Nye samiske veivisere offentliggjøres 24. juli

Pressemelding:

Fire nye samiske ungdommer er nå valgt ut som veivisere for skoleåret 2020/2021. Hvem disse er, offentliggjøres på Márkomeannu sitt alternative festivalhelg i SALT, Oslo fredag 24.juli klokken 19:30.

Etter et år som Samiske veivisere skal Aina Nordfjell, Inga Solberg Åhren, Håkon Mudenia og Maila Risten Bongo Dikkanen gi stafettpinnen videre til fire nye samiske ungdommer. De nye blir det 17. kullet samiske veivisere.

–          Jeg er veldig takknemlig for dette året, og har fått oppleve og lære mye. Dette året ble jo veldig spesielt da alle reisene våre til skoler i hele vår ble avlyst på grunn av koronaviruset, men vi har holdt foredrag digitalt, som også har vært populært. Veiviseråret handler om så mye mer enn bare reising, sier Maila Risten Bongo Dikkanen, Samisk veiviser for skoleåret 2019/2020.

Offentliggjøringen av de nye veiviserne skjer på SALT Art&Music i Oslo. Márkomeannu arrangerer alternativ festival i Oslo, med en publikumsgrense på 200 personer, da den opprinnelige festivalen ble avlyst. Rektor ved Samisk Høgskole, Laila Susanne Vars og statssekretær i Kunnskapsdepartementet Anja Johansen deltar på offentliggjøringen.

Etter offentliggjøringen skal de gamle veiviserne lede festivaldeltagerne gjennom fredagens konsertkveld med Marja Mortensson, Kajsa Balto og DJ iDJa & Åvla. Lørdag skal de nye veiviserne gjøre det samme, og da spiller KEiiNO og DJ Niilas. 

–          Vi vet enda ikke hvem de nye veiviserne er, men vi skal tilbringe dagene i Oslo sammen med dem. De blir jo «kastet ut i det», slik vi også ble i fjor, når de skal være konferansierer under lørdagens konserter, så vi skal gi dem noen tips, sier Håkon Mudenia, samisk veiviser for skoleåret 2019/2020.

Formidling av ungdom til ungdom

Ordningen Samiske veivisere har eksistert siden 2004 og drives av Samisk høgskole og finansieres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Veiviserne gjennomfører studiet «Samisk kultur- og samfunnskunnskap». Deretter starter reisene rundt til videregående skoler og andre ungdomsfora i hele landet for å informere om samisk kultur og samfunn.

Samisk Høgskole følger nasjonale retningslinjer og restriksjoner. Vi gjør til enhver tid grundige vurderinger i henhold til helsemyndighetenes anbefalinger. Dersom smittesituasjonen i Oslo og Norge forverres, gjennomføres ikke offentliggjøringen slik. Vi har alternative planer for offentliggjøringen klar og er forberedt til å gjøre endringer for å ta hensyn til smittesituasjonen og nasjonale rettningslinjer om det blir nødvendig, sier Anne Britt Klemetsen Hætta, instituttleder ved Samisk Høgskole.

Husk å sjekke dyrets ID-chip før ferien

Pressemelding fra Dyrebeskyttelsen Norge:

Dyrebeskyttelsen Norge anmoder nå alle dyreeiere til å sjekke at informasjonen på ID-chipen er korrekt før de reiser på ferie, i tilfelle familiedyret skulle komme på avveie. De som ikke har ID-merket dyret sitt burde gjøre dette før de reiser hjemmefra.

Mange nordmenn må belage seg på å feriere i Norge i år, grunnet de pågående korona-restriksjonene. Dette åpner opp for at mange flere tar med seg familiedyret på turen. Skulle dyret forsvinne, er det svært viktig at man kan spore opp eier via ID-chipen om noen finner dyret ditt.

Gjør gjenforening enklere

Hvert år kommer svært mange familiedyr, som hund og katt, på avveie. Ifølge Dyrebar.no, er over 3000 familiedyr registrert savnet ved inngangen til juli-måned. I saker hvor noen finner dyr som er ID-merket, er det lett å spore opp eier via kontaktinformasjonen man finner ved å lese av chipen.

Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Anne K. Harkestad.

– Alle dyr kan ID-chippes og om du ikke har chippet dyret ditt må du forte deg å gjøre det før ferien. Vi vet at dyr kommer på avveie i ferien og at uhell skjer selv om man passer godt på. sier Åshild Roaldset veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrebeskyttelsen Norges 27 lokalavdelinger redder hvert år tusenvis av hjemløse dyr. De fleste av disse er katter, og mange av kattene kan være bortkomne hjemmefra. Uten ID-merking er det svært vanskelig å spore opp eier. Friske dyr som ikke er ID-merket, vil etter hvert bli omplassert til et nytt hjem.

Feilregistreringer fører til problemer

Politi, vektertjenester og våre lokalavdelinger kommer jevnlig over dyr som er ID-merket, men har utilstrekkelig eller manglede registrering i DyreID-registeret. Dette kan komme av flere årsaker, blant annet at eier har ny kontaktinformasjon som de ikke har varslet om til DyreID, eller at de har ID-chip fra utlandet eller i et annet register.

– Før man reiser på ferie må man sjekke at kontaktinformasjonen stemmer i DyreID. Det er viktig for dyret at eier kan spores raskt, spesielt når dyr blir påkjørt eller trenger veterinærbehandling av andre grunner. Om man ikke greier å finne eier til et skadet dyr vil det i verste fall medføre at dyret blir avlivet. Det viser seg at dyr som ikke er ID-merket i praksis mangler rettsvern, sier Roaldset.

ID-merk dyret ditt i dag!

Å ID-merke familiedyret er en engangsinvestering i god dyrevelferd. ID-chipen fungerer som et eierbevis og øker dyrets rettsvern. Ifølge DyreID blir cirka 70 prosent av hundene ID-merket allerede som valp. Det er imidlertid altfor få katter som ID-merkes i løpet av sin levetid, hvor godt under halvparten av alle landets katter er ID-merket. 

– Det er en skam at vi ikke har lovpålagt ID-merking allerede. ID-merking plasserer ansvaret for dyrevelferden der det hører hjemme; hos dyreeier. Hvordan noen kan motsette seg at dyreeier skal ansvarliggjøres i forhold til dyrene de eier er helt uforståelig og viser at myndighetene mangler forståelse for omfanget av problemet med hjemløse dyr, sier Roaldset.

I Trøndelag er det 208 dyr som er registrert savnet. 160 dyr er funnet, og eier er ukjent. 368 totalt antall registrerte dyr på rømmen.

+ Vil ha sørsamisk barnehagelærerutdanning

Fungerende ordfører Christian Elgaaen (SV) ber om at det etableres sørsamisk førskolelærerer utdanning, og ber om møte med Sametinget om saken. Etter to år som forvaltningskommune for samiske språk, sliter Røros kommune med å få tak i førskolelærere som kan sørsamisk.

Her er brevet Elgåen har skrevet til Sametinget:

Utdanning og rekruttering av fagpersoner til barnehage og skole innen sørsamisk

Røros kommune har nå i ganske nøyaktig to år vært forvaltningskommune for samiske språk.

Som Sametinget er godt kjent med, har vi en egen barnehageavdeling, Svaale, hvor
sørsamisk skal være førstespråk. Kommunen opplever store utfordringer med rekruttering av barnehagelærere og fagpersoner til Svaale som snakker sørsamisk.

Dette er alvorlig for denne barnehageavdelingen, og for vårt arbeid med å bevare og utvikle sørsamisk språk og kultur. Det har vært gjennomført flere stillingsutlysninger, og kommunen har strukket seg langt for å få tak i ansatte. Slik situasjonen er nå har kommunen ingen ansatte fra høsten på Svaale som snakker samisk hele tiden, og det er sterkt beklagelig. Vi jobber med utfordringen gjennom sommeren, men dette er per nå uavklart.

Det er viktig med fagpersoner innenfor både pedagogikk og sørsamisk språk og kultur. En sørsamisk barnehagelærerutdanning vil være viktig for å få til dette.

Innenfor grunnskole er det noe lettere med rekruttering, men vi ser at det er et behov for at ansatte med samisk som fag får muligheten til å ta PPU. Tilbakemeldinger vi har fått tyder på at ingen utdanningsinstitusjoner tilbyr dette. Vi har inngått et samarbeid med Nord universitet og deres tilbud innenfor sørsamisk lærerutdanning. Det håper vi vil bidra positivt til framtidig rekruttering.

Jeg ønsker et møte mellom Røros kommune og Sametinget der vi kan drøfte
problemstillingene jeg belyser her og løsninger på både kort og lang sikt.

Jeg håper på snarlig og positivt svar.

Med vennlig hilsen
Christian Elgaaen, fungerende ordfører Røros kommune

+ Etterlyser vitner til biltyveri

Pressemelding fra politiet

Søndag 5.7.20 kl 06:05 fikk politiet melding om en bil som var stjålet fra en adresse på Røros. Det hadde vært en fest på stedet og det utelukkes ikke at det er en av festdeltakerne som har stukket av med bilen. Bilen var tatt derfra ca en halvtime før politiet fikk melding.

Ca kl 06:30 fikk politiet melding om en bil som hadde kjørt utfor veien og ut i elva ved brua i krysset Stamphusveien – Yter Øya. På stedet var også noen som hadde oppholdt seg på adressen der bilen var stjålet fra.

Politiet er interessert i opplysninger om observasjoner av en grønn Toyota Avensis i området Øra –  Øyaveien – Yter Øya i det aktuelle tidsrommet.

+ Frykter smell på planovergangene i sommer

I sommer skal ekstra mange på bilferie i eget land. Dermed øker risikoen for trafikkulykker på planovergangene. Pål Buset jobber med holdningsskapende arbeid i Bane NOR og er bekymret for at liv kan gå tapt i sommer.

– Vi frykter at det kan smelle på planovergangene i sommer. Mens fastboende kjenner farene, er det mange som ikke er klar over at tog ikke oppfører seg som andre kjøretøy. Toget kan verken bråbremse eller svinge unna. Det kommer fort og nesten lydløst. Derfor er det viktig å være ekstra varsom når en planovergang skal krysses, sier Pål Buset.

Alle planoverganger på offentlig vei er sikret med for eksempel bomanlegg. På private småveier finnes derimot usikrede planoverganger. Disse veiene går blant annet til fritidsboliger eller gårdsbruk som fra gammelt av ligger på andre siden av jernbanen fra hovedveien. Det er 249 usikrede planoverganger i daglig bruk på private småveier i Norge. Halvparten av disse ligger langs Rørosbanen og Solørbanen.

– Den som skal krysse en planovergang har et soleklart ansvar for å ha respekt for toget og følge trafikkreglene, sier Pål Buset.

Det er 1.664 planoverganger på banestrekninger som har togtrafikk. Det er fire hovedtyper av planoverganger:

  • Offentlig: 440 stk planoverganger på offentlig vei med teknisk sikring som bom og varsling.
  • Privat: 249 stk usikrede private planoverganger på privat vei i daglig bruk av motorkjøretøy.
  • Næring: 720 stk til jordbruk og skogbruk med grind og skilt
  • Gangvei: 255 stk gangvei og/eller båsgrind, stengt for biltrafikk

Bane NOR ønsker færre planoverganger og jobber kontinuerlig med å legge dem ned. Målet er at usikrede planoverganger skal vekk innen 2028. Hvert år de siste årene er det fjernet ca 25 planoverganger. De blir som regel erstattet av alternative veier, underganger eller blir stengt etter avtale med grunneiere.

Siden 1950 er det fjernet over 1500 planoverganger i Norge og ulykkestallene går nedover.

Foto: Tore Østby

+ Historiske vegger på Svensvollen

Stein Mortensen er eier av Svensvollen i Viken. Vollen begynte som seter, trolig så langt tilbake som på 1700-tallet. Hovedhuset består av to deler. Man kan se på tømringen at den eldste delen har vært en bygning, og at den andre delen er påbygd. 

Restaurering

Den gamle delen er restaurert, slik at det nå er sengeplasser til fem stykker der. I tillegg er det et lite kjøkken nede, og bad og toalett i andre etasjen. Bygget er modernisert samtidig som det gamle er beholdt. 

– Jeg har prøvd da, men det er ikke så enkelt, sier Stein Mortensen. 

Steinhelle

Foto: Tove Østby

På kjøkkenet er det et spesielt gulv. Framfor kjøkkenbenken ligger ei stor steinhelle, på fire-fem kvadrat. Det ser ut som gulvet en gang i tiden ble bygd rundt steinhella. Etter restaureringen er veggene malt i samme farger som de var malt i før i tiden. 

Setervoll

Opprinnelig var Svensvollen en setervoll, som etterhvert ble en «verksgård». Kvinnene var hjemme og passet barn og dyr. Gubbene var oppå gruven. Det var mye ukependling. 

Først på 1970-tallet kom gården inn Stein sin slekt. Da kjøpte hans far eiendommen. For å få lov til å bygge fjøs, måtte han ha mer jord. Det bodde folk og var gårdsdrift på Svensvollen frem til første halvdel på 1960-tallet. Da ble gården fraflyttet, og sto tom i flere år. Stein sin far fikk kjøpt den som tilleggsjord. 

Utleie

Faren begynte å ha litt utleie slik som det var på Svensvollen, men det var hverken strøm eller brukbart vann inn. Det var utedo i uthuset. Stein tok over hjemgården i 1987, og begynte å restaurere Svensvollen på 1990-tallet. Da ble det lagt inn strøm, kloakk, og laget to leiligheter med bad og klosett. 

Vegger

– Jeg har prøvd å bevare så mye som mulig av den gamle stilen oppå her, sier Stein. Da han tok av panelet i stua, på den påbygde delen, kom det frem en veldig spennende panel. Stein visste ikke hva det var for panel, men han hadde med seg Kjell Prytz på Svensvollen. Kjell var nesten sikker på dette måtte være panel som ble kjøpt på auksjon etter gammel kirka på Røros. 

Historiske vegger. Foto: Tove Østby

– Da er den nok ganske gammel, dersom det stemmer, sier Stein. Da er det snakk om panel fra 1600-tallet. Fargene er prøvd bevart også her. 

Veggen består av veldig breie underliggere, som ikke er like breie oppe og nede. Det er frest slik at det er not og fjær på dem. 

-Det er ganske mye håndarbeid for å få til det der, sier Stein. Han har også tatt frem igjen noen tømmervegger. I tillegg er taket restaurert og vinduer skiftet. Nå blir Svensvollen leid ut både om sommeren og vinteren. 

Gruveområdet

Svensvollen ligger midt i gruveområdene. Det er mange gruver på eiendommen. Det var gruvedrift i området fra slutten på 1640. Det var også prøvedrift først på 1900-tallet. 

– Jeg tror ikke det er noen som er blitt rik på gruvedriften oppi her, ettersom de sier. Det er ikke så store forekomster, sier Mortensen. 

På eiendommen er det også et steinfjøs, og et sommerfjøs. Tidligere hadde steinfjøset en etasje til. Det var i så dårlig stand at det er blitt tatt ned. For å bevare steinkassen ble det lagt på bølgeblikktak. 

Stein vet ikke hvilken gård Svensvollen var seter under, men hjemgården hans var seter under Tyskgården på Røros. I gamle dager var hele Viken et seterområde. Det var mange gårder i Ålen som hadde seter der.

Gammel dør på Svensvollen. Foto: Tove Østby
Svensvollen i Viken. Foto: Tove Østby

Stjal bil og kjørte rett i elva

06.07 ble en bil stjålet i Røros sentrum. En knapp halvtime senere havnet den stjålne bilen i Hyttelva. Det pågår søk etter føreren, og politiet ønsker tips fra publikum.

Det har meldt seg vitner, som er avhørt. Det er opprettet sak, men det er foreløpig ingen mistenkte i saken.

– Hvis folk har sett noen som har forlatt bilen eller sett noe av interesse, så vil vi gjerne ha tips, sier operasjonsleder Trøndelag Trond Volden til Arbeidets Rett.

De som har tips i saken bes ringe politiet på 02800.

+ Pendler mellom Sahara og Gråbenstenen

Mens grensene er stengt for turister fra mange land, har mange kommet hit fra utlandet som vanlig. Steinskvetten er et relativt vanlig syn i fjellet rundt Røros. I steinrøyser samlet av isfjell i bevegelse og nydyrkende bønder, slår de seg til.

Bildet er tatt ved Gråbenstenen ved Kvernengan. Forfedrene til fuglen på bildet møtte nok gruvearbeidere på vei til og fra gruvene. Gråbenstenen var nemlig en merkesten på vei til Kongens gruve. Der kunne de nyte utsikten til Storskarven, Vigelfjella og Hummelfjellet før de skulle gjøre sitt arbeide inne i fjellet.

I steinrøysa har Steinskvetteparet 5 til 7 lyseblå egg, som ruges av hunnen i 14 dager. Når folk nærmer seg flyr hannfuglen rundt og varsler med en smekkende lyd og høres engstelig ut. Det er denne oppførselen som har gitt fuglen navnet. Den skvetter tilsynelatende rundt blant steinene, men skvetne er de ikke når det gjelder å fly langt.

Når ungene vokser til må de bli med på den lange og strabasiøse flyturen til Sahara, før de vender tilbake igjen neste år. Vinteren tilbringer de i Vest-Afrika, i utkanten av verdens største ørken. Norsk Ornitologisk Forening har vurdert bestanden til 200 000-500 000 par. Med en normal hekkesommer, er det omlag en million Steinskvetter som legger ut på den lange ferden sørover.

Noen har lagt en sten på Gråbenstenen.
Foto: Tore Østby

+ Fører til sykehus for sjekk

Det var en elgokse av litt størrelse, som ble påkjørt sør for Høsøien nå i ettermiddag. I sammenstøtet ble elgen kastet opp i lufta, og landet i grøfta. Elgen døde trolig momentant i sammenstøtet. Frontruta ble slått inn, men bilføreren ble reddet av bilens sikkerhetsutstyr.

Føreren av bilen er fraktet til sykehus for en sjekk, blant annet på grunn av smerter i ryggen. Det er ikke avklart om han er skadet eller hva skadomfanget er. Det har vært en kraftig smell, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Bernt Tiller til Rørosnytt.

Bilprodusenten kan være fornøyd med av kuperammen ikke ga etter, og den knuste frontruta ble hengende i laminatgummien. Påkjørselen skjedde 80-sone, og føreren rakk trolig ikke å bremse.

Viltnemda har vært på stedet og hentet den døde elgen, og ulykkesbilen er hentet av redningsbil. Politiet har gjort undersøkelser på stedet.

+ Kraftig kollisjon med elg

Ved 16.30-tiden i ettermiddag kjørte en personbil inn i en elg på rettstrekningen sør for Høsøien. Akkurat nå står trafikken i begge retninger, mens viltnemnda fjerner elgen. Det er ikke meldt om personskade. Politiet er på stedet.