Nedrustning nå – kommunestyret avviste SVs forslag om støtte til FNs atomvåpenforbud

Leserinnlegg av Christian Elgaaen (SV)

USA og Russland har sagt opp INF-avtalen om mellomdistanseraketter i Europa fra 1987. Det gjør at vi nå står overfor det som kan bli et nytt atomvåpenkappløp mellom stormaktene. Opprusting, redusert tillit og flere autoritære ledere sammen med økte konflikter som følge av klimaendringer, gjør faren for bruk av atomvåpen større.

Samtidig har FN vedtatt et forbud mot atomvåpen som er i ferd med å bli gjeldende internasjonal rett. Norge har stilt seg utenfor flertallet av verdens land som støtter forbudet. SVs krav til regjeringen er at Norge må signere atomvåpenforbudet.

ICAN cities appeal et et initiativ der norske byer og lokalsamfunn kan markere sin støtte til FNs atomvåpenforbud. I Norge har blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Levanger blitt med. Røros SV foreslo i kommunestyret at også Røros skulle slutte seg til dette oppropet. Et flertall i kommunestyret gikk torsdag dessverre i mot dette.

Norge må sammen med andre europeiske ledere sørge for forpliktelsene som lå i INF-avtalen om at ingen mellomdistanseraketter skal utplasseres i Europa, videreføres. I tillegg vil SV utfordre Erna Solberg og Jens Stoltenberg til å ta initiativ til en global avtale om mellomdistanseraketter som et grunnlag for ytterligere forhandlinger om felles sikkerhet og nedrustning.

Å stanse det nye atomkappløpet handler om våre og våre etterkommeres muligheter for et godt liv. Nedrustning vil frigjøre milliarder, som heller må brukes til å fjerne årsakene til konflikt og krig, redusere de økende forskjellene mellom fattig og rik og løse klimakrisa mens det ennå er tid.

Christian Elgaaen, leder og ordførerkandidat Røros SV

21 vil bli kommunikasjonsrådgiver

21 personer har søkt på stillingen som kommunikasjonsrådgiver i Røros kommune. 12 kvinner og 9 menn har søkt på stillingen som var utlyst for 2. gang. Søknadsfrist var 23.april 2019.

De som har søkt på stillingen er:

Tore Becker (25) fra Trondheim – Student

Christer Berg (28) fra Trondheim – Student

Kjell Inge Breivoll (46) fra Tiller – Head of Innovation/Project Manager

Henriette Erken Busterud (53) fra Oslo – Kommunikasjonsrådgier/journalist

Kristin Halsnes (27) fra Kristiansand S – Kommunikasjonsrådgiver

Martin Hansen (30) fra Trondheim – Medieviter

Anitha Havaas (46) fra Morgongåva – Communications specialist

Andrea Wikhammer Heir (33) fra Oslo – Kommunikasjonsrådgiver

Sveinung Holien (42) fra Namsos – Offentlig sektor

Kristin Jamtvoll (49) fra Ålen – Prosjektleder

Eli Marie Jensen (41) fra Røros – Fotojournalist

Iver Waldahl Lillegjære (46) fra Ålen – Medieviter og markedsfører

Christina Løkslett (31) fra Sogndal – Høgskulelektor i engelsk fagdidaktikk

Charlotte Mæland (23) fra Stavanger – Student

Ingunn Nesset (57) fra Stavanger – Selvstendig og jobbsøker

Elisabeth Nordin (29) fra Hommelvik – Kommunikasjons- og markedsføringsrådgiver

Berit Selboe-Coote (45) fra Røros – Informasjonsjonsrådgiver

Heidi Tharaldsen (46) fra Røros – Markedsfører

Tor Volden (51) fra Os i Østerdalen – adjunkt

Hassam Zameer (28) fra Kristiansand S – Kommunikasjonsrådgiver

Unntatt offentlighet (55) mann














Skuffet over liten støtte

Christian Elgaaen fikk ikke kommunestyret med seg på å støtte ICANs cities appeal mot atomvåpen. ICAN står for International Campaign to Abolish Nuclear Weapons. Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen er global, og ICAN ble tildelt Nobels fredspris i 2017. Flere kommuner og byer også i Norge, har hatt forslaget oppe til vurdering.

Elgaaen fremmet et forslag om at Røros kommune skulle slutte seg til kampanjen. I en interpellasjon fremmet han fredsprisvinnerens opprop i Kommunestyret. Forslaget fikk bare seks stemmer.

Her forslaget Elgaaen ville ha kommunestyret med på:

Intet vedtak i Kommunestyret

Kommunestyret rettet seg i kveld etter rådet fra KS-advokat Hakon Huus-Hansen, om å ikke gjøre noe vedtak om å instruere eiendomsskattenemnda. Dermed blir det nemnda som skal arbeide videre med klager og eventuelle endringer i takstene.

Ole Jørgen Kjellmark (H) gjentok i kveld forslaget om at gammel takst skal brukes for utskriving av eiendomsskatt. Samtidig opprettholdes takstene for de som har fått lavere eiendomsskatt. Bak forslaget står Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista. Kjellmark ba likevel ikke om at forslaget skulle tas opp til votering i kveldens møte.

Kjellmark om at eiendomsskatt blir tema på et senere kommunestyremøte, med tanke på fremtidig praksis. Kjellmark ønsket da en grundig saksutredning fra Rådmannens side.

Bjørn Salvesen (SV) sa at kommunestyret allerede to ganger har gjort vedtak om skatt, som tilligger eiendomsskattenemda. Han advarte mot å gjøre denne feilen igjen. Han ba om at det settes strek for saken nå, og at eiendomsskattenemnda må få arbeidsro.

Ordfører Hans Vintervold sa til slutt i debatten, at han ikke ser noen grunn til å ta en ny runde om dette i kommunestyret. Flere av politikerne ba instendig innbyggerne om ikke å hetse politikere og medlemmer i kommunestyret.

Ba kommunestyret ligge unna

KS-advokat Hakon Huus-Hansen var i sin orientering til Kommunestyret i kveld tydelig på at Kommunestyret ikke kan legge seg opp i takstene for eiendomsskatten. Han konkluderte med at forslaget fra opposisjonen ikke er innenfor det kommunestyret kan gjøre etter lovverket. Etter utskrivingsfristen, som var 1. mars, kan ikke skatter skjerpes. Det er mulig å gi skattelette, så sant alle behandles likt. Det er i såfall opp til eiendomsskattenenmda.

Dermed ga KS-advokat Hakon Huus-Hansen ordføreren delvis rett i at opposisjonens forslag til vedtak ville vært ugyldig. Samtidig sluttet han seg til Fylkesmannens konklusjon om at ordføreren hadde plikt til å ta opposisjonens forslag opp til avstemning. Det er eiendomsskattenemnda som er gitt myndighet til å trekke konklusjonene om dette.

Hakon Huus-Hansen sa at det er vanlig med støy og kritikk rundt retaksering knyttet til eiendomsskatt. I Røros ligger det an til behandling av mellom 500 og 600 klager. Huus Hansen sa til kommunestyret at 10% klager ikke er uvanlig. Hakon Huus-Hansen kritiserte politikerne for å ha kjørt en politisk prosess på administreringen av eiendomsskatten. Han sa til Kommunestyret at den politiske debatten hørte hjemme i behandlingen av om man skal ha eiendomsskatt eller ikke.

Vedtok 5 millioner ekstra i Startlån

Det er stor pågang fra søkere som vil kjøpe bolig på startlån i Røros kommune. Alle pengene kommunen ble tildelt for 2019, er allerede gitt til søkere. Nå har kommunen fått tilsagn om ytterligere 5 000 000,- kroner. Låneopptaket ble i kveld enstemmig vedtatt av kommunestyret.

Startlån og tilskudd er for personer som ikke får lån i vanlig bank til kjøp av bolig, og som ikke har mulighet til å spare. Pengene kommer fra Husbanken, men det er kommunene ved NAV, som behandler lånesøknadene. Utlånene administreres av NAV, med bakgrunn i gitte retningslinjer. 

Røros kommune har i tillegg søkt Husbanken om mer midler for tilpasning av bolig. Denne søknaden er ikke behandlet hos Husbanken ennå. Om denne søknaden blir innvilget, vil det være snakk om et rent tilskudd, som ikke krever vedtak om låneopptak fra kommunestyret. 

Fokus på psykisk helse i Røros kommune i løpet av 2019

Psykisk helse er noe som berører oss alle, enten med bakgrunn i egen mental helse, som pårørende, eller gjennom at vi møter andre i hverdagen som vi vet at ikke har det bra. I regi av IA-utvalget gjennomføres det et prosjekt ila. 2019 som skal sette mer fokus på dette temaet i organisasjonen vår.


Litt om IA-utvalget
IA står for inkluderende arbeidsliv. IA-utvalget er et partssammensatt utvalg i Røros kommune som jobber for å utvikle en inkluderende arbeidsplass. Det er flere ulike temaer utvalget jobber med, blant annet sykefravær, arbeidsmiljø, og det å hindre frafall i arbeidslivet. IA-utvalget består av både representanter fra kommunen, bedriftshelsetjenesten (BHT) og NAV.
I forbindelse med prosjekt psykisk helse ble det satt sammen en prosjektgruppe bestående av Kari Grotdal Brænd (NAV), Christian Eidsvåg (BHT) og Anna Damps (Røros kommune), som hadde i oppgave å sette opp en plan for tiltak og gjennomføring av prosjektet.


Målgruppen for prosjektet
Målgruppen er alle ansatte i Røros kommune. Vi ønsker oss trygge lederne som tør å være tidlig nok på, og som er rustet til å ta den vanskelige samtalen. Videre ønsker vi oss trygge ansatte som vet hvordan man skal «møte» kollegaer med utfordringer. Vi oppfordrer derfor alle ansatte, ledere, tillitsvalgte og verneombud til å ta seg tid til å delta på de kommende kursene.


Hvorfor gjennomfører vi prosjektet?
Røros kommune er en stor arbeidsplass med mange ansatte som varierer i alders- og livsfasespennet. Uansett alder, kjønn og bakgrunn er mental helse noe som angår oss alle. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å rette oppmerksomheten mot temaet og ufarliggjøre tematikken. Hovedformålet med prosjektet er å skape mer åpenhet og trygghet gjennom kunnskapsheving og økt fokus på temaet.
Vi håper at mer fokus på psykisk helse kan skape en kultur og et arbeidsmiljø som gir trygge rammer og rom for åpenhet på arbeidsplassen vår.


Hvordan skal vi øke fokuset på psykisk helse?
Vi skal i løpet av 2019 gjennomføre flere kurs der psykisk helse vil være hovedtema. Kursene er lagt opp slik at de skal tilpasses de ulike målgruppene, og de vil være uformet på en måte som legger til rette for refleksjoner og samtaler. Vi ønsker å nå ut til så mange som mulig, så noen av kursene vil kjøres 2 ganger i løpet av samme dag. Om man ikke har mulighet til å delta på det ene tidspunktet så passer kanskje det andre bedre.
I tillegg er det lagt en føring fra IA-utvalget at hver virksomhet/avdeling skal markere verdensdagen for psykisk helse som er den 10. oktober. Det er ikke et krav om at markeringen skal skje på denne konkrete dagen, men avdelingen eller virksomheten skal i løpet av oktober ha markert dagen på en eller annen måte. Dette kan være enten en ekstern eller intern markering. Det vil være arbeidsmiljøgruppen på hver virksomhet/avdeling som har ansvaret for å initiere arbeidet med markeringen, men selve gjennomføring er alles ansvar.
Temaet for årets markering av verdensdagen for psykisk helse er «Gi tid». Les mer om det her: https://verdensdagen.no/om-verdensdagen/tema-2019-gi-tid/

Krystallklare drømmer

Røros Videregående skoles slagord er krystallklare drømmer. Nå bygges nye lokaler, der drømmene skal realiseres. Ved skolestart i høst skal den nye skolen stå ferdig. I kveld orienterte en engasjert rektor Hilde Knutsen om tilstanden.

Til høsten er det svært mange søkere på helse og oppvekst, der det for første gang vil bli kjørt to paralelle klasser. Teknikk og industriell produksjon, som ble foreslått nedlagt for få år siden, har også så mange søkere at det blir to paralelle klasser.

Trenden i år er ellers at 70% av elevene søker yrkesfag, og bare 30% på studiespesialisering. Slik det ser ut nå, ser det ut til at det bare blir ei klasse på studiespesialisering.

Arbeidspraksis i England og Ungarn

Elever fra vg2 yrkesfag på Røros Videregående Skole har hatt praksis innen helse, barnehage og frisør i London og Budapest. I går presenterte elevene for medelever og lærere hva de de hadde opplevd og lært ved å ha praksis i utlandet.

Dette var 4. gang Røros Videregående skole sendte elever på yrkesfag vg2 ut på praksis i andre land. For å få til dette får skolen penger fra EU og Rsmus +. Denne gangen var det tre skoler som samarbeidet om en søknad om å sende elever ut. Skolene fikk kr 900 000 – 1 millon til å gjøre det. Søknaden dekket 26 elever , 6-7 lærer som har besøkt elvene og 3 lærer som skal til Ungarn i mai.

Yrkespraksis i et annet land blir et tilbud også neste år ved Røros Videregående skole, for de som går vg 2. Neste år blir det 4 skoler som skal samarbeide, og ny søknad er sendt. Det er Ståle Lund som jobber med dette prosjektet ved Røros Videregående skole. Han har god tro på positivt svar på søknakden, når skolen er kommet inn i systemet. Skolene får svar i midten av mai. Til neste år er det søkt om 3 millioner kroner. Det jobbes med å søke på midler i studiespesialisering fra høsten 2020. De har ikke mulighet på samme måten, men er ute hele skoleåret.

De elevene som ønsker arbeidserfaring i et annet land sender søknad til skolen. I søknaden skriver de hvorfor de er motivert for å dra til utlandet og praksis. Eleven blir kalt inn til intervju, og det blir forhåpentligvis praksisplass.

Ungarn

To av elevene hadde yrkespraksis i barnehage i Ungarn, i byen Szentendre som ligger ved Donau. I starten på oppholdet var de på tur inn til Budapest med guide. Elevene lærte litt om ungarsk historie.

Hver dag hadde barna i barnehagen svømming. Hver dag var det opplegg med bl.a. sanger og tall, det var fokus på læring tidlig. Tirsdag og torsdag var det engelsktime for barna.

Elevene fra Røros Videregående skole fikk ros av barnehagen. Det var heller ikke så ofte det var gutter som jobbet i barnehagen.

Sykehjem

Noen elever var utplassert på et sykehjem med 77 pasienter. Elevene var på avdelingen med de sykeste pasientene. De som jobbet der kunne ikke så mye engelsk. Elevene brukte kroppsspråk og google translate. Pasientene kunne heller ikke engelsk.

Elevene som var utplassert på sykehjemmet fikk oppleve at det er stor forskjell fra sykehjem i Norge. I Ungarn er det dårlig hygiene. Ikke antibac og ikke ofte håndvask, ikke pauserom, og pasientene satt stille rundt kjøkkenbordet hele dagen. Bleier ble skiftet på stuen foran alle pasientene. Det bodde tre stk på samme rommet uten skjerming. Etter utplasseringen setter elevene pris på sykehjemmene i Norge.

Elevene var ferdig på jobb kl. 14, og hadde dermed mye fritid. Fritiden ble for det meste brukt på shopping og bli kjent med landet. Bl.a. var de en dag med på båtcruise på Donau. 15. mars ble nasjonaldagen feiret.

En elev var utplassert på en arbeidsplass som tilsvarer Optimus, men med noen forskjeller. Dette var et 3-etasjes murbygg. Det var personer med ekstra behov som jobbet og bodde der.

London

Flere elever hadde sin yrkespraksis i London. Første uken hadde de engelskkurs der de snakket og øvde på språket til de skulle ut i praksis.

Elevene bodde hos vertsfamilier. For noen elever var dette en fin opplevelse, mens det for andre elever ikke ble en like positiv opplevelse. Noen bodde hos ei hyggelig dame, mens andre bodde hos ei dame som serverte dem dårlig mat, og elevene måtte kjøpte alle måltider selv.

Også noen av elevene som var i London jobbet på sykehjem. Heller ikke på sykehjem i London var de så nøye på hygienen, det var ikke taushetsplikt og det kunne tas bilder av pasientene. 

Elevene som var i London brukte mye av fritiden til shopping og sightseeing. I løpet av utplasseringsperioden har elevene lært litt mer engelsk, og om kulturen der de har vært.

Elevene som var utplassert i barnehage i London opplevde at det var forskjell på barnehage i London og hjemme i Norge. Når de kom til barnehagen ble de møtt med piggtrå. Det var liten uteplass, og omsorgsmessig var det stor forskjell fra det vi er vant til i Norge.

Noen elever var utplassert i en frisørsalong. Eier av salongen sto i dress bakerst i salongen og så etter at frisyrene ble fine. Første dagen jentene kom dit hadde ikke de som jobbet der fått beskjed om at elvene skulle komme og de måtte gå igjen. Andre dag gikk det bedre og jentene fikk begynne praksisen sin. Men de fikk lite å gjøre, det ble mye observering. Etter hvert fikk de vaske hår. Elevene synes det var hyggelig der og det var trist å dra siste dagen.

Neste år blir det mulighet til å ha yrkespraksis i Irland og Slovenia, men ikke i Ungarn. Snekkere får mulighet til å reise til Tampere i Finland.

Elevene som hadde vært ute i verden på yrkespraksis fikk tildelt en Europass diplom som kan være fin å ha på CVen.

Galåen transport har kjøpt hjertestarter

Galåen transport har investert i en hjertestarter, som er plassert i kantineområdet i Havsjøveien Næringspark. Hjertestarteren er tilknyttet alarmsentralen, og vil bli tatt i bruk både i bygget, og når det oppstår behov i nærområdet.

En hjertestarter (defibrillator) kan brukes til å stanse en unormal hjerterytme og starte opp hjertet på nytt ved hjertestans. Hjertestarteren er mobil og automatisk og bruken er selvforklarende. I nødsituasjoner kan den brukes uten opplæring.

I tillegg til Galåen transport med transportfirma og SjekkPunkt bilverksted, har Rørosmat, Røros F&B Group og Matråd kontor i Havsjøveien Næringspark.