Som i fjor feiret man den internasjonale kvinnedagen i går kveld på Røros. Feiringen skjedde på Kaffestuggu og arrangørene var i år som i fjor Marianne Moseng Breigutu, Hilde M. G. Danielsen og Hanne Hauge.
Foto: Hilde M. G. Danielsen.
– Kvelden ble veldig trivelig! Dyktige damer belyste kvinners situasjon i 2020 fra flere vinkler: Politisk, samisk, med innvandrerøyne, fortellende og komisk. Vi håper at dette er en markering som har kommet for å bli på Røros, sier Marianne Moseng Breigutu.
Programmet for kvelden inneholdt Astrid Tronsmoen med egenlaget stand-up monolog, Kirsti Sæter med sang og fortelling, appell ved Guri Heggem, appell ved Ida Marie Bransfjell og Tonje Sjøvold i samtale med to damer fra Røros voksenopplæring. I tillegg var det quiz og give away.
55 deltok i feiringen av kvinnedagen, inkludert tre menn(!).
Lørdag fikk de fremmøtte i Storstuggu se ungdommene utfolde seg på scene og i utstillingssalen i UKM Røros. En jury har nå plukket ut fire sceneinnslag, fire kunstverk og en film som skal representere Røros kommune ved regionfestivalen i Bjugn 17.-19. april:
SCENE
Ainas angels, Disney medley:
Agnes Taarnesvik Løvø, 14 år – vokal
Inger Nørbech Uren, 14 år – vokal
Margrethe Hauge, 14 år – vokal
Diva, dans:
Maiken Jamtvoll Kjerrengvoll, 13 år – dans
Whiteout, You ain’t the only ones:
Halvor Joon-Ha Sirnes, 17 år – Keyboard
Kevin Westum Meli, 17 år – Slagverk
Martin Stjern, 17 år – Elgitar
Peder Angel Lundquist Langen, 16 år – Vokal
Sverre Prøsch-Moen, 16 år – Fele
Terje Østby, 17 år – Bass
Vilde, Gard & Irena, Send in the clowns:
Gard Schwencke Johnsbråten, 15 år – Saksofon
Irena Marcetic, 18 år – Fløyte
Vilde Schwencke Johnsbråten, 18 år – Sang
FILM
Naestie productions, Stalker
Ebre Emanuel Tomasson Bientie, 14 år – klipp
Ellinor Marie Bransfjell, 16 år – lyd
Jonne Mikael Nurmi Danielsen, 14 år – klipp
Mattis Haugom Nordfjell, 16 år – foto
Morten Leon Fjellheim Haugen, 15 år – skuespiller (hovedrolle)
Naimi Renander Bransfjell, 16 år – regi
Sanna Aasta Sofie Granefjell, 16 år – skuespiller (hovedrolle)
KUNST/UTSTILLING
Eilin Sundt Sivertsvold, 20 år – Fjellro
Toxic_Chi, 16 år – Last dance of the decade, lifeless swing for the century
Kristine Modalen Hov, 15 år – La vida y la muerte
Kaitlin A. Davis, 17 år – bildeserie: Autumn Rosalina, Beatrice, Halloween Nezuko, Halloween peach, Panther, Tranquility
Arrangører og konferansierer sendes videre av UKM Røros direkte.
Inn til Levajok er Niklas Rogne på tredje plass i Finnmarkløpet F600, en time og et kvarter etter Arnt-Magnus Gamst og Daniel Haagensen.
Ove Grytbak er på sjette plass en time og førti minutter bak lederen. Amund Kokkvoll er på 19. plass og er i sporet mellom Jergul og Levajok.
Levajok er litt over halvveis i løpet for kjørerne på F600, og det neste sjekkpunktet er Karasjok. Det vil si at sjekkpunkt Levajok er der de snur og kjører mot Alta igjen.
En fylkesveg er ikke bare et lokalt problem. Vi her oppå fjellet forventer at hamarsingene hører på oss og tar hensyn til våre utfordringer når de skal velge trasé og plassering av stasjonen sin. Da må vi gjøre det selv også. Samferdsel binder oss sammen, det ligger i ordet. Derfor er det så viktig å ikke bare ta lokale hensyn men regionale og nasjonale. La oss komme i gang med arbeidet nå, legg bort protestaksjonene og begynn å betale bompenger!
Fv 30
Vegstrekningen mellom Støren og Røros har i vinter bydd på mange utfordringer. Tidligere år har det vært sånn ok vinterføre med snødekke på vegen. Men med nesten alle årstider i løpet av halvannen time og 10 mil kan en stakkars sjåfør nå oppleve alle varianter mellom stødig vinterføre og blankis. Veistandarden hjelper ikke på trygghetsfølelsen der en seiler nedover Gauldalen, eller på vei oppover. Dype spor som følge av stor slitasje og manglende vedlikehold gjør at det i vinter har skjedd mange ulykker på vegen. Entreprenørene sier også at stor variasjon i værforholdene gjør det vanskeligere å opprettholde normal standard. Nå er det planlagt asfaltering på de mest utsatte plassene i løpet av sommeren 2020, mens utbedringer kommer tidligst i 2023/2024. Bompengefinansiering er en nødvendighet, uten dette vil det kun bli bare mindre utbedringer.
Bompenger
Selvfølgelig er jeg mot bompenger. Bompenger er urettferdig og rammer de med svakest økonomi mest. Det er fylket som har ansvar for fylkesvegene, og dermed er det fylket som må sørge for at fylkesvegene har tilfredsstillende standard slik at vegene er trygge å bruke. Men når fylket ikke får nok penger fra staten hjelper det lite å skylde på fylket. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene er enormt, det snakkes om flere milliarder. Nå har dagens regjering bedt Nye Veier om å foreslå nye strekninger de kan overta. For 150 milliarder kan de korte ned reisetiden mellom Oslo og Bergen til fire timer. De vil bygge firefelts motorveg. Hadde Trøndelag fylke fått 1 – én % av dette kunne vi ha utbedret mye av fylkesvegnettet og etterslepet. Hvor fort og bredt må vi kjøre over Hardangervidda? Kan vi ikke heller prioritere de strekningene vi har, utbedre de og slik sørge for at folk og bedrifter kan fortsette å være der de helst vil være? Det vil tydeligvis ikke den regjeringa vi har nå.
Vi har alle et nasjonalt ansvar
Rørosbanen starter på Støren og stopper på Hamar. Fylkesveg 30 starter på Støren og stopper på Koppang. Eierskapet til vegen deles mellom Trøndelag og Innlandet fylke. Rørosbanen vet jeg snart ikke hvem som eier, men til slutt er det oss. Det er vi alle, i fellesskap, som eier både veg og bane. Dersom noe skulle skje på samme tid både på rv 3 og på E6 er fylkesveg 30 den eneste ferjefrie og døgnåpne pulsåra mellom nord og sør. Dersom noe skjer med Dovrebanen er det Rørosbanen som er forbindelsen mellom nord og sør. Vi har derfor et ansvar for å se litt lenger enn bare vår egen kommunegrense, vår egen region og bare tenke på hvor mange bomstasjoner som skal bygges i nabolaget, og hvor togstasjonen skal ligge. Vi har alle et ansvar for å binde oss sammen. Derfor må vi slutte å protestere, vi må bruke vettet vi som har det. Derfor må vi komme i gang med reguleringsplaner, bompengesøknader og annet forarbeid, til beste for fellesskapet, i påvente av ei ny regjering.
Hilde O. Dretvik fra Røros Styrkeløftklubb er klar for Europamesterskapet i styrkeløft utstyrsfritt veteran. Mesterskapet arrangeres 9.-14. mars i Albi, Frankrike.
Norge stiller med 23 løftere, deriblant Hilde O. Dretvik som representerer Røros Styrkeløftklubb. Hun stiller i klassen yngre veteran -84 kg og skal i ilden tirsdag 10.mars. Hilde er ranket som nummer 1 i sin klasse av 13 deltatkere. Det skiller lite mellom deltakerne i det øvre sjiktet, så det er forventet tøff konkurranse.
– Mange treningstimer er lagt ned i forkant av stevnet, og Hilde meddeler at kroppen kjennes bra ut og at hun føler seg godt forberedt. Resten av styrkeløftklubben på Røros ønsker Hilde lykke til, sier Magnus Grådal, som er Leder i Røros Styrkeløftklubb
Feminisme er et begrep som tar for seg ideologien om at alle skal bli behandlet som et verdig menneske. I dagens samfunn finnes det mange som bruker begrepet feminist om seg selv. Men det finnes også mange som er redd for begrepet. Målet med feminisme ideologisk sett er å sikre at kvinner og menn skal ha like rettigheter, muligheter og ansvar i samfunnet.
Når folk spør om hva feministene er opptatt av i dag så er svaret enkelt, det er økonomi og lønn som skiller seg ut. For fem år tilbake var den gjennomsnittlige bruttolønnen til en kvinne på 161 400 kr mindre enn en mann sin (SSB 2015). For mange er dette naturlig da det ofte er kvinnen som tar av seg et sykt barn, det blir en skjevhet mellom hvem som jobber og er hjemme, som også medfører en økt lønnsforskjell mellom far og mor. Vi i dagens samfunn er nødt til å arbeide for at alle skal få en lik lønn, uavhengig av hvilket kjønnsorgan man har på kroppen. Det viser seg også at det er flere kvinner som sitter med deltidsstillinger og som midletidlig ansatt enn menn.
Retten til selvbestemt abort, retten til å bestemme over egen kropp og eget liv er sentral i feministbevegelsen. Kvinner har arbeidet med saken i lang tid og i fjor sommer så vart loven om selvbestemt abort strammet inn ved tvillingsvangerskap, til protester fra mange kvinner.
Kvinnerettigheter er en del av FNs konvensjon som omhandler menneskerettigheter. Men like vel finnes det regelverk og lover her i verden som gjør det vanskeligere for en kvinne å arve, ta opp banklån, eie jord, jobbe utenfor hjemmet, anmelde seksuelle overgrep i hjemmet, dette gjelder spesielt land som har en del fattigdom. Svekkelsen av kvinners rettigheter i fattigere land henger nok sammen med at det er få ressurser på medisiner, klær og hus. De rike blir rikere og de fattige blir fattigere, og dette gjelder også kvinnene. Det å sloss for en mere moderat og rettferdig fordeling i verden er en del av den internasjonale kampen om kvinnes rettigheter.
Forskjellsbehandlingen og undertrykkelsen av det kvinnelige kjønn finnes fremdeles og nettopp derfor trenger vi feminister og mennesker i samfunnet som tørr å stå opp for likestilling. Heldigvis er de store kampene om likestilling allerede vunnet, dette kan vi takke kvinner som Katti Anker Møller, Gro Harlem Brundtland og Elise Ottesen Jensen. Vi i dag burde bruke dagen åttende mars på å hedre disse kvinnene og alle de som har stått opp for likestilling. Samt at vi må fremme saker som dagens kvinner bryr seg om.
Emilie Ryen Løkken (18) feminist og leder av Røros senterungdom.
Et bredt spenn i uttrykk og mange talentfulle ungdommer leverte en underholdene kveld i Storstuggu i kveld.
Dans, flere musikalske innslag, film og dog freestyle stod på programmet som åpnet med kunstutstilling i Gropa. 78 påmeldte deltakere og de 14 som arrangerte kvelden var alle ungdommer.
– Ung Kultur Møtes er en arena som finnes over hele Norge. Her på Røros i dag er det 78 påmeldte, og jeg har lyst til å si en ting, for det er noen som blir litt oversett i denne produksjonen her hvert år og det er arrangørene. UKM er laget av ungdom. Kunstutstillingen som dere nettopp har sett er satt opp av ungdom, backstage her er det ungdommer, deltageransvarlig er ungdom, publikumsansvarlige er ungdom, alle er ungdom, bare ikke jeg, sa UKM-kontakt Ane Linn Haagaas til latter i salen under åpningstalen.
Konfransierene Jørgen Borgos, Nora Oterhals Haagaas, Amalie Trollerud Jansen og Davis Riddervold må gis en ekstra honnør for jobben de leverte med en rekke humoristiske innslag og sketsjer mellom deltakerne. Det gjorde at forestillingen ikke fikk dødpunkt og trakk en rød tråd med kjærkommen humor gjennom kvelden.
Erland Høsøien Haugen sammen med Peder Angel leverte en musikalsk overraskelse som var sangen “Tusen ord” som nettopp er gitt ut på ulike strømmetjenester. Han har tidligere deltatt i UKM på Røros og stilte opp som en takk til UKM og for å gi noe tilbake.
Kulturkommunen på fjellet går en lys fremtid i møte med alle disse talentene i distriktet. Hvem som blir valgt ut til å representere Røros på regionfestivalen i Bjugn i april blir avgjort på mandag.
Noen har skrudd ned politiskiltet på Røros lensmannskontor og tatt det med seg. Skiltet, som hang ved siden av døra er sporløst forsvunnet. Ved lensmannskontoret tas tyveriet med fatning og en dose humor på politiet Facebookside.
– Istedenfor å iverksette taktisk og teknisk etterforsking, be Kripos om bistand og snu hele fjellregionen på hodet oppfordrer vi heller gjerningspersonen(e) å melde seg! Det holder til og med å levere tilbake skiltet uten å skru det opp igjen. Vi har dessverre lite å tilby som finnerlønn, men kommer skiltet tilbake skal selveste avsnittslederen kokkelere et valgfritt bakverk og synge en egenkomponert versjon av Ace of Base sin klassiker «The sign» til vedkommende, heter det på Facebooksiden.
Hanne Hauge, Hilde M. G. Danielsen og Marianne Moseng Breigutu inviterer til feiring av kvinnedagen i morgen på Kaffestuggu.
– Vi prøver å få et bredt program med bred fokus på kvinnesak generelt med en humoristisk vri. Astrid Tronsmoen skal ha en stand up med skråblikk på det å være kvinne. Kirsti Sæther som er forteller og sanger har plukket frem noen fortellinger med fokus på kvinner, og i tillegg skal hun synge, slik at det blir mye underholdning. Det her skal jo være en feelgood kveld selv om det er et viktig tema, sier programleder for kvelden Hanne Hauge.
Det er ikke bare underholdning på programmet, de skal også ha fokus på det å være kvinnelig leder med en appell av Guri Heggem.
– Så skal vi ha et lederperspektiv, for det å være kvinnelig leder er fortsatt ikke helt uproblematisk, selv om vi har kommet langt på vei. Det er ofte flere hindringer på veien for kvinner enn det menn møter. Vi har spurt Røros sin øverste kvinnelige topp-politiker Guri Heggem, hun er jo nå opposisjonsleder og fylkespolitiker. Innenfor politikken er det en del hersketeknikker ute og går, man får nok mer gratis på veien hvis man er mann enn hvis man er kvinne. Det er jo forsket en del på at menn henviser til menn på talerstolen, viser til hverandres argumentasjon i forhold til det som er skrevet og sagt. Vi kvinner viser også gjerne til menn, så der har vi en jobb å gjøre. Guri er kjempe sporty så hun tok utfordringen med en gang. Det temaet hadde hun veldig lyst til å si noe om, sier Hauge.
Dette er det andre året trioen arrangerer en feiring av kvinnedagen sier Marianne Moseng Breigutu.
– Vi begynte jo med det her i fjor. Jeg flytta hit i 2009, og har egentlig hvert eneste år lurt på hvorfor mange store og små steder klarer å markere 8. mars, men hvorfor det skjer ingenting på Røros. Så i fjor arrangerte vi dette for første gang, og det er litt som Hanne sa i sted at her møtes vi ikke for å være sint på vegne av alle damer. Vi møtes og får lov til å slappe og får noen perspektiver på det å være dame anno 2020, sier Breigutu.
I en flerkulturell og tospråklig kommune er det viktig med perspektiver fra flere forskjellige stemmer sier Hilde M. G. Danielsen.
– Vi har også lyst til å belyse kvinner i ulike kulturer. Det er viktig for oss med solidaritet oss kvinner imellom på tvers av landegrenser og kulturer. Vi har et samisk innlegg med Ida Marie Bransfjell. Hun kommer og forteller fra perspektivet til en samisk kvinne og hva likestilling for kvinner betyr der. Vi er jo så heldig at vi er flerkulturell i Røros kommune og derfor ønsker vi at begge kulturene er representert og også få kvinnesaksperspektivet fra minoritetskvinner, sier Danielsen.
Arrangørene understreker at dette er en kveld med positivt fortegn, og at kvinnesak fortsatt er et dagsaktuelt tema.
– Det er ikke en kveld der vi skal rakke ned på menn eller noe slikt. Noen ganger er kvinner seg selv verst også. På noen områder må vi ta tak i hverandre og si at vi må være bevisste på oss selv. Vi har jo sagt at målet for kvelden er å motivere og engasjere og minne hverandre på kvinnesaken. Jeg leste akkurat i VG i går om russebuss-saken i Bergen og jeg tenker at vi må passe innmari på slik at ikke kvinnesaken snur og går tilbake i feil retning. Vi gjør ikke dette for å minnes historien, det er fremdeles særdeles dagsaktuelt, avslutter Hauge.
Rørosnytt har vært med en ettermiddag på jobb i tårnet på Røros flyplass, sammen med Gudbrand Rognes, som er lufthavnsjef ved Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP. Her er den andre artikkelen i serien «På arbeid hos Røros flyplass».
Det er betydelig færre som jobber på Røros flyplass i dag enn for fem – seks år siden. I Avinor AS er det 10 heltidsansatte, dersom man tar med de ansatte i Flysikring som er i samme konsern. Da regner man både lufthavnbetjenter, utrykningsledere, flygeleder i tårnet, pluss Gudbrand sin funksjon som sjefsflygeleder og lufthavnsjef.
– Dersom du måler oss mot mange andre lignende lufthavner, personellmessig så driver vi ganske så effektivt. Det er en del av det mandatet vi har fått. Vi skal drive lufthavna så rimelig som mulig, for å sikre den for lokalsamfunnet, sier Gudbrand Rognes.
I tillegg er det mange direkte ansatte på flyplassen. Blant annet Røros Flyservice som driver reisebyrå og handlingselskap. De er seks ansatte. NOKAS som driver sikkerhetskontroll på Avinors oppdrag, de er tre ansatte pluss vikarer. I tillegg er det innleid renhold. Det er fortsatt flyskole selv om aktiviteten er relativt lav. I løpet av året kjøpes det en del lokale tjenester. Det synes Rognes er viktig i de sammenhengende der de kan, skal de prøve å legge igjen litt verdier i lokalsamfunnet. Flyplassen er veldig fornøyd med de leverandørene de har, fra gravetjenester til elektriker og rørlegger.
– Mange andre som er innom oss i løpet av et år, som vi setter pris på, sier Gudbrand.
Flyskole
Midt på 1980-tallet startet Tor Sandnes Rørosfly, som utviklet seg til å bli en kjempestor aktør på flyskole i hele Norge. De utdannet flere hundre trafikkflygere. Mange av dem har Gudbrand selv vært med å utdanne fordi han jobbet på lufthavna og i tårnet.
– Det synes jeg er kjempeartig. Mange av de folkene flyr i dag i norsk luftfart, i Widerøe, SAS og Norwegian. Selv passer jeg på å sitte i cockpit i rutefly jevnlig. Det har litt med det faglige å gjøre selvsagt, og så er det den plassen det er best utsikt i flyet. Da er det veldig ofte å høre hei og takk for sist, og da vet du at den personen har vært å tatt utdanningen sin på Røros. Så vi har hatt stor samfunnsnytte av å ha en flyplass på Røros utover det å frakte passasjerer frem og tilbake, sier Rognes.
I tiden til Røros flyplass har det vært mange milepæler. Lufthavndrift har hele tiden utviklet seg i tråd med samfunnet forøvrig. Man har hevet kompetansen, teknisk standard, utstyr osv. Den første store milepælen var tidlig på 1970-tallet. Da Røros flyplass fikk fast teknisk tjeneste, og flygeledere i tårnet. Rundt årtusenskiftet i 1998 overtok Staten lufthavnen fra Røros kommune. Etterhvert fikk de flere fast ansatte, fast ansatte brannfolk, lufthavnbetjenter som sikret for god kvalitet på brøyting osv. Sikkerheten er forbedret med blant annet gjerde rundt rullebanen.
