+ Veanhtadimmieh saemiepolitihkeles syjhtedassi bïjre orre reerenassevåaroemisnie

Daelie reerenasserååresjimmieh juhtieminie Granavoldesne Hadelandesne, jïh daan sjïekenisnie saemiedigkieraerie aktem læstoem rååresjimmieguejmide seedteme aktine bijjieguvvine aamhtesi bijjeli mah saemiedigkieraerie veanhta byöroeh meatan vaaltasovvedh akten orre reerenassebæjhkoehtimmien sïjse.

– Gosse Gårroehbielie meatan sjïdti reerenassesne dæjman dellie saahtah loeveni åarjelsaemien kultuvregåatan Saemien Sijte Snåasesne. Gosse Kristeles Åålmegekrirrie lea bååstede reerenassesne dellie maehtebe hov mietiemoerem veanhtadidh dejnie barkojne mah daelie juhtieminie jïh lissiehtamme saemiepolitihkeles syjhtedassh,  saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta, jïh tjïerteste Bondevik 2-reerenassen nuelesne, gusnie KrÅå, Åelkiesbielie jïh Gårroehbielie lin meatan, gaskem jeatjah finnmaarhkelaake, konsultasjovnevuekieh jïh Saemien tsïeglh böötin.

– Mijjieh annje gellie krïevije aamhtesi uvte tjåadtjobe mah leah mijjen saemiej bïjre, jïh hævvi veanhtadimmieh utnebe akte orre reerenasse hijven illedahkh vadta mijjese saemide, Keskitalo minngemosth jeahta.

Saemiedigkieraerien lahtestimmieh reerenasserååresjimmide Granavoldesne

Saemiedigkieraerie reerenassen politihkeles våaroemasse vuesehte Jeløyeste tsïengelen 14. b. 2018 gusnie tjåådtje reerenasse sæjhta:

  • Saemiedigkiem jïh konsultasjovneöörnegem vaarjelidh Saemiedigkien jïh reerenassen gaskem
  • Dam guhkiebasse barkoem salkehtimmeste NBS 2007:13 Orre saemiereakta (Saemiereaktamoenehtse 2) jåerhkedh, gusnie laakenænnoestimmie konsultasjovnijste prioriteradamme sjædta boelhken aalkoelisnie.
  • Saemien jielemem evtiedidh, daan nuelesne fealadasse, ektiedamme saemien kultuvrese jïh aerpievuekien jieliemidie
  • NBS 2016:18 Vaajmoegïele bæjjese fulkedh Saemiedigkine ektine.
  • Akten orre budsjedteöörnegen åvteste barkedh Saemiedægkan.
  • Vuelietjaelemen jïh ratifiseradimmien åvteste barkedh Noerhtelaanti Saemiekonvensjovneste.

Saemiedigkieraerie vihteste Jeløya-våarome aktem hijven betniem beaja akten politihkese mij maahta saemien kultuvrem, gïelh, siebriedahkem jïh saemien jielemh gorredidh jïh evtiedidh. Dïhte guhkiebasse barkoe juhtieminie, men annje naa jeenje aajmene åvtelen ulmide jakseme.

Saemiedigkieraerie veanhta akte orre reerenassevåarome gaskem jeatjah byöroe tjïertestidh reerenasse sæjhta:

  • Aktem dahkoesoejkesjem vædtsoesvoeten vööste saemien siebriedahkine darjodh juvnehtimmiej mietie Saemiedigkeste, njieljie EN-årgaanh, NIM jïh LDO.
  • Barkedh akten gamte gïehtjedimmien åvteste båatsoelaakeste mij legitimiteetem jieliemisnie jïh saemien siebriedahkesne gorrede.
  • Evalueradimmiem mineraalelaakeste (Nordtveit-moenehtse) bæjjese fulkedh aktine laakebarkojne.
  • Mearoevåarhkoem nyöjhkedh, daan nuelesne minngemosth ijje jiehtedh Nussir-prosjektese Repparfjordesne Finnmaarhkesne.
  • Juvreliktemem bæjjese fulkedh aktine tjïelke juvrepolitihkine mij aalkoejielemi jieledetsiehkieh gorrede.
  • Laakine vihtiestidh mearoesaemiej jïh mearoeårroji histovrijes reaktam gööledh juvnehtimmiej mietie NIM:ste jïh EN:årgaanijste, jïh prioriteradidh mearoevïnhtsi nuepiem jieliemassem göölemistie åadtjodh.
  • Åarjelsaemien stoerredigkiebïevnesem darjodh.
  • Aktem tjïelke jïh baadtjohke klijmapolitihkem utnedh gusnie aalkoealmetji ïedtjh jïh aerpievuekien daajroe gorresuvvieh, seamma tïjjen goh sjïehtedimmiestrategijh maehtieh aelkedh.
  • Saetniedehtemem hoksedh aktede ektie gåeteste Beaivváš nasjonaale teataerasse jïh Saemien jåarhke- jïh båatsoeskuvlese; jïh soejkesjimmine aelkedh aktede gåeteste saemien tjeahpoemuseumasse.
  • Gorredidh guktie bååstedeserteme saemien kultuvreaerpien daevierijstie saemien institusjovnide rïektesisnie sjugniehtåvva (Bååstedeprosjekte).

+ Forventninger om samepolitiske ambisjoner i ny regjeringsplattform

For tiden pågår det regjeringsforhandlinger på Granavolden på Hadeland, og i den sammenhengen har sametingsrådet sendt en liste til forhandlingspartene med en oversikt over saker som sametingsrådet mener bør innarbeides i en ny regjeringserklæring, skriver Sametinget i en pressemelding.

– Da Venstre tiltrådte regjeringen i fjor løste det seg endelig for det sørsamiske kulturbygget Saemien Sijte på Snåsa. Med KrF tilbake i regjering er det all grunn til å vente både god framdrift i pågående arbeid og økte samepolitiske ambisjoner, sier sametingspresident Aili Keskitalo, og viser til at under Bondevik 2-regjeringen, utgått av KrF, Høyre og Venstre, kom blant annet finnmarksloven, konsultasjonsprosedyrene og de Samiske veivisere på plass.

– Vi står fortsatt ovenfor mange krevende saker som gjelder oss samer, og det er klart at vi har forventninger om at en ny regjeringssammensetning gir positive resultater for oss samer, avslutter Keskitalo.

Sametingsrådets innspill til regjeringsforhandlingene på Granavolden

Sametingsrådet viser til regjeringens politiske plattform fra Jeløya 14. januar 2018 hvor det fremgår at regjeringen vil:

  • Bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget og regjeringen.
  • Fortsette arbeidet med å følge opp NOU 2007:13 Den nye sameretten (Samerettsutvalget 2), hvor lovfesting av konsultasjoner prioriteres først i perioden.
  • Utvikle samisk næringsliv, herunder reiseliv, knyttet til samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringer.
  • Følge opp NOU 2016:18 Hjertespråket sammen med Sametinget.
  • Arbeide for en ny budsjetteringsordning for Sametinget.
  • Arbeide for undertegning og ratifisering av Nordisk Samekonvensjon.

Sametingsrådet konstaterer at Jeløya-plattformen legger et godt grunnlag for en politikk som kan sikre og utvikle samisk kultur, språk, samfunn og samiske næringer. Oppfølgingsarbeidet er i gang, men det gjenstår fortsatt en del før målene er nådd.

Sametingsrådet mener at en ny regjeringsplattform blant annet bør uttrykke at regjeringen vil:

  • Utarbeide en handlingsplan mot vold i samiske samfunn i tråd med anbefalinger fra Sametinget, fire FN-organer, NIM og LDO.
  • Arbeide for en bred gjennomgang av reindriftsloven som sikrer legitimitet i næringen og det samiske samfunnet.
  • Følge opp evalueringen av mineralloven (Nordtveit-utvalget) med et lovarbeid.
  • Forby sjødeponi, herunder endelig nei til Nussir-prosjektet ved Repparfjord i Finnmark.
  • Følge opp rovdyrsforliket med en tydelig rovdyrpolitikk som sikrer primærnæringenes levekår.
  • Lovfeste sjøsamenes og kystbefolkningens historiske rett til fiske i tråd med anbefalinger fra NIM og FN-organer, og prioritere kystflåtens mulighet til å gjøre et levebrød av fiskeriene.
  • Utarbeide en sørsamisk stortingsmelding.
  • Føre en tydelig og ambisiøs klimapolitikk der urfolksinteresser og tradisjonell kunnskap ivaretas, samtidig som tilpasningsstrategier kan iverksettes.
  • Sikre realisering av et samlokalisert nybygg for Beaivváš samisk nasjonalteater og Samisk videregående skole og reindriftsskole; og starte opp planlegging av bygg til et samisk kunstmuseum.
  • Sikre realisering av tilbakeføringen av samiske kulturarvgjenstander til samiske institusjoner (Bååstede-prosjektet).

+ Skal gi europeere smaken av fjellet

Fjell Norge er igjen plukket ut som én av tre regioner som skal representere Norge under Internationale Grüne Woche i Berlin 2019. Fjellområdene, som strekker seg fra Røros-traktene i nord til Setesdal i sør skal med dette fremme fjellets smaker og opplevelser for andre år på rad, på en av verdens største mat- og reiselivsmesser, skriver Innovasjon Norge i en pressemelding.

Debuten på Internationale Grüne Woche i fjor, ga mersmak for Fjell Norge. Vi har tro på at vår kombinasjon av ren og trygg lokalmat, bærekraftig landbruk og opplevelser helt tett på naturen er høyst salgbar i Berlin, sier Kari Randen, daglig leder i Fjellnettverket, som er prosjekteier for Fjell Norges deltakelse.

Levende bygder og kulturlandskap

De 24 deltakerbedriftene som er plukket ut fra Fjell Norge strekker seg over fem fylker, men Randen mener de har en klar fellesnevner:Våre deltakere representerer levende fjellbygder med stolte tradisjoner. Lokale matprodusenter tilbyr både tradisjonell bondekost og rustikk gourmetmat, og osteprodusentene i regionen er i ferd med å yste seg inn i verdenseliten. I kombinasjon med opplevelsestilbydere spesialisert på utendørsaktiviteter tett på dyr og natur, mener vi at vi har en formel som treffer reiselivstrendene, sier Randen.

Hans Brimi er hovedkokk på Fjell Norge sin stand og tar med seg en rekke eksklusive råvarer som gir maten som blir servert en smak av fjellet. Blant annet står vilt, rakfisk, bær, saftige og sylta grønnsaker og en rekke oster fra Ostebygda på menyen.

Fremtidens fjellgenerasjon

I tillegg til etablerte mat- og reiselivsbedrifter har Fjell Norge invitert med seg hele fem kokkelærlinger fra regionen.

Vår deltakelse på Internationale Grüne Woche har en agenda som også strekker seg utover messedagene i Berlin. Det er viktig for oss at den yngre generasjonen skal få oppleve etterspørsel og forventninger fra sultne og reiselystne europeere og bygge stolthet for det vi kan tilby i Fjell Norge også i fremtiden, sier Randen.

Deltakere

Deltakere fra Hedmark: Røroskjøtt, Fishspot, Søberg Gård
Deltakere fra Oppland: Brimi sæter, Opplæringskontoret Brimi-Kjøken, Valbjør Gard, Noraker Gård, Piltingsrud gard
Deltakere fra Buskerud: Farmen Fløtterud, Langedrag Naturpark, Harahorn, Bardøla Høyfjellshotell, Ostebygda, Fausko Gjestegard
Deltakere fra Telemark: Stordalen Gardsbruk, Morgedal Hotell, Bø Hotell, Telemark Opplevelser, Landsverk Gaard
Deltakere fra Aust Agder: Dølen Hotel, Bratt Friluftsliv, Setesdal Lefser og Braud, Elgtun

Internationale Grüne Woche 2019 (IGW) arrangeres i Berlin mellom 18. – 27. januar. Dette er 84. gang messen arrangeres. IGW er en av verdens største messer for mat, gartneri og landbruk.
På nasjonale stands presenteres matkulturer fra nærmere 65 land. Totalt deltar rundt 1,700 utstillere med over 100,000 produkter fra hele verden. Det ventes rundt 400 000 besøkende.
Norge deltar på messen for 32. gang i 2019
Innovasjon Norge, i samarbeid med den norske ambassaden i Berlin er ansvarlig for den norske deltakelsen under IGW, på oppdrag fra Landbruks -og matdepartementet.
I 2019 vil det være rundt 90 utstillere fra tre regioner i Norge. Nord Norge, Trøndelag og Fjell Norge representerer i år Norge, norsk matkultur og reiseliv i Berlin.
Fjellnettverket har tatt initiativ til å samle aktørene i fjellområdene for å styrke mat og reiseliv. Fjell Norge deltar som egen region for andre gang i 2019. I år deltar Fjell Norge med 24 utstillere.
Regionene har utarbeidet egne menyer og vil servere lokale delikatesser og smaksprøver til matinteresserte fra hele verden. Fjell Norge har satt sammen en meny med 15 retter med de beste råvarene og produktene fra regionen. Over 30 produsenter leverer varer til menyen.
Deltakelsen fra Fjell Norge på Internationale Grüne Woche skal bygge fjellområdene som mat- og reiselivsnasjon. Målet er å styrke regional matkultur og reiseliv gjennom nettverksbygging, innovasjon og produktutvikling.

Fjellnettverket er et politisk nettverk for kommuner, regionråd og fylkeskommuner i Sør-Norge der fjellet er en viktig del av ressursgrunnlaget. Nettverket arbeider for å sette viktige spørsmål for fjellbygdene på dagsorden for å skape livskraftige bygder.Fjell Norge som egen region på Internationale Grüne Woche er en del av arbeidet til Fjellnettverket for å øke verdiskapingen rundt mat og opplevelser i fjellkommuner. Deltagelsen i Berlin er en del av en satsing for å styrke fjellområdene som reiselivs- og matdestinasjon.





+ Fire får erstatning

Foto: Tore Østby.

Fire saueeiere i Røros kommune får til sammen 272.681,- kroner i erstatning fra Fylkesmannen for sau tatt av rovdyr sommeren 2018. Det er gitt erstatning for 79 lam og 24 voksne sauer. I hele Trøndelag ble det utbetalt litt over 15 millioner kroner. Bjørn er den største skadevolderen, men i 2018 var det også ulv på ferde i Røros.

Bilder av sau drept av ulv i Molingdalen publisert på Rørosnytt 22. juni 2018, vakte sterke reaksjoner og ble sensurert av Facebook.

Totalt er det erstattet 5 669 sau og lam som sannsynlig drept av fredet rovvilt i Trøndelag etter beitesesongen 2018. Sammenliknet med tall fra 2017 (6 506 sau og lam) er det en liten nedgang.

Totalt ble det erstattet 1 614 sau og lam som tapt til bjørn i Trøndelag i 2018 (28 prosent av totalt antall erstattet). Dette er en oppgang sammenliknet med året før.

Det ble totalt erstattet 1 567 sau og lam som følge av jerveskader i 2018. Det utgjør en markant nedgang sammenliknet med 2017 der 2 357 sau og lam ble erstattet som tapt til jerv i gamle Nord- og Sør-Trøndelag. Det er i denne forbindelse verdt å merke seg at andelen sau og lam erstattet til uspesifisert fredet rovvilt, er økt fra 18,5 % i 2017 til 25 % i 2018. Jerv er en av flere arter som er en aktuell skadevolder i tilfeller der erstatningen er gitt som tapt til uspesifisert fredet rovvilt.

+ Fokus på fremtidens handel

Tirsdag 5. mars blir det fokus på framtidens handel. Rørosregionen Næringshage inviterer til Kompetanseforum på Storstuggu, og konferansen » Fremtidens handel».

I følge arrangøren er dette er arrangement som passer for alle som driver handels- og/eller opplevelsesnæring, ikke bare på Røros. Det vil være til inspirasjon også for lokalmatprodusenter og reiselivsaktører. Kvelden er viktig for politikere, huseiere, næringsutviklere, planleggere, utbyggere og tilretteleggere – og alle andre som arbeider for lokal verdiskaping. Møtet er en del av prosjektet «Rethink. Restart. Retail. Røros. – Lokal handel 2020» som er finansiert av Trøndelag fylkeskommune.

Foredragsholdere

Foredragsholdere på konferansen er Louise Byg Kongsholm og Knut Erik Rekdal. Louise er eier og administrerende direktør i danske Pej-gruppen. Hun er fremtidsforsker, sjefsredaktør, konsulent og trendforsker. Hun har skrevet flere bøker om handel, nå sist om fremtidens detaljhandel i boken Total Retail. Hun skal holde foredrag om nisjebutikkenes rolle i fremtidens handel. Knut Erik Rekdal er senior bransjeanalytiker i Hovedorganisasjonen VIRKE. Rekdal vil gå igjennom VIRKEs analyser av hvordan handelen i Norge utvikler seg, hvilke trender de ser og hvilke utfordringer og muligheter Hovedorganisasjonen VIRKE ser for den norske handelsstanden i framtida. Hans foredrag heter Norsk handel i 2030.

Ny teknologi, økt internasjonal konkurranse og stadig høyere kundeforventninger tvinger fram endringer i tradisjonell detaljhandel.

I invitasjonen til konferansen står det:

Handelsnæringen snus på hodet av nye digitale løsninger og banebrytende internasjonale aktører. Kundenes forventninger til kjøpsopplevelsen når stadig nye høyder. Den virtuelle verden smelter sammen med den fysiske, og utfordrer alt man trodde man visste om handel.
Mange norske butikker vil ikke klare det taktskiftet vi er inne i nå. Detaljhandelen er i voldsom endring, og flere lokale forretninger og norske butikkjeder står i fare for å forsvinne helt. Vi må tenke nye tanker og bygge nye forretningsmodeller hvis den lokale handelen skal overleve!
Kan lokale butikker møte den internasjonale
konkurransen gjennom å skape nye og spennende
kundeopplevelser i møtet mellom det virkelige og det
digitale livet? Kan vi bygge en handelsnæring hvor
særegenhet, høy kompetanse og opplevelser står sentralt?



Røros Handelstand. Foto: Tore Østby



+ Knut (87) planlegger ny tur til Gambia

Knut Brandstorp (87) i Gambia-prosjektet fortsetter kampen mot analfabetisme. Han ønsker at alle barn skal lære tall og bokstaver. Planleggingen av en ny tur til Gambia er i gang, og planen er å dra høsten 2019.

I løpet av 19 år har Brandstorp vært i Gambia over 30 ganger. 

Brandstorp sin appell før sin neste reise til Gambia: 

The smiling coast of Africa
Kampen mot analfabetisme

Gjentatte besøk gjennom 19 år til et av verdens mest fattige land,
Gambia, har vist et påtrengende behov for å lette byrdene for noen
av dem som har det verst. Storparten er analfabeter. Fast arbeid
er utopisk, risprisen har steget. Mange, spesielt små barn, er smittet
av malaria, uttørring og lider av underernæring. Hvert tredje barn
opplever ikke sin treårsdag.
Takket være støtte fra lag, bedrifter og enkeltpersoner får barn hjelp i kampen for tilværelsen.
Jobb nummer en, er å sørge for skolegang.
Uten kjennskap til tall og bokstaver er barn fanget i en svart tunell, hvor finnes få lyspunkter.
Husværet består av rustne bølgeblikkplater, åpen kloakk, jordgulv og rester
av noe som har vært et tak.
Åtte, ti familier, fortrinnsvis kvinner,
og et mylder av småbarn sitter stuet i et mørkt rom. Det er rått, det finnes
ikke vann eller elektrisitet.
Spebarn sover på jordgolvet,
de andre sitter sløvt apatiske og stirrer
ut i mørket.
Noen barn får skolegang og staver seg gjennom ordene. Ansiktene lyser opp i varme smil – noen har sponset dem. De er privilegert!

Foto: Knut Brandstorp


Knut var i Gambia i november i fjor, da hjalp han over 50 barn inn i skolen, i tillegg ordnet han lærlingplass til en gutt og ei jente.



+ Frivilligheten gir et varmere samfunn

I går kveld ble Røros Frivilligsentral sin årsfest for frivillige og venner av frivilligsentralen arrangert på Røros Eldresenter. Dette var et koselig arrangement som hedret frivilligheten i Røros kommune. Det var underholdning ved The Geriatrix som spilte sammen med Sextus. I tillegg sang og spilte Ane Linn Haagaas og Lars Anda Berg. Kvelden ble avsluttet med allsang til blant annet «Sønnavindsvalsen», «Zanzibar» og «Menuett i mai».

På arrangementet ble Gunnar Berg tildelt Røros kommune sin Frivillighetspris 2018. Det var  også servering av kveldsmat.

– Det er ingen tvil om at det frivillige arbeidet som legges ned i et lokalsamfunn, det bidrar til at Røros er et varmere og triveligere sted å være. En mye bedre plass å bo og leve på, det er det frivilligheten som gjør et viktig bidrag, sa kultursjef Morten Tøndel i sin tale på årsfesten.

Foto: Tove Østby

Overrekkelse av Frivilligprisen 2018 til Gunnar Berg. Foto: Tove Østby

Foto: Tove Østby

Gunnar Berg. Foto: Tove Østby

 

 

+ Tilskudd til samisk språkopplæring

Sametinget har gitt tilskudd til samisk språkopplæring til Svaale Luvlege i Ysterhagan barnehage. Tilskuddet er på inntil kroner 65 000,-.

Tilskuddsstørrelsen er beregnet på grunnlag av Sametingets beregningsregler for barnehager med tilbud om samisk språkopplæring. Svaale Luvlege ble åpnet av ordfører Hans Vintervold og sametingspresident Aili Keskitalo i august 2016.

 

+ Gunnar mottok Frivillighetsprisen

Gunnar Berg mottok i kveld Røros kommunes Frivillighetspris 2018. Prisen ble delt ut på Røros Frivilligsentral sin årsfest for frivillige og venner av frivilligsentralen, på Røros Eldresenter. Det var formannskapsmedlem Isak Veierud Busch og kultursjef Morten Tøndel som overrakte pris og blomster til Gunnar Berg.

– I statuttene for Frivillighetsprisen står det at prisen skal deles ut til enkelt personer eller lag og organisasjoner som har utført særlig frivillig innsats og engasjement, det beste for medmennesker i Røros kommune. Det har du gjort, Gunnar. I snart 40 år, faktisk. Samfunnsengasjementet til Gunnar er bredt og stort. Det spenner fra idrett og kulturliv til arbeid innenfor samfunn slivet forøvrig. Hans frivillige arbeid startet allerede i 1975 som fotballtrener på Røros. Jeg var ikke engang født i 1975. Du har vært fotball trener på Glåmos også. Innenfor fotballen har Gunnar hatt mange verv. Han har blant annet vært veldig sentral innenfor yngres avdeling i fotballgruppa til Røros IL. Aasgjerdet er et sted det Gunnar lag lagt ned utallige timer, og i lang tid var han ansvarlig for all organisering av aktiviteten der. Veldig mange barn og unge på Røros har møtt Gunnar oppi Aasgjerdet. Innenfor kulturlivet har også Gunnar vært en aktiv medspiller. I flere år så var han hovedansvarlig for den frivillige styrken i Elden. Vinterfestspill i Bergstaden har også fått nyte godt av å ha med seg Gunnar som frivillig. Det er vanskelig å nevne alle roller du har hatt, Gunnar. I dag så er du blant annet styreleder for Røros Frivilligsentral, leder i Røros og Holtålen Diabetesforening, sitter i styret til Røros Tur- og Løpeforening og i Lions, sa Isak Veierud Busch i sin tale til Gunnar Berg.

– Når jeg får lov til å stille opp på en slik pris så blir en litt både stolt og ydmyk. Frivillighetsarbeid det synes jeg er lagspill. Jeg vet det er et lagspill. For å sitere en fotballegende, fotballtrener, Nils Arne Eggen. Så handler det veldig mye om å spille hverandre gode, og det gjør frivilligheten, sa Gunnar Berg etter at han hadde mottatt prisen.

 

Overrekkelse av Frivilligprisen 2018 til Gunnar Berg. Foto: Tove Østby

Formannskapet i Røros gjorde torsdag 15.11.2018 følgende vedtak: Frivillighetsprisen i Røros kommune for 2018 tildeles Gunnar Berg. I statuttene for frivillighetsprisen står det at «Prisen skal deles ut til enkeltpersoner eller lag/organisasjoner som har utført en særlig frivillig innsats og engasjement til beste for medmennesker i Røros kommune».

Gunnar Berg har i snart 50 år arbeidet som frivillig i Røros kommune. Hans samfunnsengasjement er bredt og stort, og spenner fra idrett og kulturliv til arbeid innenfor samfunnslivet for øvrig.. Hans frivillige arbeid startet i 1975 som fotballtrener på Røros. En periode var han også fotballtrener på Glåmos.  Innenfor fotballen har Gunnar hatt mange verv, og har bl.a. vært sentral innenfor yngres avdeling i fotballgruppa til Røros IL.  Åsgjerdet er et sted Gunnar har lagt ned utallige timer. I lang tid var han ansvarlig for organiseringen av aktiviteten der,  mange barn og unge som har møtt Gunnar  på denne perlen av en skileikeplass midt i verdensarven.

Innenfor kulturlivet har også Gunnar vært en aktiv medspiller. I flere år var han hovedansvarlig for den frivillige styrken under Elden. Vinterfestspill i Bergstaden har også hatt gleden av å ha Gunnar med på laget som frivillig. Gunnar har hatt og har et stort samfunnsengasjement. Det er vanskelig å nevne alle hans roller, men i dag er han bl.a. styreleder i Røros frivilligsentral, han leder Røros og Holtålen diabetesforening, han sitter i styret i Røros tur- og løypeforening og i Lions. I begrunnelsen for pristildelingen så trekkes det særlig fram hans allsidighet innenfor det frivillige livet på Røros.

Gunnar Berg får frivillighetsprisen for sitt brede samfunnsengasjement og sitt store bidrag innenfor kultur, idrett og organisasjonsarbeid i Røros kommune. Kommunen gratulerer han med velfortjent pris. Røros kommunes frivillighetspris består av et diplom utarbeidet av Røroskunstneren Eli Wintervold, samt 15 000 kr.

 

 

+ Avgiftskutt foreslått

Samferdselsminister Jon Georg Dale ønsker å styrke konkurransekraften til norsk luftfart og bedre lønnsomheten for kommersielle flyruter i distriktene. Dette vil kunne ha innvirkning på flyruta mellom Røros og Oslo.

Landbruksminister Jon Georg Dale. Foto: Kjetil Reinskou

– Eg er opptatt av å styrke den allmenne konkurransekrafta til norsk luftfart og betre lønsemda for kommersielle flyruter i distrikta. Difor vil eg foreslå å endre dei avgiftene flyselskapa betaler for tenester frå Avinor.  Samanlikna med mange andre land i Europa lar vi flyplassane i Noreg bere ein større del av kostnadane knytt til flysikringstenestene, særleg dei såkalla innflygingstenestene. Eg vil foreslå å flytte nokre av desse kostnadane, slik at dei flya som berre flyg gjennom det norske luftrommet må dekke ein del som er meir lik det dei møter i andre land. Det vil styrke norsk luftfart. Med dette er vi i gang med gjennomføring av Jeløya-plattforma sin ambisjon om å restrukturere luftfartsavgiftene for å sikre auka konkurransekraft, seier samferdselsminister Jon Georg Dale.

Samferdselsdepartementet vil sende forslaga til endring av avgiftene på høyring i løpet av januar, står det i en pressemelding fra Samferdselsdepartementet. Departementet vil også foreslå avgiftsendringar som styrker grunnlaget for dei kommersielle distriktsrutene.

– Eg vil foreslå å innføre fritak frå plikta til å betale for inntil 6 tonn av den vektbaserte startavgifta. Dette vil styrke konkurransekrafta til dei lettare flya som operere dagens distriktsruter. Dette forslaget vil styrke grunnlaget for kommersielle flygingar i distrikta, seier Dale.

I høyringsforslaget vil Samferdselsdepartementet høyre eit alternativ med fritak for 3 tonn og eit forslag med fritak for 6 tonn. Fritak frå startavgifta tek departementet sikte på å innføre så raskt som råd. Flytting av flysikringskostnadene er mest naturleg å gjennomføre frå 1. januar 2020 – då tredje referanseperiode av det felleseuropeiske systemet for effektivisering av flysikringstenestene trer i kraft.