I sommer besøkte Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) Røros og flere mat og reiselivsbedrifter. De hadde blant annet sommerjobb på Røros Hotell. Tilbakemeldingene var der, som overalt ellers i Trøndelag, at det er stor mangel på fagfolk innenfor restaurant og matfag. Årsaken er lav søking over flere år. Nå foreslår Kierulf en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.
Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) hadde en dags sommerjobb på Røros Hotell.i sommer. Foto: Tove Østby
Høyre fremmer saken som en interpellasjon som kommer opp i Fylkestinget onsdag. Her er interpellasjon i sin helhet:
Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) om matfag
En jury har nylig anbefalt at Trondheim og Trøndelag utnevnes til «European Region of Gastronomy 2022». Sammen med Michelinstjerner til Trondheimsrestauranter, suksess for lokal og kortreist mat, en reiselivsnæring som vokser raskt, veksten i fiske- og oppdrettsnæringen og flere andre initiativ viser dette litt av potensialet i mat- og reiselivsnæringen i Trøndelag. Samtidig sliter flere av skolene som tilbyr restaurant- og matfag med søkningen. I Nordland har dette ført til at fylket ikke har et eneste tilbud om matfag på de videregående skolene i 2019-2020. Næringsmiddelindustrien er Trøndelags største industrigren og utviklingen er positiv – 40 % av bedriftene svarer at de ønsker å bemanne opp kommende år (NAVs bedriftsundersøkelse 2018). Samme undersøkelse viser at det er stor mangel på kokker og servitører i restaurantnæringen.
Næringene sliter med å rekruttere faglærte fordi for få unge søker seg til RMfagene. Bedriftene etterspør mange flere lærlinger enn det er søkere. Og til tross for Michelinstjerner, lokalmatproduksjon og høye ambisjoner for matregionen Trøndelag har man over flere år ikke sett økning i søknadsmasse og rekruttering.
I trøndersk idrett har man «størst i bredden, best i toppen» som slagord. Kanskje er det en tilnærming vi også burde ha innen restaurant- og matfag. Etablering av et landsdekkende faglig topptilbud innen restaurant- og matfag i Trøndelag, kan være en mulighet. På lengre sikt burde vi ha en landslinje i restaurant- og matfag i samarbeid mellom en videregående skole og universitetsmiljøet som samlet de beste lærerkreftene og tiltrakk seg de mest talentfulle som ønsket å satse ekstra på å nå toppen. Innsatsen som ligger bak Michelinstjernene står ikke noe tilbake for innsatsen fra våre fremste idrettsstjerner. Men like viktig er rekruttering av fagfolk til vår viktige næringsmiddelindustri og til institusjonskjøkken.
Det er ikke minst samspillet mellom råvareprodusentene i hver eneste bygd, videreforedlingsindustrien og topprestaurantene som skaper utvikling i matnæringene. Og som gjør Trondheim og Trøndelag unikt. Samtidig representerer disse bransjene en mulighet for å utnytte kompetansen som våre Trøndelag fylkeskommune Click or tap here to enter text. Dokumentnr.: 201956602-12 side 2 av 2 nye landsmenn bringer med seg fra sin matkultur. Trønderske råvarer i kombinasjon med internasjonale mattradisjoner.
Skal vi oppnå bedre rekruttering må det også et samspill til mellom grunnskolen og den videregående skolen. Motivasjonen må skapes i tidlig alder. Matkultur er ikke bare næring. Det er også kultur, identitet og historie. Det gjøres flere tiltak for å bedre rekruttering til RM-fagene, senest prosjektet «Ung Matglede» i regi av Oi! Trøndersk mat og drikke som Hovedutvalg for Næring besluttet å støtte økonomisk. Men det haster med å gjennomføre konkrete tiltak på kort og lang sikt.
Skal Trøndelag vokse som mat- og opplevelsesregion trenger vi dyktige fagfolk som kan produsere, tilberede, servere og formidle historien som skaper den helhetlige opplevelsen. Spørsmål til fylkesordføreren: Er fylkesordføreren fornøyd med rekrutteringen til mat- og restaurantfag i den videregående skolen?
Forslag: Fylkesrådmannen bes utarbeide en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.
Du skriver, Bendik, at ved å jobbe hardt så vil man nå frem. Man vil få den skolen man ønsker seg, og ting vil ordne seg. Det er en arrogant holdning som legger til grunn at alle som kommer inn på en skole er “gode nok”, mens alle som ikke kommer inn er “for dårlige”.
Da legger du til grunn at karaktersystemet er ufeilbarlig, at mobbing og utenforskap ikke påvirker karakterer, og at alle som ikke har toppkarakterer er verre mennesker enn de som har toppkarakterer.
Det gjør meg litt irritert, for det er ikke sant.
Du snakker som om regjeringen kommer inn i en eller annen form for forvirret frigjøringskamp, hvor de skal bryte lenkene til de som ikke trives i lokalsamfunnet; men virkeligheten er jo den at hverdagen din påvirker evnen din til å oppfylle et nådeløst utdanningssystem sine krav.
Det er ikke de som blir mobbet som blir hjulpet av det konkurransebasert opptak. Det er ikke de som sliter med å passe inn i lokalsamfunnet som tjener på at de blir stengt ute av lokalskolen sin.
Jeg er enig i at det ikke har blitt gjort nok for å ivareta alle ungdommer i Røros kommune, men løsningen vil aldri være å kaste de som er utenfor, enda lengre ut. Røros-AUF arrangerer Innebandy hver eneste uke, hvor alle som vil, kan komme. Vi tilbyr temamøter, og løfter hverandre; vi gjør vår del i kampen mot utenforskap, også når regjeringa aktivt kjemper imot oss.
For, ditt moderparti Fremskrittspartiet, har aktivt undergravd Rørossamfunnet siden første kontordag. De tok fra oss enorme ressurspersoner i form av flyktningene våre; i den kampen var ungdomspartiet ditt største pådriver. Den har pålagt oss, som kommune, ubetalte oppgaver og prøver aktivt å hindre oss å i gjøre oppgavene godt nok via skattereformer.
Nå har det altså kommet til det punktet hvor man, totalt uten samtykket til befolkningen som bor i fylket, skal påtvinge oss konkurransebasert opptak og kaste Rørosinger ut av Røros Videregående skole.
Jeg er enig i at man skal belønne hardt arbeid, men da må Fremskrittspartiet og FpU heller gi penger til tidlig innsats, slik at situasjoner som mobbing og utenforskap ikke oppstår. Dere svikter ungene som har det vanskelig, og krever så at disse ungene skal ha toppkarakterer ved alder 16.
Så, når de blir utkonkurrert under konkurransebasert opptak, kaller dere det frihet.
I helga har det vært arrangert utstyrsfritt NM i benkpress. Stevnet ble arrangert av I.L. Kraftsport på Lillestrøm 7-8. desember. Røros Styrkeløftklubb var representert med ett medlem på dette mesterskapet; Hilde O. Dretvik. Hilde er en klubbens mest rutinerte utøvere og har tatt både nasjonale og internasjonale medaljer. Søndag 8. desember løftet hun som veteran 40-49 år i vektklasse -84kg.
Foto: Theo Dretvik
Hilde var ranket som nr. 1 i sin klasse, og med en sterk serie på 85-87,5-90 kg lyktes hun på nytt med å ta NM-gull.
Lørdag 18. januar skal Røros Styrkeløftklubb arrangere workshop. Denne vil foregå i Aktivitetens lokaler i Verket på Røros. Her vil det bli gitt grunnleggende innføring i riktig knebøy-, benkpress- og markløftteknikk.
Klubben inviterer alle som er nysgjerrige på styrkeløft til å delta, og det stilles ingen krav til tidligere erfaring innen trening.
Fredag 6. desember skrev Ivar Østby at regjeringen angriper distriktsskolene ved å innføre fritt skolevalg. Dette er langt ifra sannheten. Fritt skolevalg sørger for at elevene selv får velge hvilken skole de vil gå på basert på hva som passer best for dem. Det er grunnleggende urettferdig at hvor du bor skal avgjøre hvilken skole du kan gå på.
Ved å innføre fritt skolevalg gir regjeringen mer makt til elevene og familiene. Konkurransebasert opptak vil sørge for at de lønner seg å jobbe for å få gode karakter, karakterene er noe eleven kan påvirke selv, i motsetning til postnummer, kjønn eller flaks. Ungdommer bør lære seg så tidlig som mulig at innsats og hardt arbeid lønner seg, ikke det motsatte sånn som venstresiden tar til orde for, nemlig at alle skal få de samme godene uavhengig av om man har gjort seg fortjent til det eller ikke.
Det postnummerdiktaturet som AUF vil ha setter lokalsamfunnets behov foran elevens frihet til å velge selv, dette er svært uheldig. Hvis fritt skolevalg fører til at Røros VGS får problemer med å tiltrekke seg nok elever så har de et problem som de selv må ta ansvaret for. Elevene skal ikke ta konsekvensene av at skolen ikke klarer å gi et godt nok tilbud. Med fritt skolevalg skapes det en sunn konkurranse som gjør at alle skolene vil være avhengige av å levere et godt og attraktivt tilbud.
Mange frykter at Fritt Skolevalg vil føre til at rørosinger som vil gå på nærskolen sin blir tvunget til å flytte, men i realiteten så er det svært lite
som tilsier at dette vil bli et problem. Nesten alle de elevene som søker seg til Røros VGS kommer fra Røros og nabokommunene og det er relativt lite konkurranse om skoleplassene. Dessuten så vil fylkeskommunene etter all sannsynlighet fortsatt ha mulighet til å sikre elever plass på deres nærskole dersom det er tungtveiende praktiske eller trafikale årsaker til at de ikke kan gå på en annen skole. Dette viser at venstresiden nok en gang konstruerer et problem som ikke eksisterer og svartmaler regjeringens politikk uten å ha noe faktagrunnlag.
Jeg synes AUF Røros bør begynne å se på årsakene til at mange elever søker seg til andre skoler. Vi vet at alt for mange elever blir mobbet på Røros skole og at det kan være svært vanskelig for folk utenfra å bli en del av lokalsamfunnet. Det er faktisk ikke alle ungdommer som trives på Røros og vi i Fremskrittspartiets Ungdom mener at disse ungdommene bør få muligheten til å søke seg på en ny skole i en annen del av fylket og få en helt ny start dersom de ønsker det.
Fritt skolevalg er en rettferdig, fornuftig og effektiv løsning som sikrer elevenes rettigheter. Vi i Fremskrittspartiets Ungdom er derfor svært positive til at regjeringen går inn for å fjerne postnummerdiktaturet og innføre fritt skolevalg i hele landet!
Flere har henvendt seg til Rørosnytt, om sexscener i premieren på Netflixfilmen «Hjem til jul», som ble vist på Nilsenhjørnet på ettermiddagen under åpningsdagen på Julemarkedet. Det var invitert til spark-inn utekino med storskjerm på scena i parken. Det var mange barn som møtte opp, med og uten foreldre.
Det hele startet med traileren for serien, etterfulgt av de to første episodene. Det var i slutten av andre episode, at seriens hovedperson Johanne hadde relativt heftig sex med en svensk 18-åring. Netflix har merket serien med +13 år.
Hjem til jul er en komedie, med 29 år gamle ufrivillig single Johanne i hovedrollen. Hun utsettes for både press og dårlige råd fra venner og familie, og kommer opp i mange vanskelige situasjoner etter hvert i forsøket på å finne en kjæreste. Mye av serien er spilt inn i gatene på Røros.
Det er svært mange rådyr på og i veiene rundt Røros nå. Spesielt gjelder det strekningen mellom Gjøsvika og Synnervika gjennom Hådalen. Det har allerede vært flere påkjørsler, og rådyrenes beste venn i området Arne Tønset oppfordrer bilistene om å ta det med ro.
Arne A. Tønset. Foto: Tore Østby
– Rådyra må krysse Femundsveien. De kan ikke gå rundt. Femundveien er en forkjørsvei, men det gjelder ikke i forhold til rådyra. De kan ikke trafikkreglene, og det er det opp til oss som kjører bil, å ta hensyn til dem, sier Arne Tønset til Rørosnytt.
Dersom en kjører på vilt, er man pliktig til å varsle politiet på 02800. Det er for at det skal kunne sttes i verk ettersøk etter skadet dyr. Det er ikke egenandel på forsikringensutbetalingen etter viltpåkjørsel.
– Jeg vil ikke være streng å komme med noen pekefinger, men bare oppfordre folk om å kjøre litt saktere der de vet det kan være rådyr. God jul til alle sammen! sier Arne Tønset.
17.576 husstander ba Frelsesarmeen om hjelp til jul i fjor. – Pågangen etter nødvendig mat, varme klær og verdighet virker å være enda større i år, sier kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg. I desember settes over 200 julegryter ut rundt om i landet.Ei av julegrytene står i Bergmannsgata på Røros under Julemarkedet.
Under åpningsseremonien til Julemarkedet 2019 var det Lene Kathrine Gullikstad som hadde vakt ved Frelsesarmeen sin julegryte, i Bergmannsgata. Hun har hatt vakt ved gryta flere ganger tidligere år også. Lene Kathrine melder om god giverglede før og under åpningsseremonien.
For 119. gang er julegrytene på plass fra nord til sør i landet. For mange er den en kjær førjulstradisjon, for andre er den helt nødvendig for å få endene til å møtes i desember. Julegryta og julehjelp går hånd i hånd.
Julegrytepengene hjelper hele året
Pengene som gis i julegryta, går til Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt året gjennom. Helt konkret kan gavene bli til alt fra mat, klær, omsorg, pleie, et meningsfullt arbeid, et rusfritt fritidstilbud, ferieopplevelser for en barnefamilie, eller til et inkluderende fellesskap.
17.576 personer, mange av dem med barn, søkte om hjelp fra Frelsesarmeen i julen i 2018. Det er en økning på 4600 personer fra året før.
I 2018 var det over 3.600 som spiste julemiddag hos Frelsesarmeen, mot 2.000 i 2017. I fjor delte de ut 18 .000 julegaver på landsbasis.
Også julegryta har blitt digital Tradisjonen tro settes julegryta ut på gatehjørner, kjøpesentre og andre steder Frelsesarmeen håper å møte giverne ansikt til ansikt. I 2018 ble 16 000 dugnadstimer lagt ned for å betjene alle de over 200 grytene, men også i julegryta kan det gis digitalt, både med Vipps, SMS og crowdfunding på bidra.no. Gaver gitt med Vipps i de lokale julegrytene økte med 42,7 % i 2018. Nytt av året er at man også kan gi via QR-kode via Vipps-plattformen.
– Julegryta gir stadig håp til mange mennesker som trenger en håndsrekning. Derfor gjør vi alt vi kan for å legge til rette for digitale givermuligheter og løsninger som Vipps og andre betalingsmuligheter. Vi ønsker også fortsatt en mulighet til å takke giverne ansikt til ansikt, så betjente gryter vil vi fortsette med.Uansett betalingsmåte, så brukes det du gir i julegryta til Frelsesarmeens sosiale arbeid lokalt året rundt! sier kommunikasjonssjef for Frelsesarmeen i Norge, Geir Smith-Solevåg.
Julegrytas historie Frelsesarmeens sosialsjef Othilie Tonning – kvinnesaksforkjemper og sosialreformator –ville i 1901 samle inn midler til mat og brensel for 400 familier, og trengte 2 000 kroner. Hun brukte en gryte til å samle inn penger i, for å tydeliggjøre hva pengene skulle gå til – og de nådde målet med god margin. I årene som fulgte spredte tradisjonen seg utover i landet.
I år blir det satt ut over 200 gryter. Midlene som kommer inn i julegrytene, er hjørnesteinen i Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt gjennom hele året, og i 2018 samlet det norske folk inn rett over 27,6 millioner kroner i grytene.
Ekspertene har talt Ikke mange år etter starten på julegryteaksjonen, begynte man å sette ut kurver som folk kunne gi klær og leker i. Disse gis videre til de som søker om julehjelp fra Frelsesarmeen.
Julegaveinnsamlingen har blitt en av landets eldste og varmeste juletradisjoner, og i år har Frelsesarmeen spurt sitt eget ekspertpanel – bestående av 59 barn tilknyttet deres hjelpetiltak over hele landet – om hva barna typisk ønsker seg. Dette for å gjøre det enklere å koble givergleden med faktiske behov.
Barna som svarte, var i alderen 3–13 år. Undersøkelsen viste at de mindre barna gjerne ønsker seg Lego (3–5 år). I tillegg krysset guttene av på lekebiler, og jentene på lekedukker.
Hele 2/3-deler av barna oppgav at de ønsket seg gavekort. Ofte er dette barn som vant med å få brukte leker og klær – det kan kanskje være en ekstra fin opplevelse å få noe nytt til jul. I tillegg er det ikke lett å finne egnet gave til de eldre barna, dette gjenspeiles også i at vi får inn mest leker til små barn. Ønskende er veldig individuelt hos eldre barn, det er mye som skal klaffe både med hensyn til farger og størrelser.
Etter gavekort, var det klær og sportsutstyr som barna rangerte høyest. De kunne også lese av undersøkelsen at barna ikke har høye forventinger til jul, og de legger seg på et nivå som er realistisk i deres virkelighet. Dette ble gjenspeilet i svarene på hva deres beste juleminner var, og hva som ble husket som den beste julegaven. De ser at barna ikke trenger mye for å få en god jul, det handler mye om de nære ting – som det gjerne gjør for alle barn. De fleste oppgav gode opplevelser sammen med familien som de beste juleminnene.
For 119. gang er julegrytene på plass fra nord til sør i landet. For mange er den en kjær førjulstradisjon, for andre er den helt nødvendig for å få endene til å møtes i desember. Julegryta og julehjelp går hånd i hånd.
Julegrytepengene hjelper hele året
Pengene som gis i julegryta, går til Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt året gjennom. Helt konkret kan gavene bli til alt fra mat, klær, omsorg, pleie, et meningsfullt arbeid, et rusfritt fritidstilbud, ferieopplevelser for en barnefamilie, eller til et inkluderende fellesskap.
17.576 personer, mange av dem med barn, søkte om hjelp fra Frelsesarmeen i julen i 2018. Det er en økning på 4600 personer fra året før.
I 2018 var det over 3.600 som spiste julemiddag hos oss, mot 2.000 i 2017. I fjor delte vi ut 18 .000 julegaver på landsbasis.
Også julegryta har blitt digital Tradisjonen tro settes julegryta ut på gatehjørner, kjøpesentre og andre steder Frelsesarmeen håper å møte giverne ansikt til ansikt. I 2018 ble 16 000 dugnadstimer lagt ned for å betjene alle de over 200 grytene, men også i julegryta kan det gis digitalt, både med Vipps, SMS og crowdfunding på bidra.no. Gaver gitt med Vipps i de lokale julegrytene økte med 42,7 % i 2018. Nytt av året er at man også kan gi via QR-kode via Vipps-plattformen. – Julegryta gir stadig håp til mange mennesker som trenger en håndsrekning. Derfor gjør vi alt vi kan for å legge til rette for digitale givermuligheter og løsninger som Vipps og andre betalingsmuligheter. Vi ønsker også fortsatt en mulighet til å takke giverne ansikt til ansikt, så betjente gryter vil vi fortsette med.Uansett betalingsmåte, så brukes det du gir i julegryta til Frelsesarmeens sosiale arbeid lokalt året rundt! sier kommunikasjonssjef for Frelsesarmeen i Norge, Geir Smith-Solevåg.
Julegrytas historie Frelsesarmeens sosialsjef Othilie Tonning – kvinnesaksforkjemper og sosialreformator –ville i 1901 samle inn midler til mat og brensel for 400 familier, og trengte 2 000 kroner. Hun brukte en gryte til å samle inn penger i, for å tydeliggjøre hva pengene skulle gå til – og de nådde målet med god margin. I årene som fulgte spredte tradisjonen seg utover i landet.
I år blir det satt ut over 200 gryter. Midlene som kommer inn i julegrytene, er hjørnesteinen i Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt gjennom hele året, og i 2018 samlet det norske folk inn rett over 27,6 millioner kroner i grytene.
Ekspertene har talt Ikke mange år etter starten på julegryteaksjonen, begynte man å sette ut kurver som folk kunne gi klær og leker i. Disse gis videre til de som søker om julehjelp fra Frelsesarmeen.
Julegaveinnsamlingen har blitt en av landets eldste og varmeste juletradisjoner, og i år har Frelsesarmeen spurt sitt eget ekspertpanel – bestående av 59 barn tilknyttet våre hjelpetiltak over hele landet – om hva barna typisk ønsker seg. Dette for å gjøre det enklere å koble givergleden med faktiske behov.
Barna som svarte, var i alderen 3–13 år. Undersøkelsen viste at de mindre barna gjerne ønsker seg Lego (3–5 år). I tillegg krysset guttene av på lekebiler, og jentene på lekedukker.
Hele 2/3-deler av barna oppgav at de ønsket seg gavekort. Ofte er dette barn som vant med å få brukte leker og klær – det kan kanskje være en ekstra fin opplevelse å få noe nytt til jul. I tillegg er det ikke lett å finne egnet gave til de eldre barna, dette gjenspeiles også i at vi får inn mest leker til små barn. Ønskende er veldig individuelt hos eldre barn, det er mye som skal klaffe både med hensyn til farger og størrelser.
Etter gavekort, var det klær og sportsutstyr som barna rangerte høyest.
De kunne også lese av undersøkelsen at barna ikke har høye forventinger til jul, og de legger seg på et nivå som er realistisk i deres virkelighet. Dette ble gjenspeilet i svarene på hva deres beste juleminner var, og hva som ble husket som den beste julegaven.
Frelsesarmeen ser at barna ikke trenger mye for å få en god jul, det handler mye om de nære ting – som det gjerne gjør for alle barn. De fleste oppgav gode opplevelser sammen med familien som de beste juleminnene.
Fakta om julegryta
Frelsesarmeens førjulsinnsamling i Norge siden 1901.
Gavene brukes til hjelp til vanskeligstilte året i nær 100 lokalsamfunn i Norge igjennom
Man kan gi på Vipps 2309 og sende SMS GRYTA til 2309 (100 kr), eller bruke kontonummer 3000.15.07350. Man kan også gi via Facebook eller starte sin egen gryteaksjon på bidra.no
Alle sentralt innsamlede midler tilbakeføres i sin helhet til det lokale arbeidet.
Fire konserter på TV2 under overskriften Håp i ei gryte skal gi julestemning og fortelle om arbeidet til Frelsesarmeen i desember. Odd Nordstoga, Anita Skorgan, Thom Hell, Venke Knutson, Christian Ingebrigtsen, Gaute Ormåsen, Tine Thing Helseth, Keiino, Ulrikke Brandstorp, Øystein Hegvik, Emma, Kim Rysstad, Ole Børud, LewiBergrud, Maria Solheim, Sondre Nystøm, Torstein Sødal, Maria Arredondo deltar, og som i fjor ledes programmet av Katrine Moholt og Leonard Valestrand Eike.
Julegryta og Frelsesarmeen er på plass i Bergmannsgata under Julemarkedet. Foto: Tove Østby
Fotograf Axel Brandtzæg (24) har fotoutstilling på Thomasgaarden. Alle motivene er fra Elden. Utstillingen er trykket på aluminiumsplate i forskjellige format. Dette er en salgsutstilling som henger oppe under Julemarkedet og til ut på nyåret.
Axel er 24 år gammel, og kommer fra Stugudal. Han driver StugudalFoto, et fotofirma som ble startet opp i lokalene til Stugudal Håndverk og Fritid i 2016.
-Der startet jeg med en liten utstilling, som bygget på seg ettersom motivene og mulighetene kom, sier Axel.
Axel Brandtzæg har også tidligere hatt utstilling på Thomasgaarden. Foto: Tove Østby
I går åpnet en utstilling med kunstneren Astrid Grue, hos Røros Kunstformidling i Kjerkgata. Astrid har bodd i Dalsbygda i mange år, siden 1988. Hun utdannet seg ved Kunst og Håndverksskolen i Bergen, og ved Kunstakademiet i Oslo. Astrid bodde i området her fra 1988 – 2012, da var hun på Bifrost på Os sammen med mange kollegaer der, før hun flyttet til Fredrikstad, der hun bor nå. Hun har vært på Hydrogenfabrikken i flere år, på Vaterland utenfor Gamlebyen i Fredrikstad. Nå er hun i Porselensfabrikken, nettopp flyttet dit sammen med en kollega.
Astrid forteller her om utstillingen hun har hos Røros Kunstformidling.
Astrid henter mye inspirasjon til kunsten sin i naturen. Hun var med foreldrene sine i skogen fra hun var liten, og lærte å se det som er litt bakom naturen med tusser, troll og eventyr. Det eventyraktige inspirer henne. Hun er opptatt av at vi må ta vare på alt det fantastiske som naturen gir oss. Uten den så er vi ikke noe.
Det var skikkelig førjulsstemning på utstillingsåpningen. Rolf Ericson servert grøt og rødsaft til de som kom på besøk. Utstillingen skal være hos Røros Kunstformidling under Julemarkedet og en tid fremover.
Formannskapet på Røros gjorde torsdag 5.12.2019 følgende vedtak: Røros kommunes kulturpris 2019 tildeles Amund Spangen.
Amund Spangen mottar prisen for sitt arbeid gjennom flere ti-år med dokumentasjon av kulturminner, kulturuttrykk, mattradisjoner, dekorasjonsmaling, gårds- og bygningshistorie, håndverk, redskaper og livsvilkår og samfunnsliv i Røros og kommunene i Nord-Østerdalen. Denne dokumentasjonen har tilflytt museumsinstitusjoner og andre fagmiljø lokalt, regionalt og nasjonalt. Dokumentasjonen har stor verdi i både samtid og framtid. Arbeidet er også tilgjengeliggjort for allmenheten i en rekke bøker. Her kan nevnes Bygge og bo i Nord-Østerdalen (1993),Øst på Dalom (1996), På Staa og i markom (sammen med Randi Borgos 2001), Femundsbåtene (2004), Matminne fra Røros (2006), og nå sist Dekorasjonsmaling i Nord-Østerdalen og Rørosbygdene (2019). Spangen øser av sin kunnskap, og viser en formidlingsglede både som foredragsholder og guide. Kunnskapen deles så vel med tunge faginstitusjoner som med allmenheten. Svært mye av Spangens arbeid gjør han ut i fra idealisme og interesse. Han har et brennende ønske om at kunnskapen om vår kulturhistorie skal tilflyte folk flest, og bli formidlet til nye generasjoner. Det er et viktig budskap at både den materielle og immaterielle kulturarven kan bevares og hensyntas i videreutviklingen av Rørossamfunnet. Amund Spangen gjør en fremragende jobb innenfor dokumentasjon og formidling av vår felles kulturarv, og Røros kommune gratulerer med velfortjent pris. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner.
