+ 70 000 til utstyrbibliotek

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har innvilget kr 70 000,- i tilskudd til Røros kommune sitt tiltak «Utstyrbibliotek Røros».

Bufdir stimulerer gjennom tilskuddsordningen til etablering av utlånsordninger som skal bidra til at målgruppen får et godt og bredt utvalg av utstyr å låne. Løpende driftskostnader til avlønning av ansatte kan ikke prioriteres like høyt innenfor ordningens økonomiske rammer og de kan ikke støtte dette fullt ut. Bufdir er klar over at det finnes mange måter å organisere driften av utlån på. En kartlegging som ble gjort av utlånssentraler i 2019 viser at frivillige er viktige bidragsytere for å holde mange sentraler åpne. Bufdir anbefaler et godt samarbeid mellom frivillige, private og offentlige aktører.

Bufdir legger vekt på antallet barn i lavinntekt i kommunen, beløpet er derfor avkortet. Tilskuddet skal benyttes i løpet av tilskuddsåret 2020 (1. mars 2020 – 1. mars 2021), med mindre kommunen søker om og får innvilget søknad om utsettelse.

Bufdir fordeler 308 969 000 kroner fra Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge i 2020. Direktoratet har mottatt 1387 søknader, med en total søknadssum på 693 853 110 kroner. Det vil si at det var en oversøkning i forhold til tilgjengelige midler på 384 884 110 kroner.

Direktoratet har i 2020 vektlagt følgende i saksbehandlingen:

Omfang av fattigdom i barnefamilier i kommunen/bydelen. Geografisk spredning mellom kommuner/bydeler og fylker ved fordeling av midlene. Den totale størrelsen på tilskudd til kommunen gjennom ordningen. Samarbeid mellom frivillig sektor og forebyggende tjenester.
Integrering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn i lavinntektsfamilier, og tiltak som retter seg mot barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker/utfordringer knyttet til vold.

+ 11 vil undervise 1. – 7. trinn

11 personer har søkt på undervisningsstilling for 1. – 7.trinn ved Røros skole. Dette er en 100% fast stilling ved skolen. Det er åtte kvinner og tre menn som har søkt på stillingen.

De som har søkt på stillingen er:

Åshild Løkken Opsahl (33) fra Trondheim – Rådgiver/lærer

Binaya Neupane (37) fra Rådøy – Adjunkt

Lise Våbenø Dyrøy (52) fra Røros – Merkantil og miljøarbeider

Jorunn Sømåen (58) fra Engerdal – Voksenopplæringen

Laura López Domínónguez (30) fra Sevilla –

Frida Keiserås Haugen (25) fra Holtålen – 100% vikariat

Nesada Brkic (39) fra Kaćuni – Grunnskolelærer

Mette Østgaard (52) fra Os –

Solbjørg Holden (25) fra Holtålen – Lærervikar

Kamal Prasad Khanal (40) fra Oslo –

Steffen Breida (30) fra Trondheim – Adjunkt

Sommerlab kommer til Røros

Pressemelding fra Forskerfabrikken, RørosBanken og Ren Røros:

For 5. gang skal Forskerfabrikken holde sommerskole i Røros og spre realfagsglede til barna i lokalsamfunnet. Målet er å vise at naturvitenskap kan være skikkelig gøy. Deltakerne på Sommerlab får derfor utføre eksperimenter med helt ekte forskerutstyr.

Nytt år – nytt innhold

I år har Sommerlab nytt innhold som fokuserer på miljø, bærekraft og teknologi. Barna skal få teste teori ut i praksis ved å bygge sin egen solcellebil, teste ut ulike metoder for å rense vann og bygge elektriske maskiner av resirkulert emballasje. Alle aktiviteter er bygget rundt målene i fagfornyelsen og FNs bærekraftmål om rent vann, ren
energi og ansvarlig forbruk og produksjon.

Med på laget er lokale krefter, RørosBanken og Ren Røros.

– RørosBanken støtter forskerfabrikkens sommerskole for barn på Røros. Dette gir et positivt tilskudd til barnas tilbud i sommerferien, forteller Ingrid B. Svendsen, Markedsleder i RørosBanken.

– Forskerfabrikkens sommerskole er et aldeles supert tilbud til barn på Røros, og kanskje særlig denne sommeren hvor mange skal feriere hjemme, sier Sigrid M. Jansen markedsansvarlig i Ren Røros. – Vi trenger realfagskompetanse hos barn og unge for å løse klimautfordringene, og vi er takknemlige for å bidra til det arbeidet Forskerfabrikken gjør her.

Gode opplevelser som varer livet ut

Sommerlab er et forskerkurs som går over fem dager i sommerferien. I løpet av en uke skal barn i alderen 9 til 12 år utforske naturvitenskapens spennende verden. Målet er å gi barna dypere forståelse for realfagene, noe de vil ha glede av resten av livet.page1image12543168

– Å oppleve morsomme og spennende eksperimenter og andre aktiviteter som barn, har en langvarig effekt som kan påvirke barns valg av yrke senere. Erfaringene vil de kunne ha glede av hele livet – både i klasserommet, når de skal forstå hva forskning er og for å avsløre «falske nyheter», forklarer grunnlegger Hanne S. Finstad.

Forskerfabrikken har satt seg grundig inn i alle retningslinjer for smittevern i forbindelse med Covid-19 epidemien. Barna skal blant annet deles inn i mindre grupper og deltakerne får utdelt eget utstyr. Det viktigste for Forskerfabrikken er å gi barna en morsom og lærerik opplevelse, samtidig som barna kommer friske og sunne hjem igjen. Hvis det ikke blir mulig å holde fysiske kurs, kan de som ønsker det heller møtes i et virtuelt klasserom sammen med kurslederne og gjøre eksperimenter hjemmefra.

Kurset arrangeres på Røros skole og starter 22. juni.

+ Dømt til fengsel etter smugling

På ettermiddagen tirsdag 17. desember, ble en mann bosatt i Gimse ved Melhus, stoppet av tollerne på Vauldalen. I bilen hadde han 40 000 sigaretter og 31 800 gram tobakk. Smuglerforøket innebar en samlet avgiftsunndragelse er kroner 256 193. Nå er mannen dømt til 60 dagers fengsel.

Med i grunnlaget for dommen, er også et noe mindre beslag foretatt da den samme mannen ble stoppet av tollerne i Trysil.

I tillegg til fengselsstraff og inndragning av smuglervarene, er mannen fradømt retten til å føre motorvogn for en periode på 2. Gjenerverv av føreretten forutsetter full ny førerprøve.

+ Ingen covid-19 på Røros

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad melder at det heller ikke i dag er registrert noen med covid-19 på Røros. Det er heller ingen nye smittede i våre nabokommuner på norsk side av grensen. I Norge i dag er det registrert 8 nye smittede.

Det er nedgang i antall i intensivbehandling, antall i respirator og antall sykehusansatte i karantene. Det er registrert en ny død i Norge så langt i dag.

I Jämtland og Härjedalen er det registrert 12 nye smittetilfeller i dag. Antall døde som følge av covid-19 i nabolänet på svensk side av Riksgrensen er nå oppe i 25. Den store økningen i dag skyldes etterslep i registreringen.

+ Varsler ny strømutkobling

Røros E-verk varsler ny strømutkobling natt til 25. mai. Strømutkoblingen starter 00.10, og er forventet å vare under en time. Det var en tilsvarende strømstans natt til torsdag, og grunnen til at det gjentar seg nå, er at omkoblingen ikke gikk etter planen da. Varselet som gikk ut torsdag antydet en strømstans på et kvarter, med strømbruddet varte en god del lengre.

– Det oppsto problemer med en generator i Kuråsen. Arbeidet gikk ikke etter planen, og nå går vi til verks med nye planer. Den omkoblingen vi skal gjøre trenger ikke ta så lang tid, men klok av erfaring varsler vi nå at strømbruddet kan vare en time, sier driftsingeniør Stian Svendsen til Rørosnytt.

Omkoblingen som skal gjøres har sammenheng med oppgradering av linjen med styrket strømtilførsel sørfra. Det kobles om slik at Røros får strøm nordfra, for å frigjøre linjene sørfra slik at det kan gjøres arbeid der.

Næringslivet kan spare store beløp på modulvogntog

Leserinnlegg av Pål Sæther Eiden og Henrik Kierulf

Det er grunn til å spørre hvorfor Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier nei til et tiltak som vil spare bøndene og øvrig næringsliv i distriktene for mange titalls millioner kroner og miljøet for utslipp.

Høyre, Frp og Venstre foreslo i Fylkesutvalget at Trøndelag fylke skulle støtte Vegdirektoratets forslag om å tillate såkalte modulvogntog på fylkesveiene. Allerede i dag er tømmerbilene på disse veiene like store som modulvogntog. Et modulvogntog har kapasitet til 50 % mer last enn vanlige vogntog. Dermed blir det færre vogntog på veiene og  transportkostnader og utslipp blir lavere. TINE alene mener de vil spare flere titalls millioner kroner hvert år som i stedet kan gå til bøndene i form av bedre betaling for melka.

Men Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier nei til Vegdirektoratets forslag. Riktignok vil de åpne opp noen veier for modulvogntog, men med deres mangelfulle satsing på bedre fylkesveier vil det ta mange år før næringslivet i alle kommuner kan få nytte av dette. Er det Tore Sandvik som skal sitte å bestemme hvilke kommuner, bønder og bedrifter som skal få tjene på lavere transportkostnader og hvem som må vente i det uvisse i årevis?

Høyre ønsker å gjøre Trøndelag fylke til et ja-fylke. Det kan naturligvis være noen få enkeltstrekninger og punkter det må gjøres unntak for, men da er ikke svaret å si nei. Da er svaret å forbedre veien.

Høyre ønsker å være på lag med bøndene, arbeidsplassene og miljøet. Etter koronapandemien trengs all den hjelp vi kan gi. Men fortvil ikke. Vi har heldigvis en regjering som i praktisk politikk er mer distrikts- og næringsvennlig enn AP og SP. Det er all grunn til å håpe og tro at sluttresultatet blir bra til tross for motstanden fra maktpartiene i fylket vårt.

Pål Sæther Eiden, Høyres gruppeleder i Fylkestinget

Henrik Kierulf, Nestleder Hovedutvalg veg (H)

+ Det blir utespel på Sextus

Det blir Falkberget-forestilling på Sextus i sommer, med litt færre tilskuere enn vanlig. Kunstnerisk leder, regissør og skuespiller Lasse Kolsrud setter opp forestillingen «Lille Gölins saga».

Forestillingene under «Christianus Sextus – En vandring inn i Johan Falkbergets rike» har blitt en fast høsttradisjon, med mye folk ved Røros kobberverks gamle ruiner. I årets oppsetning er det satt en maksgrense på 200 i det naturlige amfiet.
– Vi håper publikum ser at vi er en oase i en ørken av avlyste kulturarrangementer, forteller kunstnerisk leder, regissør og skuespiller Lasse Kolsrud.

For å ha kontroll på antall tilskuere, selges billetter denne gangen bare på forhånd, og ikke på stedet. Bilettsalget vil bli åpnet om kort tid.

Tittelrollen i årets oppsetning er det ni år gamle Nora Rian som skal ha. Forestillingen skildrer den voksne Gölin sin gjenopplevelse flukten fra Refsund i Jämtland Den ni år gamle jenta rømte sammen med sin gamle bestefar, den svenske dragon Tol Olofsson, og krøplingen Brodde. Trekløveret drar fra et hardt, utarmet Sverige preget av vedvarende krig, sult og armod, for å søke lykken på den andre siden av kjølen.

– Denne rørende historien var vi innom for fire år siden i forestillingen «Over kjölen», men historien er så sterk at vi ønsker å gjenfortelle den i år, denne gangen sett fra barnets, lille
Gölins, synsvinkel, sier Lasse Kolsrud.

Vend i tide

Kommentar til høringsuttalelse angående skolenedleggelser i Glåmos og Brekken

Glåmos Idrettslag ser med forferdelse at skola i bygda er anbefalt lagt ned. Den kommende generasjon er foreslått flytta til videre skolegang på Røros omtrent helt uten videre. Selve livsnerven i et lite og sårbart grendesamfunn skal forflyttes vekk fra sitt kjente og trygge nærmiljø, og dette kan ikke vi som idrettslag sitte rolig og se på.

Det er en kjent sak at befolkning og foreningsliv er tett knyttet sammen med hverandre. Tar vi bort det ene blir det heller ikke mye igjen av det andre. Hele familier er involvert, hele lokalsamfunnet forøvrig, ikke bare for å knyte fotballsko, smøre ski eller frakte de håpefulle hit og dit. Skiløyper til serierenn skal prepareres, ungene må ha trenere innen de ulike grenene, fotballbanen må klippes og holdes ved like, og vi våger samtidig påstanden om at vi har distriktets fineste naturgressbane, bare så det er sagt. Saft skal blandes, vafler stekes og kaker bakes, alpinbakken skal prepareres, premier skal bestilles og alt av papirer og regler og dialoger med de ulike forbund skal etterfølges og være i orden. Vi kunne fortsatt i det uendelige. Å vise til antall dugnadstimer som legges ned ila et år er omtrent umulig og heller ikke det som er viktigst. Et sterkt ønske om å få til noe for bygdas beste teller aller mest! Å kunne tilby et variert og godt tilbud til bygdas barn og unge kommer hakk i hæl. Til en rimelig pris, slik at ikke økonomi skal være et hinder for å føle mestring og samhold i sitt nærmiljø. Det finnes forøvrig nok eksempler på det motsatte.

Glåmos Idrettslag fyller 75 år i oktober og er et aktivt lag med sine 251 medlemmer og mange grupper. Vi tillater oss å nevne alle som en for opplysningens skyld:

  • Fotball
  • Håndball
  • Ski/serierenn
  • Trim og «Stifinnar»- vår egen postløype i skog og fjell
  • El- innebandy for barn og unge med nedsatt funksjonsevne
  • Glåmos Alpina i Kuråsen
  • Aktivitetsklubb for skolebarna

Det er ikke til å stikke under en stol at barna på Glåmos og grendene rundt er den største brukergruppen av disse tilbudene. Og slik vil vi at det fortsatt skal være! En skolenedleggelse vil i ytterste konsekvens være kroken på døra for mange av våre tilbud, og i verste fall en sterk forringelse av hele vår aktivitet og eksistens og en sakte død for mye av det dugnadsbaserte foreningslivet i hele bygda. Vi viser mer enn gjerne til et eksempel på det, basert på klare fakta, da fotballgruppa hadde aldersbestemte lag i ungdomsskolealder før ungdomstrinnet ble flytta til Røros år 2000. Da hadde vi fulle lag og flere reserver. Ungdommen var fortvilet og lei seg over å forlate Glåmos og med det ikke kunne stille lag i Glåmostrøya, men de ønsket naturlig nok å fortsette i idretten sammen med vennene sine. Noe vi forstår fullt og helt, og det er slett ikke ungdommens feil! Dette viser svært godt hva slike sentraliseringstiltak fører til, og det er vi sterkt imot! 

Vi mener anbefalingen fra kommunedirektør og kommunalsjef er gjort uten å se hele bildet, og at de har trådt veldig feil. En skolenedleggelse vil aldri være en berikelse for noen på noe slags vis. Å mene det motsatte er selvfølgelig lov, men det er da basert på feil antagelser og grunnlag og det får den enkelte selv stå for.

Vår bønn til Røros Kommune er derfor Fjellvettregel nr 8:

«VEND I TIDE- DET ER INGEN SKAM Å SNU!»

Med hilsen 

Styret i Glåmos Idrettslag

Hilde Silderen

Gunhild Kverneng

Anne Grete Viken

+ Kom&hent oss.no

De siste dagene har krysset ved Kokhaugen vært prydet av en lang rekke søppelsekker. Plakaten som er satt opp ved sekkene forteller historien om hvorfor det er slik, på flere forskjellige språk.

Sekkene skal ha blitt satt ut for henting på mandag, men ikke blitt tatt med på søppelrunden som skal ha blitt gjennomført da. Nå håper plakatforfatteren at jungeltelegrafen skal nå fram til de ansvarlige, slik at sekkene blir plukket opp.

Det presiseres at dette er et håp, da dette er ei bygd fri for bygdesladder og den slags fanteri.

Plakaten forteller sekkenes historie på flere språk. Foto: Tore Østby