Reidun Roland har ikke gitt opp kampen for å beholde passutstedelse på Røros. I Formannskapet i går leverte hun 500 underskrifter til ordføreren med beskjed om at nok er nok. Underskriftene vil bli videresendt til politidirektoratet.
Nyheter
Først med nyheter fra Røros
Vil prioritere lokalmat høyt
Høyres fylkesordførerkandidat Pål Sæther Eiden er i gang med valgkampen, og første utspill er at lokalmat skal prioriteres høyt. I går besøkte Eiden et Røros Bryggeri i omstilling, og likte det han fikk høre.
Regjeringen har redusert avgiftene på øl fra mikrobryggerier. Reduksjonen gjelder varer med en alkoholprosent på under 4,7, fra bryggerier som produserer mindre enn halv million liter øl i året. Det har slått gunstig ut for Røros Bryggeri.
Besøket på Røros er en del av en omfattende turne som Høyre er inne i nå. I forrige uke var partiet i de nordligste deler av Trøndelag, i Namskogan og Røyrvik.
Fremtiden i boks for bryggeriet
Bryggeriet på Røros er i ferd med å gjennomgå et skikkelig hamskifte, og det starter meg årets påskeøl. Heretter vil en rekke nye øltyper komme på boks, og boksene er med i panteordningen. I tillegg til overgang fra flaske til boks, er det navnebytte, ny logo og nye etiketter.
Tema på boksene blir ikke Johan Falkbegets forfatterskap og gruvehistorie, men humoristiske engelske navn. Kort sagt: Alt blir nytt.
Røros F&B Group, som eier bryggeriet, har hatt noen tunge år økonomisk. I fjor sommer ble ny kapital tilført, og det satses friskt videre. Salgsleder Per Bakken Grindstad sier endringene er godt mottatt i markedet. Falkberget og flasker er historie, og fremtiden er i boks.
Ragnhild på flyttefot
Billedkunstner Ragnhild Bjerkan flytter sin butikk og galleri fra Kjerkgata 44 til Skjerdingstadgården lenger nede i Kjerkgata. Hun er godt i gang med flyttingen inn i de nye lokalene, som er større og som gir henne spennende muligheter. Ragnhild skal bl.a. ha en hjerteromkrok, der hun skal ha trykksaker og mindre gaver. Det nye navnet på butikk/galleriet er Røros kunst – Ragnhild Bjerkan – trivsel og hjerterom. Det blir åpning i nye lokaler før påske.
Ragnhild gleder seg til å komme på plass i de nye lokalene, selv om hun har trivdes godt i de gamle lokalene.
Utfordres av fem andre søkere
Simen Bjørgen utfordres av fem andre søkere til stillingen som direktør for Kulturminnefondet. På den offentlige søkerlisten står det seks navn, og det dreier seg om fem menn og en kvinne. Her er hele lista:
Stillingen som direktør i Kulturminnefondet er ei åremålsstilling. Bjørgens seksårskontrakt går ut i 2019. Dermed må han konkurrere med nye søkere om å få fortsette i jobben.
Simen Bjørgen har vært direktør siden 2013, i en periode der Kulturminnefondet har hatt sterk vekst. Kulturminnefondets økonomiske ramme har vokst med 83 prosent fra 2014 til 2019. I den samme perioden har antall søknader mer enn fordoblet seg.
Simen Bjørgen har gjort seg bemerket i det politiske miljøet i flere partier. Flere ganger har hans samtaler med politikere, gjort seg utslag i påplussinger under prosessen fra Regjeringen har lagt fram sitt budsjettforslag, til Stortinget har gjort sitt vedtak.
Bjørgen har i sin tid som direktør lyktes i å få mer fokus på å ta vare på kulturminner. Tilskudd fra Kulturminnefondet har utløst store investeringer fra private eiere, og mange bygninger og fartøy er restaurert og tatt i bruk. Simen Bjørgen har vært en sterk forkjemper for at Norsk Kulturminnefond skal fortsette å være lokalisert på Røros.
Norsk kulturminnefond ble opprettet av Stortinget i 2002. Administrasjonen ligger på Røros og har vært i drift fra 2003. Norsk kulturminnefond ble omorganisert i 2013 som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter underlagt Miljøverndepartementet.
Vokser ut av sine lokaler
Røros Produkter har fått i land en rekordstor ordre fra en enkeltkunde, som skal starte kildesortering, og kjøper flere tusen avfallsmøbler. Det er fortsatt stor interesse for leskur til ladestasjoner og økende etterspørsel etter vasketraller til renholdsbransjen. Aktiviteten ved fabrikken på Øverhagaen er stor, og selv med toskifts produksjon er de 2.500 kvadratmeterne fabrikken har å boltre seg på, i ferd med å bli for lite.
Røros Produkter kjører to skift for første gang i historien, og har gjort det siden november. Det er gjennomført et skikkelig taktomslag, blant annet ved hjelp av midler fra Skattefunn og Innovasjon Norge. Hele produksjonen er digitalisert. Det har også vært en omstilling fra masseproduksjon til masseprodusert skreddersøm. Det gjør at kundene får produktene akkurat slik de ønsker, men stiller store teknologiske krav.
Røros Produkter hadde 35 millioner i omsetning i 2018 på 28 ansatte. Produktene selges i hovedsak gjennom grossister, og Lilleborg er størst. Røros Produkter har noen direkteavtaler, blant annet med Avinor og YX/Seven eleven.
44 vil bli lærer ved Røros skole
44 personer har søkt på undervisningsstillinger ved Røros skole. 13 menn og 31 kvinner har søkt på stillingene som har startdato 1. august 2019.
De som har søkt på stillingene er:
Solfrid Augensen (46) fra Røros – Rådgiver formidling
Vidar Aune (28) fra Elverum – Student faglærer i kroppsøving og idrettsfag
Silje Dahl Benum (29) fra Oslo – Lærer/lektor
Arne Bones (29) fra Heimdal – Adjunkt
Linda Erlien Borren (27) fra Ålen – Adjunkt
Rasmus Bossum (29) fra Røros – Lærer
Gunn – Katrin Eidset (36) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning
Grønli Mari (29) fra Tiller – Lærer
Mari Grønnerøe (32) fra Røros – Faglærer idrett og kroppsøving
Mona Langeng Hammerås (27) Trondheim – Lektor m/tillegg
Vegard Hammerås (23) Støren – Lærer
Nikolai Hassel (30) Oslo – Lærer
Frida Keiserås Haugen (23) Melhus – Grunnskolelærer
Solbjørg Holden (23) fra Ålen – Adjunkt
Hanne Uglem Hovdahl (35) fra Røros – Adjunkt
Mats Leinan Indset (27) fra Røros – Adjunkt
Ivancevic Maja (25) fra Os i Østerdalen – Lektor
Kristine Schwartz Kjelsberg (22) fra Røros – student ved dronning maud
Mari Kjelsberg (28) fra Røros – Adjunkt
Anna Krusell (39) fra Funäsdalen – Lärare
Edith Kvernes (60) fra Røros – Adjunkt
Benedicte Angelsen Langsjøen (29) fra Sømådalen – Lektor
Knut Skatvedt Langsjøen (39) fra Sømådalen – Lektor med tillegsutdanning
Christina Løkslett (31) fra Sogndal – Høgskulelektor i engelsk fagdidaktikk
Mate Maraca (29) fra Røros – Lærer
Marius Moseng (25) fra Trondheim – Student
Turid Myrtrøen (33) fra Kjerrgarden – Adjunkt
Marit Hegseth Rønning (29) fra Røros – Lærer
Janne Mari Røros (26) fra Glåmos – Lektor i realfag
Bed Shrestha (45) fra Oslo – Lærer
Gøril Lundereng Skjefte (22) fra Trondheim – Grunnskolelærer / Adjunkt
Ingrid Bekken (25) fra Melhus – Student
Anette Dahl Solbakken (25) fra Ålen – Adjunkt
Cathrine Solvang (22) fra Smithfield – Student
Britt Sødal Svendsen (51) fra Røros – Rektor
Sigrid Svendsen (23) fra Røros – Adjunkt
Marlin Tamnes (22) fra Brekkebygd) – Adjunkt
Thorsvoll Signy (53) fra Glåmos – adjunkt med opprykk
Jon Kristian Trøen (24) fra Ålen – Adjunkt Fagkompetanse: Norsk, samfunnsfag
Anne Katrine Vangskåsen (37) fra Oslo – Lærer
Magnus Wold (31) fra Veidnesklubben – Adjunkt
Mette Østgaard fra Os i Østerdalen – Lærer/assistent/fagarbeider
Heidi Kristin Øvstetun (59) fra Ranheim – Lærer
Morten Aashammer (29) fra Trondheim – Adjunkt/Lektor
Lokker bedrifter til å annonsere mot skolebarn
Ring Post annonser AS inviterer bedrifter på Røros til å annonsere mot barn. Firmaet vil gi ut en trafikkalender som skal deles ut til barn i første til fjerde klasse på barneskolene i Røros. Firmaet samarbeider ikke med Trygg Trafikk, eller andre organisasjoner som jobber med trafikksikkerhet.
I sin E-postkampansje mot bedrifter på Røros, opplyses det ikke at det er Ring Post annonser som står bak dette. En kan få inntrykk av at dette er et offentlig, og at de som annonserer støtter en fin sak.
– Vi har plass til 12 lokale bedrifter som får vist frem firmaet sitt og samtidig støttet en fin sak, nemlig skolebarn og lokal trafikksikkerhet, heter det i mailen til bedriftene.
Støtten går 100% i lommene på Ring Post Annonser, og slike utgivelser ser ut til å være god butikk. Bedriften omsatte for 8,136 millioner i fjor, og satt igjen med et resultat på før skatt på 1,856 millioner kroner. Varekostnader er på svimlende 445.000,- kroner, så avansen er imponerende.
I følge e-postkampanjen som pågår nå, har seks bedrifter på Røros allerede slått til med støtteannonser til Trafikkalenderen. Pris for deltagelse hver 2100 kr ekskl. mva. Det er forøvrig ikke MVA på gaver til gode formål.
Ring Post Annonser har fått tilbud om tilsvar til denne saken. Tilsvar kom ikke innen fristen for samtidig tilsvar. Om det kommer tilsvar senere, vil vi publisere det når det kommer.
Svar på «De fleste har råd til å betale eiendomsskatten»
Leserinnlegg av Arne M. Grådal
Dette er overskriften i Ljomen i et intervju med Bjørn Salvesen 14.mars. Påstanden får stå for hans regning. Han er sikkert oppriktig og dessuten deler han dette syn med flertallet i kommunestyret. Enslige minstepensjonister i eget hus er sikkert dypt uenig. Men ekstraskatten handler om mye mer: Trygghet, trivsel, til- og fraflytting, vekst, næringsvirksomhet og forutsigbarhet.
Jeg er oppriktig bekymret for de negative konsekvensene dette skatteregimet vil kunne få for Røros. At en marginal primærnæring som landbruket skal belastes slik det framgår i skattelistene er uforståelig og direkte uansvarlig. Min påstand er at kommunen over lang tid har hatt jevn og god skatteinngang takket være et godt fungerende næringsliv.
Så ble kommunal eiendomsskatt innført i 2009 med 13 mill ekstra i kommunekassa. Deretter en snarvisitt innom ROBEK, noe som hovedsaklig skyldes rot og ikke lave inntekter, dog kompensert med høyere eiendomsskatt. Nå i 2019 skal vi likevel betale 8 mill mer enn 2018, hele 38 mill. Og dette til tross for at kommunen har solid overskudd uten at eiendomsskatten økes.
Så tror jeg at vi har vilje til å betale litt dersom vi ser at pengene brukes fornuftig. Dessverre er det svært mange av oss som ikke føler det slik! Ljomen har nylig bidratt positivt til nødvendig engasjement om
saken. Og Nordbrekken skal ha ros for sine uttalelser. Det er dessverre blitt slik at skal en få de ansvarlige politikere i tale så må det være litt provokasjon og spissformulering. Etter min mening velger politikere og etatledere i alt for stor grad taushet. En god regel er at det nesten alltid er bedre med for mye enn for lite informasjon.
Er kommunikasjonsrådgiver påkrevet i en kommune av denne størrelse? Og kunne legekontoret skjøttet oppgaven som helsekoordinator? For noen år siden ble det brukt resurser (= penger) for å finne egnet slagord for kommunen. Hva ble slagordet? Medborgerdialog er det siste som innføres. Sunt(bonde)vett er gratis og fungerer utmerket. Og burde kommunen ventet et år med ansettelse av bygg- og eiendomsforvalter og i stedet malt rådhuset?
Hvor mange nye stilliger er det «på golvet» i hjemmebasert omsorg, skole, barnehage og sykehjem siste 10 år? Jeg har tidligere stilt spørsmål ved riving av sykehjem og bruk av modulbarnehage. Veien videre er fornyet behandling av eiendomsskatten. Bunnfradrag, kr 1000,- for helårsboliger. Det blir som «å pisse i buksa en kald vinterdag» å gjøre seg ytterligere avhengig, behagelig med det samme, men dramatisk på lengre sikt.
Da KRF gikk inn i regjeringen fikk de forhandlet bort forslag om at verdsetting fra SSB skulle gjøres gjeldende som grunnlag eiendomsskatt. Altså ikke salgsverdi, men ligningsverdi. Litt dramatisk for Røros kommune om det hadde blitt vedtatt? Og med all respekt for både kommunalt ansatte og politikere som alle på hvert sitt felt forsøker gjøre så god jobb som mulig – det må være ok å si sin mening når politikerne til de grader er i utakt med innbyggerne.
Godt valg!
Arne M. Grådal
Fjellrevturne
4. april kommer Fjellrevturneen til Storstuggu på Røros. Turneen er siste del av planleggingsfasen til Intereg-prosjektet «Felles fjellrev». Målet for prosjektet er å få opp igjen bestanden av fjellrev.
Under turneen vil prosjektleder Mats Ericson og representanter fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) informere om både prosjektet og fjellreven. Turneen består av åpne møter på kveldstid og besøk til utvalgte skoler på dagtid.
«Felles fjellrev» har allerede vært på turne i Nordland/Nord-Trøndelag, Västerbottens län og Jämtlands län. Nå står Midtre Gauldal, Holtålen, Tydal og Røros for tur. Fjellrevbestanden i området har vært i vekst de siste årene, og naturfotograf Arne A. Tønset har tro på at arten kan overleve.