Bokbad med Audun Lysbakken

Mandag 27. januar får Røros bibliotek besøk av politiker og bokaktuelle Audun Lysbakken. Hans biografi I alle dager – min tid vår historie, har høstet gode kritikker og trillet mange øyne på terningen. Kveldens bokbader er Marianne Breigutu.

Audun Lysbakken ble valgt inn på Stortinget samtidig som terroren rammet USA høsten 2001. Han går i 2025 ut av Stortinget i en verden som er farligere enn på mange tiår. I alle dager er hans tilbakeblikk på 30 år i norsk politikk, hvor han spør hvordan de har forandret Norge – og ham selv.

Fra revolusjonære ungdomsår på det optimistiske 90-tallet, følger vi ham gjennom tiden som nyvalgt representant tidlig i det nye årtusenet, og senere som statsråd og deretter partileder i SV. Det blir avsløringer knyttet til både nedturer og skandaler, arbeidet i den rødgrønne regjeringen og bruddet under forhandlingene på Hurdal i 2021.
Samtidig er boken et ærgjerrig forsøk på å forstå tiden vi lever i. Hvordan kunne optimismen som preget oss rundt årtusenskiftet ende i de mange krisene som folk bekymrer seg for i dag? Lysbakken tar et oppgjør med ideene som ledet ut i dette mørket, sørger over mulighetene som ikke har blitt brukt og viser hvordan det er mulig å gjenskape håpet om en bedre framtid, står det i en pressemelding fra Røros bibliotek.


Eventyrlig lørdag med tannpleier Tina

Lørdag 25. januar er det klart for årets første Eventyrlige lørdag på Røros bibliotek/Plaassjan gærjagåetesne. Da skal tannpleier Tina Morgestad lese om Lillesøster som skal til tannlegen. Etterpå kan barna klippe og dekorere tenner i papir.

Mobbesaken gjenåpnes

Foreldrene har fått delvis medhold i klagen på henleggelse av mobbesaken, som endte med at Peder Angel tok sitt eget liv i februar 2024. Politiet henla saken i november 2024. Begrunnelsen var at de ikke hadde klart å finne digitale spor etter mobbingen.

– Politiet har ikke klart å finne igjen disse meldingene i de digitale undersøkelsene som er gjort på avdødes digitale enheter, sier Politiadvokat Anna Vagstad Brunstad ved Innlandet politidistrikt  til VG.

Statsadvokaten i Hedmark og Oppland har nå omgjort politiets beslutning om henleggelse. 

Konstituert statsadvokat Camilla Ek Sørensen skriver i en e-post til VG at de i all hovedsak slutter seg til politiets vurderinger, men har bedt politiet om å foreta enkelte etterforskningsskritt. 

– Dette i et forsøk på å opplyse saken ytterligere, skriver Sørensen til VG.

Politiadvokat Anna Vagstad Brunstad bekrefter overfor VG at statsadvokaten har pålagt politiet å utføre ytterligere etterforskningsskritt.

Peder Angels pappa, Jon Arne Langen, er glad saken nå skal etterforskes videre.

Jon Arne Langen intervjuet av Tore Østby.

Kor skal vi reis? Til Norge

Besøksbidrag vil bidra til å gjøre Norge bedre både for besøkende og fastboende. 

Av: Næringsminister Cecilie Myrseth

For ikke mange dager siden tok jeg årets første flyreise fra Tromsø. Her hører du summing på fransk i det du går ut av huset, her står de besøkende i kø gjennom nabolaget for å komme seg opp på fjellet, og her er hotellprisene tidvis høyere enn på Manhattan. 

De mange besøkende i Tromsø er resultat av hardt arbeid over tid fra alle som jobber i reiselivsnæringen, fra politikere og lokalsamfunn som bidratt til at reiselivet nå er Norges femte største eksportnæring. Som reiselivsminister gjør det meg både stolt og entusiastisk, for regjeringen vil satse mer på og styrke denne næringen. 

Men da må vi også sammen ta tak i de utfordringene vi har. Vi ser hvordan det kan være i Lofoten, et av de mest populære reisemålene vi har. Her finner vi vakre lokalsamfunn med en infrastruktur tilpasset hverdagen, ikke de dagene og ukene med mest besøk. Resultatet er at lokalbefolkningen ser kreative parkeringer i nabolaget, søppel som flyter, eller det som verre er – de som ga opp å finne et toalett og brukte nærmeste hage.

Sånn skal vi ikke ha det. Vi vet jo ut fra våre egne ferier hvor viktig det er at ting fungerer, at man kommer seg frem, at det er godt merket – kort sagt, at reiseopplevelsen står i stil med forventningene. Og ikke minst må lokalbefolkningen få leve sine liv. 

Kommuner og deler av næringen har derfor lenge bedt om en løsning som gjør at de besøkende i større grad bidrar til fellesgodene. Og derfor har regjeringen foreslått en ordning for besøksbidrag. 

Vårt forslag er at hver kommune frivillig kan velge å innføre en avgift på maks fem prosent av overnattingen, uansett om det er på hoteller, camping eller AirBnB, som skal være øremerket til bruk på reiselivsrelaterte fellesgoder. En slik ordning vil gjøre det mulig for kommunene å betale for flere av fellesskapsgodene, noe som kommer både turister og lokalbefolkningen til gode. 

NHO og hotellene har vært kritiske til forslaget. De mener at et besøksbidrag vil reversere utviklingen i reiselivet. Det er sterke påstander som jeg er helt uenig i. Mange av oss er vant til å legge igjen noen kroner i lokal avgift når vi betaler for hotellet eller AirBnB-leiligheten når vi er på ferie i Europa, uten at det stopper oss fra å ville dra tilbake. 

Så er det noen som spør: Hva med cruiseturistene, hva med bobilene? 

Det finnes muligheter i dagens lovverk til regulere for eksempel overnatting med bobiler. Og vi har allerede sagt at neste fase er å se på hvordan vi kan utforme et besøksbidrag fra cruisevirksomhet. Samtidig ønsker vi nå å få på plass en løsning som raskt utvider kommunenes verktøykasse, og som vi raskt kan se resultater av. Fordi det haster. 

Nå skal jeg gå igjennom de nærmere 400 høringssvarene på forslaget. De leses grundig, før vi legger frem det endelige forslaget. Målet er å sikre at Norge også i framtiden er et reisemål i verdensklasse!  

Ekstremt glatte veier

Underkjølt regn har ført til ekstremt glatte veier i Rørosområdet nå. Ved nitiden fikk politiet melding om at en sementlastebil hadde kjørt ut av veien ved Havsjøvegen rett sør for Røros. Fører av lastebil fremstår som uskadd. Det skjedde før det ble strødd på denne strekningen. Nå er det strødd langs midten, men glatt på kantene.

Sementbilen blir liggende utenfor vegen frem til i morgen. Den ligger ikke til hinder for øvrig trafikk. Det vil bli trafikale hindringer på stedet en periode, mens bilen berges i løpet av morgendagen.

Eneste etiopier på Trandum nå

Nagga Hailemichael sitter fortsatt internert på Trandum. Han ble pågrepet ved sitt hjem i Høsøien natt til 31. oktober. I perioden Nagga har sittet internert, har det vært flere etiopiere internert der. Nå er alle de andre enten løslatt, eller sendt til Etiopia. Nagga sier til Trønderporten at han er sliten og redd, og ikke vet om han blir sendt ut av landet i morgen. 

Utsending av lengeværende flyktninger fra Etiopia har vært problematisk. Nagga Hailemichael ble ført bort fra sin celle på Trandum 11. desember. Det endte med at flykapteinen nektet å lette med ham ombord, og han ble ført tilbake til Trandum. I et annet tilfelle ble en flyktning, og to norske politifolk som fulgte med på flyturen pågrepet på flyplassen, og utvist tilbake til Norge.

Mehl i Etiopia. Foto Etiopias Utenriksministerium.

Nå er justisminister Emilie Enger Mehl i Etiopia, der hun har møter med Etiopias utenriksminister Dr. Gedion Timothewos. Etter møtet sa Dr. Gedion at Norge er en av Etiopias mangeårige partnere, og understreket landets iver etter å knytte enda styrker bånd til Norge. Ministeren fremhevet også de pågående økonomiske reformene Etiopia og oppfordret norske investorer til å utnytte disse mulighetene. 

I følge Etiopiske myndigheter skal Norges justisminister Emilie Enger Mehl blant annet møte den etiopiske utenriksministeren, representanter fra Den afrikanske union, fra IOM (International Organization for Migration) og fra UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger).

Dr. Gedion Timothewos er en minister med lang fartstid i etiopisk politikk. Han er gift med Hanna Arayaselassie, som er justisminister I landet, og tidligere øverste leder I den Etiopiske Kommisjonen for Investeringer. 

Nagga Hailemichael har klart seg selv, som papirløs flyktning i Norge i 22 år. Det kan se ut som norske myndigheter er villig til å koste på mye for å få ham ut av landet. Det er ikke kjent om uttransportering av Etiopia er tema under Mehls møter i Addis Abbeba nå. På Regjeringens nettsider står følgende om Mehls besøk i Etiopia: Emilie Enger Mehl er i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Der skal hun blant andre møte den etiopiske utenriksministeren, representanter fra Den afrikanske union, fra IOM (International Organization for Migration) og fra UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger). Det står ikke noe om hensikten med turen til Etiopia.

Anette møter Martnan med egenkomponert kofte

Anette Rasmussen sto bak en av de store martnassuksessene i Rørosmartnan 2024 som var en martnasgenser komponert av henne. Til årets martna er hun ute med to nye produkter. Det ene er en martnaskofte, og det andre er en martnasgenser for barn.

Anette Rasmussen er ansatt ved Husfliden Røros, og der kommer alle hennes martnasprodukter i salg i form av garnposer med mønster. Dermed er det duket for at alle som kan faget, kan strikke sin egen martnasgenser.

Anette Rasmussen intervjuet av Tore Østby

Seks millioner i kjøpeutbytte

Coop deler ut seks millioner kroner i kjøpeutbytte til Coop-medlemmer i Røros. Utbyttet kommer fra alle butikker og bensinstasjoner i Coop-systemet, som er benyttet av medlemmer bosatt i Røros. På Røros er det Coop Brekken, Coop Glåmos, Coop Extra i Gjøsvika, Coop-butikkene på Domus, og Drivstoff på Esso som gir utbytte.

Et fjorår med stor omsetning gir et rekordstort kjøpeutbytte til medlemmene i Coop Midt-Norge. Nå utbetales det totalt 342 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2024. 

Landsdelens største handelsaktør er eid av sine 285.000 medlemmer. Basert på handelen til det enkelte medlemmet, utbetales det kjøpeutbytte og medlemsfordeler i januar påfølgende år. 

Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge
Foto: Coop Midt-Norge

Stolt over rekordutbytte

– Vi er stolte over å kunne utbetale et rekordstort kjøpeutbytte på 342 millioner kroner til medlemmene våre. Formålet vårt er å skape medlemsnytte, og medlemmene som eiere er også våre beste kunder, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge. 

I løpet av de siste ti årene har Coop Midt-Norge utbetalt hele 2.277 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler til medlemmene sine. Kjøpeutbyttet overføres til den enkeltes medlemskonto. 

– Vår visjon er at det skal lønne seg å velge Coop Midt-Norge, og det er besluttet å videreføre det høye kjøpeutbyttenivået på 3 prosent også for 2025. Delingsøkonomi er populært, og det er gledelig at stadig flere ser verdien av å være medlem hos oss. I fjor fikk vi 10.000 nye medlemmer, og de er stort sett i alderen 20-30 år. Vårt fokus har vært på å drive enda mer effektivt, og vi er fornøyde med det som tyder på å bli et godt årsresultat. Årsresultatet for 2024 blir klart i april, sier Skei. 

Coop Midt-Norge sine 131 butikker omsatte til sammen for 9,1 milliarder kroner i 2024. Dette er en vekst på 410 millioner kroner, eller 4,7 prosent mot året før.

Forsvar sykelønna

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Full lønn ved sykdom er en helt grunnleggende rettighet i norsk arbeidsliv. Det skal virkelig ikke straffe seg økonomisk å være syk. Vi trenger også i framtida en ordning som bidrar til et inkluderende og trygt arbeidsliv for alle, ikke en ordning som kan føre til større forskjeller i samfunnet og mellom arbeidstakere. 

Alle arbeidstakere i dette landet har denne rettigheten, og den kom ikke av seg sjøl. Lenge hadde ansatte i det offentlige gode ordninger for lønn ved sykdom, mens mange i privat næringsliv ikke hadde denne tryggheten. I 1978 ble dette heldigvis endret, slik at ordningen ble rettferdig og omfatter alle arbeidstakere. 

Kutt i sykelønna vil ramme mange, men ekstra hardt vil det gå utover lavtlønte og de som ikke kan jobbe hjemmefra ved sykdom. Helsepersonell, butikkansatte, bussjåfører og renholdere, for å nevne noen, må på jobb.

Det er selvsagt helt nødvendig og riktig å jobbe bredt for å redusere sykefraværet, fremme godt arbeidsmiljø og god helse. Det gjør vi ikke ved å redusere sykelønna. Sykelønnsordninga er helt grunnleggende i et rettferdig arbeidsliv og en solid velferdsstat.

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros

Nå starter innspillingen

I morgen starter innspillingen av en ny sesong av Netflixserien «Hjem til jul». Skuespillere og filmcrew fra The Oslo Company fyller julepyntede gater på Røros. Filminnspillingen er den eneste årsaken til at julepynten til handelsstanden i sentrum fortsatt henger oppe. Sesong tre av den populære serien kommer til jul.

Dette er tredje gang vi kommer tilbake til vakre Røros for å spille inn alle utendørsscener til denne romantiske julekomedien. Formålet er å lage en tv-serie og vise en av Norges vakreste byer til millioner av seere som har trykket denne serien til sitt bryst», sier produksjonsleder og produsent for The Oslo Company, Ronny Johansen.

Hjem til jul ble den femte mest sette serien internasjonalt på Netflix i desember 2020, og har nådd ut til mange millioner seere verden over.

Under innspillingen vil noen gater og parkeringsplasser i sentrum være midlertidig stengt. En detaljert oversikt over hvilke områder som blir berørt er å finne på kommunens informasjonskanaler.

Filming kommer til å foregå flere steder på Røros. Driver av Lille Røros i Kjerkgata, Ragnhild Bjerkan, har gjort butikken klar for Netflix. Den store plakaten av Pippi Langstrømpe er den skjult bak et maleri som Ragnhild laget i julen.

Mange Rørosinger kommer også i år til å bli å se i den populære serien som statister, og i mindre roller.