+ Kom&hent oss.no

De siste dagene har krysset ved Kokhaugen vært prydet av en lang rekke søppelsekker. Plakaten som er satt opp ved sekkene forteller historien om hvorfor det er slik, på flere forskjellige språk.

Sekkene skal ha blitt satt ut for henting på mandag, men ikke blitt tatt med på søppelrunden som skal ha blitt gjennomført da. Nå håper plakatforfatteren at jungeltelegrafen skal nå fram til de ansvarlige, slik at sekkene blir plukket opp.

Det presiseres at dette er et håp, da dette er ei bygd fri for bygdesladder og den slags fanteri.

Plakaten forteller sekkenes historie på flere språk. Foto: Tore Østby

Nettverk klimatilpasning Trøndelag

Pressemelding fra Fylkesmannen

Nettverk klimatilpasning Trøndelag ble etablert 2. mars i 2017 for å bistå i arbeidet med å gjøre Trøndelag klimarobust. Fylkesmannen i Trøndelag, Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune står som eiere av prosjektet. Nettverket er organisert som et prosjekt med varighet fram til 2025. I tillegg til eierne er 13 partnere invitert inn i prosjektet. Disse er fra stat, regionale myndigheter, forskningsmiljø og næringslivet.

Nettverk klimatilpasning Trøndelag ble etablert 02.03.17, på en samling for aktuelle partnere. Nettverkets hovedmål er «Et klimarobust Trøndelag innen 2030«.

Initiativtakerne til prosjekt Nettverk klimatilpasning Trøndelag er Fylkesmannen i Trøndelag, Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune.

Nettverk klimatilpasning Trøndelag skal konsentrere seg om å arbeide med klimatilpasning. Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for å på den ene siden å hindre eller redusere skade, og på den andre siden utnytte mulighetene som endringene kan innebære.

Det er utarbeidet en Prosjektplan for Nettverk klimatilpasning Trøndelag. Den inneholder en beskrivelse av bakgrunnen for Nettverk klimatilpasning Trøndelag, hvorfor nettverket er etablert og hva som er mål og hovedfokus. Prosjektplanen er tilgjengelig til høyre.

Målgruppen for Nettverk klimatilpasning Trøndelag er alle kommunene i Trøndelag. 

Besøksrunden

I perioden november 2017 til juni 2018 ble det gjennomført en besøksrunde. På 10 samlinger deltok i alt 119 fagfolk fra kommunene. I møtene ble det gitt status for hva klimaendringene innebærer og kommunene orienterte om status for arbeidet med klimatilpasning i egen kommune. Nettverk klimatilpasning Trøndelag ble presentert og det framkom mange forslag til oppfølgingstema, eller tema der kommunene ønsket faglig påfyll i sitt arbeid med klimatilpasning.

Rapport fra besøksrunden er tilgjengelig til høyre.

Regionale fagsamlinger

Havstigning og kommunal infrastruktur

I perioden februar – april 2019 ble det gjennomført 4 regionale samlinger for alle kystkommuner i Trøndelag fylke med tema havstigning og kommunal infrastruktur:

Samlingene ble gjennomført i samarbeid med NVE, Kartverket, Bjerknessenteret og DSB.

Kartlegging av klimasårbarhet i et endra klima

Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer var et av de prioriterte temaene kommunene ønsket samlinger på.

Hensikten med samlingene var følgende:

  • Å gi kommunene enkle verktøy for arbeidet med klimatilpasning 
  • Å gi kommunene tilpasset informasjon om spesielle tema innen arbeidet med klimatilpasning. 
  • Å få innspill fra kommunene om kunnskapsbehov etc. som nettverkspartnerne  kan følge opp.
  • Å skape arena for dialog og samarbeid mellom kommuner, også nabokommuner.

Det ble gjennomført i alt 7 regionale samlinger vår/høst 2019 (trinn 1).

Fordi en analyse av klimasårbarhet og verktøy for oppfølging er sentrale tema for det øvrige arbeidet med klimatilpasning, ble det planlagt Trinn 2 samlinger med alle regionale gruppene vår/sommer 2020. Kommunene fikk «hjemmelekse» til trinn 2 samlingene med å fortsette arbeidet med sårbarhetsanalysen, etablering av styringssystem og organisering av arbeidet internt. 

Andre temasamlinger

Nettverkets arbeidsgruppa, med innspill fra kommunene og partnergruppa, jobber fortløpende med planlegging av nye temasamlinger. I løpet av 2020/2021 planlegges følgende nye temasamlinger:

  • Trinn 3, kartlegging av klimasårbarhet i et endra klima (mål, strategi, handlingsplan)
  • Klima og bygg
  • Overvannshåndtering i små nedbørfelt

Varsler strømbrudd etter midnatt

Dette er en melding fra Røros E-verk:

Røros E-verk varsler at strømmen vil bli borte for en kort periode like over midnatt. Det skal gjøres en omkobling i strømnettet, og derfor må Røros E-verk ta strømen i hele Røros fra klokken 00:10 Torsdag 21.mai.

– Vi håper på å få gjennomført jobben på 15 min, heter det i meldingen fra Røros E-verk.

+ Godtgjøring til veldedige formål

Interpellasjon til Kommunestyret 28.mai fra Røros Senterparti:

Covid-19 har rammet samfunnet ganske kraftig også her på Røros selv om vi foreløpig ikke har registrert noen smittede.

Spesielt har turistnæringen og kulturlivet blitt rammet hardt med en rekke avlysninger. Vinterfestspill, Bergstadcup, Elden for å nevne noen.

Mange eldre har sittet mye alene og har savnet besøk fra sine nære og kjente samt kultur og opplevelser. Felles møteplasser. Det samme gjelder ungdom med bortfall av samlingsplasser, fritidstilbud og organisert aktivitet.

Den 16 april kom beskjeden om at kommunestyremøte den 23 april ble avlyst pga lite saker. Og avlyse et kommunestyremøte bør være noe som sitter langt inne hos de som avlyser og være en god grunn for å gjøre det. I en koronakrise er det viktig at demokratiet i en kommune opprettholdes så langt det lar seg gjøre. I midlertidig er det heller ingen grunn til å ha et kommunestyremøte bare for å ha det. Er det lite eller ingen saker til behandling kan en avlysning forsvares.

Ikke minst fordi dette koster penger for en kommune. Et raskt overslag viser at i dette tilfelle ville det kostet 37 206 og arrangert dette kommunestyremøte. Nå dette ble avlyst mener Røros Senterparti at disse pengene kan gies til ulike veldedige formål i kommunen.

Et eks kan være kulturtilbud for eldre og ungdommens hus. Derfor foreslår Røros Senterparti at

18 600 kr gies til kulturtilbud for eldre

18 600 kr gies til ungdommens hus

+ Evakuer Moria nå

Interpellasjon til Kommunestyret 28. mai fra Røros SV:

Det bor i dag over 20 000 mennesker i flyktningleiren i Moria, dette er en leir som var bygget for 3000 flyktninger. Forholdene i leiren er ikke bare uakseptable, de er livsfarlige, inhumane og håpløse i ordets rette forstand.

Hjelpearbeidere beskriver forferdelige sanitærforhold, timelange matkøer og familier med nyfødte barn som lever i tynne sommertelt. De beskriver også spedbarn som dør av dehydrering og barn ned i toårsalderen som driver med selvskading. Om man får et utbrudd av corona smitten i Moria så vil det føre til store katastrofale følger.

Det å akseptere disse umenneskelige forholdene og lidelsene det fører med seg i dagens Europa hvor vi åpenbart har ressursene til å hindre dem, er et stort svik. Et svik mot barna i Moria og et svik mot de idealene og verdiene vi bygger vårt samfunn på. Oppropet har tilslutning fra over 20 frivillige organisasjoner, som representerer over en halv million mennesker. 46 350 mennesker har skrevet under på oppropet «Evakuer barnefamilier fra Moria nå»,som ble overlevert regjeringen 6. april. Dette viser et enormt folkelig engasjement og et tydelig krav til regjeringen om å handle.

Forslag til vedtak:

Kommunestyret i Røros støtter oppropet «Evakuer barna fra Moria». Norge må aktivt bidra til snarest å finne en løsning for barna og menneskene i Moria.

+ Tre vil bli pedagogisk leder i Øya barnehage

Tre personer har søkt på stillingen som pedagogisk leder i Øya barnehage.

De som har søkt på stillingen er:

Ida Solli Østgårdsgjelten (24) fra Røros – Vikariat som pedagogisk leder

Aud Andersen (54) fra Holtålen – Beredskapshjem

Marie Gjære (22) fra Holtålen – Pleieassistent hjemmetjenesten

Øya barnehage har tre avdelinger med barn i alderen 0 – 6 år, fordelt på Klinken, Solskinnet og Quintus. Klinken er en småbarnsavdeling, mens Solskinnet og Quintus har aldersblandede grupper.

Barnehagens egen visjon:

“En god start på livet” Med dette ønsker vi å ha noe å strekke oss etter, samtidig som den gir retning og energi i arbeidet vært med barna. Med utgangspunkt i visjonen vil vi tilrettelegge for læring, mestring og sosial kompetanse.

+ Ingen covid-19 på Røros

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad melder at det heller ikke i dag er registrert noen med covid-19 på Røros. Det er heller ingen nye smittede i våre nabokommuner på norsk side av grensen. I Norge i dag er det registrert 17 nye smittede. Det er en økning i antall smittede i forhold til de siste dagene. En er død som følge av covid-19 i dag.

I Jämtland og Härjedalen er det ikke registrert noen nye smittetilfeller i dag. Det er en fin oppmuntring for våre naboer etter flere dager med mange nye smittetilfeller.

+ 14 vil bli avdelingsleder for Servicetorget

14 personer har søkt på stillingen som avdelingsleder for Servicetorget i Røros kommune. Det er åtte kvinner og seks menn som har søkt på stillingen.

De som har søkt på stillingen er:

Ann Kristin Saur (51) fra Røros

Linda Sønderengen Bekkos (32) fra Røros – Vernepleier

Linda Mellberg Merkesdal (35) fra Tolga – Seniorrådgiver

Erik Gerber (41) fra Røros

Kristin Grytbakk (53) fra Tydal – Tjenesteleder servicekontor

Ragnhild Dåsnes (57) fra Os – Personalsjef

Tor Arne Guldberg (44) fra Hol – Eier og konsulent

Sigmund Widerberg (28) fra Nordre Follo

Marianne Engan Hellandsjø (45) fra Røros Seniorinspektør

Monika Rønning (36) fra Trondheim – Sekretær

Marianne Løkken (43) fra Røros – System ansvarlig/Medarbeider kundesupport

Trond Emblem (46) fra Lillestrøm – Kredittmedarbeider/Teamleder

Tor Asbjørn Grønnerøe (39) fra Røros

Senahid Hurtig (31) fra Røros – Avdelingsleder kundesenter

+ Klart for gjenåpning

Ledelsen ved Røros Hotell varsler gjenåpning 5 juni for overnatting, møter og bespisning.
Hotellet vil følge de gjeldene retningslinjer for smittevern i henhold til Folkehelseinstituttets føringer, slik at vi skal være et trygt sted å besøke i tiden fremover. Etter å ha vært stengt i påsken, er hotellet nå klar for sommersesongen.

Hotellet ble stengt som følge av nedstengningen av Norge, for å stoppe spredningen av Covid-19 Det var første gang, siden hotellet ble bygd i 1951, at det har vært helt nedstengt i en så lang periode. Det store hotellet med 157 rom, restauranter, kurs- og konferanselokaler, treningsrom, innvendig lekeland og bademuligheter både inne og ute, har framstått som et spøkelses hotell siden midten av mars.

Røros hotell er en stor og viktig arbeidsplass på Røros, med 155 medarbeidere som nå har vært permittert.

Administrerende direktør på Røros Hotell AS Terje Lysholm. Foto: Tore Østby

– Vi kjører en forsiktig åpning med stor vekt på smittevern. Vi holder på med planlegging av åpningen, og kartlegging av hvor mange og hvem, vi kan ta tilbake i jobb. Vi kvalitetssikrer dette mot retningslinjer og smittevernråd fra myndighetene. Det ligger fortsatt begrensninger som vi skal forholde oss til. Vi skal gi de besøkende en trygg og hyggelig ferieopplevelse på Røros, sier Administrerende direktør på Røros Hotell AS Terje Lysholm til Rørosnytt.

Røros kommune, mulighetenes kommune?

Leserinnlegg av Tove Iren Gløtheim Ryttervoll

Jeg må bare skrive litt om hvordan det er å bo på bygda i Røros Kommune om dagen. Nok en gang er skolenedleggelse en trussel. Jeg er en utflyttet Glåmosing som er så heldig og bor skikkelig sentralt, midt imellom Glåmos og Brekken. Rundt oss har vi et herlig bygdemiljø, med det vi trenger for å ha det godt. Det er gode aktiviteter for barn og unge og mye aktivitetstilbud for voksne.

I 2008 startet Kalsa Gårdsbakeri. Jeg hadde lyst å til å skape noe hjemme på gården, i tillegg til mjølkeproduksjonen. Jeg har 4 barn og hadde lyst til å være mer hjemme med barna som var 3, 5, 9, og 16 år. Jobben på Røros ble sagt opp.  Jeg visste mamma hadde verdens beste oppskrift på lemse, og ville bruke denne. Fra 2011 ble bakinga flyttet til den restaurerte Såmmårstuggu fra 1700 tallet. Vi har hatt en fin utvikling på bakeriet. I fjor var det 8 som mottok lønn, fra oss. 5 av de er ungdom som hadde sommerjobb. 

Kalsa Gårdsbakeri AS er i stadig utvikling og har mottatt vekstmidler fra Innovasjon Norge. Vi har fått satt i stand den gamle smia gjennom uthusprosjektet. Nå er vi godt i gang med å sette i stand såmmårfjøset på gården fra 1857. Vi ønsker å sette gjestene tilbake i tid. De skal få oppleve mestring og læring i kombinasjon med god tradisjonsmat. Kalver og kyr vil gå i nærheten. Målgruppene våre er barnefamilier, grupper og andre som er opptatt av tradisjoner. Motivasjonen har vært stor og vi står på hver dag for å komme videre i prosjektet. Vi er veldig opptatt av å skape mer aktivitet i bygda vår.

Så kom anbefalingen fra kommunedirektøren om at grendaskolene bør legges ned. Da fikk vi oss en skikkelig nedtur…  Gubben og jeg begynner å bli litt oppi åra, og hvordan blir for de som eventuelt vil ta over?? Blir dette aktuelt når det ikke er skole her lengre??? Er det verdt å legge ned så mye jobb for noe som blir borte etter hvert???

I Brekken skolekrets er det 24 aktive gårdsbruk, 15 produserer mjølk, 3 storfekjøtt, 5 har sau og en har hjort. I Glåmos skolekrets er det 16 aktive gårdsbruk. Det er 12 mjølkebønder, to har kjøttfe og to har sau.  Flere har også tilleggsnæring på gården. De fleste gårdene har over et årsverk.  Hver gård sysselsetter i gjennomsnitt 3-4 årsverk for andre: Til foredling, transport, leverandører av utstyr og rekvisita, dyrleger, håndverkere, entreprenører, regnskapskontor, rådgivere med flere.

Kan vi ikke sette oss ned sammen, å utvikle hele Røros kommune?

 Kommunen burde legge mer til rette for de som ønsker å bosette seg i bygdene. Det snakkes mye om at det nesten ikke finnes tomter i kommunen. Så vidt jeg vet er det et regulert boligfelt på Glåmos. Glåmos har et rikt aktivitetstilbud for både barn og voksne. 

 Som utflyttet glåmosing får jeg tårer i øyekroken når jeg kjører forbi og ser skola, som kanskje snart blir stengt for godt, fordi noen ikke ser verdien av et levende bygdesamfunn. Jeg hadde en utrolig fin oppvekst på Glåmos! 

 I Brekken er det mangel på boliger for unge som ønsker å bli boende i bygda. Det skulle vært bygd er et hus med flere leiligheter i, eller eventuelt bygd om det gamle kommunehuset. Dette kunne også vært interessant for eldre som ønsker en mindre bolig.  Det har også gitt muligheten for folk utenfra, som har lyst til å prøve å bo i Brekken.  Det er stor pågang når hus skal selges i Brekken, og alle blir solgt til ungdommer. 

 Det er veldig viktig at kommunen følger opp slik at boplikten blir overholdt!

Noen av de som ønsker å flytte til Brekken ønsker ikke å bo i boligfelt. De vil ha mer luft rundt seg. Det viser seg å være vanskelig å bygge der de ønsker. Der grunneiere tilbyr tomt, er det vanskelig å få bygge på grunn av jordvernet. Her synes jeg kommunen må strekke seg langt, for å komme potensielle innbyggerne i møte. Det er ikke så stor nytte av å ha flere områder for potensiell nydyrking, om ingen er igjen for å drifte gårdene. Det blir ikke så mye verdi om det gror igjen.

 Det er god økonomi å ha flest mulig barn i en kommune og da må vi legge til rette for at flest mulig vil bo i kommunen vår. Alle vil ikke bo i Røros Sentrum. 

Brekken har mange aktiviteter hele året, for barn og unge. I og rundt skola, barnehagen og kunstgrasbanen, som er hjertet i bygda.

Min store drøm er at vi sammen i hele kommunen setter oss ned rundt samme bord og diskuterer mulighetene vi har, som er så heldige å bo i Røros Kommune.

 Vi har så store muligheter! De må utnyttes! 

Gårdskjerring, baker og mamma. Tove Iren Gløtheim Ryttervoll