Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Politvettreglene for Rørosmartnan 2020

av

Med utgangspunkt i fjellvettreglene har Politiet i Røros og Holtålen laget «Politvettreglene for Rørosmartnan 2020». De har fylt ut hvert punkt med et lite budskap som de mener er viktig for tiden vi går inn i sett fra politiets side og med de oppdragene de har knyttet til arrangementet. 

Her er Rørosmartnan´s politivett-regler:

  1. Planlegg turen: Sørg for å ha overnatting i orden og lær deg veien. Glattcelle og hjemkjøring av politiet er ikke billig….
  2. Tilpass turen etter evne og forhold: Skal du drikke alkohol? Drikk med måte og stopp mens leken er god.
  3. Ta hensyn til været: Det er meldt om en mild martna i år, men ta med nok klær. Ankelsokk og shorts er lite egnet!
  4. Ta med nødvendig utstyr: Ha nok strøm på telefonen og penger i lomma.
  5. Ta trygge veivalg: Ta taxi, vær en god kamerat og pass på reisefølget ditt. Og husk; et nei betyr nei, respekter det
  6. Vend i tide, det er ingen skam å snu: Det er faktisk lov å gi seg mens leken er god og heller finne senga noe tidligere.
  7. Spar på kreftene: Martnan varer tross alt i 5-dager og er mye mer enn bare fest, fyll og fanteri.
  8. Sist men ikke minst; Når politiet velger å gi pålegg, så er det IKKE førstemann til å finne fram brødskiva

Politiet ønsker alle en trivelig Rørosmartna!

[metaslider id=»112004″]

Næringsministeren åpnet Rørosmartnan

av

Næringsminister Iselin Nybø (V) foretok den offisielle åpningen av den 167. Rørosmartnan.

Flere tusen publikummere fra nært og fjernt fikk se næringsminister Iselin Nybø åpne den 167. Rørosmartnan.  24. januar ble Iselin Nybø (V) utnevnt til Næringsminister i Erna Solbergs samarbeidsregjering fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Nybø fremhevet Røros i talen sin som et eksempel på reiselivsnæring som er økonomisk og sosialt bærekraftig.

– Alle jobber sammen for å gjøre Røros til en by som mange har lyst til å besøke. Jeg og regjeringen har store ambisjoner for norsk reiseliv. I Norge skal vi ha en reiselivsnæring som er økonomisk og sosialt bærekraftig og som bevarer miljø. Sånne ord kan høres høytsvevende ut men hvis dere lurer på hva det betyr så trenger dere bare å se dere rundt her. Her har dere et levende lokalt næringsliv som har store ringvirkninger utover bare kjøper og selger. Et næringsliv som gir voksne folk en jobb å gå til, som betaler for barnehageplasser, skole, eldrehjem, og ikke minst som gjør Røros til et godt sted å være og det tror jeg alle som kommer hit vil kjenne på. Det gjør hvertfall jeg. Nok en gang tusen takk for at jeg fikk lov til å komme hit i dag, og nå kjære alle sammen det er med stor glede jeg herved erklærer den 167. Rørosmartnan for åpnet, sa Nybø i åpningstalen.

Næringsministeren har tidligere på dagen besøkt Røros Tweed og Rørosmuseet før hun åpnet martnan på Malmplassen.

[metaslider id=»112004″]

Historisk landing på Røros lufthavn

av

Klokken 12:14 i dag 18. februar 2020 landet det aller første bemannede El-flyet på Røros. Landingen ble overført direkte på TV2, og det var en stor dag både for Faglig prosjektleder for Green Flyway, Tor Odd Iversen og lufthavnsjef Gudbrand Rognes.

Piloten Martin Stephanek hadde tatt av fra flyplassen i Sveg, og fløy lavt over Røros flyplass to ganger før en sikker og trygg landing.

Avinor AS og Røros Flyservice er partner i prosjektet Green Flyway. Prosjektet er et grenseløst samarbeid mellom Sverige og Norge, finansiert av EU.

https://vimeo.com/392196487
Historisk landing på Røros Lufthavn

Rørosmartnan 2020 i gang

av

Åpningsseremonien for årets Rørosmartnan er i gang på Malmplassen. Det er en tradisjonell åpning av martnan, som startet med at Hyttklokka slo klokken 12.00.

Videre i Åpningsseremonien blir Rørossangen fremført av Aina Sandnes Røste, Dag Harald Bakken, Martin Løvø, Erik Roll og Jo Ryen, før ordfører Isak V. Busch ønsker velkommen. 

Rørosmartnan 2020 blir offisielt åpnet av næringsminister Iselin Nybø.

Røros Folkedanslag og 9.trinn ved Røros skole danser Rørospols før «Lin & Lengsel». Tablå om linets betydning som handelsvare i gamle dager, og om livets lengsler når alt gikk litt langsommere enn i dag – med hesten som transportør. Tablået blir fremført av Kirsti Sæter, Astrid Tronsmoen og Liv Bye. Teksten er laget av Jostein Løkken. Dalakopa skal fremføre «Kaffestugguleken» før det er inntog av et åttitalls neste-ekvipasjer. Konferansierer er Svein Arild Johnsgård og Lars Bjørk.

Hesteinnmarsjen fordelt på åtte kjørelag:

Foreningen Forbonden Kløvsjø, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Hedmarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørerlag, Hestekjørere fra Tydal, Dalarna Femund Forkôrerforening og Trøndelag Kjørelag.

Folkehav. Foto: Jenny-Krihke D. Bendiksen.

[metaslider id=»112004″]

Tre søknader til Miljødirektoratet

av
Miljødirektoratet har mottatt 587 søknader fra kommuner som vil kutte utslipp av klimagasser. Det er søkt om i overkant av 723 millioner kroner. Røros kommune har sendt tre søknader. Røros søker om kroner 377 200,- til
El-sykler til Rørosbarnehagene, kroner 150 600,- til ladestasjoner for elbil i Røros kommune, og kroner 108 800,- til lån en el-sykkel på Røros utstyrsbibliotek.

I år har kommunene og fylkeskommunene kunnet søke støtte til generelle klimatiltak og klimavennlige hurtigbåter. Det er satt av 77 millioner kroner til hurtigbåter og 182 millioner til andre klimatiltak i statsbudsjettet for 2020. Lokalt klimaarbeid er viktig.

– Rekordstor søknadsbunke til Klimasats fra kommuner i hele landet vitner om mye godt, lokalt klimaarbeid. For å omstille Norge til et lavutslippssamfunn er vi avhengige av at alle bidrar, staten, næringslivet og ikke minst kommunene. Framover må det gjøres enda mer i norske kommuner for å få ned utslippene av klimagasser, blant annet med grønne innkjøp og klimavennlig areal- og transportplanlegging, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Klimasats-ordningen ble opprettet av regjeringen i 2016. Siden da har ordningen støttet nesten 1000 prosjekter i alle landets fylker med over 600 millioner kroner. Alle regioner har søktI år er det 187 ulike søkere og det er kommet 40 nye kommunenavn på søkerlista. Alle regioner er representert, men Viken er størst i kroner og antall søknader. Totalt er det søkt om i overkant av 723 millioner kroner, som er rekordhøyt.

Fylkesvis fordeling med totalsum på søknader i hvert fylke og antall søknader (med forbehold om eventuelle feil):
Agder: cirka 51 millioner kroner – 55 søknaderInnlandet: cirka 61 millioner kroner – 69 søknaderMøre og Romsdal: cirka 21 millioner kroner – 33 søknaderNordland: cirka 33 millioner kroner – 38 søknader Oslo: cirka 117 millioner kroner – 37 søknaderRogaland: cirka 66 millioner kroner – 46 søknaderTroms og Finnmark: cirka 10 millioner kroner – 20 søknaderTrøndelag: cirka 89 millioner kroner – 72 søknaderVestfold og Telemark: cirka 36 millioner kroner – 34 søknaderVestland: cirka 93 millioner kroner – 54 søknaderViken: Ca 141 millioner kroner – 129 søknader

Søknadene som har kommet inn i år fordeler seg slik på følgende tiltakstyper (antall søknader i parentes):1. Klimavennlig areal- og transportplanlegging (79)
2. Klimavennlig transport (148)
3. Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer (172)
4. Forprosjekt for klimagassreduserende tiltak (147)
5. Interkommunale nettverk (32 søknader, som involverer 284 kommuner)
6. Utslippsfrie hurtigbåter (7)Tre av fire kommuner er med på søknader om å delta i klimanettverk med andre kommuner. Det betyr at svært mange kommuner ønsker å samarbeide på tvers av kommunegrensene for å øke kompetansen og lette gjennomføringen av klimatiltak.

Behandler søknader løpende
Miljødirektoratet behandler søknadene puljevis fram mot sommeren. For en del typer tiltak, for eksempel støtte til klimanettverk, kommer svar på søknadene i løpet av våren. Miljødirektoratet forventer å gå ut med en samlet oversikt over hvem som har fått støtte til hvilke prosjekter i løpet av juni 2020.

Kriterier for å få støtte
I utvelgelsen legges det blant annet vekt på potensialet for utslippsreduksjoner, om tiltakene er innovative og ambisiøse, og de vurderer overføringsverdien til andre kommuner. Prosjektene som får støtte må være politisk forankret i kommunen, og kommunen må selv bidra med egeninnsats. Utløser utslippskutt og flere klimatiltak. Klimasats-ordningen har blitt evaluert over flere år av Menon Economics. I sluttrapporten som nylig ble klar, skriver Menon at Klimasats gir utslippskutt, mer bruk av klimavennlig teknologi, samarbeid om klimatiltak og nyttig kunnskap i kommunene. Evalueringen viser også at ordningen utløser en rekke klimatiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført, og at graden av gjennomføring er høy: Rundt 90 prosent av prosjektene gjennomføres og få prosjekter avlyses.

Kommunene med nøkkelrolle
– Kommunene er myndighetsutøvere, samfunnsutviklere, tjenesteleverandører, innkjøpere av varer og tjenester, og eier og drifter bygg og annen infrastruktur. De kan påvirke klimagassutslippene på en rekke områder, og bidra til utvikling av klimavennlig teknologi og arbeidsplasser. Den store bunken med Klimasats-søknader viser at de er på hugget, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Kommunenes og fylkeskommunenes roller og muligheter er omtalt i Klimakur 2030, den store rapporten om hvordan Norge kan nå klimamålene for 2030, som nylig ble overlevert til regjeringen.

Kunnskapsbank for kommunene
Klimasats-prosjektene gir ikke bare utslippskutt, de fører også til mye kunnskap som er nyttig og som gjøres tilgjengelig for alle kommuner.

Veiledning, webinarer og podcast
Det er også laget mye ny veiledning i lokalt klimaarbeid for kommunene basert på Klimasats-erfaringer. Blant annet har de regelmessige webinarer og podcaster med deling av kunnskap fra Klimasats-prosjekter.

Finansiert over statsbudsjettet
Støtteordningen har vært finansiert via årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Da den ble opprettet i 2016, het det i stortingsvedtaket at ordningen i utgangspunktet skulle vare i minst fem år. 2020 er siste år i denne femårsperioden.

OM KLIMASATS
Støtteordning for klimatiltak i kommunene, opprettet i 2016.
• Støtte skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet.
• Støtten skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres, og kommunen må ha en egeninnsats.
• Kommuner, fylkeskommuner og enkelte kommunale foretak kan søke om tilskudd, sammen eller hver for seg.
• Klimasats støtter ikke klimatilpasningstiltak. Miljødirektoratet har en egen tilskuddsordning for kunnskap om tilpasning.

[metaslider id=»112004″]

Årets viktigste uke i gang

av

På Bergstadens Hotel pustet både ledelsen og de ansatte lettet ut, da kommunestyret godkjente utvidet skjenkebevilling under Martnan. Denne uka legges mye av grunnlaget for driften hele året, både for hotellet og for serveringsstedene. Martnasuka er full av tradisjoner, og det legendariske Bergmannsbordet er en av dem.

Når næringsminister Iselin Nybø (V) åpner Rørosmartnan på Malmplassen nå i formiddag, sparkes årets viktigst uke i gang for mange bedrifter på Røros. Omsetninga under Rørosmartnan utgjør en utrolig stor del av årsomsetningen. Det er mye folk, og reiselivet liker det.

https://vimeo.com/392045139
Kenneth Ericson ved Bergstadens Hotel intervjuet av Tore Østby.

Har med seg Mekka til Rørosmartnan

av

På låven hos Anders Urset den yngre ligger Sykkelmekka på Tolga. Storbonden er enda større sykkelentusiast enn bonde, og nå har han tatt med seg Mekka til Rørosmartnan.

– Dette handler om å dele gleden, få folk ut på sykkel, få folk ut. Kom og se alle de herlige syklene jeg har med med til martnas, sier Anders Urset til Rørosnytt.

https://vimeo.com/392051463

Anders Ursets stor sykkeinteresse startet litt tilfeldig. Samboeren mistet førerkortet, og da ble løsningen å begynne å sykle da. Selv er Anders gammel friidrett og er orienteringsløper. Nå er det sykkel det handler om 100%.

Nytt lokale i et bygg fra 1877

av

Før åpningen flyttet MIX Røros Stasjon inn i helt nyoppussede lokaler i stasjonsbygget fra 1877. Narvesenkiosken hadde vært i lokalene siden først på 2000-tallet. I følge vedlikeholdssjef i BaneNor Eiendom, Jan Arild Sivertsgård, var lokalene godt oppbrukt.

Da Narvesen sa opp, måtte BaneNor Eiendom se seg om etter en annen leietaker, og et annet konsept. De valgte å kontakte MIX. Da avtalen med MIX var på plass, startet oppussingen av lokalet. 3. januar i år startet fullrenoveringen, og det ble akkurat ferdig til åpningen.

Jan Arild Sivertsgård sier at det er spennende å restaurere et lokale fra 1877.

https://vimeo.com/391034926
Jan Arild Sivertsgård.

Vegger er blitt revet, Det er blitt åpnet opp mot det gamle venterommet. Det er lagt inn ny strømforsyning. Alle flater er renovert, gulvet er pusset opp, nye veggflater og ny himling i taket med ny moderne led-belysning.

– Det er som et nytt lokale i et bygg fra 1877, sier Jan Arild Sivertsgård. Han legger til at her har de fikset opp rubb og stubb, slik at det skal være innbydende. Det er blitt lyse og trivelige lokaler. Sivertsgård roser de lokale håndverkerne som har løst ting fortløpende ettersom problemene har kommet. Prosjektet har gått smertefritt.

Det er kun lokale håndverkere som har vært i sving med å få lokalet klart til åpningen, som var sist fredag. Bergstaden Bygg, Rør på Røros, Bergstaden Elektro, Arne Myhran og Røros Varme har gjort jobben.

– Vi som huseier er veldig godt fornøyd med dem som vi har brukt her, og resultatet er strålende, sier Jan Arild.

– Det er blitt veldig fint, og vi har hatt et godt samarbeid med MIX. De har fått tak i en driver som vi har tro på, sier Laila Rødder som er eiendomssjef BaneNor Eiendom.

Rødde håper at lokalbefolkningen på Røros vil bruke MIX, i tillegg til at det er et kjempetilbud til togreisende og bussreisende.

Godt forberedt til Martnan

av

De siste ukene og dagene er det lagt ned et enormt arbeid mange steder på Røros. Selve Rørosmartnan varer i fem dager, forberedelsene har pågått lenge. Mannskaper fra Røros kommune har brøytet alle gatene. Nå har de også strødd kraftig over alt, siden mildværet slo inn i dag.

På Malmplassen er både scene og tribune bygd i snø, og i martnashallen er det rigget og klart. På hotellene og serveringsstedene er en rekke arrangementer nøye planlagt, og ekstra medarbeidere er leid inn. På Bergstadens hotell er en skikkelig brannøvelse en naturlig del av forberedelsene.

https://vimeo.com/392042559

Vaffelfest på Storstuggu

av

Pressemelding fra Storstuggu:

Denne våren kan barn, foreldre og besteforeldre oppleve Vaffelhjarte av Maria Parr som teater på turné med Riksteatret til 55 steder over hele landet. Forestillingen spilles på Storstuggu søndag 23. februar. Før forestillingen er det gratis vaffelfest og utstilling.

Maria Parr er blitt omtalt som vår nye Astrid Lindgren og norsk barnelitteraturs nye superstjerne. Vaffelhjarte kjenner mange også fra TV-serien på NRK med sanger som Bestevenn og En farfar i livet av Odd Nordstoga. 

Vaffelhjarte handler om de to barna Trille og Lena i den lille bygda Knert-Mathilde. I Riksteatrets store familieforestilling følger vi de to oppfinnsomme barna gjennom liv og vaffelrøre ett helt år. De finner på masse moro, gjør rampestreker og har hemmeligheter sammen. 

Maria Parr er kjent for å skrive om temaer som barn kan kjenne seg igjen i. Som redselen for å miste de man er glad i. Eller lure på om du betyr mindre for vennen din, enn det vennen din betyr for deg?

Da Maria Parr hørte at Riksteatret skulle sette opp Vaffehjarte, ble hun rørt. 

–Når en vokser opp ute i distriktene, slik jeg har gjort, så vet en hva det betyr at barnekulturen reiser rundt på den måten.  Vi voksne kan som regel komme oss dit vi vil, men som barn er du ofte prisgitt det tilbudet du har i nærmiljøet. Derfor heier jeg veldig på aktører som Riksteatret, Den kulturelle skolesekken og Bokbåten.  En må nesten ha vært barn opp på et slikt sted for fullt ut forstå hva disse tilbudene faktisk betyr, sier hun. 

«Treffer rett i vaffelhjertet» NRK
«En hyllest til vennskapet» Vårt Land
«Hjartevarmt Vaffelhjarte» Sunnmørsposten (5)
«Vemodig og vakkert om oppvekst i distriktet» Scenekunst.no

Med Eirik Risholm Velle, Catharina Vu, Johanne Fossheim, Vidar Sandem, Erlend Smalås, Marte Stolp, Linda Tørklep og Martin Karelius Østensen.

Av Maria Parr. Dramatisert av Jesper Halle. Musikk av Odd Nordstoga. Regissør: Kjersti Haugen. Scenograf og kostymedesigner: Dagny Drage Kleiva. Lysdesigner: Gyril Høgberg. Lyddesigner: Lars Hareide Swenson. Musikalsk ansvarlig: Ket Iren Lødemel. Koreografisk assistanse: Belinda Braza. Produsert av Riksteatret.

Vaffelhjarte av Maria Parr. Foto: L. P. Lorentz


Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.