Pressemelding fra Rørosbanken

Først med nyheter fra Røros
I dag har et stort firemotors transportfly sirklet over Røros og flyplassen. Dette flyet kommer fra 335-skvadronen, som til vanlig er stasjonert på Gardermoen. Skvadronen driver øving på instrumentflyging.
335 skvadron er det norske Luftforsvarets transportflyskvadron, stasjonert på Gardermoen Flystasjon. Skvadronen opererer fire C-130J Hercules-maskiner, populært kalt Herk.
Flyplassen på Røros åpen, og skal i tillegg til rutetransport serve ambulanse-trafikk, redningshelikopter i forbindelse med søk og redning, politi og forsvaret.
Pressemelding fra Regjeringen
EU har åpnet for at helsearbeidere kan benytte smittevernutstyr som ikke fullt ut oppfyller gjeldende krav. De nye tilpasningene i kravene vil gjøre det enklere for Norge å kunne dekke behovet for smittevernutstyr.
– Vi ser at det er et stort behov for smittevernutstyr i denne krevende situasjonen vi er i nå. Det er utrolig viktig at disse tilpasningene har kommet på plass, slik at Norge får tilgang på det utstyret vi trenger for å beskytte de som står fremst i kampen mot korona-viruset, sier næringsminister Iselin Nybø. Tirsdag ble en tilsvarende anbefaling vedtatt av EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Norge støttet at dette også skulle gjelde for de tre EØS/EFTA-landene. Anbefalingene som ble vedtatt er ikke bindende, men vil fungere som en veileder til hvordan gjeldende regelverk for slikt utstyr skal praktiseres i den situasjonen som nå har oppstått.Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere gjort nasjonale regelverksendringer med grunnlag i smittevernloven, som gjør at det kan unntas fra krav til smittevernutstyr i gjeldende regelverk. – Det viktigste vi gjør nå er å sikre at de som står i førstelinjen i kampen mot viruset har det de trenger, slik at de kan gå trygt på jobb. Selv om det kan gjøres et unntak, må smittevernutstyret oppfylle nødvendige krav til sikkerhet som CE-merkingen vanligvis ivaretar slik at pasientsikkerheten og brukerne ivaretas, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. |
Pressemelding fra sametinget
Det er uvirkelig å gå mot påskehøytiden sterkt preget av en smittsom sykdom som vi forsøker å stagge og å bekjempe. En utfordring der vi må stå sammen, og hvor hele vårt samfunn settes på prøve. Først og fremst må vi tenke på våre eldre og andre medborgere i risikogruppen. Vi må alle gjøre det vi kan for å hindre videre spredning av viruset. Dette er vårt hovedfokus.
Det tok tid før det kom informasjon på samisk fra beredskapsmyndighetene, og Sametinget gjør det vi kan for å sikre at livsviktig informasjon om sykdommen og viktige samfunnstiltak kommer frem til den samiske befolkningen på samisk. Særlig de samiske eldre og de helt yngste har stort behov for informasjon på samisk.
Sametinget deltar på dugnaden for å hindre videre smittespredning av Koronaviruset og har også gjort en rekke tiltak, med ansatte i hjemmekontor og reisestopp. Enkelte av de ansatte deltar selvsagt i svært viktig arbeid i regi av Sivilforsvaret eller Heimevernet. Sametingets kontorsteder er stengt for besøkende.
Ut over dette er Sametinget i drift som normalt.
Krisen rammer også samiske barn og unge. Skolegang og utdanning må nå skje ved bruk av digitale løsninger og læremidler. Vi skulle hatt flere digitale bøker og læremidler, og det er noe vi jobber hardt med. Samiske lærere og elever har i mange tilfeller sterk digital kompetanse fordi en betydelig andel av undervisningen i faget samisk skjer med bruk av digitale løsninger. Det kan bidra til å lette denne utfordringen for mange.
Tiltakene som er iverksatt fører til at mange i næringslivet er spesielt utsatt. Store deler av reindrifta er inne i et dobbelt kriseår som følge av ekstreme snømengder. Samisk reiseliv, kulturnæringer og de fleste andre næringer har fått merke at tiltakene har rammet dem hardt. Sametingsrådet har iverksatt full gjennomgang av Sametingets portefølje for å kartlegge situasjonen for det samiske samfunnet og våre tilskuddsmottakere.
Sametinget vil være fleksibel for å møte de endrede forutsetningene på best mulig måte. Vi ønsker å være en partner for de virksomheter som har lagt planer for videre utvikling, men som nå står oppe i en uoversiktlig krisesituasjon hvor fremtiden er meget usikker. Sametinget vil derfor gi aktørene utvidede muligheter til å reorganisere prosjekter. Sametinget vil være serviceinnstilt hvis næringsaktører ønsker å bruke litt lengere tid på prosjektene de har søkt om finansiering av Sametinget for.
Sammen med Troms og Finnmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, NHO, LO, NAV og Innovasjon Norge koordinerer vi oss når det gjelder informasjonsutveksling, koordinering og samordning av innsats på litt lengre sikt. Sametinget kommer til å ha jevnlige møter framover om Koronakrisen. Vi vil arbeide for å skape allianser sammen med andre fylker, fylkesmennene og sentrale myndigheter for å sikre tiltak som kan virke både på kort og lang sikt for alle som er rammet av konsekvensene ved de tiltak som er iverksatt for vår alles trygghet.
Vi er i dialog med regjeringen om utfordringene det samiske samfunnet står ovenfor, og spesielt de institusjonene og formål som ligger under Sametingets budsjett. Sametingsrådet mener det bør avsettes en betydelig pott som sikrer at det samiske samfunnet også får tilgang til de statlige krisemidlene.
Sametinget arbeider nå med å utarbeide forslag til omprioriteringer i eget budsjett. Noen slike tiltak kan være å øke tilskuddssatsene til næringsutvikling og omstilling for virksomheter som er rammet av samfunnstiltak i sammenheng med Korona. Ett annet tiltak kan være å redusere kravet til egenkapital i slike prosjekter for de bedrifter som er rammet. Samisk reiseliv, serveringssteder og overnattingstilbud er blant de bransjene som umiddelbart er aller hardest rammet. Næringshagene gjør en formidabel innsats med veiledning overfor og oppfølging av bedriftene. Vi vil derfor øke bevilgningene til Sápmi Næringshage for å øke kapasiteten deres.
En annen sektor som er hardt rammet er våre kunstnere. Vi vil derfor øke rammene til Samisk Kunstnerråd for at de skal kunne støtte kunstnere med stipend, faglig utvikling og liknede. Under vår egen søkerbaserte ordning for kulturtiltak vil vi prioritere faglig og kunstnerisk utvikling og produksjoner i perioden hvor kunstnere har mindre å gjøre som følge av Koronakrisen.
Vi vil også følge opp våre institusjoner ved å øke rammene for den søkerbaserte ordningen for institusjonsutvikling. Vi ønsker å stimulere deres ledige kapasitet til faglig utvikling.
Det samiske samfunnet også må få ta del i de statlige krisepakkene, og det jobber vi med å få til. I Sametingets eget budsjett har sametingsrådet fullmakt til å omdisponere inntil 20 % av tilskuddsvirkemidlene, og denne fullmakten vil vi benytte. Sametingsrådet kan imidlertid ikke omdisponere til formål som ikke fremgår av inneværende budsjettet eller opprette nye støtteordninger. Sametingsrådet kan heller ikke omdisponere driftskostnader på administrativt og politisk nivå.
På grunn av de begrensede fullmaktene til sametingsrådet, og at vi ser behov for omprioriteringer, har vi innkalt Sametingets gruppeledere til et møte førstkommende mandag. Noen av tiltakene som sametingsrådet vurderer kan ikke løses av sametingsrådet alene, men må løses i revidert budsjett gjennom plenumsvedtak. Slik situasjonen er nå er det svært usikkert om det vil være mulig å avholde møter i Sametingets plenum før sommeren, og vi diskuterer derfor alternative løsninger for gjennomføring av plenumsmøter med plenumslederen.
Jeg håper at vi kan stå sammen gjennom krisen. Vi må ta vare på hverandre. Vi ser hvor utsatt beredskaps- og helsetjenestene er i distriktskommuner og hvor langt det er til kritiske sykehusfunksjoner. Dette er en sak som gjelder svært mange. Vi har dyktige og dedikerte folk i helsesektoren, i butikkene, blant renholderne og de som holder i gang samferdsel med kontinuerlig brøyting, post og å hente avfall. Små kommuner som gjør viktig koordineringsinnsats for at vi skal komme så godt som vi kan ut av dette. Jeg er takknemlig for deres innsats.
Vi vet at mange sliter nå og at det er mange som har store utfordringer gjennom krisen. Fra Sametingets side skal vi gjøre det vi kan. Vi kan kontaktes på e-postadressen samediggi@samediggi.no.
Mens koronaviruset banker på døra, holder Linn Charlotte Jamt stand som misjonær i Kwa-Zulu Natal i Sør-Afrika.
– Her går det bra, vi tar forhåndsregler iforhold til Korona, så skolene er stengt og vi prøver å dele oss da våre samlinger er ofte på over 100 elever. Vi har ikke merket mye til utbrudd her. Det som vi merker mer er at alle er hjemme istedenfor og være på skole. Måltidet barna fikk før på skolen, er borte så vi vill hjelpe til med måltid og fortsette med leksehjelp for mindre grupper, sier Linn Charlotte Jamt til Rørosnytt.
I sør-Afrika er det nå påvist smitte hos 709 mennesker, i landet som har oppunder 57 millioner innbyggere. Det er så langt ikke rapportert om dødsfall som følge av koronaviruset i Sør-Afrika. Bekymringen for pandemien er stor også der.
Familiestrukturen i Sør-Afrika ligner litt på slik det er i Italia, med flere generasjoner under samme tak. Flere av nabolandene rapporterer om økt koronasmitte.
Linn Charlotte Jamt er i Sør-Afrika som misjonær, på sitt lengste oppdrag så langt. Hun har vært ute seks ganger tidligere, men ikke over så lang tid som denne gangen. I fjor høst solgte hun bilen og var klar for et år i Sør-Afrika. Hun er i Greytown, som ligger to timer unna Durban.
– Det er litt som Røros og Tynset, bare i Afrika. Det er ikke så veldig stort, det er på landsbygda. Men det er litt som å reise tilbake i tid. Akkurat der jeg bor i Greytown er det en by, så her har du alt. Men bare du reiser en eller to mil unna så kommer du til jordhytter og fyring midt på gulvet; Mye fattigdom, sier Linn Charlotte Jamt.
Besteforeldrene var aktive innenfor Pinsemisjonen. Da Linn Charlotte var 11 år gammel fikk hun en reise av mormor og morfar. På reisen møtte hun misjonær Elin Nordby. Linn Charlotte fikk se hennes arbeid og det hun gjorde. Så kom Linn Charlotte tilbake til Norge, og tenkte ikke mer på det at det var dette hun skulle gjøre videre.
Linn Charlotte har gått på Hedmarktoppen Folkehøyskole. Gjennom skolen var hun ute å besøkte et land med bistand i en måned. Hun tenkte at dette hadde hun lyst til å gjøre mer av. Ta to måneder et sted. Hun tok kontakt med Elin Nordby, og reiste til henne i to måneder. Etter det ballet det bare på seg.
Arbeidet i Greytown består i å hjelpe foreldreløse og fattige barn på bygda og følge dem opp.
– Vi jobber ute på landsbygda med å følge opp, om de kan bo hos mor eller far. Om de bor hos besteforeldre så følger vi opp med mat, for å komme seg på helseklinikk og skole, sier Linn Charlotte. Hun legger til at skolen er gratis, men skoleuniform koster. Det er ikke så veldig gode skoler. Elevene må bestå hvert år for å komme til neste klasse. Det er eksamen fra første klasse. Ofte er ikke barna mer enn fire år gamle da de starter på skolen. De har hørt at det er veldig viktig med utdannelse og komme i gang tidlig. Vi er der og hjelper dem. Vi har menigheter på flere steder, der det også er leksehjelp og barnehage, så vi kan følge dem opp, sier Linn Charlotte.
Sør-Afrika er et land med store kontraster.
– Sør-Afrika er et I-land der det er mye som fungerer. Det var der den første hjerteoperasjonen ble utført. Men det er så korrupt. De som egentlig skulle hatt får ikke, og dermed er det et land med store forskjeller. Du ser folk rundt deg som er veldig, veldig rik, har store tomter og mange flotte biler, og rett ved siden av er det et skur, der det bor noen som ikke har penger til mat engang, sier Linn Charlotte.
De siste dagene er det svært mange på Røros, som har søkt om dagpenger etter å ha blitt permittert på grunn av tiltakene mot Koronasmitte. Perioden 9. – 15. mars kom det 46 søknader Forrige uke kom det hele 239 søknader, og hittil denne uken har det kommet 27. Dermed er de 312 søknader til behandling.
En slik eksplosjon av ledighet har vi aldri sett i Røros. Prosentvis rammes Røros tungt på grunn av at mange arbeidsplasser er knyttet til turisme og hyttefolk. Røros har også mange som ikke permitteres, fordi de jobber i industri, der hjulene i større grad holdes i gang. Blir krisen langvarig, kan dette endre seg. Også offentlige arbeidsplasser er så langt ikke rammet av permitteringsbølgen.
Landet sett under ett har NAV mottatt 223.000 søknader om dagpenger de siste to ukene.
Det er fortsatt ikke påvist et eneste tilfelle av Covid-19 i Røros kommune, melder kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad. Heller ikke i nabokommunene er det påvist nye tilfeller av smitte. Det en nå testet 40 personer på Røros, ingen har testet positivt. Kommunen venter på 3 svar. I Holtålen er det totalt testet 13 i Holtålen. Der er det heller ingen nye positive svar.
Dermed står vi fortsatt med et smittetilfelle hver i kommune. Holtålen, Alvdal og Engerdal. Resten av nabokommunene er fortsatt like smittefri som Røros.
Ellers i landet ser det ut til å utvikle seg som det har gjort de siste dagene. Der det er oppdaget koronasmitte tidligere kommer det nye tilfeller, mens de oppdages smitte i få nye områder. Regjeringen har videreført de strenge tiltakene mot koronasmitte over påske fram til 13. april. Grensa holdes også fortsatt stengt.
Hei,
Erna Solberg sier beregningene viser at om ikke de strenge tiltakene hadde blitt gjennomført 12. mars, ville situasjonen nå vært mye verre.
– Det vil enda gå noen dager, før vi vet den fulle effekten av tiltakene. Tiltakene videreføres nå over påske til 13. april. Vi gjør dette for alle de vi er glad, for å berge livene deres, sa Statsminister Erna Solberg i en pressekonferanse i ettermiddag.
Tilsier erfaringene da at det er forsvarlig, vil tiltakene gradvis bli trappet ned etter det. Statsministeren oppfordret folk om å tenke kreativt, for å gjøre sine arbeidsoppgaver uten å utgjøre en smittefare.
Skoler og barnehager vil fortsatt være stengt. Innendørs på arbeidsplass skal det være to meter mellom medarbeidere. Ute i samfunnet skal vi holde minst en meters avstand. Idretts og kulturarrangementer er fortsatt forbudt.
Håpet er at tiltakene skal begrense smitte, men samtidig skjerpes mobiliseringen på sykehusene.
Leserinnlegg av Ivar Østby
Kjære Helge, du fra det distriktsfiendtlig FrP; det er paradoksalt at du som kommer fra et parti som har brukt hele sin tid i regjering på å svekke distriktskommuner, nå ønsker å undergrave de samme kommunene i sin kamp for å berge sine utsatte grupper. Hyttefolkene kunne kanskje, faktisk, ha dratt på hytta om regjeringa ikke hadde svekket kommunene, og konsekvens, helsetilbudene deres.
For, realiteten er at den blåblåbrune regjeringa i den verre delen av et tiår har valgt å legge på kommuner oppgave etter oppgave, uten å øke overføringene på en proporsjonal måte. Når distriktskommuner som er avhengig av hytter og hyttevirksomhet ber folk om å ikke komme på hytta, så er ikke det fordi at vi ikke ønsker økonomisk flyt i kommunen. Det er så vanvittig arrogant av deg å anta det, men noe annet enn den mangelen på innsikt har jeg lært meg å ikke forvente fra FrP. Vi på Røros, som i enhver kommune med en høy andel hytter, ønsker selvsagt å ta imot hyttefolkene!
Det er et helt spektrum av tiltak man kunne gjort, både i de mange år før koronakrisa, og i den, som dere kunne ha gjort. Dere har likevel aktivt valgt å stille dere på sentraliseringens side, og resultatet er det vi nå ser: Hyttekommuner som ikke på noen måte har muligheten til å tilby adekvat helsehjelp om hyttemennesker skulle komme i uføre. Nå, fordi vi i de mange hyttekommuner i stor grad prioriterer menneskeliv over kapital, tar vi grep som er strenge, og som vil ramme et par hyttegåere. Det er synd at det blir slik, men fordi hyttefolk også er folk, så må de og delta på dugnaden.
I tillegg, så tror jeg de fleste som har hytte i Norge er mennesker som forstår alvoret i situasjonen, og som tar den seriøst; selv om det finnes en høylytt minoritet som lett tar til både høygafler og fakler, er det absolutte flertallet av hytteeiere i Norge oppegående mennesker som jeg har stor respekt for. Det jeg ikke kan respektere er syltynn symbolpolitikk som FrP utøver i et tafatt forsøk på å drive valgkamp i koronakrisa.
Ivar Østby, Skole og arbeidsansvarlig i Trøndelag AUF
Pressemelding fra Røros kommune
Det står en rekke valgsaker på agendaen, som valgutvalget behandlet sist uke. Kommunestyret har siste ord i slike saker.
Vi skal også ta stilling til tre klagesaker som omhandler områdeplan for Røros Sentrum.
Kommunestyret skal også vedta et planprogram for arbeidet med revidering av kommunedelplan Røros sentrum.
Det vil også bli gitt en orientering om status forvaltningsrevisjon Ren Røros.
Fjell-TV jobber med en løsning for direktestreaming av møtet, og vi håper det går i orden allerede til torsdag. Da kan man følge et litt annerledes kommunestyremøte, og kanskje få et glimt av de mange hjemmekontorløsningene kommunestyrets representanter har!
Møtet foregår til vanlig tid, klokken 19.00 torsdag 26. mars.
Mvh. Isak V Busch
Ordfører, Røros kommune