, Even Næss Bergseng (32) er en hjemvendt trønder som nettopp har sikret Norges første bynaturpark på Ladehalvøya gjennom sitt arbeid med kommuneplanens arealdel.
Sitater fra kandidatene på 1. og 2. plass i Sør-Trøndelag:
– Vi står foran store utfordringer. Verden og Norge trues av klimakrise og tap av natur. Kampen for å kutte utslipp og ta vare på naturen blir helt sentralt i alt vi gjør, og jeg er svært glad for at nominasjonskomiteen har gitt meg tillit til å fortsette denne kampen på Stortinget, sier Lars Haltbrekken.
– I dag øker forskjellen mellom de som har veldig mye og de som har lite. Vi har et særskilt ansvar for å sikre våre velferdstjenester slik at tilgangen er lik for alle uansett hvem man er, eller hvor man bor i landet. Rettferdig fordeling og ta vare på moder jord er for meg de to viktigste sakene som jeg vil fortsette å kjempe for, og selvsagt er det både gledelig og spennende å få fornyet tillit til å stå på stortingslisten for SV i Sør-Trøndelag, sier Hilde Marie Gaebpie Danielsen.
Hele lista i Sør-Trøndelag:
1. Lars Haltbrekken (1971), Oslo
2. Hilde Marie Gaebpie Danielsen (1981), Røros
3. Bisma Aleem (2001), Trondheim
4. Even Næss Bergseng (1992), Trondheim
5. Rakel T. Skårslette Trondal (1974), Malvik
6. Mona Berger (1980), Trondheim
7. Åsmund Sjøberg (1981), Selbu
8. Nora Hansen-Bergli (2004), Trondheim
9. Tord Talmo (1978), Trondheim
10. Bjørn-Andreas Sjøli (1993), Indre Fosen
11. Silje Furuhaug Sandum (1980), Trondheim
12. Christian Elgaaen (1988), Røros
13. Isabella Baptista Jørgensen (2005), Trondheim
14. Espen Tørset (1979), Orkland
15. Annbjørg Horgar (1987), Trondheim
16. Marcus Helgesson Svenning (1996), Hitra
Håper på VM-løft for lokalmat
Røros kommune går inn med 75.000 kroner Gauldalstunet i Trondheim under VM på ski neste år. Gauldalstunet skal etableres på Krigsseilerplassen, som ligger ved Nidelven ikke langt fra Olavskvartalet og Solsiden. Gauldalstunet er et spleiselag mellom kommunene Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Midtre Gauldal og Melhus.
Gauldalstunet skal bli noe lignende som arrangementene på Kontraskjæret ved Den norske opera i Oslo under fotball-EM. Her skal alle sendingene fra ski-VM vises på storskjerm. Det blir kunstneriske innslag med artister fra de seks kommunene, og det skal selges lokalmat fra det samme området. Varaordfører Christian Elgaaen (SV) håper tiltaket skal gi mat fra Rørosregionen et VM-løft.
Vond og dramatisk spareprosess
Det pågår en prosess i Røros kommune, som rammer både brukere, ansatte og pårørende. Kommuneledelsen og politikerne leter etter sparetiltak for å få kommuneøkonomien i balanse. Tallenes tale fra regnskapet er at det må store kutt til.
I dag var kommuneledelsen og sentrale politikere samlet på Vauldalen, der det ble framlagt en ROS-analyse /risiko og sårbarhetsanalyse) på flere av de mulige tiltakene. De mulige tiltakene ble presentert, sammen med analysen på sannsynlighet for negative konsekvenser av kutt, og alvorlighetsgraden på konsekvensene.
Innen eldreomsorgen er det allerede satt inn noen sparetiltak, og ett av dem er reduksjon av aktiviteten på dagsenteret. Nina Leer Harborg er virksomhetsleder for hjemmebaserte tjenester i Røros kommune, og hun beskriver en vond og dramatisk prosess.
Gitarfestival i Musikklåven
Torsdag 3. oktober blir det arrangert gitarfestival i Musikklåven Røros. Driver av Musikklåven Rune Aalberg Alstad forteller at det kommer tipp-topp gitarister både fra Norge og Italia. Dette er første gang gitarfestivalen har med internasjonale stjerner på Røros, og i Musikklåven.
– Det gleder vi oss veldig til, sier Rune Aalberg Alstad.
Rune har samarbeidet med Alf Wilhelm Lundberg i fire -fem år om Rørosversjonen av den Internasjonale gitarfestivalen i Trondheim. Alf er kunstnerik leder for Akustiske landskap – Internasjonal gitarfestival. Rune sier at det er Alf sin fortjeneste at det er konsertlokale i Musikklåven. Det var han som sparket i gang første gangen, og ville ha konsert i låven.
– Jeg sa Ok, greit og så fikset vi opp. Alf bare gjør det. Jeg har en tendens til å kanskje tenke litt for mye på det og det og sånn og sånn. Alf inspirerer meg veldig til å bare just do it, sier Rune.
Italia
På gitarfestivalen kommer Gionni Di Clemente fra Italia. Han skal spille sammen med Alf Wilhelm. De gir ut en plate 1. oktober så konserten på Musikklåven blir den første konserten etter et platen er sluppet.
– Da blir det releasekonsert i låven, så det er litt stas, sier Rune.
På festivalen kommer også Per Olav Kobberstad. Han skal spille på en hjemmelaget gitar, som er en blanding av en bass og en gitar, plankegitar. Han skal spille egne komposisjoner.
5. gang
Gitarfestivalen på Røros blir arrangert for 5. gang i år. De første årene ble festivalen arrangert i Røros kirke. Det var kjempefint å være der. Men når man først har en musikklåve så ble det naturlig å ha festivalen der. Rune har fått tilbakemeldinger om at folk synes det er veldig fin klang å spille i i rommet i låven. Så en akkustisk gitarkonsert tenker Rune passer bra i den nye intimscenen som er i første etasjen i låven.
– Musikklåven overordnet sett handler egentlig om å skape noen gode opplevelser med musikk som virkemiddel. Så vi har liksom kommet frem til at mening og mestring med musikk er det Musikklåven overordnet sett skal drive på med. Det kan være med gitarbutikken at vi hjelper noen unge som ønsker å lære seg å spille og komme i gang. Eller noen voksne som har lyst til å lære seg å spille. Og så lager vi en arena hvor det går an å komme og fremføre musikk. Det kan være lavterskel også. Vi er fleksibel på hva vi gjør. Prøver å holde billettkostnadene nede slik at det er en overkommerlig pris for å nå flest mulig med musikk da. En ting er underholdningsverdien med musikk. Musikk er jo medisin også. Det blir jo mer og mer annerkjent og finnes utallige forskningrapporter om det der. Korslaget på NRK er et eksempel på hva musikk kan gjøre. Hvilken krefter som bor i musikk. Og det har vi lyst til å være med å fronte, sier Rune Aalberg Alstad.
Null promille i omfattende kontroller
I går gjennomførte politiet en ruskontroll i Røros sentrum, som viste edruelig kjøring i Rørostrafikken. 65 førere ble kontrollert, uten at det førte til noen reaksjoner. Tidligere i uka ble det også gjennomført kontroller i Røros sentrum, uten at det ble oppdaget ruskjøring.
I kontrollen, som var et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen og politiet, ble 1900 kjøretøy kontrollert. I kontrollen ble det brukt utstyr for automatisk nummergjenkjenning, og alle biler med begjæring om avskilting ble stoppet. 8 av bilene som passerte hadde slike begjæringer. Fem av bilene ble avskiltet, og tre bilførere ordnet opp på stedet.
822 biler ble kontrollert for bilbeltebruk, og 18 personer ble ilagt bilbeltegebyr for å ha kjørt uten belte. 65 lette kjøretøy ble kontrollert. Det ble utstedt 14 bruksforbud og det ble skrevet ut 25 tekniske mangellapper. Sju tunge kjøretøy kontrollert. En av dem fikk bombrikkegebyr på 8000,- kroner og to fikk advarsel for ikke å ha overholdt kjøre- og hviletidsbestemmelsene. En ble anmeldt.
Nissen mister trua på seg sjøl i år også
SommerRhode er i gang med den sjuende produksjonen av «Nissen som mista trua på seg sjøl» og i dag fredag 27.september lanserer de forestillingen og slipper billettene.
Premieren vil være 6.desember under julemarkedet og de vil spille fem forestillinger i løpet av fredag og lørdag. Forestillingen spilles i Rasmusgården. Forestillingen startet i 2016 i Bentgården, men flyttet til Rasmusgården for noen år siden der de skal være i år også.
– Det har vært veldig fint. Det var veldig fint i Bentgården, men vi trives også veldig godt i Rasmusgården. Det er veldig fint å ha julemarked her rett utenfor, sier Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde.
«Nissen som mista trua på seg sjøl» er en musikkteaterforestilling for hele familien. Den bygger på den gamle norske ”fjøsnissetradisjonen”, og SommerRohde har skrevet og bearbeidet manuset med det som utgangspunkt. Forestillingen setter også fokus på det å ha troen på seg sjøl, enten man er menneske eller nisse. Tror vi på nissen? Er han ekte? Finnes det underjordiske vesener som vi ikke kan se, men som er der likevel.
Årets forestilling blir ganske lik fjorårets forestilling. Det er samme cast og samme musikere.
– Men det er jo teater da. Det er enda september så om vi finner på noe det, det får vi jo se. Man må nesten komme og se forestillingen for å se, sier Åsmund.
SommerRhode har med seg små hjelpere i år også. De har med seg Tirill Emilie Aalmo-Stabell og Mikkel Malum Tøndel i rollene som Eira/Ask. Tiril Emilie og Mikkel var også med i fjor. Åsmund forteller at de gjorde en veldig fin figur da. Og SommerRhode er vedlig glade for at de vil være med dem i år også. Fremover blir det etterhvert øving frem til premieren 6. desember.
Det skal være en forestilling på fredag, og fire forestillinger på lørdag. Premieren er på ettermiddagen, og på lørdag blir det forestiullinger hele formiddagen. Fordi premieren spilles på ettermiddagen blir det litt annerledes lys enn på dagforestillingene på lørdag.
– «Nissen» har blitt en populær og naturlig del av julemarkedet og vi satser på fulle hus i år også. Vi elsker å spre julestemning rundt til juleglade barn og voksne! Billetter får du tak i på Røros turistkontor eller på Hoopla, sier Karianna Sommerro og Åsmund Lockert Rohde i SommerRohde.
Medvirkende i forestillingen er:
Nissejenta: Karianna Sommerro
Malmnissen: Åsmund Lockert Rohde
Eira/Ask: Tirill Emilie Aalmo-Stabell/Mikkel Malum Tøndel
Musikalsk leder/gitarist: Einar Kjensmo Fuglerud
Fele: Ingrid Gausemel Remøy
Piano: Lars Anda Berg
Perkusjon: Lasse Ehn
Musikk og helse hånd i hånd
Ane Linn Haagaas er ansatt i Røros og Holtålen kulturskoler som musikk- og helse arbeider. Hun er under musikkterapiutdanning, og våren 2025 står det endelig på papiret at hun er musikkterapeut. Frem til da er tittelen musikk- og helsearbeider.
Ane Linn gjør mye forskjellig i sin jobb som kan knyttes opp mot begrepet musikk og helse, blant annet babysang for nybakte foreldre og deres babyer en gang i uken. Hun har også kor på norsk for innvandrere, sammen med kollega Lester Goodwine. De som går introkurs på voksenopplæringssenteret får tilbud om en time med korsang i uken. Der brukes sang som verktøy.
– Sang er et veldig godt verktøy for å lære språk, så dette har skolen lagt inn i sin timeplan. Det er råkult at de tenker at kreative fag også kan hjelpe inn i språkopplæringen, som det da også helt beviselig gjør, sier Ane Linn Haagaas.
Ane Linn har også musikkterapigrupper, blant annet på Røros Videregående skole. I disse timene spiller de forskjellig musikk, utforsker instrument, samspill, musikklek og aktivitet. Ane Linn har også musikkterapitimer med enkeltelever, og musikksamlinger i barnehagene.
Eldre
Innenfor eldrehelsefeltet er det etter hvert blitt en større bevissthet rundt bruk av musikk, og hvordan musikk kan brukes som et verktøy. Musikkbasert miljøbehandling er for eksempel et opplegg som handler om bruk av musikk i omsorg. Her inngår både musikk som verktøy i hverdagssituasjoner og som sosialisering, identitetsstyrking, hukommelsesstimulering og bevegelsestrening.
Ane Linn har ikke jobbet så mye innenfor eldreomsorgen selv, men hun kjenner mange som gjør det og har gjort det. Musikk er et godt verktøy her, og det er mange måter å bruke musikk på. Men det er som andre verktøy – man må lære seg å bruke det. Man kan bruke innspilt musikk eller man kan bruke sin egen sangstemme. Men at det fungerer er det ingen tvil om.
– Musikk er en kjempeviktig komponent i livene våre. Jeg kan ikke få sagt det nok. Jeg er opptatt av at man må finne ut av sin egen glede med musikk. Skal man bruke det som helseressurs i eget liv, kan man tenke igjennom: – Hva er det som gjør meg godt? Hvilken musikk bruker jeg, og hvilken musikk trenger jeg?
Verktøy
Musikkterapi er et ganske stort felt, da det både er et fagfelt, forskningsfelt og praksisfelt. Musikkterapeuter jobber i hele spennet fra 0 til 100 år, med mange slags mennesker. Noen jobber i spesialpedagogikken, noen på sykehus, noen i kulturskolen slik som Ane Linn, noen jobber i eldrehelse, andre jobber i psykisk helse og rus og noen jobber på ungdomshus. Det er stor variasjon i hvor man jobber og da vil også hva man gjør variere veldig.
Ane Linn jobber primært med barn og ungdom, med ulike utfordringer og diagnoser. Hun har flere individuelle timer, og alle timene er individuelt tilpasset ut ifra behov og hvilke ressurser den enkelte har. Noen ganger jobbes det med læreforutsetninger, motivasjon, fokus og språk. Noen ganger handler det aller mest om at musikkterapien skal være en positiv mestringsarena, at man kommer til kulturskolen og utforsker musikk på sine premisser. Det kan også handle om å lytte til musikk og snakke om det som dukker opp under lytting.
Even Ruud, en nestor i musikkterapi har definert musikkterapi som bruk av musikk for å gi mennesker nye handlemuligheter.
– Jeg får ikke en musikkterapielev for at denne skal bli veldig god til å spille piano, selv om vi gjerne kan gjøre dette i timene om eleven ønsker å spille piano, sier Ane Linn. –
Primært jobber ikke en musikkterapeut med opplæring, men det kan selvsagt inngå i timene. Kanskje man trenger å lære tre akkorder for å kunne skrive en låt om livet sitt eller for at følelsene skal komme ut må man mestre enkel musikkteori. Mange ganger er det lettere å uttrykke ting i musikk enn det er gjennom å for eksempel sitte å snakke om det. For mange er det en fin måte å bearbeide ting på.
Hovedmålet er heller at man kjenner selv på egne ressurser, egen mestring og utforske hele det spennet som musikken kan tilby. Alt skjer i kommunikasjon med musikkterapeuten, så det er viktig relasjonelt arbeid også. Kommunikasjon er også en hovedbase i det vi holder på med. Generelt jobber musikkterapeutene mye med mestring, glede, samspill, og det at den de jobber med skal oppleve at man har ressurser, får til noe, i møte med en annen.
-Musikk gir følelsene våre en ytre representasjon. Det kan være vanskelig å snakke om følelser, hvordan man har det inni seg. Men når du kan uttrykke det i musikk så er det ofte enklere. Det trenger ikke å være tekst heller. Det kan være måten du spiller på, melodien du velger eller intensiteten du har i samspillet. Det er et kjempestort mulighetsrom innenfor musikk, og det er det som er så fint – for vi er så forskjellige. Det som er så fint med musikkterapi som terapiform er at det kan tilpasses veldig mange behov og veldig mange utfordringer. Og så kan man selvfølgelig ikke si at dette kommer til å være aldeles magisk for alle, men for svært mange kan det fungere kjempefint, sier Ane Linn Haagaas.