Mattis Danielsen er innstilt til lærerstilling i samisk ved Røros skole. Dette er en 100% stilling, vikariat. Det var seks søkere til stillingen, tre kvinner og tre menn.
Nyheter
Først med nyheter fra Røros
+ 230 000 kroner til sørsamiske barnebøker
Sametingsrådet har fordelt 2 millioner kroner til samisk litteratur. I år har de prioritert lule- og sørsamisk barnelitteratur, og Trøndelag fylkesbibliotek får 230 000 kroner til å oversette barnebøker til sørsamisk.
Trøndelag fylkesbibliotek får ros av Sametinget for sin satsing på sørsamiske barnebøker.
– Dette tiltaket har lyktes utrolig godt i sørsameområdet, hvor det har blitt gitt ut mange barnebøker på sørsamisk de siste årene, sier sametingsråd Henrik Olsen.
Sametinget hadde fått et titalls søknader fra mindre forlag og andre litteraturaktører. Det søkerbaserte litteraturbudsjettet for 2020 er på 2,85 mill.
– Når sametingsrådet velger å bevilge nesten 2 millioner kroner til litteratur i denne omgang, så forteller det at det var høyt nivå på litteratursøknadene, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).
Søknadene var varierte og omfavner bredt i skjønnlitteraturen, og det var søknader til litteratur både for barn, ungdom og voksne. Også faglitteratur er dekket i denne søknadsrunden, når duodjebøker fra Varanger-området har fått tilskudd.
Fylkesbiblioteket i Trøndelag og Árran lulesamiske senter får tilskudd via rammeavtale til å fremme barnebøker på sør- og lulesamisk. Dette er første gang at Árran lulesamiske senter får rammeavtale til å sørge for barnebøker på lulesamisk språk. Via rammeavtalen oversettes mange bøker på både sør- og lulesamisk, og slik utgis det skjønnlitteratur til både sør- og lulesamiske barn.
Det er også stort behov for ungdomslitteratur, og i denne søknadsrunden har mange prosjekter som prioriterer ungdom fått støtte. Thomas Hansen får tilskudd til å oversette den tredje og siste boka i Jápmingilvu/The Hunger Games-trilogien.
Plastdunk-blues
Leserinnlegg av Bjørn Salvesen
Jeg ser befolkningen på Røros er i ferd med å få kollektivt nervøst sammenbrudd fordi de nå må sortere avfallet sitt i fire dunker og en plastsekk.
Dunkene er riktignok ikke pene der de nå står foran husa da de jo nettopp er blitt utlevert, vi bor jo i et verdenskulturminne og er midt i turistsesongen. Men da må huseier finne gode løsninger for å bidra -bittelitt- for å gjenvinne restene av det astronomiske forbruket som er i ferd med å ta kvelertak på klodens klima og miljø.
Man bruker gjerne en million på et pent hus til bilen, hvorfor ikke puste med magen og deretter bruke noen få kroner og noen timer på å lage et lite hendig tak/skur til disse dunkene?
De er nemlig kommer for å bli. Og de fleste som har portrom kan jo bare trille dem inn i bakgården, og vipps borte vekk. Klikk gjerne, med åpent sinn, på Fias.no for å få en forklaring på mysteriet.
+ Gratis fiske i 100 år
I anledning at Fjellstyrene har 100-årsjubileum i 2020, gir Aursund fjellstyre et gratis fiskekort som gjelder for 100 år. Fiskekortet ligger i en gaveeske. Vinneren er den som finner esken og kontakter det aktuelle fjellstyret. Fiskekortet gjelder for Røros nordre statsallmenning.
– Boksen er gjemt i nærheten av et fiskevann. Det er mange vann å velge blant, sier Francis Konow i Aursund fjellstyre.
Fjellstyrene forvalter landets mange statsallmenninger. De forvalter blant annet jakt, fiske og beiterett i kjente områder som Femundsmarka, Jotunheimen, Hardangervidda, Dovrefjell, Rondane og Børgefjell. Fjelloven som ble opprettet for 100 år siden – i 1920 – gir fjellstyrene ansvar for å drive tilsyn i landets statsallmenninger.
+ Trivelig dag på Lokalmat-torget
I dag var sommerens første Lokalmat-torg på plass i parken på Nilsenhjørnet. Det var Rørosmat medlemmene Moseng Gård, Stensaas Reinsdyrslakteri, Galåvolden Gård, Rørosrein og Fjellurt som var på torget med boder i dag. Hver tirsdag til og med 4. august blir det mulighet til en smak av Røros på Nilsenhjørnet.
Janne Sæterhaug hos Rørosrein, sier at dette var en trivelig dag.
Det har vært en lett prosess å få til Lokalmat-torg på Nilsenhjørnet i sommer. Det er Janne glad for.
– Dette har gått på skinner synes jeg. Det har vært så mye velvilje. Coop eier mesteparten av parken her, der var det liksom klarsignal med en gang. Vi har fått god hjelp av Røros Parkering med strøm og med parkering av bilene våre. Det er blitt veldig godt mottatt. Det er koselig når man har lyst til å prøve å dra igang noe nytt, sier Janne.
+ Tvunget ned på Røros av værgudene
Margaret Rønning Hårstad og Stein Ingar Hårstad hadde tenkt seg til Selbu og Selbusjøen Hotel & Gjestegard. Flyværet var litt utfordrende, og tett skydekke førte til liten sikt i høyden. Derfor ble løsningen å lande på Hittersjøen.
Det ble en litt dyp landing, men den erfarne flykapteinen tok dem trygt ned, og trygt i land ved Sjøbakken.
Etter intervjuet dra de to flyturistene på byen for å spise mat. Jaktene på et hotellrom for natten er også i gang. Det kan bli en større utfordring å finne rom til seg selv, enn det var å finne ei havn for flyet. Etter det Rørosnytt kjenner til, er alle hotellrom på Røros utsolgt i dag.
+ Avslag til trua naturtyper
Fylkesmannen i Trøndelag gir avslag på søknad om tilskudd til skjøtsel av Småsetran i Røros kommune. Fylkesmannen har vurdert søknaden med utgangspunkt i Klima- og miljødepartementets rundskriv om tilskuddsordninger for 2020. Ordningane omfattar områda naturforvaltning, friluftsliv, forureining, kulturminne, klima m.m.
Søknaden gjaldt skjøtsel av Småsetran. Arealet er på 429 dekar, fordelt på 67 teiger. Arealet holdes i hevd, samt at det ryddes kantsoner og fjerner busker/kratt. Kostnadene er beregnet til 260 000 kr. Hele beløpet på 220 000 kr søkt om dekket gjennom tilskuddsordningen til trua naturtyper. Arbeidet planlegges gjennomført i perioden 01.01.2020 ‐ 01.11.2020.
I 2020 ble det omsøkt for 8 494 458 kr gjennom denne ordningen fordelt på 139 søknader. Fylkesmannen fikk tildelt en ramme på 4 500 000 kr i 2020. Dette medfører at Fylkesmannen måtte gjøre strenge prioriteringer i behandlingen av årets søknader.
Formål med tilskuddsordningen
Tilskuddsordningen skal bidra til å ta vare på utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven kap. VI, og trua naturtyper. Trua naturtyper jf. definisjonen av trua naturtyper i norsk rødliste for naturtyper og som er i truethetskategori kritisk trua (CR), sterkt trua (EN) eller sårbar (VU).
Målgruppe for ordningen er grunneiere, privatpersoner, frivillige organisasjoner, kommuner, virksomheter og institusjoner.
Tilskudd kan gis til skjøtsel og vedlikehold, tilpassa bruk av areal i landbruket, gjerding, kartlegging og overvåking knyttet til tiltak, utarbeidelse av skjøtsels- eller tiltaksplan, nødvendig utstyr og til informasjon om naturtypene.
Avslag
Fylkesmannen skriver i sitt svarbrev at søker er en kommune innenfor målgruppen for denne ordningen. Slåttemark er en trua naturtype i truethetskategorien (CR) i henhold til «Norsk rødliste for naturtyper, 2018». Kartlegging er innenfor formålet med ordningen og tilskudd kan gis gjennom ordningen «tiltak for trua naturtyper» (statsbudsjettet, kapittel 1420.82.2).
Søker beskriver Småsetran som et kombinert byjordbruk og seterområde, med en rekke intakte landskapselementer. Videre at dyrket slåtteeng og bjørkeskog dominerer mellom teigene. Ifølge naturbase er området klassifisert som et «verdifullt kulturlandskap». Det er ikke registrert noen trua naturtyper innenfor dette området. I tilgrensende områder er det registrert både slåttemyr og semi- naturlig eng (naturbeitemark). Kunnskapsgrunnlaget innenfor det omsøkte skjøtselsområdet er vurdert til å være begrenset, og at søknaden vil derfor nedprioriteres jf. T-1/19. Det betyr dessverre at din søknad ikke nådde opp i årets tilskuddsfordeling. Fylkesmannen med bakgrunn til Klima- og miljødepartementets rundskriv T-1/19, avslår derfor din søknad i sin helhet av budsjettmessige hensyn.
Fylkesmannen har av denne grunn utført et tjenestekjøp for å få kartlagt Småsetran i løpet av 2020. Det vil kunne gi et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for vurdering av eventuelle senere søknader om tiltak på Småsetran.
+ Natt under stjernene
De siste par årene er det blitt veldig populært å sove ute i hengekøye om sommeren. Daglig leder og eier av Sport 1 Røros, Trond Morten Gløtheim tror at blant annet TV-programmet 71 grader nord, har ført til folk har fått interesse for hengekøyer. I tillegg er det mye fokus på å være ute. Enda mer i år i forbindelse med at mange skal ha norgesferie. Når man ikke kan dra til utlandet, drar folk ut i naturen.
Man trenger ikke å dra langt på tur for å få glede av hengekøyen sin. Noen henger den opp ute på verandaen, og bruker hengekøya nesten hele sommeren. Mens andre tar med familien på tur, og eller drar med venner. Hengekøya blir også hengt opp utenfor hytta, og blir brukt til avslapping om dagen.
Insekt
Insekt er ofte plagsomme når man skal sove ute om sommeren. Til hengekøyene finnes et eget myggnett, som mange bruker. I tillegg finnes det en egen tarp mot regn. I tillegg til selve hengekøyen er det behov for å ha tau for å feste den opp. Leverandørene har tau som er tilpasset. Tauene er enkle å feste i tre eller andre plasser.
Det finnes flere leverandører av hengekøyer. I følge Trond Morten er Ticket to the moon er den mest kjente og mest populære leverandøren. De leverer hengekøyer i flere størrelser. Blant annet original, King size og mini.
– Det er mange som synes det er veldig behagelig å ligge i hengekøye, de får mindre vondt i ryggen av å ligge i den. Når man ligger i hengekøye er det viktig å ha liggeunderlag under, dersom det er litt kaldere står det kaldt nedenfra, og da blir man fort kald. Det er ikke noen foring under, sier Trond Morten. Han legger til at man bestandig må se an værmeldingen, og ta med tarp og myggnett dersom det er behov for det. Har man i tillegg med god mat og drikke, og godt med klær så kommer man langt. En god varm sovepose som er tilpasset temperaturen ute bør man også ha med.
– Når man ligger i hengekøye kommer man litt nærmere naturen. Det er ikke som å ligge i et telt der man skjermer seg vekk fra naturen, men man ser naturen. Du ligger nedi køya, og kanskje ser på en klar himmel med fullt av stjerner og kanskje månen. Det er ganske spesielt og ligge sånn under åpen himmel, så sant det ikke regner så man må benytte seg av tarpen. Det er spesielt, og man kjenner den friske lufta bedre enn når man ligger i telt. Det er en fin måte for å komme i kontakt med naturen, sier Gløtheim.
+ Veiarbeid i sentrum
Arbeidet er i gang med å gi Fylkesvei 30 (Osloveien/Trondheimsveien) gjennom Røros sentrum en skikkelig ansiktsløfting. Veispor vil bli høvlet ned og veien forsterkes før det legges ny asfalt. Fartsdumpene skal også settes i stand.
Mens arbeidet pågår vil biler bli ledet forbi arbeidsområdet av ledebil, det må derfor påventes at kjøring gjennom sentrum vil ta noe lengre tid. Bilistene oppfordres til å respektere skiltene ved innkjøringene til fylkesveien om å vente på ledebil, dette har med sikkerheten rundt arbeidet å gjøre og sikrer at utrykningskjøretøy til enhver tid kommer frem. Arbeidet vil pågå til fredag.
+100 år med identitetsskapende arbeid
Landslaget for lokalhistorie ble stiftet 6. juli 1920. Nå, 100 år senere, er organisasjonen større enn noen gang – med 400 medlemslag er de Norges største kulturvernbevegelse. Spredt over hele landet, i bygd og by, bidrar omkring 70 000 historielagsmedlemmer med å øke forståelsen for lokal kultur og identitet.
– Rundt omkring i landet vårt legges det ned en helt fantastisk innsats for å ta vare på alle de puslebrikkene som til sammen danner et større bilde av hva vi har vært, og dermed noe om hvem vi er. Lokalhistorielagene i Norge er viktige for at vi skal forstå hvor vi kommer fra, skriver Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja i siste nummer av Lokalhistorisk magasin.
Landslagets medlemslag bidrar til en bedre forståelse av vår felles fortid. Kystkultur, bygningsvern, slektshistorie og utgivelse av årbøker, er noen av aktivitetene til historielagene. Disse bidragene kommer fra et tverrsnitt av landet, fra skogs- og landbrukskultur, kystkultur og samisk og kvensk kultur – hele landet er med. I alle kommuner finnes det historie- eller sogelag, heimbygdslag, museumslag, vikinglag, og lignende foreninger og organisasjoner. Landslaget for lokalhistorie tar mål av seg å være til støtte og hjelp for alle lag som driver lokalt kulturvernarbeid. Som medlemsorganisasjon har vi, gjennom hundre år, stått på for å gjøre arbeidet enklere for frivillige lag og foreninger.
Innsatsen de frivillige lagene legger ned bidrar ikke bare til økt forståelse og bevissthet rundt en felles fortid, men er et godt tilskudd til bedre folkehelse, god kontakt mellom folk og generasjoner – rett og slett et rausere samfunn. Disse frivillige er virkelig Norges hukommelse og Landslaget fortsetter å løfte de frem.
Landslaget ble stiftet som Landslaget for bygde- og byhistorie i 1920 – hovedoppgaven var å stimulere til flere bygdebøker rundt om i landet. Fra 1970-tallet vokste antallet historielag dramatisk, og Landslaget har endret fokuset fra bygdebøker til det brede kulturvernarbeidet i lagene.
Feiringen av hundreårsjubileet skulle egentlig være i september, men på grunn av smittesituasjonen har de bestemt seg for å utsette jubileumsmarkeringen til juni neste år.